Gå til innhold

Bør "ateister" heller kalle seg "rasjonalister"?


Anbefalte innlegg

Ikke bare har "ateisme" mange negative konnotasjoner; begrepet er også tvetydig og har mange misforståelser knyttet til seg. Siden ateister i bunn og grunn ikke har mer til felles enn mangel på gudetro, synes jeg kritisk tenkende mennesker som er opptatt av sannhet, vitenskap og moral, bør slutte å først og fremst bruke ateist-flagget, og i stedet bruke et begrep som f. eks. "rasjonalist" - et begrep som sier langt mer om en persons ståsted.

 

Det grunnleggende problemet vi møter i dag er nemlig ikke gudetro, men irrasjonell overtro. Gudetro er bare en delmengde av overtroen. Den virkelige kampen er ikke mellom ateisme og teisme, men mellom overtro/faith og rasjonalisme/vitenskap.

 

Så i stedet for å sette merkelappen "ateist" på seg selv, synes jeg folk skal begynne å bruke "rasjonalist". Det er et standpunkt religiøse vil ha større problemer med å angripe. Til og med mange religiøse ønsker jo å fremstå som rasjonelle. Det er et pluss-ord i motsetning til ateisme, som er et minus-ord, og ikke innebærer annet enn en avvisning av et bestemt trossystem. Det finnes en tråd her på forumet som heter "Er du stolt over å være ateist?". Mitt svar er nei. Jeg er ikke mer stolt over å være ateist enn jeg er stolt over å ikke tro på julenissen. Jeg er derimot nokså stolt - i hvert fall fornøyd - med å være rasjonalist.

 

Rasjonalisme er et langt mer effektivt våpen i krigen mot religion og overtro, enn fattig ateisme. Det bør derfor brukes!

Endret av pumaen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
At det er vanskelig å være rasjonell hele tiden. Følelser styrer oss mer enn vi liker å tro (men det er sånn det må være).

 

Med rasjonelle mennesker mener jeg mennesker som har en rasjonell tilnærming til problemstillinger og spørsmål. Det er ikke særlig vanskelig, og har lite med følelser å gjøre.

 

Edit: Er all frykt irrasjonell?

 

Selvfølgelig ikke. Frykt er en evolusjonell forsvarsmekanisme. Dette forklarer hvorfor vi av natur er skeptiske til og frykter det ukjente. Dette er sunt, selv om folks fremmedfrykt kan utnyttes av folk som sprer skremselspropaganda. Da kan lett sunn skepsis bli til irrasjonell frykt.

Endret av pumaen
Lenke til kommentar
Med rasjonelle mennesker mener jeg mennesker som har en rasjonell tilnærming til problemstillinger og spørsmål. Det er ikke særlig vanskelig, og har lite med følelser å gjøre.

Jeg er av en annen oppfatning. ;)

 

Edit: Er all frykt irrasjonell?

Selvfølgelig ikke. Frykt er en evolusjonell forsvarsmekanisme.

Hvorfor ikke? Hvorfor selvfølgelig ikke? Når blir frykt rasjonell?

Lenke til kommentar
Jeg er av en annen oppfatning. ;)

 

Det er lov, men kan du gi et eksempel for å konkretisere hva du mener?

 

Hvorfor ikke? Hvorfor selvfølgelig ikke? Når blir frykt rasjonell?

 

Som jeg skrev er det rasjonelt å frykte det ukjente fordi vi vet lite om konsekvensene dersom vi har en naiv tilnærming til det. En rekke former for frykt er rasjonelle, rett og slett fordi de bedrer overlevelsessjansene våre. For eksempel høydeskrekk. Det er selvfølgelig også mulig å føle høydeskrekk når man faktisk er i sikre hender (forr eksempel når man ser ut av vinduet fra 100. etasje i en skyskraper). Dette er irrasjonell frykt, fordi man ikke har noe å frykte. Men dette er instinkter det er vanskelig å gjøre noe med. Det er ikke manglende evne til å føle rasjonelt jeg kritiserer, men manglende vilje til å tenke rasjonelt.

Endret av pumaen
Lenke til kommentar
Kaller meg heller en rasjonalist og en skeptiker fremfor ateist. Ateisme har blitt så organisert. Blir trøtt av det. Orker ikke. Hater å identifisere meg med en gruppe mennesker.

 

Enig. Når jeg sier jeg er ateist, merker jeg ofte at jeg blir tillagt meninger og standpunkter jeg ikke står for. For eksempel at jeg er 100% sikker på at det ikke eksisterer noen gud og at jeg tror universet ble til av ingenting.

Lenke til kommentar

Ateisme er en del av det å være rasjonalist, er du rasjonalist overfor de andre emnene også slik som new age osv. osv. så bør man egentlig kalle seg rasjonalist.

 

Problemet er jo det at rasjonalist er et godartet ord for de fleste, de som ikke vet hva det innebærer også. Så hvis noen spør deg tror du på gud og du sier nei jeg er rasjonalist så kan det hende de reagerer på dette. Kansje til og med påstår at det er deres standpunkt som er rasjonalistisk :s

Lenke til kommentar
Problemet er jo det at rasjonalist er et godartet ord for de fleste, de som ikke vet hva det innebærer også. Så hvis noen spør deg tror du på gud og du sier nei jeg er rasjonalist så kan det hende de reagerer på dette.

