Skolen i Norge!

[jarah]

415 000 kr i året er vel ikke dårlig lønn!

Ihvertfall ikke når man vet hvor slakkt lærerstudiet er, hvor lavt nivå det er på en del lærere og hvor mye ferie lærerene har.

 

Jeg vet om lærerstudenter som har så lite å gjøre på skolen at de kan ha en fulltids jobb utenom skolen og bare møte opp på skolen noen få timer et par dager i uka. Og alikevel er de sikret jobb etter de er ferdig (så lenge man ikke har strøket får man lærerjobb).

 

Mange av disse folkene fortjener ikke 415 000 kr.

 

 

Mye av problemet med grunnskolen i dag tror jeg kommer av "feminiseringen" av skolen.

Viktige realfag som matte, fysikk, ol. blir nedprioritert mens synsefag som Norsk, engelsk, kunst og håndverk, ol. blir gitt mer og mer timer og mer og mer vektlegging.

I tillegg skal man ha mest mulig gruppearbeid og ikke hjelpe de som er best til å bli bedre men heller sette dem til å lære opp de svake elevene.

 

I feministskolen i Norge skal:

- Alle arbeide i grupper hele tiden (ikke noen induiduell læring)

- Matte, fysikk, gym, ol. skal det være minst mulig av.

- Synsefag som Norsk, engelsk, nynorsk, ol. med tillhørende historie, diktanalysering, bokannmeldelse, div prosaer, ol. skal prioriteres høyest opp og hvilken lærer du har er dermed helt avgjørende for hvilke karakterer du får (en 5'er stil hos en lærer er en 3'er stil hos en annen (lenge leve synsingen!))

- Ingen skal kunne være bedre enn de andre. De som utmerker seg skal trykkes ned å settes til å kjede seg med blandt annet å lære opp de svakere elevene i klassen.

- All induidualitet skal trykkes ned (janteloven lever i beste vellgående)

 

I en slik skole er det ikke rart at:

- gutter misstrives, og kjeder seg og gjør det dårlig mens jentene gjør det suverent best i snitt

- Det blir dårlige resultater i internasjonale prøver.

- Det blir stor mangel på ingenører og de få ingenørene som kommer ut har et lavt nivå slik at vi må importere ingenører inn til landet.

- Guttene blir taperene i skolen mens jentene nå utgjør over 60% av studentene ved høyere utdanning (men alikevel er det kunn jentene som kan få fordeler som penger og gratis laptopp ved å starte på en mannsdomminert linje (den andre veien er ulovelig))

 

 

 

Den eneste måten å få den Norske skolen på rett kjøl igjenn er å kaste feministskolen i søppla (dvs. oppfordre til konkuranse og hjelpe de flinkeste til å bli enda flinkere, satse mer på realfag, ha mindre gruppearbeid, ha mindre sysnsefag, osv.) og stille mye større krav til lærerstudentene enn det er nå (så kan kansje lønna komme når de beviser at de fortjener den (og til de som beviser at de fortjener den)).

 

Veldig konstruktivt og flott forslag det her. Jeg kjenner meg godt igjen i situasjonene du nevner!

 

Norge er dømt til og gå til helvete med idioter i regjeringen.

[brasj]

nevermind

Endret 4. desember 2009 av nostegar

[Erik den Raude]

Å klage kan norske elever. Mye er nok berettiget, men det er jammen mye som bare er syt.

Ikke skyld på andre enn deg selv hva fravær og anmerkninger angår.

[blackcurrant]

Jon Hustad gjer seg nokre tankar om norsk skule og intervjuar Kristin Clemet i Dag og Tid:

 

 

Reform, reform og reform

 

Av Jon Hustad, 12.02.09

 

Frå 1999 til 2004 vart det utdana 27.000 lærarar ved norske lærarskular. Berre tjue vart kasta ut av di dei ikkje var skikka, syner stortingsmeldinga om lærarutdaninga.

 

Lærarskulane skal reformerast – endå ein gong. Bakgrunnen kjenner vi: Norske skuleelevar vert år for år berre meir og meir kunnskapslause. Før jul kom til dømes den internasjonale matematikkgranskinga TIMSS. Berre to prosent av norske elevar som går ut av fjerdeklasse, maktar å gonga 53 med 26. Det var dårlegast i OECD, som hadde eit gjennomsnitt på 41 prosent rette svar på den oppgåva.

Men no skal noko gjerast. Førre fredag kom stortingsmelding nr. 11 (2008–2009), «Læreren. Rollen og utdanningen». I innleiinga får lesarane vita slikt som at «Elevene er de viktigste i skolen» og at «Dette fordrer at lærerutdanningsinstitusjonene etablerer gode arenaer for faglige drøftinger og samhandling med yrkesfeltet», attåt at «Regjeringen øn­sker en helhetlig oppvekst­politikk, og vil legge til rette for godt tverrsektorielt samarbeid omkring oppvekst og ivareta­kelse av utsatte grupper av barn».

 

Verkeleg interessant vert det fyrst når departementet fortel om korleis lærarskulane har fungert dei seinaste åra: På side 71 kan vi lesa at «Skikkethetsbegrepet kom inn i lov om lærarutdanning av 1973. Lovens formulering var: ‘Ved slutten av ei lærarutdanning skal høgskolen ta endeleg stilling til om kandidaten er skikka for læraryrket.’» Det synte seg at lova ikkje fungerte, og i 1999 kom regjeringa med eit skjerpa krav. Fem år etter vart det røkt etter kor mange av lærarstudentane som hadde vorte kasta ut av di dei ikkje var skikka. I perioden hadde det vorte utdana 27.000 lærarar ved norske lærarskular; tjue hadde vorte kasta ut.

 

Hit eit steg...

Eit anna problem er skilnaden på praksis mellom lærarskulane ved karakterfastsetjing. Strykprosenten i matematikk i 2007 varierte frå 4 til 43 prosent, i norsk frå 4 til 35 prosent og i pedagogikk frå 1 til 19 prosent. Karakterfastsetjinga varierer mest like mykje.

