En guide til Beirut

[Kakofoni]

 

Beirut er artistnavnet til amerikaneren Zach Condon. Nå blir navnet mest brukt som en betegnelse på bandet han har med seg. Han hadde generelt toppkarakterer da han bestemte seg for å droppe ut av skolen, og senere dro han til Paris. Der stiftet han bekjentskap med folkemusikken fra Balkan-halvøya, og slik ble det til at Beirut skulle bli betegnelse på et stort orkester, og ikke lenger en ung elektronika-artist på gutterommet.

 

Kjennetegnet hans er altså å blande vestlig popmusikk med østeuropeisk folk, og i mine øyne er dette noe han får til fenomenalt godt. Han står oftest for ukulele, mandolin, trompet, piano, orgel, perkusjon og trekkspill. Noen ganger har han med seg A Hawk and a Hacksaw-medlemmene Jeremy Barnes og Heather Trost. I tillegg har han også hatt med seg Owen Pallett (fra Final Fantasy og Arcade Fire, bl.a.). Musikernettverket hans er uansett for stort til å nevnes her. Dette skal jo være en albumguide.

 

 

Diskografi:

• 2006 - Gulag Orkestar
  
• 2007 - Lon Gisland E.P.
  
• 2007 - The Flying Club Cup
  
• 2009 - March of the Zapotec and Realpeople Holland
  

Gulag Orkestar (2006)

 

 

Gulag Orkestar er Zach Condons debutalbum. Oppkalt etter det russiske fangeleir-systemet Gulag i Sibir, er den østeuropeiske innflytelsen en akutt del av forventningene som blir knyttet til det. For meg har dette blitt et av de beste albumene jeg har hørt noensinne. Fra de første sekundene med trompeter i sprudlende og småkvalm vodkarus over en spenningsfull akkord, til den sjarmfulle 50-tallslyden i en nostalgisk og lengseldrevet "Postcards from Italy". Fra en sentimental og nydelig trekkspillvise kalt "Mt. Wroclai (Idle Days)" til det kakofoniske protestantorkesteret i "Bratislava". I tillegg aner vi litt av den elektroniske musikken han spilte før i "After the Curtain" og "Scenic World". Dette er et album som fanger sjelen og historien til den østeuropeiske kulturen på en slik treffende måte at man ikke kan gjøre annet enn å sukke.

 

Albumcoveret har også en ganske unik historie. Zach Condon fant bildet mellom sidene i en bok på et bibliotek i Leipzig. Bildene ble brukt på forsiden og baksiden av albumet, og senere ble det klart at bildene tilhørte en fotograf kalt Sergey Chilikov.

 

Konklusjon

Et album av de sjeldne, hvor de gamle folkesjangrene har blitt gjenopplivet uten å ta fra dem forhistorien som ga musikken den sjarmen den hadde.

 

Sporliste:

 

 

1. "The Gulag Orkestar" – 4:38

2. "Prenzlauerberg" – 3:46

3. "Brandenburg" – 3:38

4. "Postcards from Italy" – 4:17

5. "Mount Wroclai (Idle Days)" – 3:15

6. "Rhineland (Heartland)" – 3:58

7. "Scenic World" – 2:08

8. "Bratislava" – 3:17

9. "The Bunker" – 3:13

10. "The Canals of Our City" – 2:21

12. "After the Curtain" – 2:54

 

 

 

Sjanger: Balkan Folk

Høydepunkt: Prenzlauerberg, Brandenburg, Postcards from Italy og Mount Wroclai (Idle Days).

Karakter: 10.0/10

 

Lon Gisland E.P. (2007)

 

 

Den påfølgende utgivelsen fra herr Condon er heller ikke et dårlig stykke arbeid, til tross for at den bare varer i drøyt ett kvarter. Kvalitet over kvantitet er et ordtak som gjør seg svært gjeldende på denne EP'en. Her aner man fortsatt den samme sovjet-balkan fascinasjonen til Beirut, og det er ikke noe å kimse av. Det er ikke snakk om en haug med B-Sides fra Gulag Orkestar, ei heller er låtene mindre betydningsfulle siden de befinner seg på en EP. Det er faktisk tvert imot nok et fantastisk stykke musikk, og rommer essensen - kremen - av østeuropa-Beirut. Ingen sanger er dårlige her, og spesielt ikke "Elephant Gun"; en sang som oser av glede, frihet og lykke. Akkurat sånn som Beirut skal være. Akkurat slik som man kan tenke seg motivasjonen folket hadde for å løsrive seg fra Sovjet. Jeg er i frykt for å virke som en grusomt useriøs Beirut-fanboy hvis denne EP'en også får toppkarakter, men hva kan man gjøre?

