Silviløkonom eller sivilingeniør

[sgille]

Hei

 

Er litt usikker på om jeg skal bli siviløkonom eller sivilingeniør, og lurer på om dere kan komme med noen tips.

Valgene står mellom silvilokonom og sivilingeniør innen enten: elektro, maskin eller petroleum.

 

Synes sivliøkonom virker litt interresant, kan jobbe innenfor mange forksjellige områder: budsjedd, regnskap, slag, markedsføring, rådgivning mm. Samtidig virker også sivilingeniør veldig spennende, og mer praktisk anlagt, med at en får teste maskiner, kontrollere utsyr osv. Kanskje det er lettere å gå lei av siviløkonom, siden det ikke er så praktisk anlagt? Skal jeg bli ingeniør, må jeg i så fall ta forkurs. Men er litt skeptisk til matten og fysikken, går siste år på allmenn nå, har snart hatt to år med S-matte (mangler ett til år for å få R2, i tillegg til fysikk), og får 3-er ved å jobbe hardt. Vil muligens ha vanskeligheter med å gjennomføre et sivilingeniørstudie, i og med at du må være så god i matte og fysikk mm...Men samtidig virker sivilingeniør innen ett av de emnene jeg presenterte over veldig spennende.

 

Begge utanningene gir gode og sikre muligheter, og jeg kan tenke meg å jobbe litt i utlandet også med jevne mellomrom. OG jeg vet eg jeg må sette interesser fremfor lønn.

 

Takk for svar:)

[JosteinS]

En mulighet er den middelveien jeg tar, en sivilingeniørutdanning i Industriell økonomi. Dette gir deg en mastergrad som dekker flere interessante økonomiske emner, og gir deg en teknisk kompetanse innen et fagområde som interesserer deg.

 

For å ta denne løsningen trenger du å ordne matte og fysikk problemet dit med forkurs eller lignende.

[Endre]

Hei

 

Er litt usikker på om jeg skal bli siviløkonom eller sivilingeniør, og lurer på om dere kan komme med noen tips.

Valgene står mellom silvilokonom og sivilingeniør innen enten: elektro, maskin eller petroleum.

 

Synes sivliøkonom virker litt interresant, kan jobbe innenfor mange forksjellige områder: budsjedd, regnskap, slag, markedsføring, rådgivning mm. Samtidig virker også sivilingeniør veldig spennende, og mer praktisk anlagt, med at en får teste maskiner, kontrollere utsyr osv. Kanskje det er lettere å gå lei av siviløkonom, siden det ikke er så praktisk anlagt? Skal jeg bli ingeniør, må jeg i så fall ta forkurs. Men er litt skeptisk til matten og fysikken, går siste år på allmenn nå, har snart hatt to år med S-matte (mangler ett til år for å få R2, i tillegg til fysikk), og får 3-er ved å jobbe hardt. Vil muligens ha vanskeligheter med å gjennomføre et sivilingeniørstudie, i og med at du må være så god i matte og fysikk mm...Men samtidig virker sivilingeniør innen ett av de emnene jeg presenterte over veldig spennende.

 

Begge utanningene gir gode og sikre muligheter, og jeg kan tenke meg å jobbe litt i utlandet også med jevne mellomrom. OG jeg vet eg jeg må sette interesser fremfor lønn.

 

Takk for svar:)

For det første må du jo klare 4 i R2 for å kunne gå på NTNU(?). Klarer du det, skal du nok også klare deg gjennom ingeniørmatten, på et vis. Men vær klar over at R2 blir en god del verre enn S2, og ingeniørmatten blir en god del verre enn det igjen.

 

Jeg går ingeniørutdanning på høyskole, som ikke er akkurat det samme. Men jeg vil prøve å gi deg et inntrykk av vanskelighetsgraden.

 

Jeg lå på rundt 3 i 2MX og 3MX uten å jobbe hardt. Jobbet veldig lite hjemme, og konsentrasjonen var ikke alltid på topp i timene heller. 2MX/R1 bør værre verre enn S1/S2, siden sistnevnte er i et lavere tempo. Og 3MX er (etter min mening) verre enn 2MX. Vi kan også anta (men ikke vite) at vanskelighetsgraden er noe høyere på NTNU enn på høyskolen.

 

I første semesters matte/fysikk (jeg har det som ett kombinert fag), fikk jeg karakteren D ved å jobbe greit gjennom høsten, og hardt de siste 2-3 ukene. Jeg jobbet altså MYE mer for denne karakteren enn for ~3 i 2/3MX. Kurset bestod i hovedsak av derivasjon, integrasjon og klassisk mekanikk, så det hadde selvsagt vært en fordel å ha god kontroll over 2MX/3MX/2FY-pensumet.

 

Vet om folk med både 5 og 6 i 3MX som ikke har klart å bestå dette faget på første, til og med andre, forsøk. Men de har neppe jobbet særlig hardt.

 

Ville med dette prøve å fortelle deg noe konkret om vanskelighetsgraden, framfor synsing om du vil klare det eller ikke (selv om ord som "greit", "lite" og "hardt" er ganske vage). Håper ikke jeg tar motet fra deg på noen måte, finner du ut at det er sivilingeniør du virkelig vil bli, kan du sikkert klare det! Siviløkonomstudiet har også tung matte, bare så det er sagt. Neppe like tung, men det er mulig du trenger bedre karakterer for å velge og vrake i gode jobber.

[Gebby]

Vel, jeg aner ingenting om vanskelighetsgraden på høyskole, men jeg vil si det er et laaangt hopp opp fra videregående til NTNU matten i første klasse. Greia er at veldig mange, inkludert meg, kommer fra videregående med gode karakterer i de fleste fag uten å ha jobbet med fagene i stor grad i det hele tatt, og derfor ikke har gode arbeidsvaner. Dette er de som gjerne går ned fra 5-6 på videregående til en E eller stryk i matte-1.

 

Hvis man istedet er en som har jobbet hardt for å få gode karakterer kan det jo bety at man kanskje ikke er noe naturtalent i matte, men at man er vant til å jobbe mye og derfor også vil klare å jobbe seg til en god karakter på universitetet.

 

Husk at, som Endre sier over, du MÅ ha 4 eller bedre for å kunne komme inn på et sivilingeniørstudie, samtidig som du må ha bestått 2FY. Du burde tenke over om du er en sånn som sitter med 50 eksempler i regelboka for å prøve å dekke alle mulige vanskelige oppgaver, eller om du klarer å komme fram til lure måter å løse litt tricky ting på av deg selv. Matte-1 går veldig mye på å omforme uttrykk til ting du vet hvordan du skal behandle, så det er ganske avhengig av at man har et godt grunnlag innen brøkregning og logaritmeregning. Hvis det blir et stort problem å få 4 i matte r2, eller om du egentlig kan svært lite matte men bare lener deg på regelboka, vil jeg kanskje anbefale deg en litt annen studieretning. Bare for å gi deg et litt realistisk og deprimerende svar da

[tickinghd]

På høgskolen jeg gikk på hadde uteksaminerte ingeniører tilbud om PØL, som er ett ettårskurs til bachelor i økonomi tilpasset ingeniører. Eventuelt kan PØL integreres i ingeniørprogrammet om man har 25 timer i døgnet. Uansett, tilbudet kvalifiserer til siv. øk. Poenget mitt er at økonomi og ingeniørgrader kan kombineres på veldig mange måter, iallefall for en med ingeniørbakgrunn. Jeg mener derfor at du iallefall ikke utelukker noen muligheter med å ta en ingeniørretning, men matematikken er litt tøffere.

Endret 31. januar 2009 av tickinghd