er dritt lei alt ..

[Gjest Guest_Sandy_*]

Heisann. For det første vil jeg si at dette innlegget kommer til å være ganske langt, har så mye på hjertet. For det andre, så vet jeg ikke hvorfor jeg egentlig skriver her, men jeg føler jeg bare må få ut alt som plager meg. Jeg greier ikke å forklare vennene mine hvordan jeg føler det, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Livet mitt er ikke akkurat noe å skryte av. Jeg har blitt voldtatt, har blitt såret, har blitt brukt/utnyttet og slått ned av gutter flere ganger enn du kan telle fingrer på hånden. Har prøvd å drepe meg selv mange ganger. Har kuttet meg med pulsåren flere ganger (besvimte flere ganger), har hoppet ut i en bilvei, men bilene har alltid bråbremset så har ikke blitt påkjørt, drukket meg dritings og tatt mange piller men bare endt opp med å besvime osv. Jeg har vært veldig redd for å binde meg pga alt gutter har gjort mot meg. I mars i fjor forelsket jeg meg i en gutt, og han forelsket seg i meg. Jeg var livredd for å begynne med han pga jeg var livredd for å bli såret igjen. Men han lovte meg å ikke såre meg eller noe og jeg trodde han, for han virket helt anderledes. Han virket som den skjønne typen som var veldig ærlig og trofast. Vi ble sammen i april, 1 mnd etterpå. Og i mai, en mnd etter det igjen, fikk jeg høre at han hadde vært utro. Han nektet og sa det var rykter, og jeg trodde på han. Så fikk jeg høre mer og mer hva han og en annen jente jeg kjente hadde gjort. Han fortsatte å nekte og fant på unnskyldninger som for eks. at hun prøvde å kysse han så det så ut som de klinte osv. Til slutt måtte jeg bare vite hele sannheten så jeg møtte hun jenten personlig og snakket med henne. Hun viste meg meldinger på mobilen som han hadde sendt til henne, der han hadde skrevet : Ikke si til noen at vi klinte osv. Jeg kjente jeg knakk sammen i tårer og slo opp med en gang. Men så overtalte han meg til å få en ny sjanse og det fikk han. Etter det var det mange løgner jeg tok han i, han begynte alltid med nekting men jeg fant alltid ut at han løy så sa han alltid unnskyld, skal aldri gjøre det mer og jeg trodde han gang på gang. Jeg var for svak for han, ville ikke miste han.. I juli så jeg at han hadde begynt å snakke med en jente, og jeg spurte hvor han kjente hun fra, og han sa de hadde kjent hverandre lenge. Jeg ble mistenksom siden jeg aldri hadde sett henne før, men trodde selvfølgelig på han. Så fant jeg ut at de begynte å snakke i Juli, fant ut han spurte om msn hennes da og sa at hun var nyrdelig osv. Så spurte jeg hva de hadde snakket om på msn, og han svare: Om norway cup, og bare sånn gjør på spørsmål osv. Jeg trodde han selvfølgelig.

 

I oktober bestemte jeg meg for å spørre henne hva de snakket om (da hadde han foret meg med så mye løgn at jeg ikke stolte helt på han) og hun sendte meg samtaleloggen. Og da så jeg at han hadde flørtet med hun utrolig mye og sa hun var den nydeligste han hadde sett, at det var trist at hun hadde type og at typen hennes var verdens herligste. Jeg ble utrolig lei meg og slo opp 1 november, for da var jeg ganske lei. Men jeg ga han enda en sjanse, for jeg var så svak for han. Han fortsatte å lyge og jeg bare tvingte meg selv til å drite i det, eller late som jeg ikke hørte løgnene hans osv. 1 desember fant jeg ut at hun jenten han hadde flørtet med i juli hadde sendt lettkledde bilder til han og gudene vet hva mer de har gjort til/med hverandre. Jeg slo opp og tenkte jeg ikke orket mer. Noen dager etter det var slutt bestemte jeg meg for å gå på fest og ha det gøy og drite i han. Da endte jeg opp med å ha sex med en han kjente. Da klikket det for han og slengte meg full i drit og sa til alle at jeg hadde vært utro med bestevennen hans (det var jo ikke litt sant. For det første så kjente de bare hverandre, de var aldri med hverandre. Og for det andre, det var jo slutt) og jeg fikk dødsdårlig samvittighet. Jeg sov kun 2-3 timer hver kveld, greide ikke å spise på 1-2 uker, når jeg prøvde å spise så spydde jeg det bare opp igjen. Bare gråt og var helt fra meg.

