Alex T. Skrevet 2. april 2015 Del Skrevet 2. april 2015 (endret) Hva er det som gjør at Fehlingsvæske kan brukes til påvisning av karbohydrater? Hvorfor bare monosakkarider? Man kan påvise maltose og laktose også (begge er disakkarider). Monosakkarider har frie keto- og aldehydgrupper som kan oksideres, dermed kan kobber reduseres (kort fortalt). Fehlingsvæske inneholder blant annet kobbersulfat (blå). Kobberet reduseres fra Cu2+ til Cu+ ved at det dannes Cu2O (kobber(I)oksid)(rødoransje). Selve reaksjonsmekanismen kan jeg beskrive etterpå hvis det er det du er ute etter Endret 2. april 2015 av Alex T. 1 Lenke til kommentar
Ajax Skrevet 3. april 2015 Del Skrevet 3. april 2015 (endret) Hvordan kan jeg finne oksidasjonstallet til nitrogen i den kjemiske forbindelsen Ba(NO3)2?Det som gjør meg forvirret er parentes og 2-tallet på utsiden av parentes. Hadde satt veldig stor pris på om noen kunne ha forklart meg hvordan man finne oksidasjonstallet når parenteser er involvert i forbindelsen Siden det står 2 utenfor parentesen må man gange oksidasjontallene inn i parentesen for å finne oksidasjonstallet i Ba? Endret 3. april 2015 av Ajax Lenke til kommentar
nojac Skrevet 3. april 2015 Del Skrevet 3. april 2015 Parantesen viser bare at vi har to nitrat-ioner. Nitrogen har +5. Barium-ionet har ladningen 2+ (og nitrat 1-) Lenke til kommentar
Fallacious Skrevet 5. april 2015 Del Skrevet 5. april 2015 Jeg har ikke helt klart å forstå meg på buffersystemet (i blodet?). 1. Hvordan er det et slikt buffersystem fungerer? 2. Hva er det godt for? 3. Hvorfor hadde vi ikke klart å leve uten det? 4. Hvilke forhold er buffersystemet avhengig av? Takker på forhånd! Lenke til kommentar
Ajax Skrevet 6. april 2015 Del Skrevet 6. april 2015 Parantesen viser bare at vi har to nitrat-ioner. Nitrogen har +5. Barium-ionet har ladningen 2+ (og nitrat 1-) Men hvordan vet man at nitrat har ladingen 1-, og ikke 2-? Er det bare noe man må pugge? Lenke til kommentar
nojac Skrevet 6. april 2015 Del Skrevet 6. april 2015 Parantesen viser bare at vi har to nitrat-ioner. Nitrogen har +5. Barium-ionet har ladningen 2+ (og nitrat 1-) Men hvordan vet man at nitrat har ladingen 1-, og ikke 2-? Er det bare noe man må pugge? Ja. Man MÅ kjenne salpetersyre, svovelsyre karbonsyre og saltsyre (og helst noen til) og ionene de består av hvis man er på et nivå der oks tall er relevant.. (Man kan jo tenke at Nitrogen har 5 elektroner i ytterste skall og derfor i sin mest stabile form har +5. Men nitrogen finnes i mange varianter med oks tall fra -3 til +5) 1 Lenke til kommentar
Ajax Skrevet 6. april 2015 Del Skrevet 6. april 2015 Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner? Lenke til kommentar
nojac Skrevet 6. april 2015 Del Skrevet 6. april 2015 Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner? Hva slags elektrodemateriale snakker du om? Kan det gå i løsning (som positive ioner)? Lenke til kommentar
The Lamp Skrevet 7. april 2015 Del Skrevet 7. april 2015 Har elektrokjemi akkurat nå, og jeg lurer på hvordan man kan vite hvilket salt som er egnet/uegnet i en saltbro i en galvanisk celle? 1 Lenke til kommentar
jegmartin Skrevet 12. april 2015 Del Skrevet 12. april 2015 Hei, når du skal bevise karboksylsyrer, så kan man bruke NaHCo3 for å se etter gassutvikling for CO2, men kan dette også brukes til å påvise vanlige syrer? og hvis ikke, hvorfor er dette så? på forhånd takk Lenke til kommentar
Ajax Skrevet 12. april 2015 Del Skrevet 12. april 2015 Hvordan kan jeg se at Vitamin A er fettløselig?Stemmer det også at Vitamin A vil addere brom? Lenke til kommentar
Ajax Skrevet 12. april 2015 Del Skrevet 12. april 2015 (endret) Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner? Hva slags elektrodemateriale snakker du om? Kan det gå i løsning (som positive ioner)? En vannløsning av sølvnitrat elektrolyseres med sølvelektroder og konstant strøm. (Kjemi 2) Endret 12. april 2015 av Ajax Lenke til kommentar