 

Det ser jeg ikke på som et problem, men som et utgangspunkt for opplysning. Det var forresten en veldig god idé. Neste gang noen spør om jeg tror på Gud, skal jeg svare "Nei, jeg er rasjonalist". Spent på reaksjonen.

Endret av pumaen
Lenke til kommentar
Hvordan føler man rasjonelt?

 

Det er instinktivt, og ikke et valg du tar. Du føler for eksempel rasjonelt når du blir redd av at en voldtektsmann løper etter deg. Hadde du ikke blitt redd, ville sjansen for å bli voldtatt - og kanskje drept - vært langt større.

 

Du føler irrasjonelt når du blir redd når du står i vinduet i 100. etasje i en skyskraper, fordi det ikke er noen grunn til å være redd. Dette skyldes at evolusjonen ikke har klart å utvikle en fryktfølelse som ikke lar seg lure. Ikke så rart, for mennesker som befant seg langt over bakken før i tida uten å være redde, hadde langt dårligere overlevelsessjanser.

Endret av pumaen
Lenke til kommentar
Nå må jeg rett og slett få høre din definisjon på ordet rasjonell.

 

Jeg snakker om rasjonalitet med formål om å finne sannheter. At noe er rasjonelt betyr at det er i samsvar med fornuft og logikk. En handling er rasjonell dersom den gir det ønskede resultatet på en ikke-tilfeldig måte. En handlemåte er rasjonell dersom den i en gitt situasjon, i lys av tilgjengelig informasjon, virker som det beste/mest effektive middelet til å nå et fastsatt mål.

 

I diskusjoner om religion, filosofi og vitenskap mener jeg at målet er å komme fram til objektive sannheter. Sett i lys av dette målet, er det irrasjonelt å tro på Gud. Hvis målet derimot er trøst og håp i en vanskelig tilværelse, kan det argumenteres for at det er rasjonelt å tro på Gud.

 

Når jeg vurderer om en følelse er rasjonell, ser jeg på om den er objektivt rasjonell. At en følelse er irrasjonell betyr rett og slett at vi hadde klart oss like greit eller bedre uten.

 

Når jeg vurderer om en tanke er rasjonell, ser jeg på om den er subjektivt rasjonell. Selv om Gud skulle eksistere, vil det likevel være irrasjonelt å tro på han per dags dato, fordi det ikke eksisterer beviser for hans eksistens. På samme måte er det irrasjonelt å satse 1000 kr på at du får en sekser med et terningkast dersom gevinsten er 2000 kr - selv om du skulle vinne - fordi det ønskede resultatet ble oppnådd på en tilfeldig måte stikk i strid med sannsynlighet. Hadde du derimot sittet på verdifulle kunnskaper om at terningen var en lureterning som ga sekser i 60% av tilfellene, ville det vært rasjonelt å sette en tusenlapp på det (vel å merke dersom du tåler å tape).

 

I teorien kan det også være mulig å ha en rasjonell gudetro dersom man sitter inne med spesiell kunnskap som øker sannsynligheten for Guds eksistens, men jeg tviler sterkt på at slik kunnskap kan anskaffes i praksis.

Endret av pumaen
Lenke til kommentar

Rasjonalitet innebærer vurdering av logikk, derunder sannsynlighet/trolighet. Følelsessystemet gir fullstendig blaffen i dette, og opererer etter føre-var-prinsippet og et knippe emosjonelle minner. Derfor er følelser irrasjonelle per definisjon – eventuell nytteverdi er irrelevant.

 

I så måte kan det være rasjonelt eller irrasjonelt å tro på Gud, avhengig av hva det er som har fått en til å tro (frykten for en superkosmisk smekk på fingrene, ønsket om uendelig lykke og tilfredshet, eller en vurdering av logisk holdbare argumenter for Guds eksistens).

Lenke til kommentar

Følelser oppstår når kjemiske prosesser i kroppen tolkes av hjernen. Disse nerveimpulsene kan ikke sammenlignes med rasjonelle aktører. Du kan godt si at følelser mangler rasjonell evne, men det er litt misvisende å kalle dem irrasjonelle. I så fall er alt som ikke er bevisst, irrasjonelt. Ser ikke poenget med å snakke om irrasjonelle steiner, irrasjonelle ører og irrasjonelle ølglass.

Endret av pumaen
Lenke til kommentar

Vel, hvis alt som ikke er rasjonelt, er irrasjonelt, så er det teknisk sett riktig, om enn meningsløst. :) Først og fremst snakker vi om noe irrasjonelt hvor der er en mulighet for noe rasjonelt i stedet. Når det gjelder grunnlaget for våre handlinger, gjør vi gjerne det.

 

Dersom det kreves en evne til å være rasjonell ut ifra det som anses som normalt enten for individet eller for arten, er man irrasjonell når det ellers rasjonelle er fraværende.

 

ir⋅ra⋅tion⋅al

–adjective

[...]

4. not endowed with the faculty of reason: irrational animals.

[...]

 

http://dictionary.reference.com/search?q=irrational

 

Nok om det, hva?

Endret av TrondH86
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...