 

I midten av desember klinte han med 2 jenter og 23 desember, så jeg bilder av han og en annen jente der de klemte og leide hele tiden. Jeg spurte om de holdt på og han sa nei, at de kun var venner. Litt etter jul så var han med hun igjen, jeg spurte om det var noe på gang og hva de gjor på, og han sa at de kun var venner, og at de bare så på film og var ute med venner. Så begynte meg og han å flørte utrolig mye og neste dag hadde vi sex. Når han gikk fra meg etterpå så var jeg lykkelig, fikk forhåpninger og trodde han hadde skjerpet seg. 1-2 time etter han hadde gått fant jeg ut at han holdt på med hun andre og at de hadde hatt sex dagen før, og jeg ble knust og slengte med leppen til han, og han bare slengte tilbake og sa at han likte hun andre, så de holdt på igjen. På nyttårsaften hadde meg og han sex, og han klinte med hun jenten og en annen. I januar sa han at han ikke likte henne mer og for 3-4 dager siden spurte han om meg og han kunne holde på igjen og prøve på nytt, og jeg sa jeg skulle tenke på det.

 

Jeg aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre, for jeg elsker han sånn men jeg vet at han ikke har stoppet å lyge til meg eller skjule ting for meg. Har forresten fått høre av folk at han hadde sex med en jente i mars - april, og da holdt jo meg og han på/var sammen. Til og med hun har sagt det er sant, men han nekter selvfølgelig. Og jeg har fått høre at han og bestevenninnen min klinte i mai, de begge nekter men de begge lyger veldig mye og, for å beskytte seg selv.

 

I det siste har jeg blitt ganske rar. Jeg har alltid vært en glad og positiv jente, som alltid har vært opptatt av utseende mitt. Før sminket jeg meg ofte og brydde meg om å se bra ut hele tiden og tenkte mye på vekten min og spiste sundt. Nå går jeg ofte uten sminke, og ofte ut uten å ordne håret. Jeg spiser på mc'en ofte og spiser bare drit. Når folk sier jeg bare spiser usundt så skriker jeg opp i trynet dies at jeg gir blanke faen i det. Jeg er blitt frekk med mange, mest mine nærmeste og gir blaffen i alt. Ofte greier jeg ikke å gjøre noe, er bare inne og ser på bilder av eksen min.

 

Eksen min (han jeg forteller om i dette innlegget) er meget flink til å overtale meg, og jeg er så svak for han at han får alt som han vil omtrent. I tillegg så bestemmer han ganske mye. Han bestemmer hvem jeg ikke får være med, måtte kutte ut 3 av mine beste venner (men vi er venner igjen nå heldigvis), fikk ikke lov å gå på fest når han ikke ville, han ble sur hvis jeg var med andre gutter og var utrolig sjalu. Og han stolte ikke på meg et sekund, skulle alltid teste meg osv. Alle sier jeg er for god for han og at jeg bør bare drite i han og overse han. Men jeg klarer ikke. Med engang han spør om å være med meg eller snakker til meg, blir jeg dødsglad og sier ja med en gang. Jeg er håpløst forelsket i han, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ønsker sånn at han skal skjerpe seg at jeg har begynt å tro det. Men jeg har jo trodd og stolt på han hver gang han sier han skal skjerpe seg.

 

Setter pris på svar, fortell meg hva dere mener

Takk for meg!

[Kjellcorp]

enkelt å greit vil jeg nok bare si at du skal drite langt i han ettersom han da lyver og er utro mot deg sånn... og en annen ting, er ikke alltid ting er blir som det skal, desverre..

[Smurstafa]

Hei Sandy

 

Før jeg begynner med et av mine lange innlegg kan jeg si dette hardt og brutalt med en gang: Kom deg vekk fra han! Han er absolutt ikke noe å spare på, og du fortjener så sykt mye bedre!

 

Sånn. Nå som det er gjort kan jeg begynne å forklare hvorfor.