 

Det er òg eit problem at vi har så mange lærarskular her til lands og at kvaliteten på lærarane ved desse institusjonane er nokså skiftande. I Finland er all lærarutdaning fem år og lagd til universiteta. Slik er det ikkje i Noreg; her har vi 32 lærarskular. Det gjer at det vert vanskeleg å etablera ei femårig masterutdaning, og difor går heller ikkje regjeringa inn for det. Mellom anna kjem distrikts- og sysselsetjingspolitikken i vegen:

 

«Mange læresteder vil ikke kunne gi et bredt og fullverdig tilbud på masternivå. Institusjonene som mangler en slik bredde i tilbudene, vil få rekrutteringsproblemer. (…) En obligatorisk masterutdanning av høy kvalitet kan medføre redusert antall institusjoner som tilbyr lærerutdanning.»

 

Forsking, fru Blom

Lærarskulane i Noreg er pålagde å gje forskingsbasert undervising. Det er ikkje lett, dei fleste lærarane er nemleg ikkje utdana som forskarar. Berre tre prosent er professorar medan to tredjedelar er lektorar, og berre ti prosent av alle dei akademisk tilsette har doktorgrad. Det er òg eit problem at dei som underviser i pedagogikk, ikkje «har relevant kompetanse» og lite «oppdatert kunnskap om skolen i dag». «Evalueringer av utdanningsforskning gir samlet et inntrykk av et forsk­ningsområde der fagpersonalet har svak forskerkompetanse, at publikasjonsomfanget er lavt og innsatsen er fragmentert», skriv departementet.

 

Nivået mellom studentane er heller ikkje alltid så høgt, og yrket dei utdanar seg til, er ikkje særleg populært. Då norske studentar vart bedne om å seia kven dei vil ha til arbeidsgjevar, kom ikkje skuleverket med på femti-på-topp-lista. Det er òg slik at berre to tredjedelar av dei som byrjar på ein lærarskule, fullfører, og under helvta fullfører studiet på normert tid. I tillegg sluttar svært mange av dei som kjem ut i læraryrket, alt før det er gått to år.

 

SSB har laga framskrivingar der dei reknar på kor mange lærarar vi treng i 2020. Mellomalternativet syner at Noreg vil mangla 16.000 lærarar, men då er premissen at 70 prosent av studentane fullfører utdaninga.

 

Karakterkravet

Eit tilleggsproblem er at det har vorte klårt færre som søkjer seg til lærarskulane dei seinaste åra. Særleg stor var nedgangen etter karakterkravet kom i 2005. No må lærarstudentar ha 35 skule­poeng og karakteren tre i norsk og matematikk frå vidaregåande for å koma inn. I 2007 vart det teke opp 1000 færre studentar enn i 2004. Om krava skulle skjerpast til 40 poeng og karakteren fire i matematikk og norsk, ville 70 prosent av dei som kom inn i 2008, ikkje ha kome inn. Så går då heller ikkje departementet inn for å skjerpa karakter­kravet.

 

Kontrasten til det finske opptakssystemet er nokså stor. I Finland, fortel departementet, er læraryrket høgstatus. Berre dei med toppkarakterar frå gymnaset treng å søkja. Opptaket går føre seg i to omgangar. Fyrst vert tre til fire gonger så mange som kan koma inn, bedne om å koma til eit intervju. Då gjeld berre karakterar som opptaksgrunn. Så kjem fase to. Der får dei fyrst ei skriftleg oppgåve. Så får dei ei oppgåve der evna til sosial interaksjon og kommunikasjon med born vert observert. Til slutt vert dei utsette for eit intervju.

 

Denne prosessen, siterer departementet frå ei gransking, gjer at ein både får svært gode studentar og at utdaninga i seg sjølv vert mykje betre av di studentane er så flinke. Men skulle noko slikt skje i Noreg, ville det i praksis vera å leggja ned det meste av norsk lærarutdaning.

 

Seminar eller universitet?

Eit av hovudproblema på lærarskulane er at dei ikkje lenger heilt veit kva dei er for noko: seminar eller universitetsutdaning. Det fører mellom anna til at «allmennlærerutdanningen er den profesjonsutdanningen som er mest preget av at studenter har relativt lave forventninger til arbeidsinnsatsen i studiet (…) og at allmennlærerstudenter legger mindre vekt på fagkunnskaper enn studenter i de andre utdanningene gjør».

 

I seminartradisjonen gjekk studentane nærast på vanleg skule. Dei fekk tradisjonell undervising heile dagen, men i 1994 førde Gudmund Hernes inn høgskulereforma, som i sin tur leidde til at studentane fekk undervising i samsvar med universitetstradisjonen: «Omfanget av organisert undervisning i de nye høyskolene ble redusert. Økt selvstudium ble forutsatt.» Men det hende ikkje; lærarstudentane tok ikkje ansvar for eiga læring, og lærarskulelærarane kravde heller ikkje at dei skulle gjera det. «Lærerutdanningene hadde også ofte problemer med å få studentene til å møte opp og delta i undervisningen.»

 

Så kva skal no henda? Departementet viser til ei rekkje nasjonale og internasjonale gransking­­ar som syner at fagkunnskap er avgjerande for kor god ein lærar er. Difor lagar dei no to laup: eitt for barneskulen, klasse ein til sju, og eitt for storskulen og ungdomsskulen, klasse fem til ti. I barneskuleutdaninga skal det leggjast vekt på nybyrjaropplæring og normalt fire undervisingsfag, norsk og matematikk vert obligatorisk. På steg fem til ti skal studentane verta opplærde i tre fag, der kvart fag normalt vert undervist svarande til eitt år. Åra mellom fem og sju vert altså overlappande og krava til fagkunnskap klårt tydelegare.

 

I tillegg vert pedagogikkfaget utvida til eitt år og får namnet «pedagogikk og elevkunnskap». Det vert gjort gjeldande for båe studielaupa. Departementet seier at det ikkje er gjennomført mykje forsking som syner kva effekt pedagogikkfaget har på kvaliteten på lærarane og den under­visinga dei gjev, og at faget har hatt og har ei uklår rolle, men viser mellom anna til at mange av høyringsinstansane har ynskt at pedagogikkfaget skal utvidast og styrkjast.

 

Og dei vert altså høyrde.

 

Tiår med bortkasta tid

Kristin Clemet er glad for at SV vil vektleggja fag og kunnskap, men er usikker på om lærarskulane vil makta dei krava eit nær samla politisk miljø no set.

 

Kristin Clemet er tidlegare forskings- og utdanings­minister for Høgre. No leier ho tankesmia Civita.

– Kvifor trur du at dei aukar undervisinga i pedagogikk endå det ikkje finst særleg dokumentasjon på at det hjelper?

– Om eg skal spekulera, så er vel grunnlaget mykje det at delar av lærarkorpset og mange lærarstudentar ikkje er heilt i takt med det som har vorte avdekt om fagkunnskap og kor naudsynt det er. Dei heng delvis att i den gamle tenkjinga, og dette er krinsar som står regjeringa nær. Når ein høyrer kva pedagogikkstudentar får seg til å seia, så er det nokså tydeleg at mange av dei framleis trur på denne meir enn tretti år gamle omvegen som norsk lærarutdaning har vore på, dette at ålmennlærarar ikkje treng fagkunnskap, men pedagogikk.

 

– Noreg har svært mange forskarar i pedagogikk; korleis har det seg då at det har vore forska så lite på effekten av faget?

– Ein kunne kanskje verta forundra over det, men då gløymer ein at dette feltet har vore stappfullt av ideologi i nær sagt generasjonar. Det er ingen tvil om at fag og konkret kunnskap – medvite og aktivt – vart kasta ut or skulen. Dei pedagogiske forskingsmiljøa har ikkje freista å finna ut kva som fungerer; dei hadde svara på førehand, og dei var ideo­logiske. Då eg vart minister i 2001, var det heilt påfallande kor lite kunnskap det fanst om det skulen held på med, og kva effekten var av det som hadde vorte gjort.

 

Paradigmeskifte

– Men denne meldinga vektlegg kor viktig fagkunnskap er?

– Ja, det som skjer no, er eit særs tydeleg paradigmeskifte; SV, av alle, vektlegg fag og kunnskap. Det har vore ein utruleg lang veg, men no er partiet snart framme etter å ha vore bortreist i over tretti år. Det tragiske er at norsk skule og norske skuleelevar har mist så mange tiår.

 

– Kvifor har så mange skift meining om skulen? Departementet løyner no lite eller ingenting?

 

– Vi har fått kunnskap om korleis stoda verkeleg er. Ein kan ikkje lenger nekta for realitetane. Hugsa korleis det var: Nils Christie drøymde om eit samfunn utan skule, sjå på kva Ap-politikarar sa, fagforeining­ane til lærarane kom med dei mest underlege utsegner. No har venstresida hatt tre år i regjeringskontora, og dei har møtt realitetane. No finst kunnskapen som ikkje var der og som gjorde at alle kunne hevda nær sagt kva det skulle vera om norsk skule.

 

– Men departementet skjerpar ikkje karakterkravet, og dei aukar som sagt satsinga på pedagogikk?

– Ja då, det er framleis restar av det gamle SV; båe døma du dreg fram, syner det. Og dei vegrar seg framleis mot å få vita kva som går føre seg på kvar einskild skule. Det er òg slik at det innanfor dei pedagogiske forskingsmiljøa framleis vert produsert mykje ideo­logisk forsking. Men likevel: Hugsa at Kristin Halvorsen var beinhardt mot karakterkrav og gjekk sterkt til åtak på meg då vi førde dei inn. Ho sa at det måtte vera lov å sosa litt på skulen for så å skjerpa seg på lærarskulen. Og kravet var altså berre tre i norsk og matematikk.

 

Før undergangen

– Er det ikkje svært vanskeleg å taka dramatiske grep? Vi har 32 lærarskular her til lands – ein kan ikkje berre leggja dei ned?

– Nei, tenkjer ein i slike banar, møter ein kolossale politiske motkrefter. Eg har ingen problem med å gå ved at vi gjorde altfor lite med lærar­utdaninga då eg sat i posisjon. Men vi var altså ei mindretalsregjering og møtte beinhard kritikk frå norsk venstreside og pedagogiske miljø for det vi trass i alt gjorde. Men vi skaffa kunnskap om kva som verka og ikkje. No ser dei fleste at det vi gjorde av endringar, ikkje var nok. Det er svært gledeleg. Men ja, lærarutdaningane var for oss flaskehalsen, og det er dei enno. Det er stor risiko for at lærarskulane ikkje maktar å fylgja opp det som Stor­tinget vedtek. Kva skjer om vi vedtek at ein må ha fem i norsk for å få lov til å taka lærarutdaning? Vi ville knapt ha lærarar att her til lands, og det endå vi veit at den karakteren sjølvsagt burde vera kravet. Det er trist kor mykje denne ideologiske tenkjinga har

øydelagt og kor vanskeleg det er å bøta på skadane.

 

 

 

 

Lærarhøgskulane blir sett på som eit problem. Pedagogisk tenking blir sett på som eit problem. Mangelen på nærheit mellom dei som skapar lærarutdanninga og praksisen blir sett på som eit problem. Clemet nærmast roser dei i SV som ser ut til å ha snudd i skulepolitikken, etter å ha mottatt resultata av dei nasjonale prøvene.

 

Den gode sida av saka er at vi trass alt er betre på skule enn amerikanarane... ...berre so synd USA importerar utanlandske flinkisar til forsking og universitetsstudium.

[Pc96]

Endelig var det noen som kom med en skikkelig tråd med fornuft i!

Skolen jeg går på er det nøyanktig som han sier i første innlegg, lærerene har ikke nok makt.

Engelskdager, fjellturer og alt tull som ikke har med undervisning å gjøre, vekk!

