Nasking, hvilke hjemler gjelder for tiden?

[Hakmar]

Hvis en person nasker en cola(på kjøpesenter), og blir sett på fersken. Kan han holdes igjen(vekter/ansatt) inntil han oppgir personalia eller politiet kommer, eller må han ha forsøkt å stikke av MED varen før dette kan hjemles?

 

Leste et sted at nasking i seg selv var grunn nok til å holde igjen inntil han oppgir personalie eller politiet kommer, men artikkelen var fra 2002.

 

Artikkel:

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1...&ArtKey=137

Grunnen til pågripelsen må være et lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, jfr. straffeprosessloven (strprl.) § 171. Straffelovens naskeri- bestemmelse i § 391 a har etter siste lovendring en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller "begge deler", slik at naskerne nå kan pågripes

etter strprl. § 171.

Gjelder dette?

 

Mente å huske at nasking egentlig ikke kunne hjemles med tilbakeholdelse av pers fordi det ikke var tyveri (vare til 2000kr+) og dermed ikke hadde en minstestraff/strafferamme på 6mnd som vil hjemle "pågripelse" eller tilbakeholdelse.

 

På forhånd takk.

Endret 29. januar 2009 av Hakmar

[Erman]

Hvis butikken er skiltet med feks. "Alle tyverier blir politianmeldt", så er jeg rimelig sikker på at du kan holdes igjen til politiet kommer, men mindre du oppgir personalia, og dette kan bekreftes med id.

 

På den annen side... varen har en verdig på 13-14 kr. Er det virkelig vits å risikere en anmeldelse fra butikken for noe sånt?

[Inge Rognmo]

Artikkel:

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1...&ArtKey=137

Grunnen til pågripelsen må være et lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, jfr. straffeprosessloven (strprl.) § 171. Straffelovens naskeri- bestemmelse i § 391 a har etter siste lovendring en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller "begge deler", slik at naskerne nå kan pågripes

etter strprl. § 171.

Gjelder dette?

 

Slik jeg har forstått det ut fra andre diskusjoner her på forumet, ja.

 

Mente å huske at nasking egentlig ikke kunne hjemles med tilbakeholdelse av pers fordi det ikke var tyveri (vare til 2000kr+) og dermed ikke hadde en minstestraff/strafferamme på 6mnd som vil hjemle "pågripelse" eller tilbakeholdelse.

 

Som det står i artikkelen du har sitert, så er strafferammen for nasking etter siste lovendring endret, fra tidligere "bot eller inntil 6mnd fengsel", til nåværende "eller begge deler" som nevnt i artikkelen, og med en strafferamme på både bot +6mnd fengsel regnes det som over 6mnd ihht straffeprosesslovens §171. Det du mener å huske var altså korrekt, men er ikke det nå lenger, etter at denne endringen trådte i kraft.

Endret 29. januar 2009 av Inge Rognmo

[frevild]

Hvis en person nasker en cola(på kjøpesenter), og blir sett på fersken. Kan han holdes igjen(vekter/ansatt) inntil han oppgir personalia eller politiet kommer, eller må han ha forsøkt å stikke av MED varen før dette kan hjemles?

...

 

Du kan pågripes for naskeri. Og det er vanlig lære at naskeriet er fullbyrdet idet du stikker den aktuelle varen i lommen/vesken. Du behøver ikke passere kassen. (En annen sak er det selvsagt at man jo lett kan vri seg unna ved å påstå at man hadde tenkt å betale.)

 

Det har null betydning om butikken har skilt om at alle tyverier vil anmeldes.

[sinnaelgen]

jeg ble friste til å lage et tenkt eksempel. hvor realistisk der er kan diskuteres :

 

en funksjonshemmet person kommer inn i butikken og ber om hjelp men det får han ikke.

så han handle på egen hand .

problemet er at han sitter i rullestol og kan hverken bruke kurv eller handle vogn.

han putter da varene i en pose eller lommen på jakken.

før han da flytter seg til kassen for å betale.

 

hvordan blir da reaksjonene i etterkant av dette ?