Han har gjentatte ganger sveket deg og gått bak din rygg. Forholdene med disse andre jentene er noe han hadde holdt seg unna hvis han virkelig var glad i deg. Når du i tillegg gir han alle disse sjangsene gang på gang, lærer han aldri og han kommer bare til å fortsette med det. Det er noe som heter "Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me" og det er ganske stor sannhet i det. Det er lov å tilgi et svik i den størreslen èn gang, men ikke mer. Skjer det igjen, kommer det garantert til å skje enda flere ganger.

Han kommer ikke til å lære før han får seg en smekk på nesen og innser hvor idiot han er.

 

Han har deg nå snurret rundt lillefingeren sin, og som du selv sier, så gjør du alt for han. Du tilgir alt, og godtar alt, og tror på alt han sier. Og det er rett og slett fordi kjærlighet gjør blind. Du ser ikke alt det han gjør mot deg, fordi din vilje til å få det til å fungere dekker for alle de tydelige grunnene til å dumpe han. Hver gang han gjør noe dumt mot deg, så dumper du han, og det er riktig reaksjon. Men så kommer savnet og underbevisstheten din får deg til å tro at han kommer til å endre seg og alt blir bra.

Men den brutale sannheten er at han kommer ikke til å endre seg før han får seg en smell. Og det har han ikke fått enda. Akkurat nå surfer han på din naivitet og forelskelse, og han vet hvordan han skal utnytte det.

 

Så dump han, og legg han bak deg. Jeg veit at det ikke er lett i det hele tatt, men du må ta deg sammen og innse at han er en lost cause. Det er så veldig mange gutter der ute som virkelig vet hvordan de skal behandle ei jente, og han eksen din er ikke en av dem. Så kom deg ut, og finn deg en gutt som vet hvordan han skal behandle deg og seg selv.

 

Med din fortid er det sikkert ikke veldig lett å gjøre akkurat dette, men nå må du holde hodet oppe, og se fremover. Snu ryggen til fortiden og aldri se deg tilbake. Det som har skjedd, har skjedd, og det er ikke noe du kan gjøre noe med. Det eneste som du kan gjøre noe med er absolutt nåtid, og fremtid. Og det eneste sikre er at det som har skjedd i fortiden, ikke nødvengvis skjer igjen.

Mange som har opplevd svik går inn i nye forhold med tanken i bakhodet at den nye partneren kommer til å svikte en som tidligere partnere. Men det flotte med livet er at alle er forskjellige. Hva en person gjør mot deg, har ingen verdens ting med hva neste person kommer til å gjøre.

Hør på hva alle andre sier. Du er faktisk for god for han, og du bør drite i han.

 

Dump han, og vis han at du godt klarer å leve et fantastisk liv uten han. Da kanskje han skjønner litt av tegninga, og kanskje han ikke gjør det samme mot sin neste kjæreste. Men den neste kjæresten kommer ikke til å være deg.

 

Sånn.. ble litt langt dette. Men send meg en PM hvis det er noe du lurer på, eller hvis du trenger noen konkrete tips til å komme deg vekk fra han og videre i livet ditt.

 

Lykke til

[Rabies86]

Det virker som kjipe opplevelser og dårlig selvtillit har fått deg til å tro at du ikke kan få noe bedre. Faktisk så tror jeg ikke du bør ha et forhold i det hele tatt akkurat nå. (Hverken med denne taperen eller med verden snilleste og skjønneste og alt det der) Det krever mye tillit, hensyn og komunikasjon å oppretholde et velfungerende forhold og jeg syntes du bør lære å bli glad i deg selv igjen før du begynner å fokusere på andre.

Mitt tips er å begynne å trene litt og få tilbake sunne vaner, det gir deg både energi, overskudd og selvtillit. Også bør du ha noen å snakke med som du kan stole på (venn, familie etc... Hvis det er uaktuellt så kan en psykolog være til god hjelp. Ikke nødvendigvis fordi de er utdannet på området, men bare fordi det er godt å kunne betro seg til noen og få se ting fra andres perspektiv)

Uansett, lykke til. Og se å drit i den brødskalken du har vært sammen med. Han er tydligvis en taper. Og sansynligheten er stor for at du ikke elsker han, men bare savner nærhet og noen å lene deg mot...