nojac Skrevet 13. april 2015 Del Skrevet 13. april 2015 Når man gjennomfører en elektrolyse av en vannløsning av sølvnitaret hvorfor vil massen av anoden minske med tiden? Har det noe å gjøre med at anionene oksideres ved at de avgir elektroner? Hva slags elektrodemateriale snakker du om? Kan det gå i løsning (som positive ioner)? En vannløsning av sølvnitrat elektrolyseres med sølvelektroder og konstant strøm. (Kjemi 2) Da er det som jeg antydet Ved den positive elektroden blir sølvet "spist opp" mens det legger seg på den negative. Lenke til kommentar
Øyvind23 Skrevet 19. april 2015 Del Skrevet 19. april 2015 Hei, jeg lurer på hva som bestemmer hvor polart et organisk molekyl er. Vet at de funksjonelle gruppene er viktige, men lurer litt på hvordan forgreninger og lengden på karbonkjeden spiller inn. Takk for svar! Lenke til kommentar
ChFN Skrevet 4. mai 2015 Del Skrevet 4. mai 2015 (endret) Kunne noen hjulpet meg med oppgave c? Setter stor pris på svar! Endret 4. mai 2015 av Unitedmann_ Lenke til kommentar
Gjest Slettet-cvVoQz Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 Hva blir felt ut først av AgCl og Ag2CrO4? I fasiten til høsteksamen 2014 står det at Ag2CrO4 er mindre løselig enn AgCl og ikke vil dannes, mens i læreboka (med tilsvarende eksempel) står det at sølvklorid er mindre løselig og felles ut. Problemet er at AgCrO4 har lavere løselighet... Hjelp! Lenke til kommentar
The Lamp Skrevet 22. mai 2015 Del Skrevet 22. mai 2015 (endret) Det står at kromationer felles med sølvioner ved endepunktet for titreringen, men oppgaven spør om hva som er i titreringskolben når halvparten av kloridionene er brukt opp. Så lenge det er kloridioner tilstede, vil sølvionene heller reagere med klorid, når klorid så er brukt opp vil Ag2CrO4 bli dannet slik som reaksjonslikningen viser. Stoffene og ionene som finnes er da: Cl-, AgCl og CrO42-. Edit: Misforstod ditt spm, vet ikke helt det med løselighet. Men du skriver at først at Ag2CrO4 ikke vil dannes, også skriver du at sølvklorid vil felles ut? Det er det samme hvis du sett bort fra løseligheten du snakker om? Eller? Endret 22. mai 2015 av Kaffebord Lenke til kommentar
Bichon Skrevet 23. mai 2015 Del Skrevet 23. mai 2015 Hvordan kan jeg se at Vitamin A er fettløselig? Stemmer det også at Vitamin A vil addere brom? Du ser at Vitamin A er fettløselig fordi det er et langt upolart molekyl. OH-gruppen er såpass liten i forhold til resten av molekylet at den ikke påvirker polariteten noe særlig. Og ja, det vil addere brom siden det har dobbeltbindinger mellom karbonatomer. Lenke til kommentar
Bichon Skrevet 23. mai 2015 Del Skrevet 23. mai 2015 Har elektrokjemi akkurat nå, og jeg lurer på hvordan man kan vite hvilket salt som er egnet/uegnet i en saltbro i en galvanisk celle? Du må velge salter som ikke vil reagere med noen av de andre stoffene tilstede. Gode alternativer for kationer er alkalimetallene, siden disse alltid er løselige salter i vann. Når du velger anioner er det greit med de korresponderende basene til sterke syrer. Nitrat er alltid eT trygt valg, ettersom det er den korresponderende basen til salpetersyre og vil derfor ikke protolysere, samtidig som at det bare danner lettløselige salter. Lenke til kommentar
Bichon Skrevet 23. mai 2015 Del Skrevet 23. mai 2015 Jeg har ikke helt klart å forstå meg på buffersystemet (i blodet?). 1. Hvordan er det et slikt buffersystem fungerer? 2. Hva er det godt for? 3. Hvorfor hadde vi ikke klart å leve uten det? 4. Hvilke forhold er buffersystemet avhengig av? Takker på forhånd! 1. Buffersystemet i blodet virker slik som andre buffersystemer. Konsentrasjonen til syren og basen er veldig lik, og dermed vil bufferen kunne nøytralisere små mengder av både syre og base som blir tilsatt i systemet. 2./ 3. Det er godt for å holde en stabil pH i blodet. Enkelte prosesser er avhengige av en bestemt pH, og det er derfor veldig farlig om pH i blodet skulle endres drastisk. 4. Buffersystemet er avhengig av at det ikke blir tilsatt for store mengder syre eller base. Dersom det blir tilsatt såpass mye av F.Eks syre at [ pH < pKa -1 ] , har pH kommet utenfor bufferområdet og løsningen vil ikke lenger virke som en buffer. Mensen sterk syre eller base (i mol) som kan tilsettes 1 L av løsninger før pH er utenfor bufferområdet er bufferens bufferkapasitet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå