Skolen i Norge!

[Mannen med ljåen]

Enig. Vi hadde en engelsklærer som hatet jobben sin fordi hun egentlig ville jobbe på universitetsnivå.

Det ene halvåret var hun sykmeldt pga. psykiske problemer (sa ryktene), men sålenge hun var læreren vår, gikk omtrent samtlige elever ned 1 eller 2 karakterer. Det eneste året jeg ikke hadde 5 eller 6 i engelsk. :-(

 

Ja, vi var mange som klaget. Prøvene ble sendt til retting av en annen lærer, og mange gikk ned ytterligere en karakter.

 

Noen fortjener sparken for dette.

[frevild]

Innleggene på forumets politikkdel er stadig en kilde til forbløffelse, ser jeg.

 

Det er klart nok at skolen kan virke kjip for det fåtall som ikke har det minste begrep om almendannelse. I så fall ligger imidlertid problemet hos vedkommende selv, ikke hos skolen.

 

Og, ja, man vil fort få problemer: Å være i et alminnelig selskap, en forretningsmiddag e.l. kan bli ganske pinlig om man viser at man ikke kjenner til f.eks. sentrale deler av kunsthistorien, litteraturen, kjente ideer innenfor filosofien, basic arkitekturkunnskap osv. osv.

 

Det er likevel verre at man ikke evner å forstå hvordan verden henger sammen og fungerer med mindre man har et visst minstemål av almendannelse. Man blir rett og slett ikke et ordentlig, reflekterende menneske.

[Mannen med ljåen]

Som sagt, det er dette man har samfunnsfag og historie til.

Å analysere Vildanden er kunnskap jeg gjerne skulle ha byttet inn i et sertifikat. Å mangle lappen er mye flauere enn å ikke vite hva Vildanden handlet om.

 

Sier ikke at vi skal kutte det helt ut, men at man kunne begynne å lære SPRÅK igjen i språktimene, og droppe analyse av nynorskdikt.

 

Og lappen burde blitt obligatorisk fag for lenge siden.

Samma hva du blir, trenger du lappen for å komme til arbeidsplassen din.

 

Jeg ser det var en radikaler som ville droppe EKSKURSJONER.

Med all respekt, av alle de skoledagene jeg har hatt, er det ekskursjonene jeg husker best.

En ekskursjon til et yrkes- eller historierelevant sted kan være veldig viktig for å styrke forståelsen av hva vi egentlig driver med.

 

Jeg var for eksempel utplassert en uke som alarmmontør hos det nye Aetat-kontoret i Stavanger, bare en uke før NOKAS-ranet. Jeg så kollegene mine på TV.

Jeg lærte mye om denne potensielle yrkesveien.

Ekskursjonen vår til en satellittstasjon på sørlandet var også lærerik.

Den setter all teorikunnskapen i perspektiv, og viser hva det vil si å jobbe.

 

En ekskursjon er ikke en unyttig fridag.

Endret 13. september 2009 av Mannen med ljåen

[Thend]

Det er likevel verre at man ikke evner å forstå hvordan verden henger sammen og fungerer med mindre man har et visst minstemål av almendannelse. Man blir rett og slett ikke et ordentlig, reflekterende menneske.

 

Takk, der har vi en som har skjønt det.

[Mannen med ljåen]

Jeg ser ikke hvordan inngående analyser av Erlend Loes bøker (som han aldri skrev for å analyseres, de er bare fri fantasi fra perm til perm, sier han selv) skal hjelpe meg å se de store sammenhengene i verden.

Det er som sagt historie- og samfunnsfagestimene vi har for det bruket.

 

Langt flauere er hvis du skriver notater til disse dresskledde herrene på forretningsmøtet, og de er fulle av skrivefeil.

Eller at du ikke kan kjøre egen bil hjem fra møtet, men må ta toget, enda det er en kilometer til stasjonen og dårlig vær.

 

 

Er jeg den eneste som vil gjøre billappen obligatorisk i skolen? Tror jeg lager en tråd om det...

[Thend]

Loe vil nok ikke det, men Ibsen vil det så absolutt.

[Hotel Papa]

Det er likevel verre at man ikke evner å forstå hvordan verden henger sammen og fungerer med mindre man har et visst minstemål av almendannelse. Man blir rett og slett ikke et ordentlig, reflekterende menneske.

 

Takk, der har vi en som har skjønt det.

 

Agreed, jeg syns det er viktigere å kunne noe som samfunnet og hvordan verdenssituasjonen er, enn å lære om sannsynlighetsregning.

 

Edit: skriveleif

Endret 13. september 2009 av EvenruD

[Hrodebert]

Innlegg fra en tilsvarende tråd er flyttet over i denne. Da forumet kategoriserer innlegg etter når de ble opprettet kan det forekomme at noen innlegg ikke ligger i kronologisk rekkefølge.

 

Husk å bruke, søkefunksjonen før opprettelse av nye tråder.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Eventuelle reaksjoner på moderering skal gjøres via "Personlig Melding".

 

[frevild]

Jeg ser ikke hvordan inngående analyser av Erlend Loes bøker (som han aldri skrev for å analyseres, de er bare fri fantasi fra perm til perm, sier han selv) skal hjelpe meg å se de store sammenhengene i verden.

Det er som sagt historie- og samfunnsfagestimene vi har for det bruket.

 

Langt flauere er hvis du skriver notater til disse dresskledde herrene på forretningsmøtet, og de er fulle av skrivefeil.

Eller at du ikke kan kjøre egen bil hjem fra møtet, men må ta toget, enda det er en kilometer til stasjonen og dårlig vær.

 

 

Er jeg den eneste som vil gjøre billappen obligatorisk i skolen? Tror jeg lager en tråd om det...

 

Korrekt rettskrivning er en selvfølgelighet i mange sammenhenger i "voksenlivet." Men det er også et minstemål av almenkunnskaper.

 

Du fremstiller det som om man må velge det ene eller det andre: Enten leser elevene Vildanden, eller så lærer de kommareglene; men de kan altså ikke gjøre begge deler. Det er imidlertid intet slikt motsetningsforhold. Begge deler kan - og bør - være del av pensum. Etter min mening svikter den vanlige almenlinjen på begge punkter, men det er nå så.

 

Å ta sertifikat er noe man gjør om man vil det selv, og til det har man egne kjøreskoler og egne kjørelærere. Jeg ser derfor ikke hvorfor oppkjøring skulle ha noen som helst tilknytning til den vanlige skolen.

 

Min erfaring er forresten at det ikke er pinlig å være sertifikatløs (med mindre man har mistet lappen pga. lovbrudd, da). Veldig mange går eller sykler til jobb uansett (dessuten har man kollektivtransport og drosjer).

[Mannen med ljåen]

Drosje har ingen råd til å ta ofte. Til det koster de for mye.

Kollektivt fungerer greit hvis du bor sentralt, noe ikke så veldig mange gjør i dette landet.

Hvis du bor litt utenfor byen, må du gå et godt stykke for å komme til bussen.

 

Angående det å gjøre begge deler:

Ja, man kan gjøre begge deler. Men du er enig i at man gjør altfor mye av den ene, og altfor lite av den andre?

 

Vi kan ikke legge til rettskrivning og grammatikk uten å gjøre en av følgende:

* ENDA lengre skoledag for å rekke alt

eller

* Kutte litt ned på tåkepratet

 

Mener du at følgende dikt er veldig viktig, eller kan dette ofres til fordel for realfag og mer relevant kunnskap?

Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

 

Jeg ser på den hvite himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

 

Dette er altså verden.

Dette er altså klodenes hjem.

 

En regndråpe!

 

Jeg ser på de høye huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

 

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

 

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

 

Jeg ser på de velkledde herrer,

jeg ser på de smilende damer,

eg ser på de lutende hester.

 

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

 

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er visst kommet på en feil klode!

Her er så underlig...

 

 

Du sier at lappen er noe man tar om man vil selv.

Vel, faktum er at nesten alle trenger lappen, og ener opp på disse dyre kveldsskolene.

Er ikke dette et tegn på at lappen har en viss allmennytte?

 

Hvorfor kan ikke tåkepratet til Obstfelder være noe man tar om man vil det selv?

Endret 13. september 2009 av Mannen med ljåen

[Thend]

Det at du synes det er tåkeprat er vel et indisium på at du burde hatt mer diktundervisning i norsktimene.

[Mannen med ljåen]

Tror ikke det nei.

Jeg var alltid en av klassens beste i tåkeprat. Fikk femmer i nynorsk, og firer i bokmål.

 

Men jeg synes fortsatt at det er tåkeprat.

 

Den eneste måten dette tåkepratet har hjulpet meg til å få en fin jobb i transportbransjen, er at fireren og femmeren gav meg en imponerende karakterbok.

Selv om fagene er komplett irrelevante for jobben min.

[frevild]

Haha, det kan man si.

 

Men jeg skal straks erkjenne at diktanalyse forutsetter en viss modenhet som mange elever ennå ikke besitter. Jeg syntes selv diktanalyse var forferdelig kjedelig (jeg fikk en analyse bedømt til en toer - min første og siste noensinne). Man får nok bedre utbytte av å lese dikt senere.

 

Men problemet er neppe at ambisjonsnivået i skolen er for høyt, snarere tvert imot. Selv barneskoleelever kan få utbytte av f.eks. Goethe eller Vinje bare formidlingen er riktig.

[aleksander95]

Jeg synes at de flinke lærerne burde få merkbar forskjell i lønn i forhold til de dårlige.

På vår skole har vi et par flinke lærere mens de andre er drit dårlige. I matte må jeg gjøre ting selv for å lære noe!

Om noen spør om hjelp sier han bare at vi skal se i læreboka, med noen få unntak der han forklarer ting som om det var noe elevene kunne fra før av... De eneste lærerene jeg setter pris på er norsk/samfunnsfag/RLE læreren og engelsk/heimkunnskap læreren. De tar ihvertfall hensyn til at enkelte er flinkere/dårligere enn andre...