[TanTheMan]

Jeg siterer meg selv fordi det er veldig sant og jeg for en gangs skyld har rett ...

 

Smurstafa er smart.

 

Jeg hadde tenkt å legge til noe om at du bør jobbe litt med deg selv, men Rabies86 gjorde det for meg.

 

Med andre ord er jeg enig i det du har fått anbefalt så langt.

Endret 30. januar 2009 av TanTheMan

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har ikke lest grundig i posten din, men skjønte at du var sammen med en som var utro mot deg. Jeg vil kalle det du sliter med av selvskading som uttrykk for depresjon. Har du prøvd å gå til en psykolog? Mulig du eventuelt må kontakte fastlegen for å få dette. De tingene du beskriver vil jeg tro at kvalifiserer for profesjonell hjelp. Det er ikke din feil! Men du trenger sannsynligvis hjelp.

 

Når det gjelder han gutten håper jeg du klarer å holde deg unna han og avvise han om han prøver seg på deg igjen. Slutter meg til at du ikke bør være sammen med han. Egentlig så bør du kanskje holde deg unna gutter en stund, ettersom du nok er mer sårbar enn vanlig, noe enkelte gutter lett kan utnytte (som regel sliter disse guttene med ett eller annet selv). Jeg vil tro du blir mindre sårbar hvis du får snakket ut med profesjonelle og virkelig klarer å "avtale" med de at det du har opplevd ikke er din feil. Du kan også prøve egen-terapi ved å si til deg selv i speilet at du er god, verdifull, etc. Gjerne i tillegg til profesjonell hjelp.

 

Lykke til med å finne ut av det! Unner alle et verdig liv.

[Gjest Guest_Sandy_*]

Tusen takk for svar alle sammen Setter meget stor pris på det.

 

Jeg har prøvd flere ganger å kutte han helt ut. Greid det i maks 3 dager, men når han spør å være med meg en dag så blir jeg utrolig glad og klarer ikke å si nei.

Jeg klarer ikke å si nei til han med noe! Vennene mine sier han "player" meg, siden hver gang jeg er med han, vil han ha sex. Og jeg klarer desverre ikke å si nei til det heller.

 

Jeg har egentlig veldig lyst til å komme meg over han og glemme han, for innerst inne vet jeg at han ikke kommer til å skjerpe seg, han er rett og slett en lystløgner. Men jeg har så lyst at han vil skjerpe seg for min skyld, at han skal bli en bra person for meg.. Og hver gang jeg sier jeg ikke gidd mer, så kommer han å sier unnskyld å sier han skal skjerpe seg osv, og jeg går alltid på det! For det første, så er han så god å lyge, går ikke ann å se at han lyger eller noe. Akkurat som han tror på løgnen selv. For det andre, så er jeg utrolig forelsket i han, tenker på han hele tiden, og han er den eneste jeg kan være helt meg selv med, han er det eneste som har virkelig gjort meg lykkelig. Og for det tredje, så vil jeg ikke miste han samtidig som jeg ikke vil ha noe med han å gjøre. Det er utrolig vanskelig, og jeg har aldri visst at kjærlighet kunne være så ondt. Ja, jeg har hatt kjærlighetssorg før, men jeg har alltid klart å gå ut å ha det gøy, alltid vært glad samtidig og alltid kommet over de ganske fort. Men dette er anderledes og jeg vet ikke helt hvorfor akkurat han. Jeg har ondt inni meg hele tiden, av og til gjør det så ondt at jeg ikke reiser meg fra sengen på flere timer, og jeg har blitt helt forandret.

Jeg skal jo til thailand den 18 februar, så tror jeg får kommet meg litt over han da

 

