Skolen i Norge!

[Giallorossi]

Alt henger sammen, det ene tar det andre:

 

* Undervisningsmetodene til mange lærere er utdaterte og inspirerer kun et fåtall av elever til å lære.

* Altfor mange skoler er nedslitte og i dårlig befatning.

* Undervisningsformene er overhode ikke tilrettelagt.

 

Det første punktet oppstår mye pga mange vikarer, men som det tidligere også har blitt nevnt i tråden så gjenspeiler ikke akkruat lønnen til en lærer utdaningsprosessen hun/han har gjennomgått.

Dog skal det sies at dagens regjering har gitt et gigantisk løft til skolen, mye av den jobben som allerede har blitt satt igang blomstrer ikke før om noen år. De har satt læreryrket på dagsorden og det har blitt et massivt løft iforhold til antall søknader på læreryrket (...Som igjen hever inntakskravet).

Det andre punktet går det litt mer trådt med. Skolen får rett og slett ikke tilstrekelig med midler. En skolehverdag blir slitsom og uinspirerende med en skole som ikke har forandret seg siden 60 og 70-tallet (...Men kun forfalt), dette gjelder spesielt på barneskolen.

Det tredje punktet er muligens det mest essensielle. Nådagens undervisningsformer har på det nærmeste ikke forandret seg siden 1900-tallet, eneste som har fått seg en forandring er ordene som blir brukt, enten har blitt stokket om eller blitt enda mer belærende, men innholdet er det samme.

[Mannen med ljåen]

Hvordan i helsikke får du til en taxitur på 182 kr.?

Jeg betalte over 500 kr. for en tur fra Mandal til Marnadal i jobbsammenheng.

Hvis jeg skulle tatt taxi til jobb hver dag da jeg jobbet på Shell, ville det kostet meg 900 kroner HVER VEI! Det er dobbelt så mye som jeg tjente!

Bilen ville betalt for seg selv etter to måneder.

Det gjorde den også. Bilen min er betalt med penger fra SHELL.

Underlig at med din logikk, så gikk jeg allikevel ikke med underskudd...............

 

Selv en bagatellmessig tur fra sentrum til boligen min, som jeg kunne tatt til fots om det ikke var for all bagasjen, kostet meg over 200 kr.

 

Hvis du greier å komme til jobb med taxi for under 200 kroner, så bor du så nærme at du kan HINKE.

Så sparer du den andre skoen med det samme.

 

 

 

Kollektivtransport er vel og bra hvis du bor på Grünerløkka.

Alle oss som bor utenfor Oslo Sentrum må forholde oss til virkeligheten...

 

Regnestykket ditt forholder seg til en bil som koster 300.000, og du beskriver bilen som et bedagelighetsnykke.

 

Lykke til i den virkelige verden!

 

Bilen min virker fint, selv om den bare kostet 50.000...

Og den tar meg helt fra der jeg bor til der jeg jobber, når som helst på døgnet.

Du skjønner det, at ikke alle jobber fra 9 til 4.

Jobben min kan like gjerne starte fra 03:00 og vare til 10:00.

Hvis jeg mistet lappen, kunne jeg like gjerne si opp jobben.

 

Lappen er kanskje en luksus for noen, men du begår en GROV tabbe hvis du tror at INGEN er avhengig av den.

Det miljøvennlige toget du kjører kommer ingen vei hvis ikke lokføreren kommer seg på jobb. Og det bruker han bilen til.

 

Lappen er den nyttigste utdannelsen an kan ha.

Hvis lappen er unødvendig, kan man samtidig glemme all den andre skjiten man glemte på "skolen". Det er i hvert fall ingenting annet på "skolen" som var MER nyttig.

 

 

 

Konklusjonen er vel at du som bor på Grünerløkka kan levere sertifikatet ditt til gjenvinning. Du er ikke nødt til å beholde lappen hvis du ikke vil ha den. Oss andre ER nødt til å beholde den.

Endret 19. september 2009 av Mannen med ljåen

[Camlon]

Å kjøre taxi hver dag i ett år

(dette forutsetter en pris per tur på 182 kr)

SUM: 83.720 kr

En ting er at du bommer helt på tallene, men regnestykket ditt er feil. Å ta taxi hver dag i et år med en pris per tur på 182 kroner vil koste 132860 kroner, ikke 83720 kroner.

[Jethrotulling]

Det blir faktisk billigere å ta taxi enn å kjøre egen bil hver dag til og fra jobb hvis avstanden er 10 kilometer hver vei og man er på jobb 230 dager i året. Hver tur vil koste om lag 182 kroner og totalkostnaden blir 83.720 kroner. Dette vil selvsagt være mindre miljøvennlig enn å kjøre egen bil fordi taxien må kjøre til og fra henting og levering. Men taxi kan være et alternativ til kollektivtrafikk når man for eksempel har dårlig tid.

