Den store kjemiassistansetråden

[line_s]

c)

her dannes en svak base; A^- + H_2O <--> HA + OH^-

 

der n(A^-) = 0,005 mol og tot volum = 60 ml,

dvs [A^-] = 0,0833 M og pOH=5,2 og pH=8,8

=============================================

d)

her dannes overskudd av sterk base,

[OH^]= (n(sterk base) - n(svak syre))/V(tot) = 0,2M

pH=13,3

 

Skjønner det helt fram til du regner ut 0,0833M til pH = 8,8. skal ikke [A^-] være lik [H30] ved likevekt?

[Janhaa]

forstår ikke hva du mener her...

[Gjest]

På verdensbasis produseres 72 mill. fat olje per dag (1). Et alternativ til å bruke olje fra fossile kilder er å produsere olje fra biologiske kilder som f.eks raps. Et mål jord kan produsere ca 114 liter rapsolje per år. Oljen består i hovedsak av triglyserider. Den viktigste fettsyren i rapsolje er oljesyre (oleic acid) som er en enumettet fettsyre med 18 karbonatomer.

 

For å kunne bruke oljesyre som drivstoff til biler, må fettsyrene omdannes til estere ved å la syren reagere med for eksempel metanol. Skriv reaksjonsligningen for dannelsen av metyloleat fra oljesyre og metanol.

 

 

Jeg prøver å bruke wolframalpha til å sette inn methanol og oleic acid sine formler. Den klarer ikke å finne noe resultat. Hva gjør jeg? Har forsåvidt aldri satt opp noen slike ligninger som inneholder estere. Takker for all hjelp!

[Janhaa]

 

trur ikke Wolfram Alpha klarer å fullføre den reaksjonslikninga.

Endret 14. februar 2011 av Janhaa

[Gjest]

Tusen takk for hjelpen! Skrev inn navnene på stoffene på engelsk, fikk antal av de ulike atomene i hvert molekyl, så var det bare å sette inn formlene så fant den ut av det. Måtte bare sette inn vatn på høyre siden av ligningen.

 

Jeg teller forsåvidt 19 karbon på venstre side og 18 karbon på høyre side i ligningen du satt opp?

 

http://www.wolframalpha.com/input/?i=CH4O%2BC18H34O2%3DC19H36O2%2BH2O

^

|

|

Ligningen jeg fikk.

Endret 14. februar 2011 av Gjest

[line_s]

forstår ikke hva du mener her...

 

dvs [A^-] = 0,0833 M og pOH=5,2 og pH=8,8

 

Kan du vise nærmere hvordan du regner om [A^-]=0,0833M til pOH = 5,2 og pH = 8,8?

Kommer [A^-] fra CH3OONa + H2O?

Har kun lært -log[OH]/ -log [H3O] i kapittelet, lurer litt på om oppgaven er beregnet til kjemi 2 enda den står i kjemi 1 boka.

[Gjest]

Jeg sitter her og øver til prøven på torsdag og er litt forvirret.

 

1. Etter hva jeg kan huske, så er det slik at salt som løser seg opp i vatn ikke vil gå tilbake til fast form med mindre mengden salt overgår løsningsevnen til saltet i vann. Likevel la jeg tidligere merke til at en eller annen reaksjonsligning ble skrivd med likevektspil. Hvorfor?

 

2. Ka*Kb=Kw ikke sant? La oss ta for oss en sterk syre H2SO4. Denne lager HSO4- og H3O+ ioner i vannet. Kb for HSO4- må være ekstremt lav for den vil ikke reagere tilbake da H2SO4 er sterk syre. Da burde Ka bli ekstremt høg for å kompensere for den lave Kb, da Ka*Kb=Kw. Likevel er Ka langt mindre enn ved H2SO4. Hvorfor? Hva er det jeg misforstår?