Annet enn det synes jeg at fagene burde bli vanskeligere.

Endret 13. september 2009 av aleksander95

[Mannen med ljåen]

Formidlingen er definitivt ike riktig dersom man må lese diktet, og deretter analysere hvert eneste ord og få det vurdert med karakter.

 

Halve karakteren min er basert på min evne til å analysere dikt på nynorsk, noe jeg av en eller annen grunn var veldig flink til.

Betyr dette at jeg er kvalifisert for en journalistjobb i en stor, norsk avis?

Nei, det betyr at jeg kun har lært noe jeg ikke trenger.

 

Mulig vi har gått på forskjellige skoler, men norskfaget på skolen min bestod nesten bare av å lese svada som vi ikke fikk velge selv, og skrive dyptgående analyser etterpå.

Selvsagt måtte bøkene være skrevet av norske forfattere for max 50 år siden.

Ærlig talt, det finnes ikke så mye interessant samtidslitteratur. Skulle gjerne lest Hobbiten, og det var en som ville lese Rød Oktober.

Men neeeeeeeeida.

Jeg endte opp med en barnebok av Tone Grøver, som læreren valgte for meg.

Så mye for lesegleden.

Barnebøker er jo ikke laget for å analyseres heller, så det er begrenset hvor mye man kan skrie om den.

Alle bibliotekene i området var selvsagt tomme for Erlend Loe, da alle elevene hadde dette prosjektet samtidig, og alle ville lese Naiv. Super. eller L.

 

 

Det finnes et klart forbedringspotensial.

Og vi burde hatt mye mer fokus på rapportskriving.

De av oss som skal bli noe annet enn forfattere, har veldig stort behov for å kunne forfatte søknader og rapporter.

F.eks. hvis du jobber som en slags inspektør, må du kunne skrive om funnene dine.

 

Det virker som om noen har hatt en brainstorming, og fyllt læreplanen med mest mulig av det som færrest mulig trenger, bare for å være sikker på at de norske skolene aldri tar igjen de finske.

Endret 13. september 2009 av Mannen med ljåen

[Jethrotulling]

Drosje har ingen råd til å ta ofte. Til det koster de for mye.

Jeg skal sette opp et interessant regnestykke for deg:

 

Å kjøre bil hver dag i ett år:

(Her forutsettes det at man eier en bil til 300000, samt at man har en årlig kjørelengde på 16600 km, prisen for sertifikat ikke medregnet)

 

Finansieringskostnad: 7.560 kr

- Verdifall: 108.000 kr

- Forsikringskostnader: 7.370 kr

- Drivstoffkostnader: 12.450 kr

- Verkstedskostnader: 6.972 kr

- Oljekostnader: 996 kr

- Dekkostnader: 1.494 kr

- Vedlikeholdskostnader: 1.660 kr

- Årsavgift: 2.740

 

SUM: 95.242 kr

 

Å kjøre taxi hver dag i ett år

(dette forutsetter en pris per tur på 182 kr)

SUM: 83.720 kr

 

Å ta kollektivtrafikk hver dag i ett år

(dette forutsetter 12 månedskort à 720 kr)

SUM; 8640 kr

 

Å sykle eller gå hver dag i ett år

(dette forutsetter at man eier en sykkel i ett år)

SUM: 4999 kr

 

Det er ikke en livsnødvendighet å ha sertifikat. Det er en bedagelighetsnykke. Og bør derfor ikke implementeres som en del av undervisningen. Jeg for min del har ikke tenkt å kjøre opp.

[Hotel Papa]

Du må ta høyde for punkteringer og rep. utgifter til sykkel da

[DaMole]

Sier bare; vekk med nynorsk i skolen. Ingen trenger det bortsett fra hvis du skal jobbe i NRK.

[Elij]

Ser at man tidligere i tråden har gått ut fra at lærere får 415 000 i lønn. Har sjekka for tre av mine grunnskolelærere, som alle får rundt 300 000. Blant de jeg har nå, på vgs, får de fleste mellom 300 000 og 400 000. Hvor 415 000 kommer inn, har jeg problemer med å se.

 

Et av problemene i ethvert samfunn er at det alltid vil være noen, eller som regel mange, som vil trenge mer penger (eller mene at de trenger det). Skolen er intet unntak. Så et vesentlig spørsmål er også hvor det skal kuttes.

 

Ja, lærernes status må bli langt bedre. Rekrutteringen og ferdighetene til søkerne må bedres. Skolebygningene trenger oppussing, lærematerialet må bli bedre, og det skal ikke måtte gå ti år mellom hver gang bøkene skiftes ut (og da fordi det har kommet en reform som krever nye bøker), bare for å ta noen eksempler. Det er ikke bare tiden det står på, men også ressursene.

[Gjest Slettet-v6cLnSOv3V]

Ser det er veldig mange som klager over dårlige lærere! Gjør noe med det da vel!

Hilsen Lærerstudent.