Den store kjemiassistansetråden

[GeO]

Fe³⁺ er et typisk ion å mistenke hvis løsningen blir sur ja, men nå er jo ikke pH 6 all verdens surhet heller. Hvis dere målte med et godt kalibrert pH-meter så kan det være signifikant; hvis det var pH-papir så er usikkerheten kanskje så stor at det ikke blir så betydningsfullt allikevel. Men som nevnt over så er det jo uansett en del som skal til for at man klarer å skille så mange ioner på en gang. Særlig disse testene på anioner er vel sett på som forholdsvis usikre/vanskelige å få til.

[Loff1]

Det er 6 ulike ioner vi skal finne. 3 kationer og 3 anioner. Det virket på læreren som det jeg manglet var noe som gjør løsningen sur og som ikke feller, men dette kan være et blindspor.

 

Jeg så også i løselighetstabellen i formelheftet etter gule salter, og de eneste jeg fant som inneholder de aktuelle ionene er AgI (lysegul), Ag₂CO₃ og PbI₂, men alle disse står oppført som uløselige, noe som ikke passer med resultatet fra forprøvene.

 

Dere nevner Fe³⁺ som en mulighet, men dette var ikke et av de mulig ionene. Er det noen av de ionene jeg nevnte som mulige som påvirker pH? Det skal sies at pH-verdien ble bestemt med pH-papir, så som GeO påpeker er utslaget kanskje ikke signifikant.

 

Jeg får dessverre ikke tid til å utføre øvelsen på nytt (det er ikke opp til meg).

 

Forresten, tusen takk for svar.

[GeO]

For å ta dette med sure metallioner: jeg vil ikke tro at noen av metallionene dine klarer å gjøre løsningen særlig sur. Kan jo se litt på pKa-verdier for hydrerte metallioner:

 

Cu²⁺ 7,34

Pb²⁺ 7,9

Ni²⁺ 9,86

Zn²⁺ 8,96

Fe³⁺ 2,17

 

Her ser vi at jern(III) skiller seg ut som en vesentlig sterkere syre i vannløsning enn andre metallioner. Generelt er toverdige metallioner ikke særlig sure, mens tre- og høyereverdige kan være det. Jeg tror ikke de toverdige her er sure nok til at man kan bruke det til å påvise dem.

 

Blir jo stort sett «guesstimation» for å gå videre herfra. Du sier at alle saltene er lettløselige, da er det jo en del nitrater som i utgangspunktet er aktuelle. Men hvis du har testet negativt for nitrat så er jo det litt rart (selv om en del av disse testene er forholdsvis vanskelige å få gode resultater på).

 

Gul farge: i følge min tabell er det bare kromatene som er gule av forbindelser med sink(II) og kalsium. Hvis kromat (CrO₄^2-) er uaktuelt, må det være et annet metallion som gir fargen (fortrinnsvis innskuddsmetall, men kan også være sølv eller bly som du sier). Det er jo litt interessant at stoffene smelter etter hvert da. Kanskje en forbindelse med krystallvann, uten at det hjelper stort. Hm, må tenke litt mer her.

[Loff1]

Jeg fikk vite at Ba²⁺ også var en mulighet. BaI₂ er lysegult ifølge tabellen. Ved testen for barium skulle man felle ut BaCrO₄, som er gult. Jeg fikk noe jeg anså som hvitt og ikke så mye bunnfall, så jeg tolket resultatet som negativt uten å tenke noe særlig mer over det (siden jeg ikke trodde barium var en av mulighetene). I tabellen finner jeg ingen kromatsalter som er hvite, så hvis det var et kromatsalt som felte ut kan det muligens ha vært med barium.

 

Når det gjelder nitrat, så bekreftet læreren at det ikke skulle være til stede. De to andre aniontestene som var negative (CO₃^2- og Cl^-) var langt tydeligere på positive resultater, spesielt testen for CO₃^2- som var å tilsette svovelsyre slik at det skjedde utvikling av CO₂, så det er nitrattesten jeg ville vært mest i tvil på ellers. OH^- virker jo ikke så aktuelt i og med at løsningen ble sur.

Endret 21. mars 2012 av Loff1

[N1ko]

Har en raport om et forsøk i Kjemi 1 som skal leveres, og trenger litt hjelp med det!

 

 

1:

Skriv den balanserte likningen for reaksjonen mellom HCl (aq) og NaOH (aq).

a. Skriv både brutto og nettoioneligning

- HCl + H2O -> H3O+ + Cl-.

- NaOH + H2O -> Na+ + OH- + H2O.

- H3O+ + Cl- + Na+ + OH- + H2O -> NaCl + 3H2O.

- HCl + NaOH -> NaCL + H2O.

 

b. Hva kalles en slik reaksjon?

??

2:

Tegn en titreringskurve hvor du angir pH ved startpunkt, ved ekvivalenspunkt og når det er tilsatt 2,0 ml mer NaOH enn ved ekvivalenspunktet (vis utregninger/forklaringer på hvordan du har kommet frem til Ph-verdiene).

