Skolen i Norge!

[Mannen med ljåen]

Hvis man stiller større krav til hvem som får bli lærer, og lar elevene gi karakterer til lærerne etter skoleåret, da vil man få bedre lærere.

 

Å fjerne overflødige tidstyver som nynorsk, vil frigjøre tid som kan brukes til å få en bedre forståelse for vanlig norsk.

[Erlendz]

Hvis man stiller større krav til hvem som får bli lærer, og lar elevene gi karakterer til lærerne etter skoleåret, da vil man få bedre lærere.

 

Er du gal mann? Det ville absolutt ikke fungert. "Hvis ikke du slutter å gi meg anmerkninger gir jeg deg stryk på slutten av skoleåret. Det samme vil vennene mine gjøre..."

[Mannen med ljåen]

Andre ideer?

Dårlige lærere bør ikke få fortsette, såpass er vi vel enige om.

 

Og en lærer som deler ut anmerkninger i hytt og pine fortjener dårlige karakterer. Problemet blir å skille fortjente karakterer fra ufortjente karakterer.

[Erlendz]

Dårlige lærere bør ikke få fortsette, såpass er vi vel enige om.

 

Og en lærer som deler ut anmerkninger i hytt og pine fortjener dårlige karakterer. Problemet blir å skille fortjente karakterer fra ufortjente karakterer.

 

Ja, vi er enige i at dårlige lærere selvsagt ikke har noe i skolen å gjøre, men at elevene gir lærerne karakterer ar absolutt ikke løsningen. Grunnen er at det blir umulig å skille fortjente karakterer fra ufortjente karakterer, slik du skriver. Har skrevet hva jeg tror må gjøres i første omgang tidligere i tråden.

[nercix]

Det er på mange måter klart, at det er ein stor mangel på gode lærarar i den 10-årige grunnskulen. Det er også store mangler i både undervisingsmetodar og pensum.

 

Hovudproblemet med den norske grunnskulen ligg slik eg ser det i undervisingsmetodane. Røtene for desse ligg i «einingskule», altså «eit skule systemsystem, der ingen skal få lære meir enn den som lærer minst». Alle veit jo at det var Arbeiderpartiet som innførte denne skulepolitikken i Norge, og der er vel brei semje hjå det norske folk at denne skulepolitikken er mislukka. Ironien er jo då når dette partiet, samt SV, som er dei partia som faktisk står for ein slik skulepolitikk sit i regjering, og følgeleg må «redde den norske skulen». Forholda ligg med andre ord ikkje til rette for at tingen zskal bli noko særleg betre - og iallefall ikkje av noko som blir vedteke før neste Stortingsval.

 

Dårlige lærere bør ikke få fortsette, såpass er vi vel enige om.

 

Og en lærer som deler ut anmerkninger i hytt og pine fortjener dårlige karakterer. Problemet blir å skille fortjente karakterer fra ufortjente karakterer.

 

Ja, vi er enige i at dårlige lærere selvsagt ikke har noe i skolen å gjøre, men at elevene gir lærerne karakterer ar absolutt ikke løsningen. Grunnen er at det blir umulig å skille fortjente karakterer fra ufortjente karakterer, slik du skriver. Har skrevet hva jeg tror må gjøres i første omgang tidligere i tråden.

I grunnskulen er det iallefall vanskeleg å innføre eit slikt system, men på t.d. vidaregåane skular bør elevane vere sopass vaksne at det går ann å ha eit slikt system.

 

Men, for dei fleste vettuge utanforståande blinkar altså alle varsellamper, då det iallefall ser ut til at lærarar (i grunnskulen) aldri blir vurdert for prestasjonane sine, og får såleis ingen konstruktiv kritikk.

 

På ungdomskular meinar eg at det ville vere mogleg å innføre eit system med referansegrupper i dei ulike klassene og faga. Denne gruppa set seg då ned med lærar og rektor (eller ein annan som er over lærarane i hierarkiet) for å diskutere kva som er bra og dårleg med undervisinga, t.d. ein gong i halvåret. Såleis burde det vere ganske enkelt å skilje ufortent kritikk frå fortent kritikk. Problemet med å gjere det slik er at det er vanskeleg å gjennomføre på barneskulenivå, der det kanskje er endå viktigare å ha gode lærarar. Her treng vi ei kreativ vurderingsløysing(!)

Endret 1. februar 2009 av nercix

[StormEagle]

415 000 kr i året er vel ikke dårlig lønn!