Jeg har sykt dårlig selvtillit, det er noe jeg har slete med siden jeg var ganske liten. Når jeg gikk på barneskolen tok læreren meg med opp på kontoret for å snakke med meg om selvtilliten min. Han merket at jeg hadde ganske så lav selvtillit og sa at jeg måtte se meg selv i speilet og si 2 ganger daglig at jeg var verdifull, pen osv. Jeg prøvde men endte bare opp med å hakke ned på meg selv. Familie og venner har prøvd å hjelpe meg med det lenge, men jeg eier fortsatt ikke litt selvtillit. Og jeg er veldig flink til å tenke på alle andre og hvordan alle andre har det og føler det foran meg selv. Har gjort mye som andre har hatt lyst til, som jeg ikke har hatt litt lyst til. Folk har liksom behandlet meg sånn de vil, for jeg tenkte jo hele tiden at jeg var et null og bare boss, og at hva andre vil er viktigere enn hva jeg vil. Nå er jeg bedre da, lar ikke folk gjøre hva de vil med meg, har fått litt bein i nesen. Men har ikke mye selvtillit selvom. Og han eksen min har ikke hjulpet meg så mye med det heller. Han sa hele tiden til meg at jeg var feit, sjokk, ekkel osv. Også slo han meg hele tiden (ikke med knytteneven, men han "bitchslappet" meg hele tiden og slo meg sånn at jeg fikk blåmerker på kroppen, og blødde av og til. Han gjor det ikke for å være stygg, han syns det bare var gøy å kødde med meg sa han.

 

Jeg har fått tilbud flere ganger å gå til psykolog, men jeg vil ikke. Jeg har veldig problemer med å snakke med folk, og vil iallefall ikke snakke med en jeg ikke kjenner litt en gang. Vet at jeg kjenner ikke dere heller, men syns det var mye lettere å skrive ned følelsene mine å få råd, og i tillegg var det lettere pga jeg er anonym.

 

Jeg merker at jeg ikke greier å stole på noen lenger, ikke mine nærmeste en gang. Og jeg er ikke klar for noen ny gutt heller, er bare eksen min jeg har følelser for nå. Og før jeg begynner med en ny, vil jeg være langt over han.

 

Igjen, takk for svar !

[A_Man_Apart]

Og han eksen min har ikke hjulpet meg så mye med det heller. Han sa hele tiden til meg at jeg var feit, sjokk, ekkel osv. Også slo han meg hele tiden (ikke med knytteneven, men han "bitchslappet" meg hele tiden og slo meg sånn at jeg fikk blåmerker på kroppen, og blødde av og til. Han gjor det ikke for å være stygg, han syns det bare var gøy å kødde med meg sa han.

 

Og jeg er ikke klar for noen ny gutt heller, er bare eksen min jeg har følelser for nå. Og før jeg begynner med en ny, vil jeg være langt over han.

 

Du har følelser for denne karen? Hvordan er det mulig?

 

Det er jo typisk at det akkurat er flotte damer med lav selvtillit, som tiltrekker seg slike galninger. Drittsekk blir et alt for svakt ord for en som ham. Han er et undermenneske, et avskum.

 

Mulig for deg å flytte til et annet sted, komme i et annet miljø, begynne å studere et eller annet?

[Gjest Guest_Sandy_*]

Jeg fikk sterke følelser for han før jeg visste han løy sånn, og før han begynte å slå, og kødde seg, og kalle meg stygge ting. Jeg elsker humoren hans, sjarmen hans og han er på en måte utrolig herlig, hvis man ser bortifra alt det dumme. Jeg vil ikke være uten han men jeg vil heller ikke være med han liksom. Utrolig vanskelig dette her :-/

 

Jeg tror jeg skal snakke med han og fortelle han at jeg ikke vil ha et forhold fullt av løgn, hvis jeg klarer det da.

 

 

-Sandy

[A_Man_Apart]

Jeg fikk sterke følelser for han før jeg visste han løy sånn, og før han begynte å slå, og kødde seg, og kalle meg stygge ting. Jeg elsker humoren hans, sjarmen hans og han er på en måte utrolig herlig, hvis man ser bortifra alt det dumme. Jeg vil ikke være uten han men jeg vil heller ikke være med han liksom. Utrolig vanskelig dette her :-/

 

Jeg tror jeg skal snakke med han og fortelle han at jeg ikke vil ha et forhold fullt av løgn, hvis jeg klarer det da.

 

 

-Sandy

 

Nei, bare gå fra ham, og se deg aldri tilbake.

 

Du går ikke og kryper for en som har behandlet deg sånn. Det gjør du bare ikke.

[Smurstafa]

Du skal ikke snakke med han nei! Han er ikke verdt tiden det tar å snakke med han en gang. Kom deg vekk fra han, og det med en eneste gang.. Som jeg skrev lenger opp, så har han sveket deg gjentatte ganger, og han kommer til å fortsette med det, så lenge du kommer tilbake etter hver gang.