[frevild]

jeg ble friste til å lage et tenkt eksempel. hvor realistisk der er kan diskuteres :

 

en funksjonshemmet person kommer inn i butikken og ber om hjelp men det får han ikke.

så han handle på egen hand .

problemet er at han sitter i rullestol og kan hverken bruke kurv eller handle vogn.

han putter da varene i en pose eller lommen på jakken.

før han da flytter seg til kassen for å betale.

 

hvordan blir da reaksjonene i etterkant av dette ?

 

Dersom han hadde til hensikt å stikke av med varen uten å betale for den, foreligger fullbyrdet naskeri. Han kan da straffes med bøter og/eller fengsel inntil 6 md. I praksis taler vi om bøtestraff dersom saken i det hele tatt kommer så langt (jeg ville ha nøyd meg med å ta varen fra vedkommende og gitt en streng advarsel).

 

Hadde han ikke slik hensikt, har han ikke gjort noe straffbart og kan følgelig ikke straffes.

[Aldrack]

Hvis en person nasker en cola(på kjøpesenter), og blir sett på fersken. Kan han holdes igjen(vekter/ansatt) inntil han oppgir personalia eller politiet kommer, eller må han ha forsøkt å stikke av MED varen før dette kan hjemles?

...

 

Du kan pågripes for naskeri. Og det er vanlig lære at naskeriet er fullbyrdet idet du stikker den aktuelle varen i lommen/vesken. Du behøver ikke passere kassen. (En annen sak er det selvsagt at man jo lett kan vri seg unna ved å påstå at man hadde tenkt å betale.)

1. Hvilket rettslig grunnlag bygger du på når du sier at vektere/ansatte kan pågripe og holde tilbake en person som har stjelt en cola?

2. Og hvilken vanlig lære er det som sier naskeri er fullbyrdet når man legger varen i lommen/vesken?

[frevild]

1. Hvilket rettslig grunnlag bygger du på når du sier at vektere/ansatte kan pågripe og holde tilbake en person som har stjelt en cola?

 

Strpl. § 171, jf. § 176 samt strl. § 391a.

 

2. Og hvilken vanlig lære er det som sier naskeri er fullbyrdet når man legger varen i lommen/vesken?

 

Jeg nøyer meg med å vise til strl. § 391a, jf. § 257 "borttar" samt til Andenæs s. 315.

[Aldrack]

Jeg syntes § 170a om forholdsmessighet bør være med i denne ligningen. Er kravet til forholdsmessighet oppfylt når en privatperson pågriper en annen person fordi vedkommende har stjelt en cola? Jeg er ikke overbevist om det.

 

Hvilken bok/utgave av Andenæs viser du til? Han har skrevet flere bøker

[frevild]

Jeg syntes § 170a om forholdsmessighet bør være med i denne ligningen. Er kravet til forholdsmessighet oppfylt når en privatperson pågriper en annen person fordi vedkommende har stjelt en cola? Jeg er ikke overbevist om det.

 

Hvilken bok/utgave av Andenæs viser du til? Han har skrevet flere bøker

 

Kan godt ta med § 170a også, ja. Men man kan nok trygt anta at bestemmelsen ikke er til hinder for pågripelse selv ved mindre alvorlige naskerier. Mer aktuell er denne bestemmelsen når pågripelsen strekker ut i tid, typisk hvis naskeren ikke vil oppgi identiteten sin og man må vente på politiet.

 

Andenæs´ gule bok fra 2008 ("Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene").

 

For øvrig er også strl § 48 om nødverge relevant. Denne bestemmelsen gir jo hjemmel for å ta fra naskeren tyvegodset (men derimot ikke til å holde ham fast etterpå).

[Nagel]

Jeg syntes § 170a om forholdsmessighet bør være med i denne ligningen. Er kravet til forholdsmessighet oppfylt når en privatperson pågriper en annen person fordi vedkommende har stjelt en cola? Jeg er ikke overbevist om det.

 

Hvilken bok/utgave av Andenæs viser du til? Han har skrevet flere bøker

 

Kan godt ta med § 170a også, ja. Men man kan nok trygt anta at bestemmelsen ikke er til hinder for pågripelse selv ved mindre alvorlige naskerier. Mer aktuell er denne bestemmelsen når pågripelsen strekker ut i tid, typisk hvis naskeren ikke vil oppgi identiteten sin og man må vente på politiet.