Ihvertfall ikke når man vet hvor slakkt lærerstudiet er, hvor lavt nivå det er på en del lærere og hvor mye ferie lærerene har.

 

Jeg vet om lærerstudenter som har så lite å gjøre på skolen at de kan ha en fulltids jobb utenom skolen og bare møte opp på skolen noen få timer et par dager i uka. Og alikevel er de sikret jobb etter de er ferdig (så lenge man ikke har strøket får man lærerjobb).

 

Mange av disse folkene fortjener ikke 415 000 kr.

 

 

Mye av problemet med grunnskolen i dag tror jeg kommer av "feminiseringen" av skolen.

Viktige realfag som matte, fysikk, ol. blir nedprioritert mens synsefag som Norsk, engelsk, kunst og håndverk, ol. blir gitt mer og mer timer og mer og mer vektlegging.

I tillegg skal man ha mest mulig gruppearbeid og ikke hjelpe de som er best til å bli bedre men heller sette dem til å lære opp de svake elevene.

 

I feministskolen i Norge skal:

- Alle arbeide i grupper hele tiden (ikke noen induiduell læring)

- Matte, fysikk, gym, ol. skal det være minst mulig av.

- Synsefag som Norsk, engelsk, nynorsk, ol. med tillhørende historie, diktanalysering, bokannmeldelse, div prosaer, ol. skal prioriteres høyest opp og hvilken lærer du har er dermed helt avgjørende for hvilke karakterer du får (en 5'er stil hos en lærer er en 3'er stil hos en annen (lenge leve synsingen!))

- Ingen skal kunne være bedre enn de andre. De som utmerker seg skal trykkes ned å settes til å kjede seg med blandt annet å lære opp de svakere elevene i klassen.

- All induidualitet skal trykkes ned (janteloven lever i beste vellgående)

 

I en slik skole er det ikke rart at:

- gutter misstrives, og kjeder seg og gjør det dårlig mens jentene gjør det suverent best i snitt

- Det blir dårlige resultater i internasjonale prøver.

- Det blir stor mangel på ingenører og de få ingenørene som kommer ut har et lavt nivå slik at vi må importere ingenører inn til landet.

- Guttene blir taperene i skolen mens jentene nå utgjør over 60% av studentene ved høyere utdanning (men alikevel er det kunn jentene som kan få fordeler som penger og gratis laptopp ved å starte på en mannsdomminert linje (den andre veien er ulovelig))

 

 

 

Den eneste måten å få den Norske skolen på rett kjøl igjenn er å kaste feministskolen i søppla (dvs. oppfordre til konkuranse og hjelpe de flinkeste til å bli enda flinkere, satse mer på realfag, ha mindre gruppearbeid, ha mindre sysnsefag, osv.) og stille mye større krav til lærerstudentene enn det er nå (så kan kansje lønna komme når de beviser at de fortjener den (og til de som beviser at de fortjener den)).

Endret 1. februar 2009 av flesvik

[nercix]

Flesvik: Du har nok skremmande mykje rett i innlegget ditt. Men har eit par kommentarar til lærarlønningane:

- 415 000 er alt for lite lønn for (det som etter mi meining er) ein flink/god lærer etter lang ansinitet.

- 415 000 er alt for mykje for ein gjennomsnittleg lærer i Norge.

 

Og det er sannt som du seier, har du klart å stått i alle fag på ungdomsskulen, vidaregåande og lærarstudiet (som held eit svært lavt nivå), så har du jobb.

[Haawy]

Det var veldig bra skrevet flesvik! Jeg "kjenner meg igjen" mye av det du skriver og du har veldig mye rett. Da spesielt det med feministskolen.

[Erlendz]

Når man sier at lærerlønnen er lav mener man ikke at det er en direkte dårlig lønn, men mer at lønnen er lav i forhold til lengden på utdanningen. Hvor "slakkt" er egentlig lærerstudiet da? Virker som om du har mye erfaring der ut fra dine krasse påstander, men er det egentlig så "slakkt"? Strykprosenten i f.eks. den obligatoriske matten er ganske høy. Hvordan er det da så "slakkt"?

 

Jeg kan ikke helt se hvordan punktene du lister opp passer inn under begrepet "feministskolen". Hvordan er gruppearbeid mer feministisk enn individuelt arbeid? Hvordan er norsk og engelsk mer feministisk enn matte og fysikk? Er det at ingen skal være bedre enn andre noe som skyldes feminismen? Er janteloven feministisk? Og på hvilken måte er samfunnsfag, norsk og engelsk synsefag?