Han trenger en seriøs lærepenge, og du fortjener absolutt en som vet hvordan han skal behandle deg. Løgnene hans er ikke noe du skal måtte forholde deg til gang på gang.

Jeg kan ikke få lagt nok vekt på dette: Han kommer ikke til å forbedre seg!

 

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen.. Hadde selv en kjæreste for en del år tilbake. Vi var sammen i flere år, og hun var utro i flere situasjoner. Spesielt de siste årene hvor hun var utro med samme mannen over en tid på halvannet år. Jeg tilga henne alltid, fordi jeg trudde jeg elsket henne. Sannheten var heller at jeg var livredd for at jeg ikke skulle finne noen andre og at jeg kom til å ende opp alene.

Jeg var som deg! Jeg søkte ekstern validering, så hver eneste gang hun sa hun var lei seg, at det ikke kom til å skje igjen, og at hun elsket meg, så trodde jeg på henne.

Så gikk det ikke lange tiden, så var vi på samme sted igjen. Følelsene jeg trudde jeg hadde for henne var ikke noe annet enn en redsel for å være alene. Og det tok meg flere år etter bruddet å innse dette.

Så selv om det blir vanskelig, så må du bare kutte han ut. Kutt all kontakt med han, ikke svar på meldinger, ikke ta telefonen når han ringer.

 

Begynn å bygg selvtillit. Det finnes flere selvhjelps-bøker og online-bøker der ute som du kan få mye nytte av å lese. Du burde også vurdere proffesjonell hjelp hvis dette er noe du har sliti med lenge og ikke klarer å komme deg over på egen hånd.

Husk at en psykolog ikke er en negativ ting. Det er kun i hollywood-filmer psykologer blir fremstilt sånn. Det er absolutt ikke sånn i det virkelige liv.

Det er kun en person som du kan snakke med, som har en utdanning i akkurat det du sliter med. Den personen vet akkurat hva du skal gjøre, og hvordan du skal få bedre selvtillit. Og det går dypere enn å se seg selv i speilet om morgenen og si man er pen.

Du må også huske at denne personen har 100% taushetsplikt, så alt du snakker med denne personen om, vil aldri komme utenfor de fire veggene uten ditt samtykke.

 

Hele livskvaliteten din kommer til å forbedre seg hvis du kommer deg vekk fra eksen, og får noen andre å snakke med. En du kan føle deg trygg hos.

 

VÆR STERK og bryt kontakten. Du kommer absolutt ikke til å angre senere. I motsetning til hvor vondt det kommer til å gjøre hvis du går tilbake til han, og han svikter deg nok en gang. Ikke bare kommer det til å gjøre vondt der og da, men det har en sterk innvirkning på hvordan du stoler på alle andre mennesker i fremtiden. Jeg sliter selv fortsatt med å stole på nye mennesker etter jeg opplevde utroskap.. Og det er nå 6-7 år siden.

Så vær så snill, kom deg vekk fra han. Han gjør ikke noe annet enn å ødelegge deg. :/

[Gjest Guest_Sandy_*]

Takk for svar.

 

Jeg er ikke redd for å ende opp alene. Det er en god del gutter som maser på å date meg, og jeg har vært sammen med en del og. Men det er noe spesielt med han virker det som. Siden jeg ikke klarer å kutte han ut, det greier jeg ALLTID når jeg er sur på noen, selvom jeg har følelser for de. Men bare ikke denne gang..

 

Jeg er tydeligvis fortapt i han. På tirsdag ga jeg han en ny sjanse, og vi holder på nå. Men dette er den siste sjansen, og jeg tror han har forandret seg faktisk. Jeg håper bare han innser for en drittsekk han var og at han har fått litt vett inn i hodet nå.

 

-Sandy

[morgster]

Takk for svar.

 

Jeg er ikke redd for å ende opp alene. Det er en god del gutter som maser på å date meg, og jeg har vært sammen med en del og. Men det er noe spesielt med han virker det som. Siden jeg ikke klarer å kutte han ut, det greier jeg ALLTID når jeg er sur på noen, selvom jeg har følelser for de. Men bare ikke denne gang..