Skolen har nok av unger som tuller, gjør faenskap og tull, da hjelper det ikke å så å se på.

De må gjøre noe med dette, ikke tulle vekk dagene på annet tull.

Skolene ser heller ikke ut, det går store hull gjennom veggene og inn på doene ut fra!

Her bygger de svømmehaller og slikt tull.

Skolen burde vert prioritert!

Det lukter helt j****g i gangene.

Skolen jeg går på nå er det gått helt på trynet, De har for lite lærere, da har det i det siste endt opp med att lærerene er blitt syke fordi at det er for mye bråk og tull.

Det hjelper ikke å stå med hånda i ræva og stå på ski og le, men de må få inn mer lærere.

På skolen jeg går på har kommunen ikke nok lønn å gi til lærerene, da gir de nyutdannede lærere sparken.

Når er det totalt 400-500 elever og 40-50 lærere på skolen.

Dette er for dårlig, de må skjerpe seg!!

[Tdale]

qweac: Med tanke på vansklighetsgraden for studiene tjener lærere godt. En adjunkt har en gruppe med 80 studiepoeng og en gruppe på 60 i et annet fag. Mange av de fagene er også fag som "matematikk på videregående". Siden, det eneste du trenger er en E, så kan vel egentlig hvem som helst bli adjunkt i matte og fysikk. Kan hvem som helst bli ingeniører?

 

Siden studiene er så lette, fotjener de ikke like høy lønn som ingeniører. Bare se på dette http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/USM5-LAP80-MAT/ hvor lett er det ikke å få E i de kursene der. Hvis man blir lektor må man fullføre denne også. http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/U...0-MAT/index.xml Ingen av de kursene er masteremner. De er alle bachloremner og det er lett å få E i dem. I tilegg har jeg hørt at realfag er den vanskligste læreruttdanningen. Lønnen burde bli påvirket av hvor gode karakterer man fikk.

 

Skal vanskelighetsgraden på studiene alltid være avgjørende for lønna? Lærere har andre fag enn matematikk i sin utdanning, blant annet pedagogikk. En lærer som skal jobbe i grunnskolen, har stort sett aldri behov for matematikk utover videregående. Det han derimot har behov for, er evnen til å formidle faget på en forståelig måte, og kunne sette seg inn i hver enkelt elevs måte å lære på.

 

Hvem som helst kan ikke bli lærer. Hvert år er det ganske mange som stryker på eksamen, og dermed ikke blir lærere. Det at hvem som helst ikke kan bli ingeniører, understreker jo bare viktigheten av gode grunnskolelærere, det er jo de som legger grunnlaget for de som ønsker å bli ingeniører. Gode grunnskolelærere produserer ungdom som klarer høyere utdanning på en bedre måte enn det vi ser i dag. Derfor er læreryrket så viktig.

 

Jeg er enig i at det er skammelig at det er nok å ha ståkarakter fra lærerskolen, for å få jobb som lærer. Men det illustrerer jo veldig godt lærernes status i dag. Er du faglig flink i noe, så velger du selvsagt ikke å utdanne deg til lærer, hvor man etter 10 års ansiennitet fortsatt tjener godt under 400.000, når man kan tjene det dobbelte, og vel så det, i mange andre yrker, som krever samme, eller i blant mindre, utdannelse enn lærerutdannelsen.

 

Når det gjelder arbeidstid, er det mange misforståelser ute og går. Lærere har to måneders sommerferie sier mange. Lærere har fri 7 uker på sommeren, andre har 5 ukers sommerferie. Det er altså snakk om 2 ekstra uker om sommeren. Det høres mindre dramatisk ut enn "2 måneder". Lærere har sin arbeidstidsavtale, som forteller dem at de skal jobbe like mye som alle andre. Men siden elevene bare skal være på skolen ca 5,5 klokketimer hver dag, må en del av arbeidet til læreren foregå utenfor undervisningstiden. Mange tror helt alvorlig at lærere bare jobber fra 9-14.30 hver dag. Det som skjer i det tidsrommet er bare en del av jobben, nemlig selve undervisningen. I tillegg kommer en lang rekke andre arbeidsoppgaver som må gjøres utenom.

 

Selv bruker jeg som regel 3 timer hver søndag til rettearbeid. I tillegg kommer det noen timer hver dag til planlegging, tilrettelegging, oppfølging, kontakt med hjemmet osv.

 

Siden det er vanskelig å avspasere overtid når man selv ønsker det, og at det ikke er mulig å ta ut overtid i form av lønn, må lærere derfor avspasere overtiden sin 2 uker på sommeren, samt en uke på høsten, en på vinteren, og noen dager i forbindelse med påske.

 

Hvorfor så mange anklager læreryrket for å være slapt, samtidig som at stadig færre ønsker å bli, eller forbli, lærere, er en gåte.

 

Skal vi få gode lærere må lønna heves dramatisk, hvis ikke står vi rett og slett uten nok lærere om svært få år

[Tdale]

Når man sier at lærerlønnen er lav mener man ikke at det er en direkte dårlig lønn, men mer at lønnen er lav i forhold til lengden på utdanningen. Hvor "slakkt" er egentlig lærerstudiet da? Virker som om du har mye erfaring der ut fra dine krasse påstander, men er det egentlig så "slakkt"? Strykprosenten i f.eks. den obligatoriske matten er ganske høy. Hvordan er det da så "slakkt"?

 

Akkurat der skal jeg være enig med kritikerne. Den obligatoriske matematikken på lærerskolen er (eller var i alle fall for noen år siden) svært grunnleggende og enkel. Svært mange fikk karakterer mellom 1 og 1.5 den gang. Men likevel var det utrolig nok en del som strøyk! Det kan ikke skyldes annet enn at matematikkopplæringen på grunnskolen er for dårlig, noe man må gjøre noe med, blant annet ved å gi læreryrket høyere status!

