Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-cvVoQz

Det står at kromationer felles med sølvioner ved endepunktet for titreringen, men oppgaven spør om hva som er i titreringskolben når halvparten av kloridionene er brukt opp. Så lenge det er kloridioner tilstede, vil sølvionene heller reagere med klorid, når klorid så er brukt opp vil Ag2CrO4 bli dannet slik som reaksjonslikningen viser.

 

Stoffene og ionene som finnes er da: Cl-, AgCl og CrO42-.

 

Edit: Misforstod ditt spm, vet ikke helt det med løselighet. Men du skriver at først at Ag2CrO4 ikke vil dannes, også skriver du at sølvklorid vil felles ut? Det er det samme hvis du sett bort fra løseligheten du snakker om? Eller?

 

Oppsummert: Jeg forstår ikke hvorfor AgCl først felles ut når det har høyere løselighet enn Ag2CrO4... Kan du forklare hvorfor?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er litt usikker på et eksempel i kjemi 2 boka. I et sølvoksid knappecellebatteri har man følgende reaksjon:

 

knappcell.gif

 

Reduksjon: Ag+(aq) + e-     --> Ag(s)   E0  0.80V

Oksidering: Zn2+(aq) + 2e- --> zn (s) E0  = -0,76V

Med cellepotensiale på 0.80V-(-0.76V)=1.56V. 

 

Men hvorfor brukes Ag+ -> Ag(s) reaksjonen framfor Ag2O + 2e- --> 2Ag + 2OH-?

 

Disse to reduksjonene har to forskjellige E0 verdier (0.80/0.34V). Ag+ reaksjonen har høyere reduksjonspotensiale, men hvis dette brukes, hva skjer med O-? 

Lenke til kommentar

Holaa, har en stor innleveringsoppgave i Kjemi 1 til i morgen og jeg har et par spørsmål jeg ikke har fått til.

 

NkFjanpK.jpegTjlYWk9w.jpeg

 

Noen som kan hjelpe litt til med de to?

Dette kommer nok litt sent, om innleveringen var til i dag, men prøver meg allikevel :)

 

4.34

a) nr 4, fordi MnO2 står over reaksjonspilen og blir dermed ikke forbrukt. I nr 2 står vann over reaksjonspilen, men det er bare fordi utgangsstoffet løses i vann.

b) nr 2

c) nr 1, fordi du ser det dannes et fast stoff (s).

d) forstod ikke helt spørsmålet her

 

4.34

a) nr 4, fordi det er den eneste der noe går til å være i en mer "fri" form. Her ser du fast stoff bli til gass.

b) nr 5, fordi du ser utgangsstoffene og produktene befinner seg i samme tilstand: begge er gasser før og etter reaksjonen.

 

Håper det hjalp noe :) bare si ifra hvis jeg var veldig uklar

Lenke til kommentar

Er litt usikker på et eksempel i kjemi 2 boka. I et sølvoksid knappecellebatteri har man følgende reaksjon:

 

knappcell.gif

 

Reduksjon: Ag+(aq) + e- --> Ag(s) E0 = 0.80V

Oksidering: Zn2+(aq) + 2e- --> zn (s) E0 = -0,76V

Med cellepotensiale på 0.80V-(-0.76V)=1.56V.

 

Men hvorfor brukes Ag+ -> Ag(s) reaksjonen framfor Ag2O + 2e- --> 2Ag + 2OH-?

 

Disse to reduksjonene har to forskjellige E0 verdier (0.80/0.34V). Ag+ reaksjonen har høyere reduksjonspotensiale, men hvis dette brukes, hva skjer med O-?

Ettersom det er sølv som reduseres, skjer det ingenting med Ag2O. Litt usikker på om jeh forstod spørsmålet:)

Lenke til kommentar

Ved en elektrolyse av kobbersulfat så er katoden kobber, mens anoden kan være enten vann eller sulfat.


Ved anoden så skjer det en oksidasjon. Hva er oksidasjonstallet til svovel for både reaktant og produkt i følgende reaksjon:


2SO42- ----> S2O82- + 2e-


Noen som kan svare meg på dette? :)

Lenke til kommentar

 

Det står at kromationer felles med sølvioner ved endepunktet for titreringen, men oppgaven spør om hva som er i titreringskolben når halvparten av kloridionene er brukt opp. Så lenge det er kloridioner tilstede, vil sølvionene heller reagere med klorid, når klorid så er brukt opp vil Ag2CrO4 bli dannet slik som reaksjonslikningen viser.

