Den store kjemiassistansetråden

[Need44speed]

synes det er litt rart om vi skal se bort i fra at løsningen er 100g, og regne ut fra at den er 95g

 

i en annen oppgave

 

" 0,4 Liter løsning inneholder 12 g NaNo3 . Beregn konsentrasjonen av NaNo3 løsningen i molar."

gjorde jeg slik:

Mm = 85g/mol

n=m/Mm = 0.14 mol

c=n/v = 0.35 M = 0.4M

 

her regnet jeg med hele løsningen når jeg skrev v, ikke bare vannet.

 

er kanskje altfor trøtt til det her

[-sebastian-]

synes det er litt rart om vi skal se bort i fra at løsningen er 100g, og regne ut fra at den er 95g

 

Ikke egentlig. Husk at det er vannet som er en væske, mens saltet er løst opp i væsken. Og man ser aldri bort fra at løsningen er 100 gram. Løsningen er 100 gram, men væsken veier kun 95 gram. Et oppløst salt vil nesten ikke forandre volumet på en væske. Det kan du prøve selv med et litermål vann og salt. Straks vannet blir mettet og saltet legger seg på bunnen ser vi derimot raskt en volumøkning.

 

*skal se på oppgaven din

[-sebastian-]

i en annen oppgave

 

" 0,4 Liter løsning inneholder 12 g NaNo3 . Beregn konsentrasjonen av NaNo3 løsningen i molar."

gjorde jeg slik:

Mm = 85g/mol

n=m/Mm = 0.14 mol

c=n/v = 0.35 M = 0.4M

 

her regnet jeg med hele løsningen når jeg skrev v, ikke bare vannet.

 

er kanskje altfor trøtt til det her

 

Ser riktig ut det. Når oppgaven sier at løsningen totalt sett er 0,4 liter er det jo ikke noe problem uansett. Ville forresten brukt komma og ikke punktum i svarene.

[Need44speed]

Jeg må se på det her igjen når jeg er mer opplagt. Takk for hjelpa tho

[Navnnavn]

Hallo der, Kjemi1 newbie her med newbie spørsmål!

 

Vi har fått følgende oppgave:

 

Hemoglobin er proteinet som transporterer oksygen i pattedyr. I hemoglobin er 0.342 % av massen Fe og hvert hemoglobin molekyl innholder 4 jern atomer. Beregn den molare massen til hemoglobin.

 

Hvordan går jeg frem her?

Endret 8. november 2012 av Navnnavn

[Janhaa]

4*M(Fe)*0,342 %

 

der M(Fe) er molmassa til jern

[Bakitafrasnikaren]

Ein skal vel heller dele på 0,00342, skal ein ikkje?

[-sebastian-]

4*M(Fe)*0,342 %

der M(Fe) er molmassa til jern

 

Vet ikke om jeg er helt enig med deg, Janhaa. Vi vet at jern er kun en liten del av det store molekylet. Altså bør molarmassen til hemoglobinet være større enn massen til jernet alene. Slik du har satt det opp nå, vil vi jo få et tall mindre enn molarmassen til 4 jernatom!

 

Vi ganger jerns molarmasse med antall jernatom: 4 x 55.85 g/mol = 223,4 g/mol

 

Deretter tenker jeg meg følgende likning:

 

Mm(hemoglobin) x 0,342% = 223,4 g/mol

 

Altså får vi

 

Mm(hemoglibin = (223,4 g/mol)/0,342% = 65321 g/mol

 

 

 

Sebastian

 

 

Ein skal vel heller dele på 0,00342, skal ein ikkje?

 

Et par nuller for mye der, men jo!

Endret 8. november 2012 av -sebastian-

[Janhaa]

Ein skal vel heller dele på 0,00342, skal ein ikkje?

absolutt, gikk litt fort i svingene...

[Bakitafrasnikaren]

Et par nuller for mye der, men jo!

 

Er det for mange nullar? Er ikkje 0,342 % = 0,00342?

[-sebastian-]

Er det for mange nullar? Er ikkje 0,342 % = 0,00342?

 

Wow... Du har selvsagt helt rett! Tenkte ikke over det.

 

"From the known atomic mass of iron he calculated the molecular mass of hemoglobin to n × 16000 (n = number of irons per hemoglobin, now known to be 4), the first determination of a protein's molecular mass. This "hasty conclusion" drew a lot of ridicule at the time from scientist who could not believe that any molecule could be that big. Adair confirmed Engelhard's results in 1925 by measuring the osmotic pressure of hemoglobin solutions."

 

Sitat wikipedia (artikkel om hemoglobin). Stemmer jo ganske bra med vår utregning!

Endret 8. november 2012 av -sebastian-

[Navnnavn]

Hei igjen folkes, jeg sliter fortsatt med et par oppgaver og tar gjerne i mot mer hjelp om folk vil være så snille! Vi har nemlig fått en serie oppgaver og det er to til som fortsatt sliter med.

 

"Americum er et grunnstoff som ikke finnes naturlig. Det kan bli laget i veldig små mengder i en partikkel akselerator. Beregn massen i gram av en prøve med americum som innholder 6 atomer."

 

Og:

 

Penicillin, det første av mange antibiotika, ble oppdaget ved en tilfeldighet av den skotske bakterielogen Aleksander Fleming i 1928, men han klarte aldri å isolere det til et rent produkt. Dette og mange like typer antibiotika har reddet mange liv som kunne vært tapt til infeksjoner. Penicillin F har formelen C14H20N2SO4. Beregn masseprosenten til karbon og hydrogen.