 

Ellers lurer jeg på om noen har noen gode illustrasjoner på buffere og titrering. Skjønner ikke hvordan buffere kan være med på å hindre at PH blir forandret. Sliter med å forstå dette. Bufferen kompsenserer for ekstra H3O+ eller OH- ved å reagere med de, men da endrer jo konsentrasjonen seg og dermed PH????

 

 

Takker for all hjelp. Kommer ekstremt godt med til prøven da kjemi er blitt et fag jeg har vanskelig for å forstå. Altfor mange antagelser i utregningene på Kjemi 1 til at jeg klarer å putte alt i system i hodet mitt. Føler det ikke er noen logisk sammenheng etter vi begynte med fellesioneffekt, syrer og baser.

[matildaaaa]

Oppgave: En flaske med butanal har stått åpen lenge, og noe av aldehydet er oksidert til karboksylsyre. Hvordan vil du gå frem for å rense kjemikaliet slik at du får butanal?

 

Mitt svar:

Noe butanal har oksidert til butansyre.

Jeg vil ha NaOH i blandingen, da vil butansyre løse seg i NaOH, og det vil ikke butanalen. Væskeblandingen vil da skille seg i to faser, og butanalen er den øveste fasen.

 

I fasiten står det at man kan bruke NaHCO₃. Hvorfor har de ikke brukt NaOH i fasiten? Går det bra å bruke NaOH eller må man bruke NaHCO₃?

[GeO]

forstår ikke hva du mener her...

 

dvs [A^-] = 0,0833 M og pOH=5,2 og pH=8,8

 

Kan du vise nærmere hvordan du regner om [A^-]=0,0833M til pOH = 5,2 og pH = 8,8?

Kommer [A^-] fra CH3OONa + H2O?

Har kun lært -log[OH]/ -log [H3O] i kapittelet, lurer litt på om oppgaven er beregnet til kjemi 2 enda den står i kjemi 1 boka.

Er kanskje litt sent ute mtp. den prøven, men kan prøve å forklare litt:

 

Du blander like stoffmengder HA (den svake syren, egentlig CH3COOH) og NaOH, nemlig 0,005 mol av hver i totalt 60 mL løsning. Dette er samme løsning som 0,005 mol A- (dvs. den korresponderende basen, A- er det samme som CH3OO- men enklere å skrive) i 60 mL løsning, altså starter du med 5/60 mol/L = 0,0833 mol/L med svak base. Dette skjer:

 

A- + H2O = HA + OH-

 

Denne likevekten kan du regne på som for en likevekt med svak syre i vann. Likevektskonstanten er:

 

Kb = [HA][OH-]/[A-]

 

Forenkler ved å anta to ting: 1) at [HA] og [OH-] er like, og 2) at [A-] = 0,0833 mol/L også ved likevekt siden det er en temmelig svak base det er snakk om. Da kan du skrive:

 

Kb = [OH-]²/[A-]₀

 

Hvis du finner Kb for CH3OO- (står i tabell, eller regnes ut fra Ka for CH3COOH) og bruker at konsentrasjonen er 0,0833 mol/L, får du [OH-] = et tall. pOH = -lg[OH-], og pH = 14 - pOH. Da får du at pH = 8,2.

[GeO]

Jeg sitter her og øver til prøven på torsdag og er litt forvirret.

Håper prøven gikk bra, og at det ikke er bortkastet om jeg skriver svar nå.

 

1. Etter hva jeg kan huske, så er det slik at salt som løser seg opp i vatn ikke vil gå tilbake til fast form med mindre mengden salt overgår løsningsevnen til saltet i vann. Likevel la jeg tidligere merke til at en eller annen reaksjonsligning ble skrivd med likevektspil. Hvorfor?

Det du skriver er riktig - det vil ikke være innstilt likevekt med mindre du har fast stoff til stede, noe som bare skjer dersom du tilsetter mer salt enn løseligheten av saltet tilsier. Ofte er det litt opp til forfatteren hva slags tegn som brukes for å symbolisere at det «skjer noe kjemisk», og likevekts- og reaksjonspiler brukes om hverandre. Man bør derfor ikke ta for gitt at det faktisk er en likevekt til stede selv om en reaksjon skrives med likevektspil (selv om det egentlig er det det er ment å bety).

