Kompakt ultrazoom eller speilrefleks?

[ocronn]

Hei:

Jeg la dette innlegget på forum for speilrefleks, men fikk ikke noe særlig respons. Derfor prøver jeg her, da jeg tror det går mot å kjøpe dyrt kompakt fremfor speilrefleks. Her er innlegget:

 

Etter at min gamle Powershot G3 tok kvelden har jeg begynt og se meg om etter et nytt kamera.

Har egentlig lyst på speilrefleks, men har også sett på forhåndsomtalene på Powershot SX1 og Olympus SP-590UX.

Jeg bruker kamera mye til fotografering av detaljer av biler under oppbygging, biler på utstilling, litt banekjøring og ellers til vanlig husbruk. En detalj jeg var veldig fornøyd med på min G3 var den vippbare skjermen, da jeg ofte tar bilder under biler og på trange steder.

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg med fotografering av andre motiver også, og har derfor litt lyst til å gå for en speilrefleks.

Etter å ha lest endel om speilrefleks, har jeg kommet fram til at Pentax må være det eneste i prisklassen under 10k som er fornuftig å ha med seg i verkstedet og under biler. Ettersom jeg av og til er på billøp og tar bilder, føler jeg at jeg bør gå for en Pentax K20D for å få et kamera som både er robust nok til å ha med i verkstedet og raskt nok til å fotografere på bilbanen.

Jeg har ingen erfaring med speilrefleks, og er litt betenkt med å kjøpe K20D da enkelte utsagn her på forumet går på at det er et kamera for viderekommende. Jeg ser muligheten i at det kan være et kamera og vokse med dersom jeg får lyst til å utvide fotograferingen til noe mer.

Bør jeg gå for et av kompaktkameraene eller en speilrefleks?

 

mvh: Ole Chr

Endret 30. januar 2009 av ocronn

[Manskow]

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg med fotografering av andre motiver også, og har derfor litt lyst til å gå for en speilrefleks.

 

Aller først: jeg ser ikke helt hva valget av motiv automatisk skulle medføre krav om speilrefleks.

Det begrunner jeg med følgende:

 

Det er vel nærmest to separate menigheter med hhv. kompakt og speilrefleks, der flertallet i hver gruppe sier neitakk til den andre gruppen. Selv er jeg vel i kategorioen kameramessig bifil da jeg har begge deler. Jeg har siden 2001 vært meget begeistret for kompakt ultrazoom, som jeg fortsatt mener er det mest praktiske som allroundkamera, og da spesielt til tur- og reisebruk. Jeg begynte med Olympus C700, deretter C750, begge svært kompakte motorzoomkamera. Så kom Panaconic med sitt lekre FZ30 i 2005. Det som var - og fremdeles er - ganske unikt med dette er at det har mekaniske ringer for zoom og fokus, slik som på speilrefleks. Da dette kameraet ble lansert kom Samsung med sitt Pro815 og Fujifilm med sitt S9500. Alle disse tre hadde mye til felles, og de samme ringene for manuell kontroll Senere har Fuji og Panasonic kommet med oppfølger, mens Samsung merkelig nok ga opp etter denne modellen. Det er svært synd, da dette etter min mening er noe av det mest anvendelge kameraklassen som finnes. Og i særdeleshet Panasonicen, som også har helt vridbar LCD. I tillegg er det fremdeles det eneste som ikke har objektiv som tyter ut som en snabel ved zooming. All bevegelse foregår inne i objektivet, hvilket gor god balanse hele tiden. Fujifilm kom altså etterhvert også med en mindre serie, S6000, med lavere oppløsning. Senere ble det stille, helt til de nylig lanserte S100, som fikk øket brennvidde fra Fujis nærmest standardiserte 28-300 til 28-400. Altså både god vidvinkel og en høyst anstendig tele. Også dette med de mekanske ringene for zoom og fokus.

Den store akilleshælen til kompaktklassen har hele tiden vært dårlige egenskaper ved stigende ISO, da stiger støyen like sikkert som tidens arbeidsløshet. Et hederlig unntak har i lengre tid vært Fujifilm, som med sitt Super-CCD-patent har ligget godt over de andre i ISO-egenskaper. Forspranget har selvsagt krympet i takt med megapikselhysteriet, men de er iallfall fremdeles best i klassen på dette.

 

Nuvel. Grunnen til at jeg fremdeles prater varmt om de største i ultrazoomklassen er at svært mange som kjøper speilrefleks hadde klart seg utmerket med en slik ultrazoom i stedet. En tinger at veldig mange kjøper en speilrefleks med kit-objektiv, og dett var dett. Intet mer objektiv der i gården. Da har man liten fleksibiltet på brennviddefronten, og sitter også ofte med et billig objektiv som ikke yter kamerahuset full rettferdighet. Så har vi en del entusiaster som faktisk kjøper seg litt optikk i tillegg. Men gidder alle disse å drasse på et kamerahus og 2-3 objektiver på ferie/turer? Nei, da kjøper mange et lommekamera i tillegg i stedet.

Selv har jeg hatt så til de grader stor glede av mitt ultrazoom at jeg bare ikek kan la være å anbefale dette.

Men det er altså denne fordømte ISO'en, da. Mitt Panasonic begynner allerede ved ISO200 å grumse til bildene, så jeg har låst mitt på 100 og lever utmerket med det. Men av og til kunne jeg tenke meg å kunne ta bilder ved høy ISO, så etterhvert gikk jeg hen og spanderte et Olympus E-400. Det medfølgende objektivsettet med 14-42 og 40-150 var passe artig (med x2-faktor utgjør det altså 28-84 og 80-300) men mitt FZ30 spenner altså over 35-420 i et og samme objektiv....

