deprimert og mangler livsglede

[Gjest anonnn]

Vel, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og derfor velger jeg å poste en tråd her i håp om å få noen erfaringer og tips..

 

Det hele har startet siden jeg var liten, og vokste opp i en familie som mente at penger og status var livsgleden og det beste du kan oppnå her i livet. Jeg er lært opp i disse prinsippene og alle valgene i utdannelse har da blitt bygd opp og formet seg på mine foreldres ideer og tanker. Jeg har aldri hørt foreldrene mine si de er glad i meg, og jeg er som regel alene hjemme da de jobber gjerne 12 timer+ daglig og reiser mye.

 

Men dog, jeg har et ganske bra vennemiljø. Vi trener aktivt, er ofte ute og er en gjeng på 4-5 stykker. Jeg vet at bare på dette punktet så har jeg det trolig bedre enn mange andre, men uansett hva så har jeg de siste 3-4 årene vært deprimert og hver gang jeg er med mine venner så legger jeg skjul på det. Jeg blir faktisk sett på som en "harding" og ganske følelsesløs i gjengen.

 

Men så en dag møtte fikk jeg kontakt med en jente, vi ble veldig gode venner på veldig kort tid. Og etter en stund begynte vi å rote. Vi holdt på i 8 måneder, uten å bli sammen. Og plutselig en dag så forteller hun meg at hun har fallt for bestevennen min. Hun fortalte det også til bestevennen min, som med en gang bare holdt avstand og støttet meg i saken, heldigvis. Etter denne opplevelsen har jeg begynt å se på jenter som ting, og jeg knytter meg aldri. Jeg er ikke ute etter forhold, bare et ligg. Og jeg har veldig store problemer med å stole på alle rundt meg, noe som fører til at jeg er en litt ensom ulv.

 

Nå neste år skal jeg flytte til en annen by for å studere, og da flytter jeg fra alle mine venner og nærmeste. Og jeg føler på en måte at de er det eneste som holder meg gående, og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem.

 

Så jeg er rett og slett redd for at det kan skje noe drastisk når jeg da flytter for meg selv, med tanke på at jeg er såpass tilbakeholdt og ikke greier å stole på noen. Jeg tror ikke jeg kommer til å få noen venner, og bare gå for meg selv resten av årene på universitetet. Og hvis det blir tilfellet, så ja.. Livsgleden min er ikke akkurat på topp nå, hvordan vil den være da?

[Rayline TWB]

Hmmmmmm....klassiske saker dette her.

Selvfølgelig har oppveksten din preget deg, men det er ikke det samme som å akseptere at oppveksten skal diktere hele ditt fremtidige liv.

 

Venner er noe vi alle sammen både får og mister med jevne mellomrom - intet spesielt ved det - det er slik livet stort sett er for alle. Noen takler det greit, og noen synes det er tungt. Man må bare ikke bli slik at man grubler seg ihjæl av alt. Man må bare akseptere at slik er det, og så må livet fortsette. Man kan aldri vite hva som ligger rundt neste sving - og bra er det.

Selv er jeg 47, og da sier det seg jo selv at jeg har mistet mange venner underveis - f.eks. mine barndomsvenner, men hey - dette er jo normalt. Når man slik som meg begynte å studere på en helt annen kant av landet, og fikk meg jobb på en helt annen kant av landet, og attpåtil stiftet familie 75 mil unna hjemplassen, så sier det seg selv at man glir en god del fra hvertandre oppigjennom årene. I tillegg får man jo andre interesser og andre kvaliteter.

Vi er jo venner på tross av alt dette selv om vi ikke ser hverandre hver dag/hver uke, man bare er venner på en litt annen måte enn tidligere.

 

Man skifter vanligvis jobb med noen års mellomrom, og da mister man jo venner, men poenget er at man har jo også mulighet til å finne nye venner.

Og ja - jeg er enig med deg i at det kan være svært vanskelig å stole på folk. Jeg er en av de som er rimelig skeptisk selv på det området der - og det har vist seg å være en fordel mange ganger. Poenget må være at det er du som skal velge dine venner. Ingen andre kan gjøre disse valgene for deg. Og så lenge du er litt skeptisk og bruker hodet når du velger venner, så vil det normalt gå ganske bra.

 

Dessuten er det da ingen krise om man er "alene" en del av livet heller, man går ikke nedenom og hjem av den grunn. Noen ganger er det faktisk deilig å være en lone wolf. Man må bare ikke falle i fellen der man blir sittende og gruble over og analysere alt - da vil du slite deg ihjæl.