[Naiits]

Skolen jeg går på er helt falleferdig! Den ble bygget for rundt 40 år siden, og det er nesten ikke gjort noe med den siden. Ikke er den godkjent av helsemyndighetene eller hva de nå heter heller. De har søkt om å få drive den selv om den ikke er godkjent.(fortalte en lærer oss) Skolen trenger en seriøs oppussing. Man kan se det over alt. Men i stedet for å gi penger til skolen slik at de kunne fikse på den, så var det et budsjettkutt som gjorde at skolen skulle spare inn 1 mill kr! Då først på lærerlønner, så vi mistet ene kontaktlæreren vår (han ble ikke sparket). Så gikk det utover fag som sløyd og gym. I gymmsalen vår er det slike vegger man kan ta ned for å dele den opp i flere deler. Siste halvåret i fjor fikk vi bare en liten del av gymmsalen, så noen fikk gymme mens andre måtte vente. For eksempel når vi skulle spille basket, så delte vi klassen opp i 4 lag, så spilte to lag mens de to andre så på, så skiftet vi etter en stund.

Og i sløyden måtte vi dele klassen opp i to, så hadde noen sløyden mens den andre delen måtte tegne og slikt i klasserommet.

Og ventilasjonssystemet i klasserommet funker ikke, så det er elendig luft.

Og det er tegn til sopp i klasserommet. Helt oppe med taket. Noen i klassen har tatt bilde av det, men jeg har ikke bildet.

Klasserommene er også mindre enn det som skal være lov. Vi er nesten 30 elever i et klasserom som er mindre enn det jeg hadde på barneskolen, og der var vi bare 16 elever.

Jeg kunne skrevet om småting og slikt i en evighet som at når vi skal lage mat så må vi bruke utstyr som man bare seg i gamle filmer som er like gamle som skolen. Har vært en del om denne skolen i avisen også, så det er vel kanskje bare denne skolen som er veldig gale. Men syntes likvel noen burde gi skolen penger så de kan fikse på en del ting slik at den i det minste blir godkjent.

Ser en del nevne hvor dårlige lærerne er, men på denne skolen er ikke lærerne noe å si på vertfall.

Og det hender de fikser på noen ting. I fjord når det begynte å lekke fra vinduene fikk vi faktisk nye vinduer

No tenker sikkert mange at jeg bare er en fjortiss som hater skolen, men det er faktisk så gale!

[Camlon]

qweac: Med tanke på vansklighetsgraden for studiene tjener lærere godt. En adjunkt har en gruppe med 80 studiepoeng og en gruppe på 60 i et annet fag. Mange av de fagene er også fag som "matematikk på videregående". Siden, det eneste du trenger er en E, så kan vel egentlig hvem som helst bli adjunkt i matte og fysikk. Kan hvem som helst bli ingeniører?

 

Siden studiene er så lette, fotjener de ikke like høy lønn som ingeniører. Bare se på dette http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/USM5-LAP80-MAT/ hvor lett er det ikke å få E i de kursene der. Hvis man blir lektor må man fullføre denne også. http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/U...0-MAT/index.xml Ingen av de kursene er masteremner. De er alle bachloremner og det er lett å få E i dem. I tilegg har jeg hørt at realfag er den vanskligste læreruttdanningen. Lønnen burde bli påvirket av hvor gode karakterer man fikk.

 

Skal vanskelighetsgraden på studiene alltid være avgjørende for lønna? Lærere har andre fag enn matematikk i sin utdanning, blant annet pedagogikk. En lærer som skal jobbe i grunnskolen, har stort sett aldri behov for matematikk utover videregående. Det han derimot har behov for, er evnen til å formidle faget på en forståelig måte, og kunne sette seg inn i hver enkelt elevs måte å lære på.

 

Hvem som helst kan ikke bli lærer. Hvert år er det ganske mange som stryker på eksamen, og dermed ikke blir lærere. Det at hvem som helst ikke kan bli ingeniører, understreker jo bare viktigheten av gode grunnskolelærere, det er jo de som legger grunnlaget for de som ønsker å bli ingeniører. Gode grunnskolelærere produserer ungdom som klarer høyere utdanning på en bedre måte enn det vi ser i dag. Derfor er læreryrket så viktig.

 

Jeg er enig i at det er skammelig at det er nok å ha ståkarakter fra lærerskolen, for å få jobb som lærer. Men det illustrerer jo veldig godt lærernes status i dag. Er du faglig flink i noe, så velger du selvsagt ikke å utdanne deg til lærer, hvor man etter 10 års ansiennitet fortsatt tjener godt under 400.000, når man kan tjene det dobbelte, og vel så det, i mange andre yrker, som krever samme, eller i blant mindre, utdannelse enn lærerutdannelsen.

 

Når det gjelder arbeidstid, er det mange misforståelser ute og går. Lærere har to måneders sommerferie sier mange. Lærere har fri 7 uker på sommeren, andre har 5 ukers sommerferie. Det er altså snakk om 2 ekstra uker om sommeren. Det høres mindre dramatisk ut enn "2 måneder". Lærere har sin arbeidstidsavtale, som forteller dem at de skal jobbe like mye som alle andre. Men siden elevene bare skal være på skolen ca 5,5 klokketimer hver dag, må en del av arbeidet til læreren foregå utenfor undervisningstiden. Mange tror helt alvorlig at lærere bare jobber fra 9-14.30 hver dag. Det som skjer i det tidsrommet er bare en del av jobben, nemlig selve undervisningen. I tillegg kommer en lang rekke andre arbeidsoppgaver som må gjøres utenom.

 

Selv bruker jeg som regel 3 timer hver søndag til rettearbeid. I tillegg kommer det noen timer hver dag til planlegging, tilrettelegging, oppfølging, kontakt med hjemmet osv.

 

Siden det er vanskelig å avspasere overtid når man selv ønsker det, og at det ikke er mulig å ta ut overtid i form av lønn, må lærere derfor avspasere overtiden sin 2 uker på sommeren, samt en uke på høsten, en på vinteren, og noen dager i forbindelse med påske.

