Vulpes Vulpes Skrevet 27. april 2017 Del Skrevet 27. april 2017 hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk. Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk. sølvmynt, Ag(s) gir Ag^+ (aq) Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk. hvis det er Cu(s), så vil syra overføre Cu(s) til Cu2+ slik at: 2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I2 Cu blir redusert og I oksidert Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 (endret) hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk. hvis det er Cu(s), så vil syra overføre Cu(s) til Cu2+ slik at: 2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I2 Cu blir redusert og I oksidert Helt enig der, men boka mener at reaksjonen som skjer er slik: Halvreaksjonene blir da slik (satt opp i henhold til spenningsrekka, øverste reaksjon går motsatt vei) reduksjonspotensial 0,54V reduksjonspotensial 0,15V Kan dette stemme? Endret 28. april 2017 av Samzara Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 hei, jobber med jodometri. I en oppgave løses en sølvmynt i syre og fortynnes med vann. Vi får da altså en vandig løsning av kobberioner. Etterpå tilsetter vi kaliumjodid. Det er her jeg blir usikker, fordi boka hevder at kobberionene da vil oksidere jodionene. Men kobber står UNDER jod i spenningsrekka, og cellepotensialet blir dermed NEGATIVT. Ergo er det ingen spontan reaksjon, og reaksjonen vil da heller ikke skje i denne sammenhengen. Kan noen forklare hva jeg eventuelt tar feil i her? Hjertelig takk. hvis det er Cu(s), så vil syra overføre Cu(s) til Cu2+ slik at: 2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I2 Cu blir redusert og I oksidert Helt enig der, men boka mener at reaksjonen som skjer er slik: Halvreaksjonene blir da slik (satt opp i henhold til spenningsrekka, øverste reaksjon går motsatt vei) Kan dette stemme? jepp, stemmer: Cu blir redusert og I oksidert, husk det er Cu(II) til Cu(I) Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 28. april 2017 Del Skrevet 28. april 2017 (endret) jepp, stemmer: Cu blir redusert og I oksidert, husk det er Cu(II) til Cu(I) Men cellepotensialet blir jo negativt? 0,15 + (-0,54) = -0,39 dette er ikke en elektrolyse, så hvordan kan reaksjonen skje da? er det virkelig ingen her som vet svaret? Endret 29. april 2017 av Samzara Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 29. april 2017 Del Skrevet 29. april 2017 jepp, stemmer: Cu blir redusert og I oksidert, husk det er Cu(II) til Cu(I) Men cellepotensialet blir jo negativt? 0,15 + (-0,54) = -0,39 dette er ikke en elektrolyse, så hvordan kan reaksjonen skje da? er det virkelig ingen her som vet svaret? I tabeller og kjemi (vgs Gyldendal 2009) står følgende halvreaksjoner: 2Cu2+ + 2I- + 2e- => 2CuI, E1 = 0,86 V 2I- => 2e- + I2 , E2 = -0,62 V DVs E(tot) 2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I2, Etot = 0,24 V > 0 DVs spontan reaksjon, der delta G < 0 Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 29. april 2017 Del Skrevet 29. april 2017 (endret) I tabeller og kjemi (vgs Gyldendal 2009) står følgende halvreaksjoner: 2Cu2+ + 2I- + 2e- => 2CuI, E1 = 0,86 V 2I- => 2e- + I2 , E2 = -0,62 V DVs E(tot) 2Cu2+ + 4I- => 2CuI + I2, Etot = 0,24 V > 0 DVs spontan reaksjon, der delta G < 0 Nå bruker du feil halvreaksjon for kobber. Det er som boka bruker. Edit: Ved mindre noen kan demonstrere noe annet, vil jeg gå ut ifra at boka rett og slett har blinksa her, og at det egentlig er halvreaksjonen som du bruker (janhaa) som boka mente å bruke. Takk for svar. Edit 2: Oksidasjonstallet til Cu går, som du sier, fra II til I i både den halvreaksjonen du bruker og den som står i boka mi, men produktene blir forskjellige. I din reaksjon blir det dannet kobberjodid, mens i boka sin blir det dannet 2 kobberioner og jodgass. Edit 3: Kan bekrefte at boka har blinksa, tok det opp med kjemilæreren. Jeg visste det var noe som skurret. Endret 29. april 2017 av Samzara Lenke til kommentar
Saklig89 Skrevet 24. mai 2017 Del Skrevet 24. mai 2017 Er det noen her inne som kan forklare meg hva de vil frem til her? :Ta utgangspunkt i en kjemisk reaksjon i egen bedrift og regn massebalansen. Massesummen av reaktantene = massesummen av produktene. Det som går inn = det som går ut! Er det en enkel balansering av en reaksjonslikning de vil ha? eller kan noen være så vennlig å gi meg et enkelt eksempel på denne oppgaven? Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 27. mai 2017 Del Skrevet 27. mai 2017 Gitt denne reaksjonslikningen: 6H2O(l) + Fe(s) + 2OH–® 3H2(g) + FeO42–(aq) + 4H2O(l) Vi kan da forenkle med 4H2O på begge sider? Lenke til kommentar
