Den store kjemiassistansetråden

[NeEeO]

Hvordan finner jeg bufferkapasitet?

4,0 g NaOH i 1,0L 0,2M CH₃COOH

[Fallacious]

Hei, trenger hjelp til en kjemioppgave fra læreboken " Kjemien Stemmer 1 "

 

Oppgave 8.2.21

I en ammoniakkløsning,NH₃ (aq), er [H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

Hva er konsentrasjonen av hydroksidioner i denne løsningen?

 

Er det noen her som kan vise ved hjelp av utregning at svaret blir : [OH^-] = 1,00 * 10^-2 ?

 

Takk på forhånd )

Jeg er ikke sikker på om dette er riktig måte å tenke på men:

 

[H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

pH = -log[H₃O⁺]

pH = -log(1,00 * 10^-12)

pH = 12

pOH = 14 - 12 = 2

 

Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er en regel som sier at dette svaret (pOH = 2) kan skrives som 1,00 * 10^-2. At du bare tar 1 * 10 opphøyd i minus den pH-verdien du sitter igjen med... et eller annet med 10^-pH eller noe sånt

[Janhaa]

 

Hei, trenger hjelp til en kjemioppgave fra læreboken " Kjemien Stemmer 1 "

 

Oppgave 8.2.21

I en ammoniakkløsning,NH₃ (aq), er [H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

Hva er konsentrasjonen av hydroksidioner i denne løsningen?

 

Er det noen her som kan vise ved hjelp av utregning at svaret blir : [OH^-] = 1,00 * 10^-2 ?

 

Takk på forhånd )

Jeg er ikke sikker på om dette er riktig måte å tenke på men:

 

[H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

pH = -log[H₃O⁺]

pH = -log(1,00 * 10^-12)

pH = 12

pOH = 14 - 12 = 2

 

Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er en regel som sier at dette svaret (pOH = 2) kan skrives som 1,00 * 10^-2. At du bare tar 1 * 10 opphøyd i minus den pH-verdien du sitter igjen med... et eller annet med 10^-pH eller noe sånt

 

OH^- = Kw / H^+

[Fallacious]

 

 

Hei, trenger hjelp til en kjemioppgave fra læreboken " Kjemien Stemmer 1 "

 

Oppgave 8.2.21

I en ammoniakkløsning,NH₃ (aq), er [H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

Hva er konsentrasjonen av hydroksidioner i denne løsningen?

 

Er det noen her som kan vise ved hjelp av utregning at svaret blir : [OH^-] = 1,00 * 10^-2 ?

 

Takk på forhånd )

Jeg er ikke sikker på om dette er riktig måte å tenke på men:

 

[H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

pH = -log[H₃O⁺]

pH = -log(1,00 * 10^-12)

pH = 12

pOH = 14 - 12 = 2

 

Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er en regel som sier at dette svaret (pOH = 2) kan skrives som 1,00 * 10^-2. At du bare tar 1 * 10 opphøyd i minus den pH-verdien du sitter igjen med... et eller annet med 10^-pH eller noe sånt

 

OH^- = Kw / H^+

 

Vannets egenprotolyse er 1 * 10^-14, eller tar jeg feil?

[Janhaa]

stemmer...

[Synonymt]

 

Hei!

Jeg har litt problemer med å se hvordan man kan vite at for å finne stoffmengden av I₂ i overskudd, må man gange stoffmengden av S₂O₃^- med 1/2. Noen som kan forklare denne for meg? På forhånd takk.

[GeO]

Hei!

Jeg har litt problemer med å se hvordan man kan vite at for å finne stoffmengden av I₂ i overskudd, må man gange stoffmengden av S₂O₃^- med 1/2. Noen som kan forklare denne for meg? På forhånd takk.

Dette kommer av støkiometrien i den reaksjonen som skjer under titreringen, nemlig 2S₂O₃^2- + I₂ = 2I^- + S₄O₆^2-. Som du ser er molforholdet mellom tiosulfat og jod 2:1.

[Heddaeh]

Hei!
Sliter litt med noen oppgaver om omkrystallisasjoner. Forstår teorien ok tror jeg, men sliter med utregninger. For eksempel disse oppgavene her:

 

To krystallinske forbindelser x og y har samme løselighetsforhold i vann (løselighet: 1 g/100 mL v/20 °C og 10 g/100 mL v/100 °C).