??

 

Det som står i fet skrift (ligningene) er det jeg har gjort, men vet ikke om dette stemmer. Noen som kan bekrefte det?

 

Ellers lurer jeg på oppgave 1b og oppgave 2. Noen som kan hjelpe meg?

[Tensai]

I netto ioneligning er tilskuer ioner fjernet på begge sider. Både Na+ og Cl- er tilskuer ion.

 

Netto ioneligning for reaksjonen mellom HCl (aq) og NaOH (aq) blir da:

 

OH^- + H⁺ --> H₂O

 

Den balanserte reaksjonsligningen har du skrevet riktig og oppløsnings reaksjonene i vann er også riktig.

 

b) En slik reaksjon kalles for en syre-base-reaksjon.

 

2) Dere har eksempler på sterk syre - sterk base titrerkurver i boken.

[mikki1010]

Avgjør om løsninger av følgende salter vil være sure, basiske eller nøytrale:

Gi en kort begrunnelse i hvert tilfelle, skriv reaksjonsligninger.

a) NH4Cl b) KCH3COO c) NH4CH3COO d) (NH4)2CO3

 

[Janhaa]

Avgjør om løsninger av følgende salter vil være sure, basiske eller nøytrale:

Gi en kort begrunnelse i hvert tilfelle, skriv reaksjonsligninger.

a) NH4Cl b) KCH3COO c) NH4CH3COO d) (NH4)2CO3

a) svakt sur, K_a ammonium

 

b) svakt basisk, K_b acetat

 

c)sammenlikn K_a ammonium med K_b acetat

 

d) sammenlikn K_a ammonium med K_b karbonat

[fomlen]

Har en elevøvelse som heter elektrolyse av natriumjodidløsning. Løsningen med grafittelektroder blir altså koblet til en strømkilde.

Ved den negative elektroden skjer det en reduksjon: 2H₂O + 2e^- = H₂ + 2OH^- og løsningen blir rosa

Ved den positive elektroden skjer det en oksidasjon: 2I^- = I₂ + 2e^- og løsningen får en slags brunfarge

Jeg vet at den negative elektroden blir rosa pga fenolftalein som vi har tillsatt. Spørsmålet er hvorfor den andre blir brun? Noen som vet?

[Janhaa]

Har en elevøvelse som heter elektrolyse av natriumjodidløsning. Løsningen med grafittelektroder blir altså koblet til en strømkilde.

Ved den negative elektroden skjer det en reduksjon: 2H₂O + 2e^- = H₂ + 2OH^- og løsningen blir rosa

Ved den positive elektroden skjer det en oksidasjon: 2I^- = I₂ + 2e^- og løsningen får en slags brunfarge

Jeg vet at den negative elektroden blir rosa pga fenolftalein som vi har tillsatt. Spørsmålet er hvorfor den andre blir brun? Noen som vet?

i utgangspunktet er iodgass lilla. Imidlertid har jeg også hørt at gassen har blitt observert med rødbrun farge.

[GeO]

Jodgass er lilla, men I₂ som dannes i løsningen vil reagere med I^--ioner som ikke er blitt oksidert og danne trijodid, I₃^-, som er brunt.

[Quent]

Noen som har noen tips til denne oppgaven? "Skriv reagenser som trenges for å gjennomføre følgende synteser"

 

På oppgave b) holder det vel med hydrogengass og platina, men a) og c) er verre. Tenkte på LiAlH4, men da får jeg jo redusert karbonylgruppen på a), og får en sekundær hydroksygruppe på c). Noen tips?

 

Edit:

Åja, på a) kan jeg vel beskytte karbonylgruppen med etandiol (katalysert med syre), så bruke LiAlH4, osv?

Endret 7. april 2012 av Quent

[Quent]

Ingen hjelp å få på c)? Har forsøkt, og tror dette skal fungere, men er det noen som vet en enklere måte, eventuelt har noen korreksjoner på hva jeg har gjort (se bilde)?

 

 

Edit: Woops! Liten feil i chemdraw der.

Endret 7. april 2012 av Quent

[henbruas]

Vi gjorde nylig et forsøk med elektrolyse av en kobbersulfatløsning, hvor katoden var en kobberbit og anoden var en blystang som var trukket med gummi. Den eneste delen av blystangen som var eksponert for kobbersulfat stakk opp i en målesylinder vi satt opp-ned oppi løsningen. Den var også fylt med kobbersulfat. Når vi gjennomførte elektrolysen ble kobber redusert ved katoden og vann oksidert ved anoden. Jeg har et par spørsmål til hvorfor denne elektrolysen gikk som den gikk.

 

1. Hvorfor ble kobberet redusert, og ikke vann? Jeg vil tro det er oksygen løst i det vannet som er i løsningen. Vann og oksygen har E0 på 0,40, mens kobber(II)-ioner har E0 på 0,34.