 

Stoffene og ionene som finnes er da: Cl-, AgCl og CrO42-.

 

Edit: Misforstod ditt spm, vet ikke helt det med løselighet. Men du skriver at først at Ag2CrO4 ikke vil dannes, også skriver du at sølvklorid vil felles ut? Det er det samme hvis du sett bort fra løseligheten du snakker om? Eller?

 

Oppsummert: Jeg forstår ikke hvorfor AgCl først felles ut når det har høyere løselighet enn Ag2CrO4... Kan du forklare hvorfor?

 

Vet du noe om konsentrasjonen til stoffene(har du mol og volum oppgitt)? Da må du regne ut ioneproduktet Q til begge stoffene. Hvis Q>Ksp får man utfelling. Kan kanskje hende at Ag2CrO4 har et lavere ioneprodukt enn ksp, og vil derfor ikke felles ut, men dette må man jo regne ut. Hva sier en løselighetstabell? Har ikke sett hele oppgaven da, men kanskje du finner noe hjelp i det jeg skrev?

 

Edit: Kunne du lagt ved oppgaven? Og er dette kjemi 1 eller 2? Har selv kjemi 1, så hvis det er noe mer man lærer i kjemi 2 se bort fra det jeg skrev...

Endret av Meridies
Lenke til kommentar

 

Ved en elektrolyse av kobbersulfat så er katoden kobber, mens anoden kan være enten vann eller sulfat.

Ved anoden så skjer det en oksidasjon. Hva er oksidasjonstallet til svovel for både reaktant og produkt i følgende reaksjon:

2SO42- ----> S2O82- + 2e-

Noen som kan svare meg på dette? :)

 

Ved anoden, vill vann oksideres, fordi den har lavere spenning. tror det var -1,23 V

Oksidasjonstallet til svovel i reaktant er +VI

Og i produktet er den +VII

Lenke til kommentar

 

 

Ved en elektrolyse av kobbersulfat så er katoden kobber, mens anoden kan være enten vann eller sulfat.

Ved anoden så skjer det en oksidasjon. Hva er oksidasjonstallet til svovel for både reaktant og produkt i følgende reaksjon:

2SO42- ----> S2O82- + 2e-

Noen som kan svare meg på dette? :)

 

Ved anoden, vill vann oksideres, fordi den har lavere spenning. tror det var -1,23 V

Oksidasjonstallet til svovel i reaktant er +VI

Og i produktet er den +VII

 

Det er riktig at det er vannet som oksideres da svovel har høyere reduksjonspotensialet! 

Et par minutter etter at jeg lurte på dette, så fant jeg ut svaret :) Det er lenge siden jeg drev med oksidasjonstall, og jeg trodde av en eller annen grunn at koffesienten skulle være med, heh. Men den skal selvfølgelig ikke gjøre det, men tusen takk! 

Lenke til kommentar

 

 

 

Ved en elektrolyse av kobbersulfat så er katoden kobber, mens anoden kan være enten vann eller sulfat.

Ved anoden så skjer det en oksidasjon. Hva er oksidasjonstallet til svovel for både reaktant og produkt i følgende reaksjon:

2SO42- ----> S2O82- + 2e-

Noen som kan svare meg på dette? :)

 

Ved anoden, vill vann oksideres, fordi den har lavere spenning. tror det var -1,23 V

Oksidasjonstallet til svovel i reaktant er +VI

Og i produktet er den +VII

 

Det er riktig at det er vannet som oksideres da svovel har høyere reduksjonspotensialet! 

Et par minutter etter at jeg lurte på dette, så fant jeg ut svaret :) Det er lenge siden jeg drev med oksidasjonstall, og jeg trodde av en eller annen grunn at koffesienten skulle være med, heh. Men den skal selvfølgelig ikke gjøre det, men tusen takk! 

 

Null stress, spør om det er noe annet =)

Lenke til kommentar

Jeg blir litt forvirret når jeg skal skrive chemical formulas; 

 

Jeg vet reglene, men er det slik at jeg må pugge absolutt alle stoffene som har ladninger? 

Feks: Aluminium Hydrogenphosphate. Vis man bruker i utgangspunktet de enkle reglene man har så går ikke denne opp. Svaret er jo Al2(HPO4)3. Men vis man bruker reglene og ser i periodesystemet så blir jo dette svaret helt feil. Da ender man opp på en ladning som er -37 totalt. Man må på forhånd vite ladningene, vis ikke er det jo klin umulig å løse oppgaven???