 

Tilpasset opplæring er veldig inn i skolen. Der legges det stor vekt på at alle skal få undervisning tilpasset sitt eget nivå. Noe som ikke bare innebærer at de "skolesvake" skal få hjelp på sitt nivå, men at også de "sterkere" elevene skal få det. Dette er selvsagt noe vi aldri kan bli flinke nok på. Mye av problemet i forhold til dette ligger "nok" (ja, diskusjon.no er også et synsefag) i at det er for få lærere i skolen. Det blir vanskelig for en person å drive tilpasset opplæring med en hel klasse. Det vil ofte oppfattes som mer viktig at den svake kommer seg opp på et akseptabelt nivå enn at den sterke kommer seg til skyene. Derfor blir nok de knappe ressursene fokusert på nettopp den svake. De sterke klarer seg jo uansett... Om det er rett eller galt kan vi diskutere i det uendelige, men faktum er at for at alle skal få den tilpassede undervisningen de skal ha må det være mer ressurser, slik at dette er mulig.

Endret 1. februar 2009 av qweac

[PgUp]

Slik jeg ser det ligger ikke problemet bare i lærerene og fagene, men måten det legges opp på. Jeg syntes skolen burde dras i en ny, moderne retning, der vi lærer på en annerledes måte enn i skolen slik vi gjør det nå.

Skolen er veldig uinspirerende og oppfordrer ofte kun via frykten for å få dårlig karakter. Veldig mange jeg kjenner er skolelei, og få er fornøyde med skolesystemet slik det er i dag.

Jeg føler at skolen burde satse på å være effektiv isteden for flere timer. Hjemme jobber jeg konstruktivt, leser nøye og pugger, på skolen er det vanskelig å konsentrere seg, lærere underviser ofte kjedelig, og det blir vanskelig å følge med. Jeg får ikke jobbet i det tempoet jeg føler er riktig, noe som igjen føler til at jeg blir mer skolelei. Og jeg er utvilsomt ikke den eneste.

Mange, som meg, får gode karakterer, uten å lære mye. Jeg gjør bare absolutt det jeg må, pugger like før prøvene og får dermed en grei karakter i faget. Uten å sitte igjen med mye.

 

En ide kan være å lage undervisningen mer pc- basert. Å erstatte bøker med interaktive programmer som lærer helt pedagogisk og på ditt eget nivå hadde vært spennende. Realfagsinteressen gikk opp 10% når de eksperimenterte med data-baserte matte program. Det viser at dette er veien å gå. Mindre skole, men mer effektiv er det jeg står for.

Endret 1. februar 2009 av Cuz

[StormEagle]

qweac:

 

Lengden på utdanning har ikke noe å si for lønna, det er typen utdanning som teller.

-Syns du at en som tar doktorgad i filosofi skal tjene like mye som en som tar doktorgrad i fysikk? (jobben til filosofen er å synse og mene ting om livet, sammfundet, ol. mens fysikeren faktisk skaper nye ting eller lærer opp folk som kan skape nye ting)

-Syns du en som tar en master i musikk skal tjene like mye som en master i kybernetikk? Musikeren tillfører ikke sammfundet noe serlig mens kybernetikkfyren lager en oljeplattform eller automatiserer en fabrikk og lager dermed mye verdier og skaper arbeidsplasser.

 

 

Jeg vet om flere lærerstudenter som har tid til å ha en fulltidsjobb utenom studiene. Dette sier i seg selv at det er et slakkt studie (jeg syns egenklig ikke de fortjener stipendet en gang for de har jo god tid til å jobbe utenom studiene).

Strykprosenten i matte sier vel egenklig bare hvor slakkt studiet er og hvordan folk det tiltrekker seg.

Syns du det er greit å ha en mattelærer på ungdummskolen som har fått en E i matte på lærerstudiet?

 

 

 

Den Norske skolen er en feministskole fordi det satses på de fagene og arbeidsmetodene som jentene er best i uavhengig av om dette er nyttige fag eller ikke (derfor gjør vi det dårlig i internasjonale prøver).

Realfag er mye mer nyttig enn diktanalyse og nynorsk, men alikevel nedprioriteres realfag fordi jentene er dårligere i dette.

