Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store kjemiassistansetråden


Anbefalte innlegg

Hva er det som gjør at Fehlingsvæske kan brukes til påvisning av karbohydrater? Hvorfor bare monosakkarider?

Man kan påvise maltose og laktose også (begge er disakkarider). 

 

Monosakkarider har frie keto- og aldehydgrupper som kan oksideres, dermed kan kobber reduseres (kort fortalt). Fehlingsvæske inneholder blant annet kobbersulfat (blå). Kobberet reduseres fra Cu2+ til Cu+ ved at det dannes Cu2O (kobber(I)oksid)(rødoransje). Selve reaksjonsmekanismen kan jeg beskrive etterpå hvis det er det du er ute etter :)

 

 

Endret av Alex T.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvordan kan jeg finne oksidasjonstallet til nitrogen i den kjemiske forbindelsen Ba(NO3)2?

Det som gjør meg forvirret er parentes og 2-tallet på utsiden av parentes. Hadde satt veldig stor pris på om noen kunne ha forklart meg hvordan man finne oksidasjonstallet når parenteser er involvert i forbindelsen :)

Siden det står 2 utenfor parentesen må man gange oksidasjontallene inn i parentesen for å finne oksidasjonstallet i Ba?

Endret av Ajax
Lenke til kommentar

Jeg har ikke helt klart å forstå meg på buffersystemet (i blodet?).

 

1. Hvordan er det et slikt buffersystem fungerer?

2. Hva er det godt for?

3. Hvorfor hadde vi ikke klart å leve uten det?

4. Hvilke forhold er buffersystemet avhengig av?

 

Takker på forhånd! 

Lenke til kommentar

Parantesen viser bare at vi har to nitrat-ioner. Nitrogen har +5.

 

Barium-ionet har ladningen 2+ (og nitrat 1-)

Men hvordan vet man at nitrat har ladingen 1-, og ikke 2-? Er det bare noe man må pugge?

Lenke til kommentar

 

Parantesen viser bare at vi har to nitrat-ioner. Nitrogen har +5.

 

Barium-ionet har ladningen 2+ (og nitrat 1-)

Men hvordan vet man at nitrat har ladingen 1-, og ikke 2-? Er det bare noe man må pugge?

 

Ja. Man MÅ kjenne salpetersyre, svovelsyre karbonsyre og saltsyre (og helst noen til) og ionene de består av hvis man er på et nivå der oks tall er relevant..

 

(Man kan jo tenke at Nitrogen har 5 elektroner i ytterste skall og derfor i sin mest stabile form har +5. Men nitrogen finnes i mange varianter med oks tall fra -3 til +5)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner?

Hva slags elektrodemateriale snakker du om?

 

Kan det gå i løsning (som positive ioner)?

Lenke til kommentar

 

Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner?

Hva slags elektrodemateriale snakker du om?

 

Kan det gå i løsning (som positive ioner)?

 

 

En vannløsning av sølvnitrat elektrolyseres med sølvelektroder og konstant strøm.  (Kjemi 2) 

Endret av Ajax
Lenke til kommentar

 

 

Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner?

Hva slags elektrodemateriale snakker du om?

 

Kan det gå i løsning (som positive ioner)?

 

 

 

En vannløsning av sølvnitrat elektrolyseres med sølvelektroder og konstant strøm.  (Kjemi 2)

 

Da er det som jeg antydet

 

Ved den positive elektroden blir sølvet "spist opp" mens det legger seg på den negative.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
  • 3 uker senere...
Gjest Slettet-cvVoQz

Hva blir felt ut først av AgCl og Ag2CrO4? I fasiten til høsteksamen 2014 står det at Ag2CrO4 er mindre løselig enn AgCl og ikke vil dannes, mens i læreboka (med tilsvarende eksempel) står det at sølvklorid er mindre løselig og felles ut. Problemet er at AgCrO4 har lavere løselighet... Hjelp!

Lenke til kommentar

Det står at kromationer felles med sølvioner ved endepunktet for titreringen, men oppgaven spør om hva som er i titreringskolben når halvparten av kloridionene er brukt opp. Så lenge det er kloridioner tilstede, vil sølvionene heller reagere med klorid, når klorid så er brukt opp vil Ag2CrO4 bli dannet slik som reaksjonslikningen viser.

 

Stoffene og ionene som finnes er da: Cl-, AgCl og CrO42-.

 

Edit: Misforstod ditt spm, vet ikke helt det med løselighet. Men du skriver at først at Ag2CrO4 ikke vil dannes, også skriver du at sølvklorid vil felles ut? Det er det samme hvis du sett bort fra løseligheten du snakker om? Eller?

Endret av Kaffebord
Lenke til kommentar

Hvordan kan jeg se at Vitamin A er fettløselig?

 

Stemmer det også at Vitamin A vil addere brom?

Du ser at Vitamin A er fettløselig fordi det er et langt upolart molekyl. OH-gruppen er såpass liten i forhold til resten av molekylet at den ikke påvirker polariteten noe særlig. Og ja, det vil addere brom siden det har dobbeltbindinger mellom karbonatomer. :)

Lenke til kommentar

Har elektrokjemi akkurat nå, og jeg lurer på hvordan man kan vite hvilket salt som er egnet/uegnet i en saltbro i en galvanisk celle?

Du må velge salter som ikke vil reagere med noen av de andre stoffene tilstede.

Gode alternativer for kationer er alkalimetallene, siden disse alltid er løselige salter i vann.

 

Når du velger anioner er det greit med de korresponderende basene til sterke syrer. Nitrat er alltid eT trygt valg, ettersom det er den korresponderende basen til salpetersyre og vil derfor ikke protolysere, samtidig som at det bare danner lettløselige salter.

Lenke til kommentar

Jeg har ikke helt klart å forstå meg på buffersystemet (i blodet?).

 

1. Hvordan er det et slikt buffersystem fungerer?

2. Hva er det godt for?

3. Hvorfor hadde vi ikke klart å leve uten det?

4. Hvilke forhold er buffersystemet avhengig av?

 

Takker på forhånd!

1. Buffersystemet i blodet virker slik som andre buffersystemer. Konsentrasjonen til syren og basen er veldig lik, og dermed vil bufferen kunne nøytralisere små mengder av både syre og base som blir tilsatt i systemet.

 

2./ 3. Det er godt for å holde en stabil pH i blodet. Enkelte prosesser er avhengige av en bestemt pH, og det er derfor veldig farlig om pH i blodet skulle endres drastisk.

 

4. Buffersystemet er avhengig av at det ikke blir tilsatt for store mengder syre eller base. Dersom det blir tilsatt såpass mye av F.Eks syre at [ pH < pKa -1 ] , har pH kommet utenfor bufferområdet og løsningen vil ikke lenger virke som en buffer.

Mensen sterk syre eller base (i mol) som kan tilsettes 1 L av løsninger før pH er utenfor bufferområdet er bufferens bufferkapasitet. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...