 

Og, jada. Det er ikke til å underslå at lappen er veldig praktisk om man bor på landet - men faktum er at omlag 75 % av Norges befolkning bor i tettbygde strøk.

 

Men nok om det. Det er ikke der skoen trykker i utdanningssystemet i Norge. I dagens tabloide samfunn passer det fint med en liste - Topp fem tiltak for å bedre undervisningen i Norge:

 

1. Tidligere tiltak for å hjelpe de som faller fra

2. Etterutdanning av lærere

3. Styrking av basisfagene i grunnskolen

4. Flere timer på skolen

5. Gjøre det mer attraktivt for flinkeste elevene fra vgs å bli lærere (bl.a. gjennom høyere lærerlønninger)

[Camlon]

Jeg kan ta hva som vil føre til bedre lærere og det er klassisk høyrepolitikk.

 

-Bedre lærere. Alle undesøkelser har vist at læreren er den viktigste faktoren for lærering. Den har også vist at effekten av å redusere klassen er rundt null når læreren ikke er flink og liten nå læreren er flink. Altså, i første omgang er det viktigste bedre lærere, ikke flere.

For å få bede lærer må man gjøre tre ting.

- Redusere papirarbeidet deres

- Heve lønnen deres

- Gi dem mer makt over klasserommet

- Etterutdanning for lærer vi allerede har

Dette vil gjøre det mer atraktivt å være lærer.

 

Dette er det viktigste man kan gjøre.

Endret 20. september 2009 av Camlon

[Mannen med ljåen]

Hvis 25% bor på landet og trenger bil, så beviser det hvor utrolig viktig lappen er.

Langt færre enn 25% av nordmenn får daglig bruk for Ibsen.

 

Tenk på dette:

 

Ville du byttet inn lappen mot en masse kunnskap om Ibsen?

Du kan underholde vennene dine i timevis med å legge ut om Vildanden, men du får aldri kjøre bil mer.

 

 

 

Og flere timer på skolen?

Skoledagen er allerede mer enn lang nok.

I arbeidslivet er det bevist at folk utretter like mye om arbeidsdagen forkortes med en time. Hvordan mener du at elevene skal klare å komme seg gjennom en enda lengre skoledag?

Det er ikke et linjært forhold mellom antall timer på skolen og læring.

Dessuten venter leksene på deg når du kommer hjem.

Og hva skulle vi fylle alle disse timene med?

Enda mer diktanalyse? Ja, da blir elevene helt sikkert flinke leger, mekanikere og arkitekter en gang i framtiden...

Endret 20. september 2009 av Mannen med ljåen

[Jethrotulling]

Egentlig illustrerer denne grafen ganske godt hva som feiler norsk skole.

[sokkrygeren]

-Bedre lærere. Alle undesøkelser har vist at læreren er den viktigste faktoren for lærering. Den har også vist at effekten av å redusere klassen er rundt null når læreren ikke er flink og liten nå læreren er flink. Altså, i første omgang er det viktigste bedre lærere, ikke flere.

Dette er jeg helt på linje med. En kilde som bekrefter denne påstanden er Forskning.no 22.01.2009: Bedre lærere avgjørende. Det har ingenting å gjøre med noe som bare er høyrepolitikk. Hvis forskningen får bestemme, så satser man nå på at lærerne skal være best mulig. Metastudien som beskrives i artikkelen har to hovedkonklusjoner: At den ene faktoren som betyr mest er læreren, og at gode lærere har en god relasjon til eleven. Sistnevnte funn passer dårlig med autoritær lærerstil, for de som mener at det å bare være streng og drive med utvisning skal løse alle problemer med orden. Det er avgjørende for læringen hva slags interaksjon det er mellom læreren og eleven. Jeg foreslår at man forsøker å beholde elevens integritet.

 

Vil også legge til for alle de som mener finsk skole er så mye bedre, at norsk skole har vektlagt sosial kompetanse (populært kalt sosialintelligens) like mye som læreplanene i fag. Skal vi omprioritere?

[Mannen med ljåen]

Akkurat den biten er vel neppe så dum. Vi har ennå ikke hatt en norsk Columbine.

[Camlon]

-Bedre lærere. Alle undesøkelser har vist at læreren er den viktigste faktoren for lærering. Den har også vist at effekten av å redusere klassen er rundt null når læreren ikke er flink og liten nå læreren er flink. Altså, i første omgang er det viktigste bedre lærere, ikke flere.

Dette er jeg helt på linje med. En kilde som bekrefter denne påstanden er Forskning.no 22.01.2009: Bedre lærere avgjørende. Det har ingenting å gjøre med noe som bare er høyrepolitikk. Hvis forskningen får bestemme, så satser man nå på at lærerne skal være best mulig. Metastudien som beskrives i artikkelen har to hovedkonklusjoner: At den ene faktoren som betyr mest er læreren, og at gode lærere har en god relasjon til eleven. Sistnevnte funn passer dårlig med autoritær lærerstil, for de som mener at det å bare være streng og drive med utvisning skal løse alle problemer med orden. Det er avgjørende for læringen hva slags interaksjon det er mellom læreren og eleven. Jeg foreslår at man forsøker å beholde elevens integritet.