2. Hvorfor ble vann oksidert? Bly har -E0 på 0,13, mens vann har -E0 på -1,23. Bly sammen med sulfationer har til og med enda høyere -E0, nemlig 0,36 ...

Endret 15. april 2012 av Henrik B

[Makri]

Skal snart ha tentamen, og trenger derfor hjelp med noen oppgaver. De jeg kommer på i farta er:

Hvilke resultater får du av følgende forsøk dersom du løser Etylparaben (c9h10o3) i Etanol?

1. Vi tenner på løsningen

2. Tilsetter litt 2,3 dinitrofenylhydrazin

3. Tilsetter kromsyrereagens

4. Tilsetter noen dråper Fe(NO3)3-løsning

Dessuten lurte jeg på de to neste oppgavene: Vil butylparaben løses bedre eller dårligere i vann enn etylparaben? Begrunn

 

Ved syntes av etylparaben gikk en elev ut fra 5,0 g 4-hydroksybenzosyre. Det ferdig rensede etylparaben hadde massen 4,3 g. Regn ut prosent utbytte syntesen ga? Er dette bare å ta (4,2*100)/5?

EDIT: Den oppgaven før denne handler om hvilke stoffer som trengs for å skape etylparaben fra 4-hydroksybenzosyre, så fortell meg gjerne det også, skjønner det ikke helt :/ Trenger hjelp litt fort tho.

Endret 16. april 2012 av makri

[Janhaa]

tar noen:

 

4-hydroksybenzosyre + etanol => etylparaben

varmer opp løsninga + svovelsyre som katalysator.

============

butylparaben løses dårligere i vann enn etylparaben, pga større upolar alkylgr.

============

utbytte:

5 g 4-hydroksybenzosyre er lik 0,0362 mol 4-hydroksybenzosyre = 0,0362 mol etylparaben

m(etylparaben) = n*M = 0,0362*166,1 = 6g

utbytte: (4,3/6)*100 = 71,5 %

[GeO]

Vi gjorde nylig et forsøk med elektrolyse av en kobbersulfatløsning, hvor katoden var en kobberbit og anoden var en blystang som var trukket med gummi. Den eneste delen av blystangen som var eksponert for kobbersulfat stakk opp i en målesylinder vi satt opp-ned oppi løsningen. Den var også fylt med kobbersulfat. Når vi gjennomførte elektrolysen ble kobber redusert ved katoden og vann oksidert ved anoden. Jeg har et par spørsmål til hvorfor denne elektrolysen gikk som den gikk.

 

1. Hvorfor ble kobberet redusert, og ikke vann? Jeg vil tro det er oksygen løst i det vannet som er i løsningen. Vann og oksygen har E0 på 0,40, mens kobber(II)-ioner har E0 på 0,34.

 

Her er nok svaret overspenning. Kobberelektronden gir ganske høy overspenning for katodisk hydrogenutvikling, noe som gjør at reduksjon av kobber blir termodynamisk mer gunstig selv om standardpotensialet sier noe annet. Grunnen til dette er komplisert, og skriver seg fra kinetikken i delreaksjonene hvor vann reduseres.

 

2. Hvorfor ble vann oksidert? Bly har -E0 på 0,13, mens vann har -E0 på -1,23. Bly sammen med sulfationer har til og med enda høyere -E0, nemlig 0,36 ...

 

Litt mer usikker her. Veide du blyanoden før og etter forsøket, så du vet at det ikke ble oksidert noe bly i det hele tatt? Ofte kan flere reaksjoner opptre samtidig i konkurranse med hverandre. Nå skal det forresten også nevnes at reduksjonspotensialet for vann ikke er 1,23 V i en nøytral kobbersulfatløsning, det ligger vel snarere på rundt 0,80 V (uten at det er hele forklaringen). Dette gjelder dermed under punkt 1 også (dvs. potensialet blir 0,80 V i stedet for 0,40 V), men der er overspenningen fortsatt for høy.

[henbruas]

Takk for svar! Jeg veide ikke blyanoden, nei. Nå vet jeg ikke hvor mye bly som eventuelt kan ha blitt oksidert, men litt avhengig av mengden ville det vel blitt utfelt blysulfat? Jeg la ikke merke til noe bunnfall.

[GeO]

Ja, det har du rett i - du skulle fått bunnfall av blysulfat hvis nevneverdige mengder bly ble oksidert. Da må det vel nesten være noe kinetisk mikkmakk som gjør at det er vann som oksideres, uten at jeg har særlig mye mer å komme med ... :-P

[fiskercool]

Hei

 

Lurer på om noen kan forklare meg hvordan man er kommet fram til det som står på den siste linjen på bildet jeg linker under:

 

 

Jeg vet hvor 3,0kg kommer fra, men hvor kommer 2,0kg/kmol fra?

 

Takk