 

2. Ka*Kb=Kw ikke sant? La oss ta for oss en sterk syre H2SO4. Denne lager HSO4- og H3O+ ioner i vannet. Kb for HSO4- må være ekstremt lav for den vil ikke reagere tilbake da H2SO4 er sterk syre. Da burde Ka bli ekstremt høg for å kompensere for den lave Kb, da Ka*Kb=Kw. Likevel er Ka langt mindre enn ved H2SO4. Hvorfor? Hva er det jeg misforstår?

Husk at Ka*Kb = Kw gjelder for korresponderende syre-basepar. Kb for HSO₄^- er kjempelav, som du sier, men det er for å kompensere for at H₂SO₄ er en sterk syre (Ka på 1000 eller noe i den dur).

 

Ka for HSO₄^- er derimot en annen sak. Ka for HSO₄^- er omlag 10^-2, og det gjør at Kb for den korresponderende basen SO₄^2- blir 10^-12 for å oppfylle Ka*Kb = Kw.

 

Så husk, korresponderende syre-basepar er nøkkelen. Sammenhengen er:

 

(syre) = (korresponderende base) + H⁺, i dette tilfellet:

H₂SO₄ = HSO₄^- + H⁺

HSO₄^- = SO₄^2- + H⁺

 

Ellers lurer jeg på om noen har noen gode illustrasjoner på buffere og titrering. Skjønner ikke hvordan buffere kan være med på å hindre at PH blir forandret. Sliter med å forstå dette. Bufferen kompsenserer for ekstra H3O+ eller OH- ved å reagere med de, men da endrer jo konsentrasjonen seg og dermed PH????

Bufferen hindrer ikke fullstendig at pH blir forandret, men den sørger for at pH-forandringen skjer langsommere enn den ville gjort uten bufferen. Så pH endrer seg alltid når sterk syre eller base tilsettes til en buffer, men bare litt (i forhold til uten buffer).

 

Grunnen til dette er som du sier at bufferkomponentene reagerer med den sterke syren eller basen, og resultatet er i bunn og grunn at en sterk syre erstattes av en svak syre (den tilsatte sterke syren reagerer med den svake basen i bufferen og det dannes mer av den korresponderende svake syren), eller at en sterk base erstattes av en svak base (den tilsatte sterke basen reagerer med den svake syren i bufferen og det dannes mer av den korresponderende svake basen). Hvis du innser dette, er det lett å tenke seg til hvorfor effekten på pH-forandring er som den er: en svak syre klarer ikke å påvirke pH like kraftig som en sterk.

 

Takker for all hjelp. Kommer ekstremt godt med til prøven da kjemi er blitt et fag jeg har vanskelig for å forstå. Altfor mange antagelser i utregningene på Kjemi 1 til at jeg klarer å putte alt i system i hodet mitt. Føler det ikke er noen logisk sammenheng etter vi begynte med fellesioneffekt, syrer og baser.

Som sagt håper jeg prøven gikk fint, og iallfall at du ikke gir opp med kjemien helt ennå. Kjemiske beregninger ER basert på mange antagelser, men de er alltid fornuftige (selv om de kanskje ikke virker så fornuftige ved første møte). Logikken er der i aller høyeste grad, og har du først sett sammenhengen i beregningene, så går det meste greit. Det er de samme prinsippene hele veien, enten det er syre-baseberegninger eller et eller annet med løselighet og fellesioneeffekt. Likevektskonstanten styrer hele showet, så å si.

 

Stå på videre

[GeO]

Oppgave: En flaske med butanal har stått åpen lenge, og noe av aldehydet er oksidert til karboksylsyre. Hvordan vil du gå frem for å rense kjemikaliet slik at du får butanal?

 

Mitt svar:

Noe butanal har oksidert til butansyre.