 

Tusen takk for hjelpen i forrige post forresten!

[Janhaa]

Hei igjen folkes, jeg sliter fortsatt med et par oppgaver og tar gjerne i mot mer hjelp om folk vil være så snille! Vi har nemlig fått en serie oppgaver og det er to til som fortsatt sliter med.

1:"Americum er et grunnstoff som ikke finnes naturlig. Det kan bli laget i veldig små mengder i en partikkel akselerator. Beregn massen i gram av en prøve med americum som innholder 6 atomer."

2:Penicillin, det første av mange antibiotika, ble oppdaget ved en tilfeldighet av den skotske bakterielogen Aleksander Fleming i 1928, men han klarte aldri å isolere det til et rent produkt. Dette og mange like typer antibiotika har reddet mange liv som kunne vært tapt til infeksjoner. Penicillin F har formelen C14H20N2SO4. Beregn masseprosenten til karbon og hydrogen.

Tusen takk for hjelpen i forrige post forresten!

1: kombiner n=N/N(a) og M=m/n,

dvs

m=(N/N(a))*M, N=6, N(a) er Avogadros tall, M er molmassa til Am

========

masse prosent C: 100*(12*14)/(12*14+20*1+14*2+32,1+16*4)

 

masse prosent H: 100*(20*1)/(12*14+20*1+14*2+32,1+16*4)

[m0ffe]

hvorfor går løseligheten ned når vi øker temp. til et alkohol?

[Janhaa]

hvorfor går løseligheten ned når vi øker temp. til et alkohol?

sikkert flere måter å forklare på, men øker temperaturen øker kinetisk E (J), slik at flere intermolekylære krefter brytes og flere alkoholmolekyler forsvinner fra væskefasen (og flere i dampfasen). damptrykket øker, slik at løseligheten avtar.

dette kan også forklares med termodynamikkens 2. lov, og løsningsentalpi ... trur eg...

[TheNarsissist]

Hva salgs bindinger er dominerende mellom

a) CH4? I følge fasiten er det Dipolbinding (Upolare) Sliter litt med å forstå hvorfor det er sånn. Noen som kunne gitt en teskje forklaring?

[Bakitafrasnikaren]

Hva salgs bindinger er dominerende mellom

a) CH4? I følge fasiten er det Dipolbinding (Upolare) Sliter litt med å forstå hvorfor det er sånn. Noen som kunne gitt en teskje forklaring?

 

 

Det finst ikkje dipolar i ei metanmolekyl. Det er to grunnar til det. Kvar av grunnane hadde vore nok aleine.

 

1. Metanmolekylet er symmetrisk. Karbonet, som er meir elektronegativt enn hydrogenatoma, drar til seg elektron frå hydrogenatoma, men elektronane kjem frå alle kantar rundt atomet. Det vil ikkje vere ei bestemt side av karbonatomet der det er sterkare negativ ladning enn andre plassar.

 

Viss du til dømes hadde hatt 1,3-difluorpropan, ville ikkje molekylet ha vore ein dipol, fordi begge fluoratoma trekk like mykje i kvar sin ende. Men viss du hadde fjerna det eine fluoratomet, og stått igjen med 1-fluorpropan, hadde du hatt ein dipol, fordi då trekk elektrona seg mot den eine enden av molekylet.

 

2. Skilnaden i elektronegativitetsverdi mellom karbon og hydrogen er uansett ikkje stor nok til å lage dipolar. Det må vere minst 0,5 i skilnad på elektronegativitetsverdi. Mellom karbon og hydrogen er skilnaden 0,4.

Endret 12. november 2012 av Magnus_L

[GeO]

Av de to grunnene nevnt ovenfor er det grunn 1, nemlig symmetri, som er den egentlige grunnen. Hver av bindingene mellom C og H er polare, men symmetrien gjør at molekylet som helhet ikke får noe dipolmoment. I utgangspunktet vil alltid en binding mellom to ulike atomer være polar i en eller annen grad, selv om forskjellen kan være liten enkelte ganger.

 

Når det gjelder bindingene mellom CH₄-molekyler, så kommer dette av at elektronene i et molekyl ikke er i ro. Hvis du tenker deg elektronene i molekylet som en «sky» som ligger mellom atomkjernene og holder hele molekylet sammen, så vil det hele tiden være tilfeldige variasjoner i hvordan denne skyen er fordelt. Disse midlertidige, tilfeldige variasjonene gjør at molekylet får midlertidige dipolmoment som hele tiden skifter størrelse og retning, og dette gjør at CH₄-molekylene opplever tiltrekkende krefter seg i mellom.

[TheNarsissist]

Takk for svar, men hvordan kan jeg liksom vite symentrien når jeg får oppgitt ett molekyl? Kan jeg se det på periodesystemet eller?

F.eks HBr, hva slags binding er det mellom disse molekylene?

[Bakitafrasnikaren]

Dipolbinding mellom HBr.

 

Det med å resonnere seg fram til kvar det er symmetri og kvar det ikkje er symmetri kan vere litt vanskeleg. Men det er nokre molekyl som det er greitt å hugse i hovudet. CO₂ er symmetrisk. NH₃ og H₂O er usymmetriske. Du må studere plasseringa til bindingselektronane i forhold til dei andre elektronane rundt atoma. Eg orkar ikkje forklare det akkurat no. Kanskje eg skriv meir seinare.