 

I regneeksemplene nedenfor forutsetter vi at dersom forbindelsene x og y finnes i en blanding, vil disse løselighetsforhold være gjensidig upåvirket.

 

1. Fra en blanding av 10 g x og 1 g y skal rein x utvinnes. Hvor mye rein x kan man få ut etter en omkrystallisasjon ?

2. Hvor mye rein x kunne man få ut etter en omkrystallisasjon hvis blandingen besto av 10 g x og 8 g y ?

 

Noen som kan hjelpe noe med hvordan slike oppgaver skal regnes ut? Setter veldig stor pris på litt hjelp! :-)

[GeO]

Hei!

Sliter litt med noen oppgaver om omkrystallisasjoner. Forstår teorien ok tror jeg, men sliter med utregninger. For eksempel disse oppgavene her:

 

To krystallinske forbindelser x og y har samme løselighetsforhold i vann (løselighet: 1 g/100 mL v/20 °C og 10 g/100 mL v/100 °C).

 

I regneeksemplene nedenfor forutsetter vi at dersom forbindelsene x og y finnes i en blanding, vil disse løselighetsforhold være gjensidig upåvirket.

 

1. Fra en blanding av 10 g x og 1 g y skal rein x utvinnes. Hvor mye rein x kan man få ut etter en omkrystallisasjon ?

2. Hvor mye rein x kunne man få ut etter en omkrystallisasjon hvis blandingen besto av 10 g x og 8 g y ?

 

Noen som kan hjelpe noe med hvordan slike oppgaver skal regnes ut? Setter veldig stor pris på litt hjelp! :-)

 

La oss se. Hvis det er 10 g x og 1 g y som er blandet, så vil alt løse seg i 100 mL vann ved 100 °C. Hvis dette avkjøles til 20 °C, vil løseligheten gå ned slik at 9 g x felles ut, og det blir igjen 1 g av hver i løsningen. Disse får man ikke skilt, siden de oppfører seg helt likt under oppvarming og avkjøling. Du får ut 9 g ren x (dvs. at 9 av totalt 11 g eller 82 % av blandingen blir skilt i rene komponenter).

 

Hvis det er 10 og 8 gram som er blandet og løst i 100 mL vann ved 100 °C, vil også her forbindelsen x felles ut først hvis du avkjøler blandingen. Når 2 g er felt ut, er det en blanding av like store deler x og y, og denne får du heller ikke gjort noe mer med, så vidt jeg kan skjønne. Dermed blir kun 2 g av blandingen på 18 g (11 % av total mengde) skilt ut som ren x.

[Heddaeh]

 

Hei!

Sliter litt med noen oppgaver om omkrystallisasjoner. Forstår teorien ok tror jeg, men sliter med utregninger. For eksempel disse oppgavene her:

 

To krystallinske forbindelser x og y har samme løselighetsforhold i vann (løselighet: 1 g/100 mL v/20 °C og 10 g/100 mL v/100 °C).

 

I regneeksemplene nedenfor forutsetter vi at dersom forbindelsene x og y finnes i en blanding, vil disse løselighetsforhold være gjensidig upåvirket.

 

1. Fra en blanding av 10 g x og 1 g y skal rein x utvinnes. Hvor mye rein x kan man få ut etter en omkrystallisasjon ?

2. Hvor mye rein x kunne man få ut etter en omkrystallisasjon hvis blandingen besto av 10 g x og 8 g y ?

 

Noen som kan hjelpe noe med hvordan slike oppgaver skal regnes ut? Setter veldig stor pris på litt hjelp! :-)

 

La oss se. Hvis det er 10 g x og 1 g y som er blandet, så vil alt løse seg i 100 mL vann ved 100 °C. Hvis dette avkjøles til 20 °C, vil løseligheten gå ned slik at 9 g x felles ut, og det blir igjen 1 g av hver i løsningen. Disse får man ikke skilt, siden de oppfører seg helt likt under oppvarming og avkjøling. Du får ut 9 g ren x (dvs. at 9 av totalt 11 g eller 82 % av blandingen blir skilt i rene komponenter).

 

Hvis det er 10 og 8 gram som er blandet og løst i 100 mL vann ved 100 °C, vil også her forbindelsen x felles ut først hvis du avkjøler blandingen. Når 2 g er felt ut, er det en blanding av like store deler x og y, og denne får du heller ikke gjort noe mer med, så vidt jeg kan skjønne. Dermed blir kun 2 g av blandingen på 18 g (11 % av total mengde) skilt ut som ren x.