 

Andenæs´ gule bok fra 2008 ("Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene").

 

For øvrig er også strl § 48 om nødverge relevant. Denne bestemmelsen gir jo hjemmel for å ta fra naskeren tyvegodset (men derimot ikke til å holde ham fast etterpå).

 

Hm, da jeg studerte strafferett (ca tre år siden), husker jeg vi diskuterte om man måtte ha passert kassen. Johs. Andenæs døde jo for noen år siden, så han har neppe oppdatert boken sin i 2008. Det er kanskje noen andre som mener at naskeriet er fullbyrdet ved å putte tingene i lommen? Personlig kjøper jeg ikke resonnementet basert på kildene du har presentert. Finnes det noe rettspraksis?

 

Begrepet "borttar" viser jo til en besittelsesforrykkelse. Jeg har vanskelig for å se at det er vesensforskjell mellom å legge tingene i en kurv og i en åpen lomme. Forskjellen ligger vel i en presumsjon om forbrytersk hensikt, og det er jo i utgangspunktet en annen skål. Bevishensyn - i den grad de har vekt - trekker vel i retning av at man må forbi kassen.

[Aldrack]

§170a regulerer ikke bare omfanget av tvangsmiddelet. Den regulerer også spørsmålet om et tvangsmiddel i det hele tatt kan anvendes. Spørsmålet er altså om §170a åpner for at private kan anvende et av de strengeste tvangsmiddel som finnes, nemlig frihetsberøvelse, fordi noen har stjelt en vare som er verdt ti kroner. Jeg tror ikke dette er noe man trygt kan anta.

 

I boken jeg leste (Andenæs sin bok om forumesforbrytelsene, fra 1996) er det passering av kassen som regnes for vanlig lære. De ulike standpunktene er emm et argumentet for at tidspunktet for fullbyrdelse i det minste er åpent for diskusjon.

 

Selv om man har lagt en gjenstand i lommen, kan man ikke benytte seg av denne før man er ute av butikken (jeg ser bort i fra at man drikker colaen inne i butikken). Slik jeg ser det vil derfor selve passeringen av kassen være den største barrieren for en eventuell tyv.

[Brouwer]

hva betyr hjemler?

[Autofil]

hva betyr hjemler?

 

At det gis en slags "tillatelse"

[Herr Brun]

hva betyr hjemler?

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...=n&renset=j

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjemmel

[frevild]

Hm, da jeg studerte strafferett (ca tre år siden), husker jeg vi diskuterte om man måtte ha passert kassen. Johs. Andenæs døde jo for noen år siden, så han har neppe oppdatert boken sin i 2008. Det er kanskje noen andre som mener at naskeriet er fullbyrdet ved å putte tingene i lommen? Personlig kjøper jeg ikke resonnementet basert på kildene du har presentert. Finnes det noe rettspraksis?

 

Begrepet "borttar" viser jo til en besittelsesforrykkelse. Jeg har vanskelig for å se at det er vesensforskjell mellom å legge tingene i en kurv og i en åpen lomme. Forskjellen ligger vel i en presumsjon om forbrytersk hensikt, og det er jo i utgangspunktet en annen skål. Bevishensyn - i den grad de har vekt - trekker vel i retning av at man må forbi kassen.

 

Boken er utgitt v. Andorsen, og jeg antar han ville oppdatert den på dette punkt hvis det var noe å oppdatere (rettspraksis, f.eks.). Men på den annen side står det jo fortsatt en god del om rasjoneringskort her og der, så det er ikke godt å om boken er blitt revidert i noen særlig grad.

 

Hva som skal regnes for fullbyrdelsestidspunktet, beror på hva som ligger i "borttar," og som du påpeker, er det her et krav om besittelsesforrykkelse. Nå blir en kanskje ikke så mye klokere av dette, siden besittelse er et rimelig ubestemmelig begrep. Jeg vet derfor ikke om det er særlig fruktbart å diskutere om gjerningsmannen har besittelsen over varen når han stikker den i lommen, men ikke om han legger den i kurven.