Nå skal det riktignok sies at akkurat E-400 ikke helt innfridde mht. ISO-egenskapene grunnet minst bildebrikke blant speirefleks, men det er iallfall stor forskjell fra de kompakte.

Jeg har senere utvidet med 35mm (70) makro samt det nyeste 70-300 (140-600), sistnevnte svært morsomt til dyre- og fugleliv, og makroen er rå til f.eks. insekter og planter. Men tilbake til turbruk. Det er fortsatt da mye å drasse på med minst 2 objektiver, så speilrefleksen blir brukt fra veranda og andre stasjonære steder, ultrazoomen er og blir turkameraet mitt.

 

Det jeg vil frem til er at du bør tenke grundig gjennom bruksområdene dine, ikke bare motivene, men mobiliteten også. Det er mye å ta hensyn til, altså. Og ikke minst: Mange tror at så snart man har skaffet seg speilrefleks blir alle bilder perfekte i motsetning til med kompaktklassen. Det er en smule overdrevet rykte. Fotografen spiller til syvende og sist den viktigste rollen. Jeg vil hevde at jeg tar minst like gode bilder med min ultrazoom som med speilrefleksen. De har begge hver sine gode egenskaper, til hvert sitt bruk mener nå jeg.

Endret 1. februar 2009 av Manskow

[ocronn]

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg med fotografering av andre motiver også, og har derfor litt lyst til å gå for en speilrefleks.

 

Aller først: jeg ser ikke helt hva valget av motiv automatisk skulle medføre krav om speilrefleks.

 

Først vil jeg takke for et veldig fint svar som ga meg litt å tenke på.

Når det gjelder mitt utsagn som du siterer til over, er det et inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest en del innlegg på speilrefleksforumet. Jeg har etter hvert skjønt at det går an å ta fine bilder uten speilrefleks.

 

Hva valget blir av kamera har jeg ikke tenkt å ta avgjørelsen på før det nye Olympus SP-590UX kommer, så jeg kan sammenligne det med Powershot SX1 før jeg bestemmer meg.

[Manskow]

590'n ser unektelg veldig spennende ut med den nærmest perverse brennvidden. Men de fleste medaljer har en bakside. Og med objektiver som har slike enorme spenn går det desverre utover optikkens egenskaper, da dette i høyeste grad medfører store kompromisser. Det er ikke spesielt problemfitt å lage slike brennvidder i meget kompakt innpakning. Skarphet er da en av tingene som får lide, spesielt i ytterpunktene av brennviddene. Og det er jo nettopp her mange vil benytte optikken for det det er verd. Har man meget god vidvinkel og svært lang tele er det selvsagt der man ofte vil benytte seg av optikken. Og hvis det da er nettopp der det er litt lunken kvalitet har man liksom mistet litt av poenget med en slik brennvidde. Jeg har "kun" 12x optisk zoom på mitt, men har lest en del tester av etterkommerne til både Panasoniv, Olympus og andre, og det som går igjen er nettopp at de optiske egenskapene synker etterhvert som brennvidden stadig trekkes lenger. Jeg sier ikke at disse er dårlige kameraer, bevares vel, men ha det med i betraktningen. Har du først tatt noen potensielle praktbilder av en fugl eller dyr på full tele, og ved gjennomgang på PC'n finner ut at det kanskje ikke ble så veldig skarpt kan man jo bli litt skuffet. Jeg tror derfor det kan tas med i betraktningen om man kanskje heller burde legge seg på et mer moderat zoom-omfang enn fra 20x og mer. Jeg vil også legge til at dette med lengste brennvidde i slike kamea er litt opphauset. Når du passerer 400mm (konvensjonell brennvidde) avtar effekten ganske raskt. Jeg har jo som sagt 35-420mm på mitt ultrazoom, mens min 70-300mm (effektivt 140-600) ikke kommer så dramatisk mye nærmere som man skulle anta. Det medfører også svært strenge krav til stillestående kamera når man er oppe i disse brennviddene for å få skarpe bilder, så for meg er et stykke over 400mm mer enn nok i praksis.

Les litt på [denne artikkelen/b] så mistenker jeg at du kan bli litt frelst på de store ultrazoomene.

Ikke for å skremme deg bort fra de mindre motorzoomkameraene, men for å ha litt mer å velge i...

[ocronn]

Les litt på [denne artikkelen/b] så mistenker jeg at du kan bli litt frelst på de store ultrazoomene.

Ikke for å skremme deg bort fra de mindre motorzoomkameraene, men for å ha litt mer å velge i...

Takk, jeg har lest igjennom artikkelen. Jeg ser jo at Finepix S100FS har en del fine detaljer, men det er jo større enn mange SLR, og da blir det jo minst like mye å dra med seg på tur. Fordeler er jo lydløs fotografering, hurtighet bps, og brennvidden. Hvor mye veier det som fordel i forhold til SLR at man ikke trenger å begymre seg for støv på speilet?

[Manskow]

Tja, det blir jo ikke like mye å dra på et velvoksent ultrazoom fremfor ett stk. SLR-hus + 2-3 objektiver for å dekke samme område.

Men ja, akkurat S100-modellen er det desidert største som er laget. Jeg kan jo anbefale å se litt etter evt rester av S9500/9600/6500 eller Panasonic FZ50 (etterkommeren etter mitt FZ30). Mitt veier 740 gram, en helt grei vekt som jeg fin kan gå med skuddlart i hånda.

 

Hvis du f.eks. ser her ser du at FZ50 faktisk fremdeles er å skaffe, til ca. 4K. Et meget godt turkamera.