Kunn gruppearbeid og mangel på kunkuranse og utfordringer for de beste sørger for at de beste elevene blir lei og kjeder seg og at disse etterhvert gir opp og havner ned på samme nivå som de andre (man går glipp av mange ingenører, grundere og gode ledere på denne måten).

 

 

Tilpasset opplæring er en vits i den Norske skolen!

De beste får ingen utfordringer og blir istendenfor satt til å hjelpe de dårligste.

Endret 1. februar 2009 av flesvik

[ole_marius]

husker en stund tilbake på nyhetene at rene 6'er elver mener at staten skal prioritere dem mer enn gjennomsnittselevene siden de direkte kjeder seg.

 

dette er meget feil, jeg hadde 1t matte i fjor, da jeg trengte hjelp var læreren så og si opptatt med de beste elevene siden de trengte hjelp, og der satt jeg og mange andre å ventet i mer en halvtime på hjelp, og ops... timen var ferdig.

om man skal lage en skole only for gode elever må vi få gjennomsnitts eleven på deres nivå før man kan tenke på skoler for gode elever.

 

matte som et fag er vanskelig siden lærere er dårlige, man har ikke nok ressurser til å hjelpe andre, mattebøkene er dårlige siden illustreringene minner meg mer om hieroglyfer. vi trenger bedre bøker, vi må gå bort fra unyttige fag som sidemål, ekstra språkfag osv.. og bruke mer tid på de viktigste fagene.

 

vi må få bort pc bruk på skolen siden elever inkludert meg blir lett distrahert av en skjerm, vi har gjort oss avhengige av å bruke kalkulator i matte. den norske skole er dårlig egentlig, jeg mener at man burde ha varmlunsj hver dag på skolen får å øke konsentrasjonen, jeg orker ikke å lage meg en brødskive siden jeg eter det dag inn og dag ut, jeg orker verken å betale 30 kroner får en bagett.

 

det er mangt man kan gjøre, men lite blir gjort

[Erlendz]

Lengden på utdanning har ikke noe å si for lønna, det er typen utdanning som teller.

-Syns du at en som tar doktorgad i filosofi skal tjene like mye som en som tar doktorgrad i fysikk? (jobben til filosofen er å synse og mene ting om livet, sammfundet, ol. mens fysikeren faktisk skaper nye ting eller lærer opp folk som kan skape nye ting)

-Syns du en som tar en master i musikk skal tjene like mye som en master i kybernetikk? Musikeren tillfører ikke sammfundet noe serlig mens kybernetikkfyren lager en oljeplattform eller automatiserer en fabrikk og lager dermed mye verdier og skaper arbeidsplasser.

 

Skal ikke lengden på utdanningen ha noe å si for lønna? Selvsagt skal den det. Ingen her har derimot sagt at typen utdanning ikke også har noe å si. Eksemplene dine er derfor tåpelige. Skal ikke en lektor ha høyere lønn enn en adjunkt? Jo, selvsagt... Med andre ord er lengden på utdanningen også en faktor. Det er dog ikke den eneste faktoren. Poenget med dette i forhold til lærerutdanningen er at det er lite motiverende for de flinkeste studentene å begynne på allmennlærerutdanningen når lønnen er så lav. Spesielt når de kan tjene bedre på en kortere utdanning.

 

Jeg vet om flere lærerstudenter som har tid til å ha en fulltidsjobb utenom studiene. Dette sier i seg selv at det er et slakkt studie (jeg syns egenklig ikke de fortjener stipendet en gang for de har jo god tid til å jobbe utenom studiene).

Strykprosenten i matte sier vel egenklig bare hvor slakkt studiet er og hvrdan folk det tiltrekker seg.

Syns du det er greit å ha en mattelærer på ungdummskolen som har fått en E i matte på lærerstudiet?

 

Nei, det sier ikke seg selv. Det er alene et veldig ubetydelig argument at du kjenner noen... Strykprosenten i matte sier heller ikke dette. Den sier vel mer at studiet er krevende for de som studerer det. At det kanskje sier noe om hvilke folk det tiltrekker seg er jeg enig i, men hvordan skal man få flinkere studenter til læreryrket da? Jo, med høyere lønn og bedre status til lærerne!

 

Ja, det er greit å ha en mattelærer som har fått E i matte på lærerstudiet. Jeg ville selvsagt helst sett at mine (framtidige) barn gikk til noen med høyere karakter, men E er bestått. Uansett hvor krevende studiet er vil E alltid være bestått. Dersom du er uenig i dette er det hele karaktersystemet du må legge om på. Det skal forøvrig sies at E på høyskolen er ganske forskjellig fra grunnskolens 2.