 

Jeg er tydeligvis fortapt i han. På tirsdag ga jeg han en ny sjanse, og vi holder på nå. Men dette er den siste sjansen, og jeg tror han har forandret seg faktisk. Jeg håper bare han innser for en drittsekk han var og at han har fått litt vett inn i hodet nå.

 

-Sandy

 

Ja, da har du i hvert fall fått våre svar og og meninger som du ba om i første post, og de er allt ganske like.

 

Synd du ikke tar noe av det til etterrettering.

[Camellia]

Herregud. Ikke for å være drittsekk eller noe, men en person som løper inn i en vegg bare for å reise seg og løpe inn i den samme veggen gjentatte ganger fortjener ikke sympati.

 

Du virker som en oppegående person, og det gjør hele greia desto teitere. "Fortapt i han" my ass. Jeg tror du bare er redd for å bryte ut av et kjent og komfortabelt mønster, og redd for å være alene. Det er feighet, og det kler deg ikke.

 

Men siden jeg sikkert høres litt kjip ut akkurat nå skal jeg gi deg et sitat jeg kom over en gang:

 

"The thing about addiction is, it never ends well.

Because eventually what ever it is that was getting us high,

stops feeling good and starts to hurt.

Still they say you don't kick the habit until you've hit rock bottom,

But how do you know when your there?

Because no matter how badly a thing is hurting us,

sometimes letting it go hurts even worse."

[AllFather]

Jeg ville nå anbefale deg å ankomme en psykolog kjappest mulig, du er tydligvis en ung jente (14-16?) og har gått igjenom mye i ditt korte liv, og for å være helt ærlig synes jeg det er merklig at med så mange selvmordsforsøk (inkludert kutting av pulsårer) at du ikke har blitt tvangsinnlagt for lenge siden.

[Smurstafa]

Takk for svar.

 

Jeg er ikke redd for å ende opp alene. Det er en god del gutter som maser på å date meg, og jeg har vært sammen med en del og. Men det er noe spesielt med han virker det som. Siden jeg ikke klarer å kutte han ut, det greier jeg ALLTID når jeg er sur på noen, selvom jeg har følelser for de. Men bare ikke denne gang..

 

Jeg er tydeligvis fortapt i han. På tirsdag ga jeg han en ny sjanse, og vi holder på nå. Men dette er den siste sjansen, og jeg tror han har forandret seg faktisk. Jeg håper bare han innser for en drittsekk han var og at han har fått litt vett inn i hodet nå.

 

-Sandy

åh..

 

Jaja. Lykke til, og selv om jeg tviler på at det har skjedd, så håper jeg han har forandret seg.

Jeg håper virkelig vi slipper å se deg igjen her på forumet med samme problemet om noen mnd. :/

 

Lykke til!

[Gjest Guest_Sandy_*]

Vi begynte å holde på igjen, men fant ut for 2 uker siden at han var pulevenn med en annen kjerring, så nå har jeg dumpet han for godt. Vi har ikke kontakt lengre eller noe, jeg orker faen ikke mer.

Og dere hadde rett, sorry for at jeg ikke hørte på dere. Skulle ønske jeg gjor, men nå har jeg iallefall lært..

[Frigata]

Kom deg vekk fra han! Han er absolutt ikke noe å spare på, og du fortjener så sykt mye bedre!

 

Eg trudde jenter ville ha bad boys/rasshøl. Det er jo tross alt dei dykk kan kontrollere/forme i hendene og hjernevaske. No får dykk jenter (ikkje retta direkte mot trådstartar) snart sjå til å bestemme dykk.

 

Jeg håper bare han innser for en drittsekk han var og at han har fått litt vett inn i hodet nå.

 

Sure. Det finst mange jente-rasshøl der ute også.

Endret 16. mars 2009 av Frigata

[Cpt]

Hvordan kan man lure på hva som trengs å gjøres i en slik situasjon?

[Tmz]

Sorry for å si det, men etter alt det han har gjort så lurer du på hva du skal gjøre? Drit i han, kutt kontakt helt, skjønner ikke at du har gitt han så mange sjanser det er jo ganske obvious at han 99.9% sikkert ikke kommer til å skjerpe seg så er bare å gå videre. Skjønner at du er forelska og at du vil ha han osv, men det vil gå over etterhvert og det er nok bedre en å drive å bli såret gang på gang....