Jeg vil ha NaOH i blandingen, da vil butansyre løse seg i NaOH, og det vil ikke butanalen. Væskeblandingen vil da skille seg i to faser, og butanalen er den øveste fasen.

 

I fasiten står det at man kan bruke NaHCO₃. Hvorfor har de ikke brukt NaOH i fasiten? Går det bra å bruke NaOH eller må man bruke NaHCO₃?

Det er vel i prinsippet ikke noe i veien for å bruke NaOH, siden poenget er jo, som du har funnet ut, å deprotonere syren slik at den blir løselig i vann. Jeg gjetter at NaHCO3 foretrekkes av fasitforfatteren fordi det er en svakere base, og at hele prosessen dermed blir mer skånsom og kontrollert. Og hvis man skal tenke enda mer praktisk på saken, gir jo oppløsning av NaOH bl.a. en viss varmeutvikling, noe man slipper med NaHCO3. Men i prinsippet skal begge fungere slik jeg ser det, ja.

[matildaaaa]

Oppgave: En flaske med butanal har stått åpen lenge, og noe av aldehydet er oksidert til karboksylsyre. Hvordan vil du gå frem for å rense kjemikaliet slik at du får butanal?

 

Mitt svar:

Noe butanal har oksidert til butansyre.

Jeg vil ha NaOH i blandingen, da vil butansyre løse seg i NaOH, og det vil ikke butanalen. Væskeblandingen vil da skille seg i to faser, og butanalen er den øveste fasen.

 

I fasiten står det at man kan bruke NaHCO₃. Hvorfor har de ikke brukt NaOH i fasiten? Går det bra å bruke NaOH eller må man bruke NaHCO₃?

Det er vel i prinsippet ikke noe i veien for å bruke NaOH, siden poenget er jo, som du har funnet ut, å deprotonere syren slik at den blir løselig i vann. Jeg gjetter at NaHCO3 foretrekkes av fasitforfatteren fordi det er en svakere base, og at hele prosessen dermed blir mer skånsom og kontrollert. Og hvis man skal tenke enda mer praktisk på saken, gir jo oppløsning av NaOH bl.a. en viss varmeutvikling, noe man slipper med NaHCO3. Men i prinsippet skal begge fungere slik jeg ser det, ja.

 

takk

[Atmosphere]

Sitter å skriver en kjemirapport for et forsøk jeg gjorde tidligere i dag, men sliter litt med usikkerhetsberegningen:

 

Forsøket gikk ut på å titrere en svak syre (oksalsyre) med en sterk base (natronlut). Veide inn en prøve av (COOH)_2*2H_2_O på analysevekt, blandet denne med destillert vann i en erlenmeyerkolbe og titrerte den med NaOH av kjent styrke.

 

Regnet så ut molaritet vha n=V*c => c=n/V ... Men jeg er usikkerpå hvordan jeg skal regne ut usikkerheten på sammensatte beregninger som dette. Har jo først veid ut prøven vha. differanseveiing, brukt diverse volumetrisk utstyr mm.

 

Jeg tror jeg skal ta utganspunkt i formlen:

 

(∆y)^2=(∂f/∂u)^2*(∆u)^2+(∂f/∂v)^2*(∆v)^2+(∂f/∂w)^2*(∆w)^2

Endret 21. februar 2011 av Jude Quinn

[GeO]

Sitter å skriver en kjemirapport for et forsøk jeg gjorde tidligere i dag, men sliter litt med usikkerhetsberegningen:

 

Forsøket gikk ut på å titrere en svak syre (oksalsyre) med en sterk base (natronlut). Veide inn en prøve av (COOH)_2*2H_2_O på analysevekt, blandet denne med destillert vann i en erlenmeyerkolbe og titrerte den med NaOH av kjent styrke.