 

Vil også legge til for alle de som mener finsk skole er så mye bedre, at norsk skole har vektlagt sosial kompetanse (populært kalt sosialintelligens) like mye som læreplanene i fag. Skal vi omprioritere?

Det er ingen motsetning mellom å holde autoritet i klasserommet og ha gode relasjoner med eleven. I USA var noen av lærerene mine ufattelig strenge, men fordi de var snille også så hadde vi ikke dårlige relasjoner med læreren. Å få gode relasjoner med elevene betyr ikke at man ikek kan kaste ut bråkete elever fra klasserommet, men det handler om mye annet. Det handler om å kunne snakke hyggelig med elevene etter timen og når de spør om hjelp, f.eks. Det handler om å blande snillhet og strenghet sånn at de for respekt for deg, men også liker deg. Jeg hadde en ufattelig streng lærer i USA, men vi likte han for det fordi han var en veldig hyggelig lærer. Altså, det er ingen motsetning mellom å holde autoritet og ha gode relasjoner.

 

 

Dette har også veldig mye med høyrepolitikk, fordi hør på debatter. Da sier venstresiden med SV i spissen, flere lærere! Deres mål er å få flere lærere først. Høyresiden ønsker bedre lærere først. I tilegg er det viktig å huske på at kvaliteten på de nye lærerene kommer til å bli dårligere fordi SV kommer til å dra frem bunnslammet.

Endret 22. september 2009 av Camlon

[sokkrygeren]

Heldigvis går det an å være en god autoritet, og dette vil sannsynligvis gjøre relasjonen mellom menneskene bedre i skolesituasjonen. Men det er helt klart forskjellige måter å være streng på, hvor noen går for langt i retning av å avvise personer. Det ser ut til at man kommer mye lengre ved å belønne riktig atferd, gjerne ved hjelp av konkrete avtaler med enkelteleven dette måtte gjelde.

 

Men at forskning skal være forbeholdt høyrepolitikk? Hvis de rødgrønne lar skoleforskningen få første prioritet, så vil de vite hvilke prioriteringer som vil gjøre skolen bedre. Ser ingenting i veien for dette, da det ikke er en konflikt med ideologien på venstresida å styrke lærernes kompetanse. Men selv holder jeg en knapp på forskningsvennlige Venstre.

 

Det er forresten viktig det du sier om at dårlige lærere vil forplante seg videre, bl.a. til neste generasjon lærere. Vi har ingen tid å miste.

Endret 22. september 2009 av sokkrygeren

[Camlon]

Heldigvis går det an å være en god autoritet, og dette vil sannsynligvis gjøre relasjonen mellom menneskene bedre i skolesituasjonen. Men det er helt klart forskjellige måter å være streng på, hvor noen går for langt i retning av å avvise personer. Det ser ut til at man kommer mye lengre ved å belønne riktig atferd, gjerne ved hjelp av konkrete avtaler med enkelteleven dette måtte gjelde.

 

Men at forskning skal være forbeholdt høyrepolitikk? Hvis de rødgrønne lar skoleforskningen få første prioritet, så vil de vite hvilke prioriteringer som vil gjøre skolen bedre. Ser ingenting i veien for dette, da det ikke er en konflikt med ideologien på venstresida å styrke lærernes kompetanse. Men selv holder jeg en knapp på forskningsvennlige Venstre.

 

Det er forresten viktig det du sier om at dårlige lærere vil forplante seg videre, bl.a. til neste generasjon lærere. Vi har ingen tid å miste.

Det finnes ingen høyrevridd eller venstrevridd forskning på dette feltet. Forskere får oppdrag, f.eks. sjekk hvor viktig betydning klassestørrelsen har på læringen og de finner ut hva effekten er. Forskning viser at å redusere klassestørrelsen har liten effekt og negativ effekt om man må hente dårligere lærere for å undervise, men at kvaliteten på lærerene har stor effekt. Derfor ønsker f.eks. Høyre å bruke penger på redusere papirarbeidet for lærerene, de ønsker å gi lærerene høyere lønn og de ønsker å gi lærerene mer makt over sin hverdag. Dette vil gjøre det mer attraktivt å være lærer.

 

Forskningen går imot venstresiden, men istedenfor å annarkjenne dette prøver de å gjemme det bort og forsette med budskapet sitt, vi trenger flere lærere.

 

Å være lærer ligner litt på å være foreldre. Du må balansere straff og belønning. Straff dem (ikke kollektivt) når de gjør noe galt og belønn dem når de gjør noe riktig. Det er også viktig å huske på at man skal gjør dette med hver eneste elev, ikke straffe dårlige elever hele tiden og belønne de flinke resten av tiden.

Endret 22. september 2009 av Camlon