 

Det man iallfall kan si, er at Andenæs som sagt skriver at tyveriet er fullbyrdet dersom gjerningsmannen gjemmer varen på kroppen eller legger den i lommen i hensikt ikke å betale (skjønt han erkjenner at rimeligheten av dette kan diskuteres). Og HR har jo i flere saker lagt til grunn at det skal lite til før et tyveri er fullbyrdet. I kjøttlårdommen hadde ikke gjerningsmannen gjort annet enn å flytte kjøttlåret fra én tønne til en annen, i kjettingdommen var han ikke ferdig med å lesse kjettingen over i en vogn. I begge sakene var tyveriet fullbyrdet.

 

Nå kan man selvsagt spørre om det i disse sakene forelå en besittelsesforrykkelse (personlig mener jeg det virker noe anstrengt å si at de aktuelle gjenstander var "borttatt"). Og deres overføringsverdi i et tilfelle av butikktyveri er nok også diskutabel, siden de begge gjaldt tyveri ved innbrudd eller innsnikelse. En kan si at gjerningsmannens rådighet over tyvegodset i en slik situasjon er større og friere enn om han tar varer i en overvåket selvbetjeningsbutikk.

 

Uansett tror jeg nok dette spørsmålet er mest av teoretisk interesse. Selv om en skulle akseptere at tyveriet er fullbyrdet idet man tar varen i lommen, er det jo kun hensikten som er avgjørende. Og hvis den pågrepne påstår han vitterlig hadde til hensikt å betale, skal det nok godt gjøres å føre tilstrekkelig bevis for at det motsatte var tilfelle. Rent praktisk bør derfor butikkansatte vente til vedkommende har passert kassen før de går til pågripelse.

[frevild]

§170a regulerer ikke bare omfanget av tvangsmiddelet. Den regulerer også spørsmålet om et tvangsmiddel i det hele tatt kan anvendes. Spørsmålet er altså om §170a åpner for at private kan anvende et av de strengeste tvangsmiddel som finnes, nemlig frihetsberøvelse, fordi noen har stjelt en vare som er verdt ti kroner. Jeg tror ikke dette er noe man trygt kan anta.

 

I boken jeg leste (Andenæs sin bok om forumesforbrytelsene, fra 1996) er det passering av kassen som regnes for vanlig lære. De ulike standpunktene er emm et argumentet for at tidspunktet for fullbyrdelse i det minste er åpent for diskusjon.

 

Selv om man har lagt en gjenstand i lommen, kan man ikke benytte seg av denne før man er ute av butikken (jeg ser bort i fra at man drikker colaen inne i butikken). Slik jeg ser det vil derfor selve passeringen av kassen være den største barrieren for en eventuell tyv.

 

Ja, § 170a begrenser adgangen til i det hele tatt å anvende et tvangsmiddel. Det fremgår av bestemmelsens formulering. Men jeg har vondt for å se at bestemmelsen skal være til hinder for pågripelse i normaltilfelle kun fordi varen er av liten betydning. For det første er det slett ikke noe særlig strengt å bli pågrepet. For det annet har tyven seg selv å takke. Jeg finner det lite rimelig at butikken skal måtte avfinne seg med å la tyven gå bare fordi han ikke har stjålet store nok verdier.

 

Men selvfølgelig - en kan ikke gi noe generelt svar på om pågripelse ved naskeri av en cola er forholdsmessig eller ikke. Det beror på de konkrete omstendigheter.

Endret 1. februar 2009 av frevild

[Frekkas]

Rundskriv, Justis- og politidepartementet, 12.09.2002

Privates adgang til å pågripe naskere

 

For at en privatperson skal kunne pågripe en nasker må følgende vilkår være oppfylt:

Det må være skjellig grunn til mistanke om naskeri.

Det må være unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare eller gjentakelsesfare.

Pågripelsen må ikke være et uforholdsmessig inngrep.

Den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Om disse vilkårene heter det i Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) (heretter proposisjonen) på sidene 130 til 131:

”Et grunnvilkår for å pågripe er at det foreligger skjellig grunn til mistanke om naskeri. Det forhold at en elektronisk alarm slår ut, kan ikke uten videre være tilstrekkelig til å konstatere slik mistanke. For eksempel er det ikke grunnlag for å pågripe hvis mye tyder på at alarmen har slått ut ved en feil. Uaktsomt naskeri er ikke straffbart og kan dermed heller ikke føre til pågripelse.