 

Konklusjon

En EP med alt du trenger fra østeuropeisk Beirut.

 

Sporliste:

 

1. "Elephant Gun" – 5:48

2. "My Family's Role in the World Revolution" – 2:07

3. "Scenic World (Second Version)" – 2:53

4. "The Long Island Sound" – 1:18

5. "Carousels" – 4:23

 

 

 

Sjanger: Balkan Folk

Høydepunkt: Elephant Gun, Scenic World, Carousels

Karakter: 9.7/10

 

The Flying Club Cup (2007)

 

 

Zach Condon har reist mye, men det var tross alt til Paris han hadde planer om å være først og fremst, og på dette albumet er han tilbake til Frankrike. Her er det enda mer trekkspill og mindre av ukulelen som har blitt nesten et varemerke for Beirut. På plata kan man høre gjenskinn fra franske chanson-sanger, og instrumentene har det blitt flere av: Franske horn, euphonium og ikke minst store strykerarrangement. Litt typisk chanson i det store og det hele å ta seg litt vann over hodet, men det er meningen og er ikke ille i det hele tatt i mine ører. I tillegg kan man ane litt inspirasjon fra klassiske flygelverker ("Un Dernier Verre (Pour La Route)"). Dette er plata hvor Condon har vist at han ikke er helt geografisk innsnevret, og den er vakker og nydelig, som man kan forvente seg, men The Flying Club Cup holder ikke samme kvalitet som hans tidligere utgivelser. Ikke at det egentlig er en dårlig ting.

 

Konklusjon

Et album som er noen tusen mil annerledes, men også litt svakere.

 

Sporliste:

 

 

1. "A Call to Arms" - 0:18

2. "Nantes" - 3:50

3. "A Sunday Smile" - 3:36

4. "Guyamas Sonora" - 3:31

5. "La Banlieu" - 1:58

6. "Cliquot" (i samarbeid med Owen Pallett) - 3:52

7. "The Penalty" - 2:22

8. "Forks and Knives (La Fête)" - 3:34

9. "In the Mausoleum" - 3:11

10. "Un Dernier Verre (Pour la Route)" (i samarbeid med Kendrick Strauch) - 2:51

11. "Cherbourg" - 3:33

12. "St. Apollonia" - 2:59

13. "The Flying Club Cup" - 3:05

 

 

Sjanger: Chanson, folk

Høydepunkt: Nantes, La Banlieu, Cliquot, Un Dernier Verre (Pour La Route), Cherbourg, The Flying Club Cup

Karakter: 8.5/10

 

March of the Zapotec and Realpeople Holland (2009)

 

 

En dobbel EP - til sammen et fullverdig album. Denne ble skrevet etter et opphold i Zapotec i Mexico, og et møte med et folk som ikke kunne kommunisere på andre måter enn musikk. Den har sterke komposisjoner med et veldig kult uttrykk, og en råhet som nærmer seg Tom Waits-estetikk. I tillegg har låtene fått et mye mer instrumentalt preg, som kanskje tar litt knekken på den sentimentale nostalgikeren vi kjenner fra før. Allikevel er det på ingen måte kaldt og uttrykksløst; spesielt den utrolig vakre "On a Bayonet" understreker dette. På motsatt ende av skalaen har vi "The Shrew", som er kanskje det mest sofistikerte Condon har gjort, men under tvil kan fortjene minus i sjarm.

 

Andre del av albumet er på den annen side en rekke innspillinger fra Condons gutterom. Det er her snakk om elektronisk musikk (tør ikke å engang antyde begreper som trance og house, winkwink), med velkjent gradvis utvikling og synther fra overalt. Det gir en veldig spesiell touch på hele lydbildet at han tar i bruk instrumenter som trekkspill og andre velkjente elementer. Her er det sentimentale utvilsomt bevart, og det tegner på at dette er noe han har skrevet for lengre tid siden. Jeg vil kanskje si at denne EP-en er for litt mer spesielt interesserte, men allikevel full av godbiter.

 

Sporliste:

 

 

March of the Zapotec:

1. "El Zocalo" - 0:29

2. "La Llorona" - 3:34

3. "My Wife" - 2:11

4. "The Akara" - 3:54

5. "On a Bayonet" - 1:41

6. "The Shrew" - 3:44

 

Realpeople Holland:

1. "My Night with the Prostitute from Marseille" - 3:07

2. "My Wife, Lost in the Wild" - 3:13

3. "Venice" - 4:02

4. "The Concubine" - 3:28

5. "No Dice" - 5:24

 

 

Sjanger: Mariachi, Folk / Elektronisk

Høydepunkt: "La Llorona", "On a Bayonet", "The Shrew" / "My Wife, Lost in the Wild", "Concubine"

Karakter: 8.0/10, 7.0/10

Endret 11. mai 2010 av Kakofoni

[TanTheMan]

Jeg har bare så vidt hørt om Beirut, men beskrivelsene dine av albumene gjør at jeg får veldig lyst til å høre noe av han. Begynnelsen er et fint sted å begynne, eller?