 

Den Norske skolen er en feministskole fordi det satses på de fagene og arbeidsmetodene som jentene er best i uavhengig av om dette er nyttige fag eller ikke (derfor gjør vi det dårlig i internasjonale prøver).

Realfag er mye mer nyttig enn diktanalyse og nynorsk, men alikevel nedprioriteres realfag fordi jentene er dårligere i dette.

 

Leser du i det heletatt det du har skrevet? Dersom du vet at jenter er bedre i gruppearbeid enn guttene er vil jeg gjerne se noe forskning som støtter opp under det. Det samme gjelder påstanden om at jenter er dårligere i realfag enn gutter. Hvilke fag er forresten nyttige? Finnes det fag i den norske skolen som ikke er nyttige? Det finnes nytteverdier som ikke måles av nasjonale prøver. At du her påstår at noen fag er viktigere enn andre og at jenter er underlegne gutter i realfag faller på sin egen urimelighet. Beklager, men dette er ikke annet enn latterlige påstander.

 

Tilpasset opplæring er en vits i den Norske skolen!

De beste får ingen utfordringer og blir istendenfor satt til å hjelpe de dårligste.

 

Det er ikke min erfaring. Hvis du har dårlige personlige erfaringer rundt dette er det selvsagt dumt, men det betyr ikke at det sånn overalt. Noe jeg virkelig ikke tror det er.

Endret 1. februar 2009 av qweac

[StormEagle]

Skal ikke lengden på utdanningen ha noe å si for lønna? Selvsagt skal den det. Ingen her har derimot sagt at typen utdanning ikke også har noe å si. Eksemplene dine er derfor tåpelige. Skal ikke en lektor ha høyere lønn enn en adjunkt? Jo, selvsagt... Med andre ord er lengden på utdanningen også en faktor. Det er dog ikke den eneste faktoren. Poenget med dette i forhold til lærerutdanningen er at det er lite motiverende for de flinkeste studentene å begynne på allmennlærerutdanningen når lønnen er så lav. Spesielt når de kan tjene bedre på en kortere utdanning.

 

Innen samme type arbeid skal selvsagt den med lengst utdanning ha høyest lønn, men som sagt så er ikke utdanningstid noe nøyaktig mål på hva man skal tjene i det heletatt. Og utdanningstiden er dermed et helt urellevant argument.

 

over 400 000 kr er ikke lav lønn!

 

En rørlegger tjener veldig godt uten å ha lang utdanning. Skal vi begynne å skattelegge rørleggere hardt for at de tjener for mye i forrhold til utdanningslengden?

Dette er typist feministisk og sosialistisk tankegang.

 

Nei, det sier ikke seg selv. Det er alene et veldig ubetydelig argument at du kjenner noen... Strykprosenten i matte sier heller ikke dette. Den sier vel mer at studiet er krevende for de som studerer det. At det kanskje sier noe om hvilke folk det tiltrekker seg er jeg enig i, men hvordan skal man få flinkere studenter til læreryrket da? Jo, med høyere lønn og bedre status til lærerne!

 

Ja, det er greit å ha en mattelærer som har fått E i matte på lærerstudiet. Jeg ville selvsagt helst sett at mine (framtidige) barn gikk til noen med høyere karakter, men E er bestått. Uansett hvor krevende studiet er vil E alltid være bestått. Dersom du er uenig i dette er det hele karaktersystemet du må legge om på. Det skal forøvrig sies at E på høyskolen er ganske forskjellig fra grunnskolens 2.

 

Drøyt én av fem lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo bruker mindre tid enn 20 timer i uka på studiene.

 

Så lærerstudiet er nokk veldig slakkt ja.

 

Jeg gjetter på at mattefaget til lærerene er det samme som en del andre studierettninger har og at lærerstudentene har en høyere strykprosent indikerer da at de enten har en dårligere innsats (er slappere) eller har dårligere elever enn de andre studieretningene.

 

Selv om E er en ståkarakter så betyr ikke det at du dermed er kvalifisert til å få en jobb (det er jo tross allt bare 35-40% riktig besvarelse).

Prøv og få en godt betalt ingenørjobb med et snitt på E og du vil få litt problemer.

 

Mens i det offentlige og spesiellt for lærere kan man få en jobb med ræva så vidt ståkarakterer.

 

Leser du i det heletatt det du har skrevet? Dersom du vet at jenter er bedre i gruppearbeid enn guttene er vil jeg gjerne se noe forskning som støtter opp under det. Det samme gjelder påstanden om at jenter er dårligere i realfag enn gutter. Hvilke fag er forresten nyttige? Finnes det fag i den norske skolen som ikke er nyttige? Det finnes nytteverdier som ikke måles av nasjonale prøver. At du her påstår at noen fag er viktigere enn andre og at jenter er underlegne gutter i realfag faller på sin egen urimelighet. Beklager, men dette er ikke annet enn latterlige påstander.

 

At jenter er gladere i gruppe arbeid mens gutter er mer konkusanseorientert og induidalister er vel allmenkunnskap. Må jeg dokumentere dette?

 

 

Jenter og matte

 

Det er flere gutter enn jenter som er flinke i matte og siden det er de flinke i matte (og fysikk) som går på realfag er det naturlig at det er flere gutter der (som det også er)

 

Og jenter er dessuten ikke interessert i matte

Første jente er blitt norgesmester i matte

Dette er altså en sensasjonsoverskrift. Pluss at det er veldig få jenter på f.eks mattelinja på NTNU.

 

Elever i Norge på mattebunnen

Dette viser jo at matte (som jentene ikke liker) blir kraftig nedprioritert i feministskolen i Norge.

 

 

Nyttige fag er f.eks matte og fysikk som nesten alle får bruk for i en hviss grad i hverdagen. Og for å komme opp på et tilstrekkelig nivå i matte som kreves i en del studier/jobber så må man ha ett hvisst grunnlag fra grunnskolen (nytter ikke å begynne på bar bakke med matte på universitetet for å så skulle lære seg nokk matte til å bli sivilingenør på 5 år).

Og Norge trenger godt nivå i matte og fysikk i befolkningen fordi det er et stort behov for ingenører i Norge.

 

Vanelig Norsk og engelsk for å lære seg og skrive riktig er også nyttig, men diktanalyse, sakprosa, bokanalyse og nynorsk er er ikke nyttig.

 

Tilpasset opplæring er en vits i den Norske skolen!

De beste får ingen utfordringer og blir istendenfor satt til å hjelpe de dårligste.

 

Det er ikke min erfaring. Hvis du har dårlige personlige erfaringer rundt dette er det selvsagt dumt, men det betyr ikke at det sånn overalt. Noe jeg virkelig ikke tror det er.

 

Les litt på www.lykkeligebarn.no så vil du finne ut litt av denne problematikken.

Det er ganske vanelig at flinke elever ikke får noen utfordringer og dermed kjeder seg og misstrives på skolen.

 

Man skal ikke nedprioritere de dårligere eller middels elevene, men gi de flinke et godt tilllbud også

 

 

Tenk hvis man hadde hatt den samme filosofien i idretten som i den Norske skolen. Da måtte de raskeste ha ventet på de tregeste i et løp.

På denne måten ville vi ikke ha fått noen Bjørn Dæhlie eller Johann Olav Koss.

Konkuranse er sundt og det får framm det beste i folk, men i den Norske feministskolen prøver man for harde livet og motarbeide all form for konkuranse eller at de flinke skal få hjelp til å bli bedre. Dette er janteloven i praksis.

Endret 1. februar 2009 av flesvik

[Erlendz]

Skal ikke lengden på utdanningen ha noe å si for lønna? Selvsagt skal den det. Ingen her har derimot sagt at typen utdanning ikke også har noe å si. Eksemplene dine er derfor tåpelige. Skal ikke en lektor ha høyere lønn enn en adjunkt? Jo, selvsagt... Med andre ord er lengden på utdanningen også en faktor. Det er dog ikke den eneste faktoren. Poenget med dette i forhold til lærerutdanningen er at det er lite motiverende for de flinkeste studentene å begynne på allmennlærerutdanningen når lønnen er så lav. Spesielt når de kan tjene bedre på en kortere utdanning.

 

Innen samme type arbeid skal selvsagt den med lengst utdanning ha høyest lønn, men som sagt så er ikke utdanningstid noe nøyaktig mål på hva man skal tjene i det heletatt. Og utdanningstiden er dermed et helt urellevant argument.

 

over 400 000 kr er ikke lav lønn!

 

En rørlegger tjener veldig godt uten å ha lang utdanning. Skal vi begynne å skattelegge rørleggere hardt for at de tjener for mye i forrhold til utdanningslengden?

Dette er typist feministisk og sosialistisk tankegang.

 

Nei, det er ikke noe nøyaktig mål, men poenget står uansett. Det er en faktor som spiller inn. Det er nok noe folk tenker over når de velger utdanning. Vi er vel begge enige i at vi trenger så flinke lærere som overhodet mulig? Hvordan får vi så det? Jo, det får vi hvis vi får de flinkeste studentene til å studere på allmennlærerlinjene. Noe vi kanskje kan få til hvis yrket har høy status. Noe yrket får dersom lønningene er høye. Hvis yrket får høy status og studenetene på linjene blir høyere kan igjen kravet økes. Andre veien går ikke...

 

Nei, det sier ikke seg selv. Det er alene et veldig ubetydelig argument at du kjenner noen... Strykprosenten i matte sier heller ikke dette. Den sier vel mer at studiet er krevende for de som studerer det. At det kanskje sier noe om hvilke folk det tiltrekker seg er jeg enig i, men hvordan skal man få flinkere studenter til læreryrket da? Jo, med høyere lønn og bedre status til lærerne!

 

Ja, det er greit å ha en mattelærer som har fått E i matte på lærerstudiet. Jeg ville selvsagt helst sett at mine (framtidige) barn gikk til noen med høyere karakter, men E er bestått. Uansett hvor krevende studiet er vil E alltid være bestått. Dersom du er uenig i dette er det hele karaktersystemet du må legge om på. Det skal forøvrig sies at E på høyskolen er ganske forskjellig fra grunnskolens 2.

 

Drøyt én av fem lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo bruker mindre tid enn 20 timer i uka på studiene.

 

Så lærerstudiet er nokk veldig slakkt ja.

 

Jeg gjetter på at mattefaget til lærerene er det samme som en del andre studierettninger har og at lærerstudentene har en høyere strykprosent indikerer da at de enten har en dårligere innsats (er slappere) eller har dårligere elever enn de andre studieretningene.

 

Har sett mange undersøkelser av den typen før. Det gjelder slettes ikke bare lærerutdanningen. Har ikke tid til å google etter flere artikler nå. Det skal sies at artikkelen du linker til også nevner høye strykprosenter. Noe som kanskje tyder på at så lite tid ikke er nok for mange? Kanskje svaret derfor ligger et annet sted? Som i at mange må jobbe på siden pga økonomien? Artikkelen viser uansett at så lite tid ikke er nok, så da er det ikke studiet som er så lett, men mer studentene som ikke gjør nok.

 

Jeg kjenner ikke til hvilken matte disse andre studieretningene du snakker om har, men vil da tro at matten på allmennlærerutdanningen legger vekt på andre ting enn matten i disse andre studieretningene. I lærerutdanningen er jo didaktikk en viktig del. Da også innenfor matematikken. Jeg har heller ikke kjennskap til strykprosentene i lærerutdanningsmatten i forhold til i disse andre studieretningene, men dersom strykprosenten i allmennlærerutdanningen er høyere tyder vel ikke det på at studiet er for enkelt og "slakkt"? Snarere det motsatte... Nå er selvsagt studentene også en faktor.

 

Har ikke tid til å svare på mer nå, men kanskje jeg fortsetter i morgen.

[nercix]

Allmennlærarutdanninga ved HiO skal visstnok ha 30 stp. i Matematikk 1 og 30 stp. i Matematikk 2. Noko som eg vil tolke som at allmennlærarar som studerer nå bør lære seg ein del matematikk. Har prøvd å finne ut kva desse faga inneberer i praksis.

 

Det er omlag 1200 sider i pensum i matematikk 3 (finner det her). Noko som iallefall eg ser på som svært lite i for 30 stp.

 

 

 

Innhold matematikk 1

I denne delen gjengis sentrale innholdskomponenter. Gjennom faglig og fagdidaktisk arbeid med dette

innholdet søker vi å nå målene ovenfor.

