Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

Er ikke helt med på den ene utregningen her i løsningsforslaget:

 

Denne er grei:

R=0.287 kj/kg*K

 

PV=mRT

=> V1=initielt volum=0.07175

 

Uten stoppring ville volumet vært V0 ved T3=400K. Med flytende stempel ville trykket P2 fortsatt vært 2000kpa.

 

Forstår ikke helt hva som menes her, hvorfor er trykket plutselig konstant når gassen komprimeres? Det står jo ikke noe i oppgaveteksten at det skal være konstant trykk. :shrug:

 

P1*V1/T1=P2*V2/T2 => V1/T1=V2/T2

post-218415-0-73624700-1318284317_thumb.png

Endret av Jude Quinn
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er ikke helt med på den ene utregningen her i løsningsforslaget:

 

Denne er grei:

R=0.287 kj/kg*K

 

PV=mRT

=> V1=initielt volum=0.07175

 

Uten stoppring ville volumet vært V0 ved T3=400K. Med flytende stempel ville trykket P2 fortsatt vært 2000kpa.

 

Forstår ikke helt hva som menes her, hvorfor er trykket plutselig konstant når gassen komprimeres? Det står jo ikke noe i oppgaveteksten at det skal være konstant trykk. :shrug:

 

P1*V1/T1=P2*V2/T2 => V1/T1=V2/T2

Noen?

Lenke til kommentar

Uten stoppring ville volumet vært V0 ved T3=400K. Med flytende stempel ville trykket P2 fortsatt vært 2000kpa.

 

Forstår ikke helt hva som menes her, hvorfor er trykket plutselig konstant når gassen komprimeres? Det står jo ikke noe i oppgaveteksten at det skal være konstant trykk. :shrug:

Noen?

Hvis flytende stempel betyr at stempelet kan bevege seg fritt, så vil jo trykket i sylinderen holde seg konstant lik omgivelsestrykket. Med andre ord: når du kjøler ned gassen, vil først volumet reduseres ved konstant trykk (isobar prosess), helt til stempelet eventuelt når stoppringen. Fra da av vil volumet være konstant (isokor prosess), og trykket vil i stedet reduseres. (Slik jeg forstod situasjonen iallfall, har ikke regnet på det eller noe. :p )

Lenke til kommentar

3.4 Hydrogenperoksidinnholdet i en apotekvare

Apotekene selger «Hydrogenperoksid NAF 3 %» beregnet til bruk som gurglevann etter fortynning.

Hydrogenperoksid (H2O2) er bakteriedrepende. I denne aktiviteten kan du kontrollere innholdet av H2O2 i en slik flaske ved å titrere med KMnO4(aq) som standardløsning. I sur løsning skjer denne redoksreaksjonen:

 

+VII –I +II 0

2MnO4–(aq) + 5H2O2(aq) + 6H+(aq) 2Mn2+(aq) + 5O2(g) + 8H2O(l)

 

Ved titreringen trenger du ikke å tilsette indikator, for MnO4−(aq) er sterkt rødfiolett og omdannes tilfargeløst Mn2+.

 

Problemstilling: Er det samsvar mellom den oppgitte masseprosenten av H2O2 i varen fra apoteket og det du finnerved titrering av løsningen?Fremgangsmåte og observasjoner

 

1) Bruk en pipette og overfør 25,0 mL

Hydrogenperoksid NAF 3% fortynnet 1 : 4, til en

250 mL målekolbe. Fortynn med vann til merket

og rist målekolben.

 

2) Skyll pipetten flere ganger med litt av løsningen i

punkt 1. Overfør så 25,0 mL av løsningen til en

kolbe. Tilsett 5 mL svovelsyre.

 

3) Fyll byretten med KMnO4

-løsningen. Titrer den

fortynnede hydrogenperoksidprøven til blandingen i kolben er blitt svakt fiolett. Noter titrervolumet.

 

4) Gjenta punkt 2 og 3 minst én gang. Resultater og spørsmål

 

a) Oppgi antall milliliter brukt KMnO4(aq) i hver titrering og beregn gjennomsnittet.

 

b) Beregn stoffmengde KMnO4 brukt i titreringen.

 

c) Hva er molforholdet mellom permanganat og hydrogenperoksid i reaksjonen? Beregn stoffmengde H2O2 i den fortynnede løsningen.