Lenke til kommentar

Jeg blir litt forvirret når jeg skal skrive chemical formulas; 

 

Jeg vet reglene, men er det slik at jeg må pugge absolutt alle stoffene som har ladninger? 

 

Feks: Aluminium Hydrogenphosphate. Vis man bruker i utgangspunktet de enkle reglene man har så går ikke denne opp. Svaret er jo Al2(HPO4)3. Men vis man bruker reglene og ser i periodesystemet så blir jo dette svaret helt feil. Da ender man opp på en ladning som er -37 totalt. Man må på forhånd vite ladningene, vis ikke er det jo klin umulig å løse oppgaven???

Jeg ender opp med 0

+III +I +V-II

Al2(HPO4)3

 

6+3+15-24= 0

Et lite tips er jo å sette oksidasjonstall på det du vet fra før, og noen må du jo bare pugge. Du vet f.eks at HPO42- Fordi  H3PO4 er  fosforsyre

 

I tillegg vet du at Al(s) ---> Al3+ + 3e- Dermed ser du at felles faktor  blir 6

 

Altså trenger vi to al, og 3 hydrogenfosfat.

Fortell hvis det fortsatt er litt uklart kan forklare igjen

Lenke til kommentar

Er ikke den generelle regelen av atomer i periode 5 har oksidasjonstallet -III? Jeg ser du har sett +V på P. Er derfor jeg får et ekstermt høy - tall.

Det er ikke helt klart, men jeg jobber med det :p Regner det kommer

Endret av SirreStrikk
Lenke til kommentar

Er ikke den generelle regelen av atomer i periode 5 har oksidasjonstallet -III? Jeg ser du har sett +V på P. Er derfor jeg får et ekstermt høy - tall.

 

Det er ikke helt klart, men jeg jobber med det :p Regner det kommer

Du kan ikke se oksidasjonstallet til fosfor ut i fra periodesystemet her, men ut i fra at oksidasjonstallet (totalt) til fosfat (PO43- ) er -III og oksidasjonstallet til oksygen er -II. 

Lenke til kommentar

Er ikke den generelle regelen av atomer i periode 5 har oksidasjonstallet -III? Jeg ser du har sett +V på P. Er derfor jeg får et ekstermt høy - tall.

 

Det er ikke helt klart, men jeg jobber med det :p Regner det kommer

Nei det blir litt feil, men jeg lurte på hvilken formellsamling  du har. Dersom du slår opp på første side i formellsamlingen, hvor det står om elektronnegativitet, så står det oksidasjonstall til det stoffet. Og det som er i sort skrift er det mest vanlige. 

Men sett alltid oksidasjonstall på grunnstoffene i gruppe 1, 2 og 16 17 først da de som regel pleier å ha +I +II, -II -I

Da blir det  mye enklere å sette på det siste "ukjente" stoffet =)

 

Lenke til kommentar

Hva er det som gjør at man får ustabile atomkjerner egentlig?

Forekommer det på grunn av det ujevne forholdet mellom antall proton og nøytron i kjernen, eller forekommer det bare naturlig som en konsekvens av høyt nukleontall / store atomkjerner?

Lenke til kommentar

Hva er det som gjør at man får ustabile atomkjerner egentlig?

 

Forekommer det på grunn av det ujevne forholdet mellom antall proton og nøytron i kjernen, eller forekommer det bare naturlig som en konsekvens av høyt nukleontall / store atomkjerner?

Først og fremst er de de store atomene som er ustabile

Det andre er ladingsforskjellen.  Jo større ladnigsforskjell jo ustabilere blir stoffet.

Lenke til kommentar

Kan noen forklare meg hvorfor det dannes Cu2+ ioner når man lager en elektrolytt av fast kopperklorid (legger det i vann). 

Stusser litt på det siden formelen sier at man legger CuCl2 i vann, ionebindingen brytes, og kobber har jo kun ett ytterelektron.

Så ser ikke helt hvordan man kan få Cu2+ ion når kobber kun har ett ytterelektron når det reagerer med klor.

Noen som vet?

Lenke til kommentar

Cu kan opptre både som enverdig og toverdig ion. 

For å bli overdig må det gi fra seg både elektronet i ytterste skall og ett innenfor. Liten energiforskjell mellom disse,

Det finnes mange slike eksempler på grunnstoffer som finnes med ulik ladning.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...