 

Regnet så ut molaritet vha n=V*c => c=n/V ... Men jeg er usikkerpå hvordan jeg skal regne ut usikkerheten på sammensatte beregninger som dette. Har jo først veid ut prøven vha. differanseveiing, brukt diverse volumetrisk utstyr mm.

 

Jeg tror jeg skal ta utganspunkt i formlen:

 

(∆y)^2=(∂f/∂u)^2*(∆u)^2+(∂f/∂v)^2*(∆v)^2+(∂f/∂w)^2*(∆w)^2

Du er på helt rett vei. Trikset er å sette opp en formel for det du skal finne (hva var det du skulle finne, forresten?), uttrykt ved de variablene du leser av direkte (masse fra vekt, volum fra byrette etc.). Så kan du bruke formelen du oppgir, forutsatt at du kjenner usikkerheten i enkeltmålingene dine.

[Atmosphere]

Takk for svar.

 

Skulle finne molaritet til den NaOH-løsningen.

 

Kan jeg sette det opp slik:

 

c=n/V=(m*fm)/V og så regne ut med formelen over (den med partiellderiverte).

 

Så sette inn for usikkerheten til m (usikkerhet forbundet med analysevekt) og usikkerhetene forbundet med v (byrette, pipette osv.). Disse har jeg en tabell over.

 

Usikkerheten forbundet med m må vel tas med to ganger, siden jeg bruker differanseveiing?

Endret 21. februar 2011 av Jude Quinn

[GeO]

Takk for svar.

 

Skulle finne molaritet til den NaOH-løsningen.

 

Kan jeg sette det opp slik:

 

c=n/V=(m*fm)/V og så regne ut med formelen over (den med partiellderiverte).

 

Så sette inn for usikkerheten til m (usikkerhet forbundet med analysevekt) og usikkerhetene forbundet med v (byrette, pipette osv.). Disse har jeg en tabell over.

 

Usikkerheten forbundet med m må vel tas med to ganger, siden jeg bruker differanseveiing?

Aha. Måtte nesten spørre siden du skrev at det var kjent molaritet på NaOH-løsningen. Men samtidig er det jo veldig vanlig å standardisere NaOH vha. oksalsyre, og da vet man jo som regel sånn omtrent hva styrken er.

 

Iallfall. Ser ut til at du gjør det ca. riktig, jeg prøver å gå gjennom opplegget litt. Stoffmengden av syre og base er lik ved ekvivalenspunktet:

 

n_a = n_b = C_bV_b

 

Det du skal finne er C_b = n_a/V_b = m_a/(M_aV_b)

 

Det du måler, er (slik jeg har oppfattet det) to ting: massen av syre du veier ut, og volumet du tapper ut fra byretten. Det gir to partiellderivasjoner.

 

Angående dette med differanseveiing - jeg regner med at du da kan skrive m_a = m₂ - m₁, slik at du får tre partiellderiverte i stedet for to (med samme usikkerhet for de to veietallene). Høres det fornuftig ut?

[Atmosphere]

Tusen takk.

 

Dette ser veldig bra ut.

 

Tror jeg setter opp differanseveiingen slik du foreslo, og partiellderiverer dette:

 

Cb=(m2-m1)/(maVb)

[GeO]

Skulle fungere fint det ja, tror jeg.

 

Hvilken usikkerhet bidrar mest til den totale usikkerheten, forresten?

[Atmosphere]

Prøvde litt i går kveld, og lurer på om jeg er inne på rett spor. Er det nå bare å sette inn og løse det hele, og sette inn for tabellverdiene? c er konsentrasjon, V er volum, m1 og m2 er massene (differanseveiing) og Fm er formelmassen (konstant).

 

Jeg ser at kompendiet har en fiks ferdig formel, men denne gjelder kun når man har noe på formen f=v*w*z.

 

Beklager at jeg maser, men dette er ikke helt min sterke side.

 

Edit: ser at jeg har partiellderivert litt i søvne.

Endret 23. februar 2011 av Jude Quinn

[GeO]

Grønt lys fra meg. Ser helt riktig ut