 

Tusen takk for hjelp og god forklaring! :-)

[tomatotomato]

Noen som kan forklare hvordan man bruker syre-basetitrering til å finne ekvivalenspunktet til ei svak syre, dersom konsentrasjonen av denne er ukjent? I boka står det at dersom en titrerer en svak syre med sterk base, så får løsningen pH>7 ved ekvivalenspunktet. At den korresponderende basen til den svake syra begynner å protolysere er jo greit å forstå, men hvordan finne det nøyaktige ekvivalenspunktet?

 

I et av forsøka skulle vi kontrollere konsentrasjonen ev eddiksyre i husholdningseddik, og da sa oppgaven at ekvivalenspunktet har blitt nådd når løsningen med tilsatt fenolftalein begynner å få farge. Hadde vi brukt en annen indikator hadde jo endepunktet og ekvivalenspunktet ikke lengre hørt sammen. Om jeg får et stoff med ukjent konsentrasjon, går det i det hele tatt an å finne konsentrasjonen, pH og annen data bare ved titrering? Håper noen kan ta seg tid til å svare!

[Centrux]

Er allotrope former og nettverksstoffer det samme? (Diamant, grafitt)

[GeO]

Er allotrope former og nettverksstoffer det samme? (Diamant, grafitt)

 

Jeg ville ikke satt likhetstegn mellom begrepene, nei. Allotrope former er varianter av samme grunnstoff/element som har ulik struktur, for eksempel diamant og grafitt for elementet karbon, som du nevner. Karbonnanorør er en tredje allotrop av karbon, og buckminsterfulleren («buckyball») er en fjerde. Elementet tinn (Sn) eksisterer i allotropene alfa- og beta-tinn. Noen av disse allotropene kan betegnes som nettverksstoffer (diamant, for eksempel), mens andre kanskje ikke kan det (tinn er et metall, det pleier man vel ikke betegne som nettverksstoff …?). Begrepet nettverksstoff er litt vagt slik jeg ser det, så det hele kommer egentlig an på hvordan det er definert. Det finnes iallfall elementer som har allotroper som ikke har en nettverksstruktur.

[TheNarsissist]

Hva er det som gjør at Fehlingsvæske kan brukes til påvisning av karbohydrater? Hvorfor bare monosakkarider?

[Synonymt]

Noen som kan gi meg et lite hint ang. denne oppgaven?

a er grei - ser at konsentrasjonen er 84 mikrogram, men skjønner ikke helt hva som er dealen med b-oppgaven.

[Ljóseind]

Noen som kan gi meg et lite hint ang. denne oppgaven?

a er grei - ser at konsentrasjonen er 84 mikrogram, men skjønner ikke helt hva som er dealen med b-oppgaven.

 

Du har konsentrasjon PO³₄^- i mikrogram per liter. Dette tilsvarer en viss konsentrasjon P i mikrogram per liter. Siden du har ett mol P i ett mol PO₄^3-, kan du regne på antall mikrogram P per liter.

[Centrux]

Hei, jeg håper noen kan se over det jeg skriver nedenfor og rette opp eventuelle feil, for jeg vil gjerne forstå dette stoffet skikkelig. 

Håper også noen gidder å svare på de spørsmålene jeg stiller under.

Et ion er per def. et ladd atom eller en ladd atomgruppe (molekyl). Alle atomer av ulike grunnstoffer er opprinnelig nøytrale (de har like mange protoner som nøytroner), men forskjellige atomer har ulik evne til å enten oksideres eller reduseres avhengig bl.a. av hvilken kjemisk serie de tilhører, og hvor mange valenselektroner de har (dette pga oktettregelen).

Men et atom eller et molekyl kan vel ikke kalles for et ion før det faktisk har gitt fra seg eller tatt til seg elektroner, så hvis vi snakker om "Ca²⁺" for eksempel, så er dette et kalsiumatom som har gitt fra seg sine to valenselektroner til et annet atom via ionebinding, og dermed blitt oksidert. Eller kalles det metallbinding når atomer innenfor serien "metaller" blir oksidert / redusert?

Noe annet jeg lurer på:

Er alle ioner salter? Er Ca²⁺ f.eks. et salt?