 

Hvorfor så mange anklager læreryrket for å være slapt, samtidig som at stadig færre ønsker å bli, eller forbli, lærere, er en gåte.

 

Skal vi få gode lærere må lønna heves dramatisk, hvis ikke står vi rett og slett uten nok lærere om svært få år

Nei, lønnen skal bestemmes etter tilbud og etterspørsel, ikke etter vansklighetsgrad, men de kursene som er vanskligere å komme igjennom eller komme inn på får ofte høyere lønn. Ingeniøruttdanningen er vanskligere enn lektoruttdanningen og fortjener dermed høyere lønn.

 

Men nå må vi huske på at statusen til lærere er ganske dårlig. Grunnen til at gode elever ikke søker lektoruttdanningen er fordi de ikke gidder å være sosiallærer, ikke fordi lønnen er så forferdelig dårlig. Siden vi ikke kan øyeblikkelig få respektfulle elever må vi øke lønnen drastisk og gi dem mer frihet. Nå snakker jeg om en lønnsøkning til f.eks. 600->800K (600K som nyuttdannet og 800K med full ansinitet) for lektorer, og noe på 400->600K for adjunkter og lærere som skal jobbe i grunnskolen. Dette vil føre til at mange flere vil søke til læreruttdanningen. Dereter kan vi bruke dette til å stille mye strengere krav til lærerene. F.eks. at adjunkter og lavere har ikke lov til å undervise på videregående og at man må ha minst være adjunkt for å undervise på ungdomskolen. De som er allerede inni systemet vil selvfølgelig få bli. Vi burde også øke mulighetene til å sparke dårlige lærere. Dette vil føre til at læreryrke forbedrer seg over tid og dereter elevene og læreryrke vil komme til å bli et statusyrke.

 

2. At idioter stryker på den letteste matten på universitetet hindrer dem ikke å bli lærere. Du kan ta opp et fag 3 ganger og til slutt klarer de nok å få en E eller D.

 

3. En flink elev vil ikke ta lektorutrtdannelsen mener du? Lektorer tjener nesten 500K etter 18 års ansinitet. Vi trenger ikke de flinke elevene til å ta læreruttdanningen. Vi trenger høyt motiverte pedagoger med en gode generelle hkunnskaper til å ta den uttdanningen.

 

4. Lærere har mer fri andre ferier også og har tilsammen en måned mer fri enn andre arbeidstakere. Dette vil bety at de må jobbe ca 9 timer per dag. En lærer som jobber 100% vil ha rundt 22 skoletimer, som blir 16.5 timer, men vi ta med tid til å snakke med elever og gå i ganger og da får vi ca 19 timer. De har ca 4 timer med møter, ikke sant? Dette vil da bety 23 timer og forbedring er 1-2 timer per dag. Altstå lærere jobber 31 timer. Jeg bruker 4 timer på å rette en bunke og dermed kommer vi opp i 35 timer i uken. Det er ihvertfall klart at lærere ikke jobber 45 timer i uken som de ville ha gjort om de jobbet like mye. Nå snakker jeg ikke om lærere i naturfagene.

[tom waits for alice]

Jeg har slettet en off topic ordveksling som hadde sin årsak i ordbruken i en av postene. Jeg har to kommentarer:

 

1. Skal vi få en seriøs debatt, og folk ønsker å bli tatt alvorlig, er det fint om de holder en saklig tone i innleggene sine. Vi forbyr ikke kraftuttrykk , og skjønner at de noen ganger er påkrevet, men generelt er det greit å holde en annen tone i skriftlig debatt enn i private ordvekslinger i kameratflokken. Der kjenner man sitt publikum, og deler referansepunkter, det gjør man ikke alltid ger på forumet.

 

2. Dersom noen allikevel føler for å slenge med leppa og man synes det er upassende, så ignorer dem, ikke svar. Det blir det bare off topic av. Eventuelt rapporter dem dersom utsagnet bryter med retningslinjene.

 

Ikke alle de slettede postene var i strid med reglene, noen bare svarte på andre slettede poster.

 

Reaksjoner på moderering tas som vanlig på PM, ikke her i tråden.

 

Geir

[Pokey]

Skolen vår er gammel og skrøpelig, og skal derfor rives. Når skolen rives skal vi gå på en brakkeskole. Rivingen har blitt utsatt med rundt 2-3 år nå, og imens råtner vi på en skole uten ventilasjon. Eller, de skal ha oss til å tro at det er ventilasjon. Det at hele skolen blir vasket med den samme bøtta med vann hjelper ikke. Det er rett og slett ikke mulig å oppholde seg i gangene i friminuttene. Lærerne er nesten aldri på inspeksjon, noe som fører til at klasserommene blir griset ut av frukt og lignende. Ingen bryr seg. Lærerne sier at de stenger klasserommet i friminuttet for å unngå slikt. Stenger de det? Nei. Skolen vår suger rett og slett, og det at den er det man kan betegne som fattig hjelper ikke. "Dere kan ikke bruke stafettpinner siden vi ikke hadde råd til å kjøpe nye" fikk vi høre en gang. "Dere må være 30 stykker som har gym samtidig" fikk vi også vite, siden de ikke hadde råd til nok gymlærere. 30 stykker, kontrollert av én lærer. Det går ikke bra. Det samme gjelder heimkunnskap. Nei, når jeg tenker etter er skolen vår direkte dårlig.

 

Tenkte dere ville vite det.

[kybstud]

Jeg synes så synd på de lærerne som jobber masse med elevene sine og er veldig flinke.

 

De sitter der og ser på andre som knapt bryr seg og ditcher konstant. Lærere altså.

 

Synes skolene skal være mye mer kresne med hvilke lærere de velger. I alle fall ha noen som ser over skolene.

 

På skolen jeg går på har vi bare gode lærere, bortsett fra ei. Hu er helt grusom og vet hverken hva hun snakker om eller hvordan hun skal snakke om andre ting.

 

På barneskolen hadde vi en skikkelig lærer fra 1. til 6. det er jeg veldig takknemlig for i dag.