Departementet antar at § 171 første ledd nr. 1 om unndragelsesfare ofte vil være oppfylt hvis en nasker blir tatt på fersk gjerning i en butikk og han ikke frivillig legitimerer seg. Også andre av grunnene i § 171 første ledd kan være oppfylt. Men dette er ikke nok til å pågripe. I tillegg kreves det at det er tilstrekkelig grunn til å pågripe og at pågripelsen ikke er et uforholdsmessig inngrep, jf. § 170 a.

Ved forholdmessighetsvurderingen vil verdien av det som er tatt, stå sentralt. Andre viktige momenter er om pågripelsen vil være en særlig belastning for den det gjelder og om hvorvidt vedkommende også tidligere har nasket eller stjålet i den aktuelle butikken eller andre steder.

Personer under 15 år kan ikke pågripes. Ungdom mellom 15 og 18 år bør bare pågripes hvis det er særlig påkrevet, jf. § 174.

Pågripelsen skal foretas så skånsomt som forholdene tillater, jf. § 178. I prinsippet kan man bruke makt ved pågripelser, jf. straffeloven § 48. Men ved naskeri skal det ikke mye til før maktbruken vil være uforholdsmessig.

Privatpersoner som har foretatt en pågripelse, skal straks overlate den pågrepne til politiet (§ 176 annet ledd). Politiet må altså varsles med en gang. Kan ikke politiet komme innen rimelig tid, må den pågrepne få gå.

(…)

Private som foretar en ulovlig pågripelse, kan risikere straff og erstatningsansvar for ulovlig frihetsberøvelse. Og den som under en lovlig pågripelse bruker mer makt enn loven tillater, risikerer å bli stilt til ansvar for legemskrenkelse. Den som tar feil av rekkevidden av reglene om pågripelse, vil vanligvis ikke bli hørt med at det foreligger en unnskyldelig rettsvillfarelse som skal føre til straffrihet.”

[Herr Brun]

Det betyr at det vil være OK for meg å for eksempel låse døren og be vedkommende om å vennligst bli med meg inn på kontoret. Gjøre det klart å tydelig at jeg mener alvor, og ringe politiet mens jeg sitter på kontoret med ham. Har man først fått vedkommende inn i en slik situasjon, så er det jo greit, men å begynne å legge fyren i bakken og den slags tull må jeg være forsiktig med. Dette kan jeg gjøre selv ved nasking av ting av relativt liten verdi.

 

Ser for øvrig at en god del butikker i nærheten av ungdomsskoler og den slags driver med særdeles kritikkverdig behandling av naskere. Har selv opplevd å bli fysisk dratt med av store sterke butikkvakter, uten at jeg hadde gjort noe som helst gærent, i en alder av 13. Flere jeg kjenner (noen skyldige, andre ikke) har vært i samme situasjon.

[frevild]

Det betyr at det vil være OK for meg å for eksempel låse døren og be vedkommende om å vennligst bli med meg inn på kontoret. Gjøre det klart å tydelig at jeg mener alvor, og ringe politiet mens jeg sitter på kontoret med ham. Har man først fått vedkommende inn i en slik situasjon, så er det jo greit, men å begynne å legge fyren i bakken og den slags tull må jeg være forsiktig med. Dette kan jeg gjøre selv ved nasking av ting av relativt liten verdi.

 

Ser for øvrig at en god del butikker i nærheten av ungdomsskoler og den slags driver med særdeles kritikkverdig behandling av naskere. Har selv opplevd å bli fysisk dratt med av store sterke butikkvakter, uten at jeg hadde gjort noe som helst gærent, i en alder av 13. Flere jeg kjenner (noen skyldige, andre ikke) har vært i samme situasjon.

 

I praksis skal man være forsiktig med å gjøre annet enn å beordre den mistenkte til å stanse og å fortelle ham at han er pågrepet. Forsøker han å stikke av, kan man etter omstendighetene holde ham igjen. Men å slenge ham i bakken er det neppe adgang til. Og hvis han identifiserer seg, må han slippes.

 

For øvrig er det jo verdt å bemerke at pågripelse er utelukket hvis gjerningsmannen er under 15 år (derimot kan man fortsatt ta varen fra ham, jf. § 48 om nødverge).