 

d) Beregn stoffmengde H2O2 i 25 mL fortynnet (1 :4) apotekvare og i 100 mL ufortynnet apotekvare.

 

e) Beregn masseprosent H2O2 i apotekvaren når vi gjør den forenklingen at tettheten er 1,00 g/mL.

 

f) Hva er din konklusjon på problemstillingen?

 

 

 

 

 

 

Det ble tilsatt 9.9 mL MnO4-. Hvordan skal jeg finne masseprosenten (e)? Svaret skal bli på litt over 3% tror jeg.

 

Stoffmengde MnO4- = 1.98 * 10^-4 mol forhold 2:5

Stoffmenge H2O2 = 2.5 * 1.98 * 10^-4 = 4.95*10^-4 mol

 

Masse : m = n * Mm : 4.95*10^-4 mol * 34 g/mol = 0.01683g.

 

Hva blir masseprosenten? Føler at jeg er helt på bærtur.

 

 

 

du må i alle fall finne masse via informasjonen om tetthet

 

 

m= d*v

d= tetthet

eks : 1g/ml * 25ml = 25g

 

masse = 25g *3%/100 = 0,75g

 

er litt usikker på dette:

 

masseprosent = masse du har/total masse*100%

masseprosent = 0.01683g /0,75g * 100 % = 2,244 %

Lenke til kommentar

[...]

 

1) Bruk en pipette og overfør 25,0 mL

Hydrogenperoksid NAF 3% fortynnet 1 : 4, til en

250 mL målekolbe. Fortynn med vann til merket

og rist målekolben.

[...]

 

Det ble tilsatt 9.9 mL MnO4-. Hvordan skal jeg finne masseprosenten (e)? Svaret skal bli på litt over 3% tror jeg.

 

Stoffmengde MnO4- = 1.98 * 10^-4 mol forhold 2:5

Stoffmenge H2O2 = 2.5 * 1.98 * 10^-4 = 4.95*10^-4 mol

 

Masse : m = n * Mm : 4.95*10^-4 mol * 34 g/mol = 0.01683g.

 

Hva blir masseprosenten? Føler at jeg er helt på bærtur.

 

Det er gjort to fortynninger her. Først er løsningen fortynnet 1:4, dvs. til en femtedel av konsentrasjonen du hadde. Deretter er løsningen fortynnet fra 25 mL til 250 mL, dvs. til en tidel av det du hadde etter første fortynning.

 

Antall gram i de 25 mL du tok ut først, er altså 10*0,01683 g = 0,1683 g. Dette er en løsning som er fortynnet 1:4. I 25 mL av 3 % hydrogenperoksid som ikke er fortynnet, vil det altså være 5*0,1683 g = 0,8415 g. Hvis vi nå antar at tettheten er 1 g/mL for den opprinnelige løsningen (slik at de 25 mL veier 25 g), så blir masseprosenten (0,8415/25)*100 % = 3,37 %.

Lenke til kommentar

Vi gjorde en labøvelse her forleden der vi brukte en slags pipette som var mye større enn vanlig og på toppen av denne var det en blå ballong. Den hadde en del ulike punkter man kunne trykke på for å ta inn og ut væske i pipetten. Er det noen som vet hva dette kalles?

Lenke til kommentar

Bufferkapasitet når pH = pKa

 

n(CH3COOH): 0,10 M * 0,5 L = 0,05 mol

n(CH3COO-): 0,10 M * 0,5 L = 0,05 mol

 

Finner pH i bufferen:

pH = pKa + log [base]/[syre] = 4,74 + log(0,05/0,05) = 4,74

 

Finner bufferområdet:

pH = pKa±1 = 4,74±1 = 3,74-5,74

 

Siden pH = pKa kan vi velge om vi vil regne ut for tilsetting av sterk base eller sterk syre. Jeg velger sterk base, pH = pKa + 1

 

pH = pKa + log [base]/[syre] -> pKa + 1 = pKa +log [base]/[syre]

 

1 = log [nCH3COO- + x]/[nCH3COOH - x]

10 = [nCH3COO- + x]/[nCH3COOH - x]

x= (10*nCH3COOH - nCH3COO-)/11 = (10*0,05 - 0,05)/ 11 = 0,041 mol

 

Bufferkapasiteten er 0,041 mol

 

:)

Endret av AnneMarthee
Lenke til kommentar

Der mistet jeg ALT jeg hadde skrevet, så da blir det litt kortere..

 

 

Kort sagt: VG1, naturfagsrapport, redoksreaksjoner. og jeg trenger svar innen dagen er over.

 

Blande faste stoffer: Cu, Fe, Zn, Ag

med

Væsker: Cu2+, Fe2+, Zn2+, Ag+

Cu blandes ikke med Cu2+ osv.

----------------------------------------------------------

Jeg forstår ikke logikken med hvordan atomene gir fra seg elektroner og det virker som om læreren tror dette er noe vi skal finne ut av selv, men det er jo umulig.

 

Læreren gjorde et par av reaksjonlikningene med oss (lært oss å gjøre de i to ledd):

 

Cu -> Cu2+ +2e-

Ag+ e- -> Ag

 

Fe -> Fe2+ - 2e-

Ag+ + e- -> Ag

 

Skjønner ikke hvorfor det blir sånn, så hvis noen kan forklare hadde det vært fint. (Virket som om dette er noe som "bare er sånn" uten at det er noen god forklaring).

 

Så er det de som ikke er løst:

 

Fe ->

Cu2+ ->

 

----------

Zu ->

Cu2+ ->

 

-----------

Zu ->

Fe2+ ->

 

-----------

Zn ->

Ag+ ->

 

 

Lurer da på hvordan disse likningene skal være, og gjerne hvorfor.

 

Håper på raskt svar i løpet av dagen!

Takk på forhånd

-Exburn

Endret av exburn
Lenke til kommentar

Du kan bruke spenningsrekken til å avgjøre hvordan reaksjonene vil gå. I spenningsrekken er metallene ordnet etter evnen de har til å avgi elektroner.

Her kan du finne standard elektrodepotensialet til en rekke atomer, ioner og molekyler. De som står øverst er de som lettest gir fra seg elektroner (elektropositive), og de nederste holder veldig hardt på elektronene (elektronegative). Du ser at det finnes en redusert og en oksidert form - de er et redokspar.

Hvis du klarer å bruke denne regelen; "Oksidert form av et hvert redokspar kan oksidere redusert form av et hvert redokspar over seg i spenningsrekka"

 

Eksempel:

Fe ->

Cu2+ ->

 

Finner først Fe i spenningsrekka:

oksidert form: Fe2+ + 2e-

redusert form: Fe

 

Finner Cu i spenningsrekka:

oksidert form: Cu2+ + 2e-

redusert form: Cu

 

Ser hvem av de som står øverst i spenningsrekka:

Fe2+ + 2e- -> Fe står over Cu2+ + 2e- -> Cu.

 

Ut fra "Oksidert form av et hvert redokspar kan oksidere redusert form av et hvert redokspar over seg i spenningsrekka" kan vi se at oksidert form av kobber kan oksidere redusert form av jern siden jern står over kobber i spenningsrekka.

 

Dermed vil dette skje:

oks: Fe -> Fe2+ + 2e-

red: Cu2+ + 2e- -> Cu

redoks: Fe + Cu2+ -> Fe2+ + Cu

 

Dette er nok litt over pensumet i naturfag, men det gjør det kanskje lettere å forstå. Bare si i fra hvis det er noe som er uklart :)

Endret av AnneMarthee
  • Liker 1
Lenke til kommentar

snip …

:)

Takk, takk. Jeg ser hva jeg gjorde feil. Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at konsentrasjonen i blandingen av begge stoffene fortsatt var 0,10 M. Det er jo selvfølgelig galt.

 

Men blir det ikke feil å si at chart?cht=tx&chl=x=0,041\text{ ml}? Den forteller vel om stoffmengde?

Lenke til kommentar

AnneMarthee, hvis jeg forstår deg riktig nå, så betyr det altså at jeg hadde "fasiten" rett framfor meg i forsøket. Siden vi brukte både oksidert og redusert form av de fire stoffene, så kunne jeg igrunn se hvordan de skulle reagere utifra det.

 

Takk for svar forresten:) Føler meg en smule smartere nå.

Lenke til kommentar

snip …

:)

Takk, takk. Jeg ser hva jeg gjorde feil. Av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at konsentrasjonen i blandingen av begge stoffene fortsatt var 0,10 M. Det er jo selvfølgelig galt.

 

Men blir det ikke feil å si at chart?cht=tx&chl=x=0,041\text{ ml}? Den forteller vel om stoffmengde?