[StormEagle]

Skolen vår er gammel og skrøpelig, og skal derfor rives. Når skolen rives skal vi gå på en brakkeskole. Rivingen har blitt utsatt med rundt 2-3 år nå, og imens råtner vi på en skole uten ventilasjon.

 

Det spørs om man skal være så optimistisk for å få en brakkeskole. Dette er et midlertidig bygg, men blir ofte der allt for lenge.

 

Brakkeskolen jeg gikk på på ungdummskolen skulle vel stå i noen få år til de fikk bygget en ordenklig skole, men den ble stående i over 30 år før de fikk bygget en ordenklig skole. Dette førte selvfølgelig til muggproblemer og dårlig ventilasjon, osv. Det er jo som sagt et midlertidig bygg og er ikke beregnet til å stå så lenge.

[ole-c]

edit: innlegget mitt bestod kun av to linjer.. gidder ikke å skrive alt på ny

Endret 26. februar 2009 av ole-c

[jonvs92]

I denne tråden sto det mye rart om den norske skolen og dens lærere gitt. Ser ut som om det trengs en del mer grammatikk i den norskfaget. Mange skrivefeil og slikt.

 

I hvert fall. Jeg har vært ganske heldig med skolebyggene for så vidt. I første klasse begynte jeg i helt nytt bygg, så gikk jeg noen år i den gamle delen av skolen som også var helt grei. Deretter var det inn i et nytt tilbygg, og ungdomsskolen var nyoppusset når jeg begynte der. Men, kvaliteten. Den var ikke så mye å skryte av. Tok ikke lang tid før dørhåndtak gikk i stykker. Dørene på skolen min er noe av det mest elendige jeg har sett. Veggene er laget av noe som minner om papp. Nå er ikke dette store feil som man trenger å klage så mye på. Det har også noe med hvordan elevene oppfører seg og bruker utstyret på skolen...

 

Også er det lærerne da. De har ligget på et gjennomsnittlig nivå vil jeg si. Kanskje litt over, på ungdomsskolen var det litt dårligere enn på barneskolen. På ungdomsskolen så var noen veldig flinke og engasjerte, mens andre var helt på jordet. Det var en høst da det skulle bli kuttet mye i kommunens budsjett, og det førte selvfølgelig til at en lærer på ungdomsskolen fikk sparken. Og ho som fikk sparken hadde akkurat begynt, men ho var en av de beste lærerne vil jeg. Ho hoppa nesten rundt foran tavla og skravla, og hele klassen fulgte med. Men selvfølgelig måtte ho gå, mens en annen som sikkert er femti år fortsatt får jobbe der. Og han subber rundt og er ...ekkel syns mange. Han er også uengasjert og har lite respekt blant elevene fordi han har et dårlig rykte som faktisk stemmer. I slike saker som dette mener jeg elevene bør være med på å holde igjen de gode lærerne. Det er kanskje dårlig gjort å sparke lærere i femtiåra. Men når de ikke klarer jobben sin har de godt av det også.

 

Nå går jeg første året på VGS. Og der er det bedre nivå blant lærerne for det meste. Liker egentlig best tysklærern som er femti-seksti år. Han er litt gammeldags på noen områder. Men flink til å lære, også har han humor. Det er ganske viktig for å få med seg elevene. Men noen lærere jeg har nå er veldig vimsete og ubesluttsomme. Engelsk- og gym-lærerne er verst. Endrer på periodeplaner og utsetter innleveringer hele tida. Virker som om de er redde for å få klassen i mot seg. Det er tullete. De må tåle kritikk.

[Mannen med ljåen]

Gymlæreren vår hadde fått det for seg at det ene halvåret var brergnet for basketball, og det andre halvåret var for volleyball. Vi fikk ikke gjort noe annet det året, bortsett fra juleavslutninga, da vi bowlet.

 

Hvorfor har man egentlig lærer i gym? Og hvorfor får han titulere seg "lærer"? Hvilke kvalifikasjoner har en mann som ikke greier annet enn å gi samme instruksjon hver uke i et halvt år?

 

Det verste er allikavel dans.

Ikke nok med at klassen min måtte deles inn i kjønnsnøytrale grupper, og designe sin egen dans. Denne dansen måtte også fremføres foran resten av skolen!!!

Traumene sitter fortsatt.

 

Det er ikke det at jeg er i dårlig form. Jeg var blandt klassens beste i landhockey. Men det er noe med dans. Noe som kun jenter får til. Jeg klarer ikke å bevege meg rytmisk og koordinert til musikk.

Kall megh gjerne uromantisk. men jeg er allergisk mot alt som kan minne om dans.

 

 

Og jeg sier det igjen:

Bytt ut SPYnorsk og diktANALyse med førerkort.

Uansett hva du gjør etter skolen, vil du trenge å kunne kjøre bil...

Å analysere nynorskdikt er kun relevant for de få som vil bli norsklærere.

Endret 1. mars 2009 av Mannen med ljåen

[Andreas0]

Vår gymlærer nyter å se på oss prøve å spille fotball, prøve å danse, prøve å turne. Vi går studiespesialisering, men de som ønsker å drive med idrett gjør det som de vil på fritiden. Det må jo være veldig artig å få betalt for å se på skolens mest teoretiske gymklasse - som vi ble kalt i VG1 - grunnet resultatet på den skriftlige gymprøva. Og det kan ikke sies i mot at det er ganske underholdende å se meg ha turnoppvisning foran hele klassen og gå på trynet mens jeg på 187 cm og med en kropp som...tja - ikke egner seg til turning eller andre bevegelser som innebærer bevegelser etter et visst mønster, febrilsk prøver å slå hjul

 

Hvorvidt jeg får nytte av turningen min senere.. Tja. Noe skal jeg huske tilbake på og le av også!

Endret 3. mars 2009 av Andreas0

[Erik den Raude]

Gymlæreren vår hadde fått det for seg at det ene halvåret var brergnet for basketball, og det andre halvåret var for volleyball. Vi fikk ikke gjort noe annet det året, bortsett fra juleavslutninga, da vi bowlet.