Første studieår, høst

Vekt på skolestart, tallforståelse og algebra

• tall, tallsymboler, regning med tall, ulike tallsystemer i vår og andres kultur

• barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring

• ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og

multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning

• ulike algoritmer for tallregning

• grunnleggende algebraiske lover for tall, algebraisk tenkning, behandling av algebraiske uttrykk,

bl.a. i tilknytning til tallfølger og figurtall og enkle ligninger

• elevers alternative begreper, diagnostisk undervisning

• matematikkvansker

• formeleditor og tegneverktøy i matematikkfaget

Første studieår, vår

Vekt på geometri, likninger og funksjonslære

• geometriske begrep og grunnleggende geometriske figurer

• hvordan matematikk, særlig tallære og geometri, forekommer bl.a. i musikk, drama, arkitektur,

kunst og håndverk

• konstruksjoner som er aktuelle i grunnskolen og prinsippene bak disse

• eksempler på avbildninger, herunder formlikhet og kongruens, sammenhengen med modeller,

kart, arbeidstegninger, mønstre, tesselering og symmetri

• de klassiske geometriske stedene og deres egenskaper, samt Pythagoras setning

• eksempler på etnomatematikk, herunder bruk av geometri i ulike kulturer

• egenskaper knyttet til sentrale geometriske figurer i plan og rom

• begrepene likning og likningssystem, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer

• likninger som løsningsmetode i praktisk regning

• ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet

• grunnleggende egenskaper ved sentrale funksjoner som polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner

og eksponentialfunksjoner

• matematikk knyttet til dagliglivet, f. eks. knyttet til personlig økonomi

39

• enkle matematiske modeller

• ideene bak derivasjon og integrasjon og anvendelser i form av enkle grafiske og numeriske

metoder

• bruk av regneark knyttet til funksjoner

Andre studieår, høst

• Videre arbeid med temaer fra vårsemesteret, for eksempel i forbindelse med prosjektarbeid

og/eller matematikk som redskap og metode

• statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer

• bruk av regneark som støtte for blant annet statistiske undersøkelser, grafiske framstillinger og

algebra

• valg og vurdering av elektroniske læremidler som støtte for ulike elevers matematikkopplæring

• sannsynlighetsbegrepet, sannsynlighetsregning og enkel kombinatorikk

 

 

 

Matematisk sett så vil eg seie at dette svarar knapt nok til matematikken i VG1, og gir absolutt ingen matematisk forståing for den som studerer dette faget.

 

Mesteparten av faget handlar såleis om didaktikk, og om studenten/læraren i det heile teke forstår matte er uvisst, uansett karakter i Matematikk 1 for allmennlærarutdanninga.

[Camlon]

qweac: Med tanke på vansklighetsgraden for studiene tjener lærere godt. En adjunkt har en gruppe med 80 studiepoeng og en gruppe på 60 i et annet fag. Mange av de fagene er også fag som "matematikk på videregående". Siden, det eneste du trenger er en E, så kan vel egentlig hvem som helst bli adjunkt i matte og fysikk. Kan hvem som helst bli ingeniører?

 

Siden studiene er så lette, fotjener de ikke like høy lønn som ingeniører. Bare se på dette http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/USM5-LAP80-MAT/ hvor lett er det ikke å få E i de kursene der. Hvis man blir lektor må man fullføre denne også. http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/U...0-MAT/index.xml Ingen av de kursene er masteremner. De er alle bachloremner og det er lett å få E i dem. I tilegg har jeg hørt at realfag er den vanskligste læreruttdanningen. Lønnen burde bli påvirket av hvor gode karakterer man fikk.

Endret 2. februar 2009 av Camlon

[Jeg_ruler]

Musikk er neppe særlig nyttig, men det er bare en time i uka. Norsk er 8.

Og vi lærte INGEN rettskriving de siste årene. Bare prosjekter, gruppeoppgaver, fordypninger og framføringer.

 

Vi lærte jo litt om hvordan man utformer en rapport, og det kommer godt med når man skal skrive rapporter på jobb. Men det er det eneste gode som kom ut av alle de prosjektene vi hadde.

Du sier at det viktigste med språk er kommunikasjon, hva er vel prosjekt med framføring og rapportskriving annet enn kommunikasjon?

[Mannen med ljåen]

De rapportene og framføringene kunne handlet om helt andre emner enn diktere som døde for årevis siden.

Om data, for eksempel, for da lærer de som hører på, noe om data. Foredragene kunne egentlig handlet om hva som helst, bare ikke om norske diktere. Alt er nyttigere enn det.

[F1nst4D]

Hev lønn, og sett opp kravene. Rimi personalet har høyere kompetanse til å være mattelærer enn noen av de idiotene jeg ser nå for tiden. Lærere bruker fritiden sin flere ganger i uken for å rette prøver og lignende.

 

Selv hadde jeg både veldig flinke og gode lærere, trivelige lærere men inkompetente lærere.