 

Jeg flirte litt da du ga EP-en 9,7 etter at du skrev "Jeg er i frykt for å virke som en grusomt useriøs Beirut-fanboy hvis denne EP'en også får toppkarakter, men hva kan man gjøre?" ^^

Endret 1. februar 2009 av TanTheMan

[Kakofoni]

Det er alltid verdt å gi ham et forsøk! Om du ikke er så kjent i det farvannet tar det jo litt tilvenning, men om du klarer å venne deg til det, så er alt verdt det.

 

Ja, det som skjedde der var at jeg tenkte over at "My Family's Role in the World Revolution" ikke egentlig var såå bra at plata fortjente tieren. Men jeg lot bare teksten stå der, allikevel

[TanTheMan]

Jeg tviler på at jeg er så kjent i det farvannet, men hvis musikken høres interessant ut og det ikke skader meg å høre gir jeg den som regel flere sjanser.

[Kakofoni]

Ja, det er jo fint. Forøvrig:

 

(Gulag Orkestar)

(Gulag Orkestar)

(Gulag Orkestar)

 

Elephant Gun (Lon Gisland)

(Lon Gisland)

 

(The Flying Club Cup)

(The Flying Club Cup)

(The Flying Club Cup)

(The Flying Club Cup)

 

(March of the Zapotec)

(March of the Zapotec)

 

(Realpeople Holland)

The Concubine (Realpeople Holland)

Endret 2. februar 2009 av Kakofoni

[TanTheMan]

Takk for linkene, men jeg har allerede hørt de to albumene og Elephant Gun-singelen tre ganger hver i dag (er i den fjerde gjennomhøringen på Gulag Orkestar akkurat nå). Jeg har blitt litt hekta. ^^ Melodiene er så fengende, men i motsetning til andre melodier som fenger med en gang blir jeg ikke lei. Nå har jeg som sagt ikke hørt det så mange ganger, men ingen av de 27 sangene har blitt kjedelige i det hele tatt ennå. Godt tegn ihvertfall, selv om det er litt tidlig å si hvor lenge musikken "holder".

 

Takk for denne guiden! Og til dere andre som ikke har hørt Beirut ennå: Dette er noe dere bør høre. Sjekk linkene til Kakofoni i innlegget over, i det minste.

[stuan]

En god, om noe nesegrus, beskrivelse av vår kjære Beirut. Men har du ikke glemt Pompeii EP, også fra 07? Kun to låter, men den går som en EP likavel.... Vil videre anbefale folk å sjekke ut Final Fantasy også, hvis dere liker Beirut. På den siste EP'en hans, 14th century, er blåserekka (og for en blåserekke!) fra Beirut med. Jeg tror jeg har hørt "The Butcher" fra den EP'en hver dag i to måneder nå.

[Kakofoni]

Ja, det blir gjerne litt nesegrus.

 

Jeg fant ut at jeg ikke orket å anmelde alle disse bittesmå EP'ene hans (Pompeii EP, Elephant Gun EP, Small American Bats...) fordi de liksom ikke er helt nødvendige og gjerne også litt mer forbundet med Realpeople enn Beirut.

 

Final Fantasy er for øvrig helt knall!

 

Og ja, Tan: Melodiene er virkelig Zach's store styrke!

[svinepelz]

Sitter og hører på Nantes nå. Veldig vakkert... takk for albumguiden

[Filmvenn]

Beirut er nydelig. Husker jeg var veldig kritisk til Gulag Orkestar i starten, men takket være Lydverket blusset det veldig opp igjen. I tilegg til at jeg fant jeg Lon Gisland.

 

Synd konserten på Øya i fjor ble avlyst.

[Jørgen Sørheim]

Ojoj, nytt album snart.

 

Kan ikke annet enn å si meg 110% enig med trådstarter. Beirut er intet annet enn fantastisk.

[Khalifen]

Gleder meg stort til konserten på Øya. Håper på solskinn den dagen!

[Filmvenn]

Ja, og håper han ikke blir syk igjen nå.

[Kakofoni]

Var nok på tide å oppdatere denne her. Jeg hadde helt glemt av den og trodde jeg ikke hadde laget albumguiden enda. Hvor senil går det an å bli!

Endret 11. mai 2010 av Kakofoni

[Lawliet]

Gulag Orkestar er helt fantastisk. Indie på sitt aller beste!