 

Hvorfor har man egentlig lærer i gym? Og hvorfor får han titulere seg "lærer"? Hvilke kvalifikasjoner har en mann som ikke greier annet enn å gi samme instruksjon hver uke i et halvt år?

 

Det verste er allikavel dans.

Ikke nok med at klassen min måtte deles inn i kjønnsnøytrale grupper, og designe sin egen dans. Denne dansen måtte også fremføres foran resten av skolen!!!

Traumene sitter fortsatt.

 

Det er ikke det at jeg er i dårlig form. Jeg var blandt klassens beste i landhockey. Men det er noe med dans. Noe som kun jenter får til. Jeg klarer ikke å bevege meg rytmisk og koordinert til musikk.

Kall megh gjerne uromantisk. men jeg er allergisk mot alt som kan minne om dans.

 

 

Og jeg sier det igjen:

Bytt ut SPYnorsk og diktANALyse med førerkort.

Uansett hva du gjør etter skolen, vil du trenge å kunne kjøre bil...

Å analysere nynorskdikt er kun relevant for de få som vil bli norsklærere.

 

Tolkings- og analyseferdigheter er nyttige, samme hva du vil bli.

[nadeem]

Hei,

 

Jeg vet ikke om dette er plassert riktig, og håper det ikke strider mot noen regler her. Ber om unnskyldning på forhånd om så!

 

Menneskehjernen har èn overordnet funksjon: Å lære. Dette er hele poenget med hjernen. Hvordan er det da mulig å bli skole-lei?

 

Our teacher talks to herself; does yours?

Yes, but she doesn’t realise it; she thinks we’re actually listening!

 

Skolen er ikke et sted for læring, men for produksjon . La oss å ha det forstått med en gang. Skolens oppgave er å møte markedets etterspørsel etter leger, advokater, mekanikere, ingeniører etc. Barnet er råvaren. Er det ikke slik? Når idealister vil beskytte skolen for markedet, glemmer de at markedet nettopp er det som er drivkraften bak skolen. Ingen marked, ingen skole. Litt grotesk, er det ikke? Vi sender avgårde et uskyldig, søtt og vakkert lite vesen for å deformeres til noe som kan gi oss de varene og tjenestene vi vil ha. Slik har du ikke tenkt på skolen før, men sånn er virkeligheten. Det er viktig å få dette overstått, for vi vil aldri løse skole-problematikken om vi ikke klarer å se skolen for hva den virkelig er, og ikke hva vi tror den er eller ønsker at den skal være.

 

Vi klarer ikke å se skolen for hva den er. For det er vi altfor opptatt av våre planer, ideologier og forutintatte meninger. Vi tror at skole er sted for læring, og i læringens navn gjør vi all slags hærverk på barnas sårbare sinn. Vi gjør dem offer for våre politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og pedagogiske læreplaner. De skal sitte stille og høre etter. De skal pugge og gjøre leksene sine. De skal tenke selv, men bare så lenge de tenker slik vi vil. Gjør de ikke det, så er det noe galt med dem. Er barnet energisk og urolig, så tvinges det til disiplin: Anmerkning. Ingen lærer våger å utforske energien, uroligheten. Ingen tar ungens interesser som et hint på hans styrker, med mindre interessen er i samsvar med læreplanen. Hvis en elev er mobber, blir han forklart at mobbing er galt, men ingen prøver å oppmuntre “mobberen” til å utforske sin egen oppførsel. Hvis en elev er såret over å ha blitt mobbet, blir han trøstet, men aldri bedt om å granske hvorfor han tok til seg de sårende ordene. Hva fikk han til bry seg om hva mobberen sa? Skolen ser ikke hensikt med å oppfordre elevene til å se nøyere på sine handlinger, tanker og følelser med sine egne øyne. Skolen har fasiten! Hvorfor kaste bort tid på å la barna lære om seg selv, når vi kan fortelle dem nøyaktig hva de er og skal være? Vi har gitt dem mye å velge mellom, men det er et falskt valg for det er vi som har bestemt alternativene.

 

Vi tror at skolen handler om barna, men det handler om at samfunnet vil ha noen til å gi dem resept på anti-depressive. Dette må vi innse, før vi kan gi barna en bedre skole. En skole de har krav på. Vi må innse hva skolen er. Vi må innse problemet før den kan løses. Så hva er skolen? Denne verden er et produkt av våre holdninger. De problemene verden opplever er en direkte konsekvens av det vi er. Man skulle tro at vi ville satse hardt på å forandre dette ved å lære om oss selv, men gjør vi det helt motsatte: Vi viderefører alle våre fordommer og vår sneversynthet til barna gjennnom det vi kaller “læring”, skole. Vi har skapt en mal på hvordan den perfekte innbygger skal være, og på skolen tvinges elevene til å etterlikne denne malen så godt de kan. Tvang kan være i form av belønning og straff, begge like ille fordi det setter læring i skyggen. Høyre kom med et forslag om belønning av flinke elever og det endte med en del sterke reaksjoner. Disse reaksjonene er minst like korttenkte som forslaget selv. Det er lettere å kritisere forslaget, for tåpeligheten er tydelig, overveldende. Tåpeligheten som ellers gjennomsyrer hele skolen er noe mer diskrè, sofistikert. Skolen har ingen interesse av barnets naturlige utvikling. Det gjøres ethvert forsøk på å gjøre barnet en liten kopi av vårt samfunn. Sånn sett, på et mentalt og intellektuelt plan, er vi alle innavlet. Er vi ikke? Synes du det er en avskyelig sammenligning? Godt! For da ser du kanskje avskyeligheten ved skolen.

 

Mer: http://selvsentrert.com/2009/08/en-skikkelig-skole/

 

Nadeem

[Haugli]

Takk for en godt skrevet tekst som nettopp ga meg litt bedre selvtillit, og ikke minst for tilgangen til billige bøker jeg lenge har letet etter, fra signaturen din altså!