 

Jeg er dog ingen psykolog, og jeg er klar over at depresjon er/kan bli en sykdom. Heldigvis er jeg av den sorten som ikke klarer å bli deprimert, fordi jeg lar meg ikke selv bli deprimert. Skulle jeg få følelsen av å bli deppa, så rister jeg det av meg, og tenker på helt andre ting. Nå er ikke dette så lett for alle sammen, men jeg har absolutt klokketro på at man må ikke la seg selv bli depressiv - du må ikke la hjernen din bestemme over deg - du må bestemme over hjernen din.

 

Du må ikke se så svart på ting - bryst og hake fram far.....:-)

Endret 31. januar 2009 av Rayline TWB

[NouBen]

Min situasjon var litt som din, for et par år siden. Forskjellen ligger i at det var mest miljøet som satte stort økonomisk press på folk, ikke mine foreldre Jeg grudde meg noe fryktelig til å flytte hjemmefra for å studere. Tenkte på de gode vennene mine jeg skulle flytte fra.

 

I dag er jeg utrolig glad for at jeg _ikke_ valgte å studere i hjemtraktene! I dag har jeg mange flere venner! Ikke minst jentevenner , og noen få veldig gode venner jeg kan snakke med alt om, og som faktisk overgår de jeg hadde før. Kjærlighet har det også gått bedre med Jeg har i dag minimal kontakt med gamle venner, bare noen ytterst få. Generelt er miljøet her mye bedre for meg, og klassen min har et unikt samhold.

 

Klart det også nå oppstår problemer av og til, både med venner og generelt med livet. Alt er ikke rosenrødt nå heller, men livet er ikke en dans på roser.Man vil alltid føle at ens psyksike følelsesliv går i bølger. Ting går i mot en avogtil. Men det gjelder å erfare dette på egenhånd, slik at man er sterkere rustet neste gang ting er kjiipe. Der det man vokser på!

 

Jeg savner såklart hjembyen avogtil, men så fort jeg kommer hjem husker jeg hvorfor livet mitt har blitt til det bedre etter at jeg flyttet.

 

Håper og tror at du kan få et nytt syn på livet når du flytter hjemmefra, og at foreldrene dine da kanskje innser at de har mistet mye tid sammen med deg. Ikke la deg føle presset til å prestere faglig/økonomisk! Det øker risikoen for at du føler deg misslykket, og blir generelt mindre lykkelig!

 

Lykke til!

[Smurstafa]

Veldig mange bra tips i de to svarene over, så skal ikke legge inn et av mine lange innlegg for mye av det ville handlet om det samme som de to over skriver.

 

Men jeg kan legge til en ting:

FORTID ER FORTID.

Jeg kan se at du baserer mange av følelsene dine på ting som har skjedd i fortiden. Du må huske, og fokusere på, at du kan ikke gjøre en verdens ting med hva som har skjedd. Men du kan gjøre akkurat hva du vil med den absolutte nåtid, og fremtiden.

Tidligere erfaringer med jenter har gjort at du nå kun er ute etter et ligg, og sliter med å stole på mennesker og binde deg, men her må du bli klar over at det som folk har gjort med deg før, ikke har en verdens ting med hva folk kommer til å gjøre i fremtiden.

Det at hu dama dumpa deg til fordel for kameraten din, betyr ikke at neste jente kommer til å gjøre det.

Alle her i verden er heldigvis forskjellige, og alle handler på forskjellige måter (selv om de måtene kan være minimalt forskjellige til tider)

 

Så Hakuna Matata! Legg fortiden bak deg, og se opp og frem på fremtiden. Dra å studer og legg det gamle livet ditt bak deg en liten stund, og vær innstilt på forandringer, så skal du fort se hvor ufattelig morsomt og spennende livet faktisk er hvis man tør å ta sjangsen på å leve.

 

Og husk at i en sånn studie-situasjon, så er det MANGE som kommer dit som lone-wolfs. Men de fleste drar fra hele situasjonen med enda flere venner, og for liten tid til å klare å bruke tid på dem alle. Så lenge de har innstillingen til å bli kjent med nye mennesker.

[LinoraN]

Og husk at i en sånn studie-situasjon, så er det MANGE som kommer dit som lone-wolfs. Men de fleste drar fra hele situasjonen med enda flere venner, og for liten tid til å klare å bruke tid på dem alle. Så lenge de har innstillingen til å bli kjent med nye mennesker.

 

Veldig bra Smurstafa, jeg signer denne. Dette skjedde med meg faktisk