Hvis kalsium med sine to valenselektroner ikke har hatt noen andre grunnstoffer å reagere med, har da ett kalsiumatom kunne slått seg sammen med 3 andre kalsiumatomer via kovalentbinding for å danne et molekyl med 8 valenselektroner?

PS:
Hvordan kan det finnes elektroner med positiv ladning (positroner)?

Takk til den som orker å se over :]

Endret 2. april 2015 av Centrux

[nojac]

Hei, jeg håper noen kan se over det jeg skriver nedenfor og rette opp eventuelle feil, for jeg vil gjerne forstå dette stoffet skikkelig. 

 

Håper også noen gidder å svare på de spørsmålene jeg stiller under.

 

Et ion er per def. et ladd atom eller en ladd atomgruppe (molekyl). Alle atomer av ulike grunnstoffer er opprinnelig nøytrale (de har like mange protoner som nøytroner), ikke nøytroner men elektroner men forskjellige atomer har ulik evne til å enten oksideres eller reduseres avhengig bl.a. av hvilken kjemisk serie de tilhører, og hvor mange valenselektroner de har (dette pga oktettregelen).

 

Men et atom eller et molekyl kan vel ikke kalles for et ion før det faktisk har gitt fra seg eller tatt til seg elektroner, så hvis vi snakker om "Ca²⁺" for eksempel, så er dette et kalsiumatom som har gitt fra seg sine to valenselektroner til et annet atom via ionebinding, og dermed blitt oksidert. Eller kalles det metallbinding når atomer innenfor serien "metaller" blir oksidert / redusert? Nei metallbinding har du mellom nøytrale metallatomer

 

Noe annet jeg lurer på:

 

Er alle ioner salter? Er Ca²⁺ f.eks. et salt? Nei, Ca²⁺ er ikke et stoff. Salter er nøytrale og bygd opp av ioner med ulik ladning.

 

Hvis kalsium med sine to valenselektroner ikke har hatt noen andre grunnstoffer å reagere med, har da ett kalsiumatom kunne slått seg sammen med 3 andre kalsiumatomer via kovalentbinding for å danne et molekyl med 8 valenselektroner?  Det er noe lignende en har i metallbindingen  - nøytrale atomer som deler på valenselektronene

 

PS:

Hvordan kan det finnes elektroner med positiv ladning (positroner)?

 

Takk til den som orker å se over :]

Endret 2. april 2015 av nojac

[sony23]

*

Endret 2. april 2015 av sony23

[Centrux]

 

Hei, jeg håper noen kan se over det jeg skriver nedenfor og rette opp eventuelle feil, for jeg vil gjerne forstå dette stoffet skikkelig. 

 

Håper også noen gidder å svare på de spørsmålene jeg stiller under.

 

Et ion er per def. et ladd atom eller en ladd atomgruppe (molekyl). Alle atomer av ulike grunnstoffer er opprinnelig nøytrale (de har like mange protoner som nøytroner), ikke nøytroner men elektroner men forskjellige atomer har ulik evne til å enten oksideres eller reduseres avhengig bl.a. av hvilken kjemisk serie de tilhører, og hvor mange valenselektroner de har (dette pga oktettregelen).

 

Men et atom eller et molekyl kan vel ikke kalles for et ion før det faktisk har gitt fra seg eller tatt til seg elektroner, så hvis vi snakker om "Ca²⁺" for eksempel, så er dette et kalsiumatom som har gitt fra seg sine to valenselektroner til et annet atom via ionebinding, og dermed blitt oksidert. Eller kalles det metallbinding når atomer innenfor serien "metaller" blir oksidert / redusert? Nei metallbinding har du mellom nøytrale metallatomer

 

Noe annet jeg lurer på:

 

Er alle ioner salter? Er Ca²⁺ f.eks. et salt? Nei, Ca²⁺ er ikke et stoff. Salter er nøytrale og bygd opp av ioner med ulik ladning.

 

Hvis kalsium med sine to valenselektroner ikke har hatt noen andre grunnstoffer å reagere med, har da ett kalsiumatom kunne slått seg sammen med 3 andre kalsiumatomer via kovalentbinding for å danne et molekyl med 8 valenselektroner?  Det er noe lignende en har i metallbindingen  - nøytrale atomer som deler på valenselektronene

 

PS:

Hvordan kan det finnes elektroner med positiv ladning (positroner)?

 

Takk til den som orker å se over :]

 

Takk for svar!