 

Oi, ser at jeg skrev feil! Det skal være stoffmengde ja :)

Endret av AnneMarthee
Lenke til kommentar

AnneMarthee, hvis jeg forstår deg riktig nå, så betyr det altså at jeg hadde "fasiten" rett framfor meg i forsøket. Siden vi brukte både oksidert og redusert form av de fire stoffene, så kunne jeg igrunn se hvordan de skulle reagere utifra det.

 

Takk for svar forresten:) Føler meg en smule smartere nå.

Ja! Man kan se det hvis man prøver seg frem. Dersom du f.eks hadde lagt en bit med Cu (s) i en løsning med Zn2+ (aq), så ville det ikke skjedd noe. Men hvis du hadde lagt en bit med Zn(s) i en løsning med Cu2+(aq) ville sinkbiten løses opp, og det ville blitt utfelt nøytralt kobber, Cu (s).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

AnneMarthee, hvis jeg forstår deg riktig nå, så betyr det altså at jeg hadde "fasiten" rett framfor meg i forsøket. Siden vi brukte både oksidert og redusert form av de fire stoffene, så kunne jeg igrunn se hvordan de skulle reagere utifra det.

 

Takk for svar forresten:) Føler meg en smule smartere nå.

Ja! Man kan se det hvis man prøver seg frem. Dersom du f.eks hadde lagt en bit med Cu (s) i en løsning med Zn2+ (aq), så ville det ikke skjedd noe. Men hvis du hadde lagt en bit med Zn(s) i en løsning med Cu2+(aq) ville sinkbiten løses opp, og det ville blitt utfelt nøytralt kobber, Cu (s).

 

Men jeg hadde i grunn både den oksiderte og reduserte formen rett foran øynene mine hele tiden. Og jeg husker også fra en av reaksjonene med Cu(s) og ukjent(aq) der det plutselig ble blått. Det var vel fordi at Cu (s) ble til Cu2+ (aq), og Cu2+ er blått? (så vi fikk altså også litt av den væsken som vi også brukte til å teste med de andre faste stoffene)

Lenke til kommentar

AnneMarthee, hvis jeg forstår deg riktig nå, så betyr det altså at jeg hadde "fasiten" rett framfor meg i forsøket. Siden vi brukte både oksidert og redusert form av de fire stoffene, så kunne jeg igrunn se hvordan de skulle reagere utifra det.

 

Takk for svar forresten:) Føler meg en smule smartere nå.

Ja! Man kan se det hvis man prøver seg frem. Dersom du f.eks hadde lagt en bit med Cu (s) i en løsning med Zn2+ (aq), så ville det ikke skjedd noe. Men hvis du hadde lagt en bit med Zn(s) i en løsning med Cu2+(aq) ville sinkbiten løses opp, og det ville blitt utfelt nøytralt kobber, Cu (s).

 

Men jeg hadde i grunn både den oksiderte og reduserte formen rett foran øynene mine hele tiden. Og jeg husker også fra en av reaksjonene med Cu(s) og ukjent(aq) der det plutselig ble blått. Det var vel fordi at Cu (s) ble til Cu2+ (aq), og Cu2+ er blått? (så vi fikk altså også litt av den væsken som vi også brukte til å teste med de andre faste stoffene)

Cu2+ (aq) er blått ja. Da må løsningen du la Cu (s) ha større reduksjonspotensial enn Cu2+ (være under i spenningsrekken). Ag+ har større reduksjonspotensial enn Cu2+, så løsningen kan da ha vært Ag+ (aq).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

1: Er sølv et såkalt edelmetall og har 8 elektroner i ytterste skall?

----------------------------------

2: Er dette riktig?:

 

De stoffene som fikk endring, reagerte. Når to stoffer har en reaksjon dannes det en eller flere nye forbindelser, som hjelper stoffene å oppfylle 8-regelen. Vi bruker utrykket redoksreaksjon om disse reaksjonene siden det blir utvekslet elektroner. Løsningene, som hadde en positiv ladning, vil prøve å få fler elektroner og reduseres når det reagerer (får en mer negativ ladning). Det faste stoffene må da gi fra seg elektroner til løsningen og oksideres (får en mer positiv ladning)

 

Er litt usikker på om løsningen og fast stoff danner et molekyl/ion sammen eller om de bare bytter ut elektroner og er ferdige med hverandre. Altså, sitter du igjen med Fe(2+)Cu eller Fe(2+) + Cu, uten at de har noen som helst binding sammen etter dette.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...