Den store kjemiassistansetråden

[GeO]

Etter reaksjonsligningen skal du ha 8 mol salpetersyre for hver 3 mol kobber. Du har regnet ut antall mol du har av de to stoffene, så da kan du jo f.eks. dele antall mol salpetersyre på 8 og antall mol kobber på 3, og se hvilket tall som blir størst. Det stoffet vil da være i overskudd. Det som da gjenstår, er å finne ut hvor mye som brukes opp av dette stoffet (som tydeligvis er kobber) hvis alt av det andre (salpetersyre) reagerer.

[fiskercool]

Etter reaksjonsligningen skal du ha 8 mol salpetersyre for hver 3 mol kobber. Du har regnet ut antall mol du har av de to stoffene, så da kan du jo f.eks. dele antall mol salpetersyre på 8 og antall mol kobber på 3, og se hvilket tall som blir størst. Det stoffet vil da være i overskudd. Det som da gjenstår, er å finne ut hvor mye som brukes opp av dette stoffet (som tydeligvis er kobber) hvis alt av det andre (salpetersyre) reagerer.

 

Takk for god hjelp, kan du forklare hvordan jeg finner ut hvor mye kobber som brukes?

 

Er helt ny i kjemi, aldri vært borti lignende før...

[GeO]

 

Vi har 100g kobber og tilsetter 150g HNO3. Hvilket stoff er i overskudd, og hvor stort er overskuddet?

Stoffmengder:

 

Cu: (100 g)/(63,55 g/mol) = 1,57 mol

HNO₃: (150 g)/(63,0 g/mol) = 2,38 mol

 

«Relative stoffmengder» (dvs. der vi tar hensyn til reaksjonsstøkiometrien ved å dele på koeffisientene i reaksjonsligningen):

 

Cu: 1,57 / 3 = 0,525 (overskudd)

HNO₃: 2,38 / 8 = 0,298 (begrensende reaktant)

 

Alt av HNO₃, dvs. 2,38 mol, vil reagere. Mengden kobber som reagerer blir, ut fra reaksjonsstøkiometrien (3 mol kobber reagerer med 8 mol HNO₃):

 

3/8 * 2,38 mol = 0,893 mol

 

Massen av kobber som reagerer blir dermed

 

0,893 mol * 63,55 g/mol = 56,7 g

 

Og overskuddet, det som ikke har reagert, er

 

100 g - 56,7 g = 43,3 g.

[ConnieL]

Hei!

 

Har noen rapport fra 7.2 Undersøkelse av stoffer i melk og myse ?

 

Trenger svar på oppgavene under Resultater og spørsmål og Anvendelser og sammenhenger

[TheNarsissist]

Hva er et ion og hva betyr ''oksiderer''?

[Mannen med ljåen]

Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom. Et positivt ladd ion, kation, oppstår når et atom har underskudd på elektroner, mens et negativt ladd ion, anion, oppstår når et atom har overskudd på elektroner. Ioner med motsatte ladninger tiltrekker hverandre og kan danne ionebindinger. Metaller danner positivt ladde ioner, altså kationer. Danningen av ioner blir kalt ionisering.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Ion

 

Å oksidere er når et stoff reagerer med oksygen.

Når jern oksiderer, kaller vi det rust.

Når treverk oksiderer, kaller vi det brann.

Endret 2. mars 2012 av Mannen med ljåen

[TheNarsissist]

Takker:)

[GeO]

Å oksidere er når et stoff reagerer med oksygen.

Når jern oksiderer, kaller vi det rust.

Når treverk oksiderer, kaller vi det brann.

For å presisere bittelitt: du har rett i at reaksjon med oksygen som oftest er en oksidasjon (unntak finnes), men det er fullt mulig for et element å bli oksidert uten å reagere med oksygen. Dannelse av ammoniakk, for eksempel: hydrogen oksideres når det reagerer med nitrogen, som blir redusert.

 

N₂(g) + 3H₂(g) = 2NH₃(g)

 

Den ordentlige definisjonen av oksidasjon er at elementets oksidasjonstall øker (ved reduksjon avtar det). Det finnes en del regler for å bestemme oksidasjonstall for elementer i en forbindelse (se link over), og ved å gjøre dette kan man se hva som blir oksidert og redusert i en reaksjon.

[TheNarsissist]

Sikkert et helt retarda spørsmål, men hva er logikken ved at et atom som gir fra seg et elektron til et som trenger det blir positivt og at det atomet som får det blir negativt?

[Mannen med ljåen]

Det er et spørsmål som andre har lurt på også.

Her er en diskusjon jeg fant:

http://www.physicsforums.com/archive/index.php/t-25666.html

[TheNarsissist]

Var ikke helt det jeg mente

[Mannen med ljåen]

Logikken er at protoner er definert som positive, og elektroner er definert som negative.

Et atom som har like mange positive protoner som negative elektroner, er nøytralt.

Hvis det kvitter seg med et elektron, blir det positivt, fordi atomet har flere protoner enn elektroner.

Hvis du gir atomet et elektron ekstra, blir det negativt, fordi det har flere elektroner enn protoner.

 

Som sagt, er atomet nøytralt hvis det har riktig antall elektroner i forhold til protoner.

Hvis forholdet er skjevt, kan man kalle atomet et positivt eller negativt ion.

 

Har jeg forstått spørsmålet ditt denne gangen?

 

 

 

Og siden jeg ikke har hatt fysikk/kjemi på 10 år, ber jeg dere rette på feilene mine om det dukker opp noen.

[TheNarsissist]

Tusen takk, der fikk jeg det inn med teskje:) Ha en god kveld.

[GrevenLight]

Hmm. Tror det er riktig å spørre her.

 

Vi snakket om hvilke ting som kan gå gjennom cellemembranen og fikk vite at små upolar molekyler kan gå gjennom cellemembranen. Senere fikk vi et bilde som var på dansk og der sto det at små "uladede polære" molekyler kan gå gjennom.

 

Alt i alt har vi fått vite at det som er vannløselig (polar) ikke går gjennom, men det som er fettløselig (upolart) gjår gjennom. Men på arket står det at store uladde polare molekyler, ladde polare molekyler og ioner ikke går gjennom, mens små uladde polare molekyler går gjennom.

 

Jeg lurer på om noen av dere (som kanskje også har litt dansk-kunnskaper) vet om de tingene er det samme? Hvis det ikke er det, blir det altfor komplisert å lære ...

Om det er en forskjell på det - hva er da riktig?

Endret 4. mars 2012 av GrevenLight

[Janhaa]

store uladede polære molekyler som amino acid, glukose går ikke igjennom, mens små uladede polære molekyler som vann, urea og glyserol går igjennom.

[TheNarsissist]

Noen som kunne tenke seg å forklare elektrolyse av vann på en dummies venlig måte? Får spørsmål om det på prøve i morgen. Tusen takk:)

[SandraSk]

Kunne noen hjelpe meg med denne?

 

20 mL av en ukjent NH3-løsning titreres mot 0,100 mol/L H2SO4. Det går med 12,6 mL av svovelsyra til ekvivalenspunktet. Regn ut [NH3].

 

Må jeg her regne på at svovelsyra protolyserer i to trinn?

[Janhaa]

Kunne noen hjelpe meg med denne?

20 mL av en ukjent NH3-løsning titreres mot 0,100 mol/L H2SO4. Det går med 12,6 mL av svovelsyra til ekvivalenspunktet. Regn ut [NH3].

Må jeg her regne på at svovelsyra protolyserer i to trinn?

JA, for hvert mol syre, trengs 2 mol base.

finn n(H^+) og dermed er n(NH_3) = 2n(H^+) = 0,02*[NH_3]

der

[NH_3] = 0,126 M

[SandraSk]

Ok, takk, jeg fikk den til

 

Har også et lite spørsmål angående korresponderende syrer og baser.

Hvordan er det med f.eks svak syre? Vil den korresponderende basen være sterk eller svak?

Og om vi har sterk syre, hvordan vil den korresponderende basen være da, osv?

[GeO]

Har også et lite spørsmål angående korresponderende syrer og baser.

Hvordan er det med f.eks svak syre? Vil den korresponderende basen være sterk eller svak?

Og om vi har sterk syre, hvordan vil den korresponderende basen være da, osv?

Vanligvis er både syren og basen i et korresponderende syre-basepar mer eller mindre svak. Men siden K_a·K_b=K_w (=10^-14 ved 25 °C) for et korresponderende syre-basepar, vil det jo være slik at en forholdsvis sterk syre gir en svakere base, og omvendt (selv om begge kan være svake sammenlignet med det vi kaller sterke syrer og baser).

 

Når det gjelder sterke syrer, så er disse såpass sterke at den korresponderende «basen» praktisk talt ikke vil fungere som en base i det hele tatt (f.eks. nitrationet, korresponderende base til salpetersyre, eller kloridionet til saltsyre). Et unntak er svovelsyre, som er en sterk flerprotisk syre. I dette tilfellet er den korresponderende basen HSO₄^- en svak syre, men som fortsatt er ganske sterk til å være svak (kan evt. kalle det en mellomsterk syre - det er lett å bli forvirret her).