Ytringsfrihetens håp: politikernes feighet

[Nagel]

Først: En appell til moderatorene: Dette innlegget hører hjemme på dette forumet. Det er et rettspolitisk innlegg. Som alle gode jusstudenter og jurister vet, er grensen mellom jus og politikk flytende, og det kommer kanskje mest av alt til uttrykk når man diskuterer vedtagelsen av lover som må balanseres mot Grunnlovens og EMKs vern av grunnleggende sivile rettigheter.

 

I en pressemelding 19. desember 2008 skrev regjeringen blant annet:

 

”Regjeringen vil derfor foreslå å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsetting av den nye straffeloven.”

 

Dette er i tråd med Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 385-386 om endringer i den nye straffeloven.

 

Regjeringen ønsker altså å gjeninnføre vernet mot blasfemiske ytringer. Som mye annet kan dette vinkles fra to sider. Den andre vinkelen er at regjeringen ønsker å angripe ytringsfriheten.

 

Som ledd i en politisk hestehandel vil regjeringen gjennomføre det sterkeste inngrepet i ytringsfriheten siden krigen. Regjeringen vil ta steget fra å begrense ytringsfriheten i de tilfeller folkegrupper angripes på rasistisk grunnlag, til å sette mennesker i fengsel for å angripe idé- og tankesett.

 

Noen vil kanskje sette sin lit til at Høyesterett skal sette sine skjøre føtter i det iskalde vannet, men dét håpet er neppe mye verdt. Norges Høyesterett har flyktet fra ethvert oppgjør av betydning med Stortinget de siste femti år. Det gikk troll i ord i Sverdrups berømte ord om all makt i flertallets diktaturs sal.

 

Grunnloven har én bestemmelse som kanskje er viktigere enn alle andre. Paragraf 112: For å endre Grunnloven kreves blant annet 2/3 flertall på Stortinget. Bestemmelsen søker å avbøte demokratiets største svakhet – den verner mindretallet mot øyeblikkets flertall. Grunnleggende konstitusjonelle prinsipper skal ikke kunne settes til side i øyeblikkets galskap.

 

Grunnloven § 112 er i praksis opphevet av Høyesterett. Gjentatte ganger har rikets øverste dommere uttalt at de legger betydelig vekt på Stortingets egen vurdering av om en lov er i strid med Grunnloven. Lover må tolkes før de anvendes – man må trekke rettsregler ut av lovene.

 

Ved at Stortingets vurdering av grunnlovsmessigheten vektlegges, får plutselig et simpelt flertall på Stortinget muligheten til å regulere omfanget av ytringsfrihet og eiendomsrett. Dette har vært alment akseptert i juridiske kretser i Norge i årevis.

 

Nå får vi se et praktisk eksempel på hvor galt det kan gå. Senterpartiet har forhandlet seg frem til et inngrep i ytringsfriheten, og verken Jens eller Kristin går av veien for å dumpe et par grunnleggende rettigheter for å bevare freden i egen bakgård.

 

De neste månedene får vi se om trykket i media blir tilstrekkelig stort til at regjeringen endrer kurs. Det er ikke ønsket om å verne ytringsfriheten som eventuelt vil sørge for en kuvending, det er frykten for velgernes represalier. Regjeringen har allerede vist hva den mener om ytringsfrihet.

 

Jeg har ingen tro på at Høyesterett plutselig vil gro et par. Jeg setter min lit til politikernes feighet. Dessverre er det feigheten som er ytringsfrihetens vokter i Norge.

[klilleng]

De neste månedene får vi se om trykket i media blir tilstrekkelig stort til at regjeringen endrer kurs.

Kan se ut som det allerede er skjedd.

[Nagel]

De neste månedene får vi se om trykket i media blir tilstrekkelig stort til at regjeringen endrer kurs.

Kan se ut som det allerede er skjedd.

 

Jau. Kan trygt si at tidsperspektivet mitt var helt i det blå.