ukjentfenomen Skrevet 27. mai 2017 Del Skrevet 27. mai 2017 Gitt denne reaksjonslikningen: 6H2O(l) + Fe(s) + 2OH–® 3H2(g) + FeO42–(aq) + 4H2O(l) Vi kan da forenkle med 4H2O på begge sider? Ja 1 Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 Takk Noen som har noe fornuftig å si om tolkning av H-NMR spektre? I oppgavetekster står det f.eks. at en får signal ved ppm lik 0,92 og 1,59. Eneste måten å løse dette på er å se i tabeller, men i tabellene står det symbol som ikke stemmer overens med noen av alternativene. For eksempel skal 1,59 tilsvare 2xCH2 i en oppgave, men i tabellen står det at 1,59 tilsvarer CHR2, hvor R er en alkylgruppe. Dette burde være enkelt, er jo bare å lese av en tabell, men .. Lenke til kommentar
ukjentfenomen Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 Takk Noen som har noe fornuftig å si om tolkning av H-NMR spektre? I oppgavetekster står det f.eks. at en får signal ved ppm lik 0,92 og 1,59. Eneste måten å løse dette på er å se i tabeller, men i tabellene står det symbol som ikke stemmer overens med noen av alternativene. For eksempel skal 1,59 tilsvare 2xCH2 i en oppgave, men i tabellen står det at 1,59 tilsvarer CHR2, hvor R er en alkylgruppe. Dette burde være enkelt, er jo bare å lese av en tabell, men .. Anbefaler denne youtube-videoen. NMR-spektrene vi analyserer i kjemi 2 er relativt enkle og forutsigbare. F. eks er triplett og kvartett ved ppm≈1 og ppm ≈1-3 ofte CH3-CH2. Hvilken lærebok bruker du? Jeg foretrekker å bruke tabellen aqua har i grunnboken sin. Kan sende et bilde av den til deg dersom du ønsker. Lenke til kommentar
Vulpes Vulpes Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 takk for svar, jeg bruker aschehoug kjemi 2. veldig fint om du sender meg bilde, takk. Lenke til kommentar
snowik Skrevet 31. mai 2017 Del Skrevet 31. mai 2017 (endret) Nærmeste tråden jeg finner for fotosyntesen. Skal ha naturfag eksamen muntlig på fredag, og trenger hjelp til nettopp fotosyntesen. Altså, jeg ser på fotosyntesen som er forklart i Trigger 10 (læreboken vår for 10.klasse) alt for lett. Den er faktisk skremmende lett for å være snakk om 15-16 åringer i mine øyne.. Allikevel, jeg sliter litt med å sortere ut hva jeg skal ha med av videregående stoff, eventuelt også høyere. Det er snakk om en 10 minutters presentasjon, og det om et tema som ikke nødvendigvis er så lett å koble opp mot videregående opplæring for fotosyntesen. Jeg føler uansett at NADP+, NAPDH og ATP som kjemiske forbindelser skal med om jeg tar det litt videre. Jeg er selvsagt klart over grunnlegende ting som den lysavhengige reaksjonen og Calvinsyklusen. Uansett, hadde vært flott hvis noen her hadde tatt bryet til seg og forklart fotosyntesen til meg. Ikke nødvendigvis så voldsomt dyptinngående, men gjerne slik at jeg forstår bedre hvilken rolle NADP og ATP (+ andre kjemiske forbindelser) har i fotosyntesen. Jeg føler forresten ikke det et riktig å bruke tid på å forklare kjemiske forbindelser som de over-nevnte til sensor og eksaminator, da jeg viser allerede en slags overordnet kunnskap hvis jeg bare nevner de. Dessuten vil de jo spørre om dette på samtalen i etterkant. Har til info sjekket Wikiepedia, UiO og andre kilder, men føler de går for dyptinngående på stoffet til at jeg skal ta meg tid til å skjønne det. Endret 31. mai 2017 av snowik Lenke til kommentar
Gjest Slettet-8OkEXm Skrevet 7. august 2017 Del Skrevet 7. august 2017 (endret) I periodesystemet forteller gruppene oss hvor mange elektroner som befinner seg i ytterste skall. Hvorfor er det fire elektroner i gruppe 14, fem i gruppe 15 osv.? Endret 7. august 2017 av Slettet-8OkEXm Lenke til kommentar
-sebastian- Skrevet 8. august 2017 Del Skrevet 8. august 2017 I periodesystemet forteller gruppene oss hvor mange elektroner som befinner seg i ytterste skall. Hvorfor er det fire elektroner i gruppe 14, fem i gruppe 15 osv.? Dette er riktig, men husk at det kun gjelder for gruppene utenom nummer 3 til og med 9. De er rett og slett organisert sånn! Helium er også et lite unntak, med at det ligger i gruppe 18 men kun har 2 valenselektroner. Felles med de andre i den gruppen er at det ytterste skallet er fylt opp. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-8OkEXm Skrevet 21. august 2017 Del Skrevet 21. august 2017 (endret) Elektronfordeling og orbitaler: Elektronfordelingen for alkalimetallene og ikke-metalene, blir riktig hver gang. Innskuddsmetallene, lantanoidene og actinoidene er hit-and-miss; ytterste skallet blir feil med én eller flere elektroner. Endret 25. august 2017 av Slettet-8OkEXm Lenke til kommentar
trenger litt hjelp Skrevet 28. oktober 2017 Del Skrevet 28. oktober 2017 Hvordan går jeg frem for å finne ut følgende? Hvor stort volum konsentrert saltsyre (HCl) med konsentrasjon 12,0 mol/L må vi fortynne med vann for å få 250 mL HCl med konsentrasjon 3,00 mol/L? Lenke til kommentar
Gjest Slettet-8OkEXm Skrevet 28. oktober 2017 Del Skrevet 28. oktober 2017 (endret) Gjør et forsøk her også hvis jeg har feil så lærer jeg også noe nytt idag. jeg fIkk 62.5mL Først finner du stoffmengden til den uttynna saltsyra som blir 0.75mol. Så bruker du stoffmengden og finner volumet til den konsentrerte saltsyra og får 0.0625L(62.5mL) Endret 28. oktober 2017 av Slettet-8OkEXm Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå