Rangstigen på eit skip?

[SuperduperMarkus]

Vurderer meir og meir seriøst å ta Bachelor i Nautikk og utdanne meg til ei styrmannstilling på eit skip, men framleis er det ein del ting eg ikkje har klar oversikt over.

 

Noko av dette er dei ulike stillingene/rangene på ein båt.

 

Eg tenker då på; kadett, dekksoffiser, skipsfører, 1.styrmann, overstyrmann, skipper, kaptein, osv.

Korleis er desse stillingene rangert, og kva arbeidsoppgåver innebærer dei ulike stillingene?

 

Eit kvart svar blir motteke med stor takk!

 

 

Dersom nokon har anna "nødvendig" informasjon set eg òg stor pris på dette! F.eks dei ulike sertifikata på eit skip!

Endret 26. januar 2009 av SuperduperMarkus

[BECMST]

Skipper å kaptein er det samma, å er selvsagt øverst. Under kommer 1-styrmann, så andre-styrmann og vidre neddover. Overstyrmann er vel synonym med 1-styrmann? Kadett er man den første tida når man er på båt FØR man har nok praksis tel å løse ut sertfikata. Man har 5 typer sertfikat. D1, D2, D3, D4 og D5, hvor D5 er de minste båtene (intill 500 BRT eller der omkring), mens D1 er det aller største. Fra D5 og opp til D1, er det gitte vekter for hver klasse, å nøkklen for å stige et hakk på stigen, ligger i fartstida. Sertfikatet noe man må ha for å gå selvstendige bro-vakter på et skip. Når du er ferdig med kadett-tida, så begynner du på nivå D3, å jobber deg derfra opp tel D2, også D1.

 

i tilegg tel tonnasjen, er det krav til ekstra sertfikat/kurs for de ulike båt-typene, feks passasjerbåter, DP-båter, hurtigbåter, tank-båter, transport av farlig gods osv. kan jo nevne at høgskolen i ålesund er eneste stedet i landet hvor du får undervisning i ALLE båt-typene via skolen, og det er i tillegg den absolutt beste skolen når det gjelder teknisk utstyr som simulatorer, å om det ikke er beste skolen i værden på dette området, så er den i allefall blandt de 3 beste.

 

Når det gjelder utdannelsen generelt, så er det i dag manko på 9.000 norske sjøfolk, å i løpet av de 3 neste årene vil ytterlige 9.000 gå av med pensjon. Årlig utdannes det ca 1.000 sjømenn i norge, dvs at om 3 år så har du i teorien 16.000 arbeidsplasser å velge mellom når du er ferdigutdanna. detta er et kjempe-problem for norske redderier, derfor er norge nå begynt å bygge skips-skoler i 9 andre land er det vel (brazil, japan, filipinene osv), for å greie å fylle ut alle de ledige plassene. Men du som nordmann vil ikke få noe problem å velge mellom krem-jobbene når du er ferdigutdanna.

 

Kan vel forøvrig nevne at norge står bak omkring 70 % av skipstrafikken i værden, å er absolutt ledende når det gjelder teknologi å økonomi. Vi har ikke de STØRSTE båtene (dem har USA selvsagt), men vi har de BESTE båtene proppfulle av god teknologi som gjør at dem er langt mer økonomiske å drive handel med enn andre lands overdiminsjonerte båter. Grunnen til at et så lite land som oss står bak så mye av værdensflåten ligger først å fremst i at vi har kyst-linja vår som i genrasjoner har gjort det lønnsomt å drive skips-handel, vi har hele kysten stappa full av ferger, men ikke minst så har vi olja i nordsjøen som utelukkende trenger båter for å kunne nå overflaten. Detta har gjort at det for egen vinnings skyld har lønnt seg for oss å utvikle nye båt-typer, nye design, nye navigasjonssystemer å generelt ny teknologi i et tempo som resten av værden ikke har nubbesjans å holde følge med, noe som da har gjort oss ledende på markedet når det gjelder utstyr å lønnsomhet. Å når man skal drive undervannsarbeid uttafor asia eller afrika, hvem ringer man tel da? jo, da leier man inn norske båter, siden dem er de største å beste på området.

 

Så å utdanne seg tel styrmann er absolutt ikke det dummeste du gjør. Da er du sikkra godt betalt jobb resten av livet

[Lyngfisk]

Dekksoffiserer er offiserer som tilhører dekksdepartementet. De består (i hierarkisk rekkefølge) av

 

kaptein/skipper (skipets øverste sjef)

overstyrmann (sjefen av dekksdepartementet)

1. styrmann (navigasjonsoffiser)

2. styrmann (sikkerhetsoffiser)

 

I dekksdepartementet har man også ikke-offiserer, blant annet matroser, lettmatroser osv.

 

I tillegg har man maskindepartementet, som består av (offiserer)

 

Maskinsjef (sjef for maskindepartementet)

1. maskinist

2. maskinist

 

og ikke-offiserer: motormenn, elektriker(e) og eventuelle lærlinger.

[SuperduperMarkus]

Hjarteleg takk for fantastiske svar!

 

Synast styrmannsyrket virkar meir og meir interessangt jo meir eg kikar på det, og den sikre jobbsituasjonen er òg ein svært attraktiv faktor.

Har vore i dialog med fagkoordinator ved nautikk-linja på Høgskulen i Ålesund, som sa at opptakskravet til studiet kun var Generell studiekompetanse og poengkravet ved forrige opptak låg på 38 konkurransepoeng.

 

Er det nokon som har erfaringar frå Nautikk-studiet? Vanskelegheitsgrad, fagemner, undervisningsmetoder, og andre relevante erfaringar?

[BECMST]

Jeg studerer nå nautikk sjøl, å til jule-eksamnene var feks strykprosenten på astronomisk og terestrisk navigasjon tett under 30 %, i elektroteknikk var den vel 14 %, og i de resterende faga vi hadde eksamen i, 0 %. Forskjellen fra nå og tidligere år, er at kravet til matte å fysikk er fjernet, å eneste inntaktskravet er generell studiekompetanse. Det gjør at klassene blir større, den gjennomsnittlig kompetansen i klassen mindre, å lærerne får mindre tid til hver enkelt elev i samtlige fag. Så skal du greie å holde følge, vil jeg si at du BØR ha en form for matematikk utenom kravet til generell studiekompetanse.

 

Når det gjelder undervisningsteknikk, så er det i stor grad vanlig tavleundervisning i klasserom med oppgaver å gjøre hjemme, lese-lekser å innleveringer. varierer litt fra fag til fag. Men er fag som skiller seg helt ut også, som feks simulator-kjøring. varigheten på en dag er fra 2-5 timer tavle-undervisning her i ålesund i allefall, så man har plenty med tid tel å arbeide på egenhånd i tillegg.

[Noldus]

Med mindre du absolutt må til Ålesund, så har du også Fagskolen i Kristiansand

De har også en artig simulator og flinke lærere.

Matematikk er greit å ha under kontroll, ellers er sunn fornuft og praktisk sans noe du kommer langt med innen sjøfart

Endret 27. januar 2009 av Noldus

[SuperduperMarkus]

Bor omlag 1time frå Ålesund, så HiAls er vel eit naturleg alternativ for meg tenker eg!

Var i dialog med studiekoordinator ved nautikklinja i Ålesund, og fikk ein link til ei side han meinte kunne besvare mange av mine spørsmål;

 

Ikke for alle

 

...Men eg synast den var i overkant enkel og kanskje litt "barnslig"?

 

Nokon som har tips til andre nettsider eg kan finne nyttig informasjon om studiet, yrket, livet på sjøen, osv?

 

Når det gjeld mattematikkdelen har eg ikkje hatt mattematikk sidan VGS(2år sidan), der eg ikkje gjorde det så altfor skarpt. Bør eg vurdere å ta eit år/halvår med mattematikkstudie? Evt. forkurs som inneheld ein del mattematikk?

[Chavalito]

Ja, her var det mye interresant å lese, og en del feil opplysninger ser jeg.

La meg nå ta den rangstigen først da.

 

1. Kaptein (skipets øverste sjef, også kasserer, sekretær, sjelesørger, av og til lastesjef, skipets ISPS offiser i de fleste tilfeller osv.)

2. Overstyrmann (Ansvarlig for vedlikehold på dekk, sikkerhetssjef, dvs for alt redningsutsyr etc på skipet, ansvar for lasting og lossing, går brovakt på noen skip, på andre ikke, er også stedfortredende ISPS offiser, skipet doktor)

3. 2. styrmann (går som regel 12-4 vakten, er assistende sikkerhetssjef, kan også være navigasjonsoffiser, har laste og losse vakt på mange skip)

4. 2 styrmann, (kan være naigasjonsoffiser eller assisterende sikkerhetssjef, kommer an på kaptein og overstyrmann, på mange skip deler de to 2. styrmennene på jobber, inkludert det å være ansvarlig for GMDSS radio og annet radio utsyr)

5. Evt. 3. styrmann, (stort sett de samme jobbene som de to over, ikke alle skip som har en 3. styrmann.

ELlers på dekk har du båtsmann (arbeidsleder) og pumpemann. Begge disse er regnet som underoffiserer. Deretter har man da lettmatroser, matroser.

 

I maskinen er det.

1. Maskinsjef, (ansvarlig for alt teknisk utstyr på et skip, det være seg i maskin eller på dekk, han er også ansvarlig for at skipets budsjett ikke skjærer seg, sammen med kaptein og overstyrmann)

2. 2. maskinist (1. maskinist eksiterer ikke lenger, ble forandret for noen år siden. Han er ansvarlig for daglig vedlikehold i maskin og på dekk pluss en del andre småting)

3. 3. maskinist (ansvarlig for hjelpemotorer, kjler etc)

4. Evt. 3. eller 4. maskinist (har da ansvar for separatorer, muligens kjeler, etc)

5. Eletrikker (Yes, trikkern er offiser og ansvarlig for alt eletrisk utstyr på skipet)

Deretter har man reparatør, motormenn, evt smører. Og kan hende det er noen kadetter au.

 

Matematikk er noe du får bruk for, så det å ha gode kunnskper i matematikk er bra. Alt det fancy broutstyret virker ikke alltid. Når det gjelder web sider så er det vel ikke så veldig mange, Ikke for alle er kanskje litt "barnslig" ja.

 

Ser at det blir nevnt her at Norge står for 70% av all skipstrafikk i verden, det er nok å ta litt kraftig i for å si det mildt. Hvis jeg ikke husker feil, så har Norge verdens fjerde største flåte, og da skal det godt gjøres å stå for 70% av all skipstrafikk. Og det å påstå at Norge har de beste skipene, er å skyte langt over mål, dessverre. Det er ikke å komme forbi at Norge har høy maritim kompentanse og gode sjøfolk, men at vi har de beste båtene er litt drøyt.

 

Til slutt, du bør være klar over at det å arbeide på skip er hardt arbeid. Det er 12 timers dag, hver dag i uken, 2 måneder i strekk, kommer jo an på rederi og hvilket seilingssystem de har da. Men vær også klar over at det er et yrke som er utfordrende, interresant og lærerikt. Alt etter fartsområde, har man mulighet til å se mye fint i verden, mye vann i alle fall.

[Gjest medlem-83883]

Ja, her var det mye interresant å lese, og en del feil opplysninger ser jeg.

La meg nå ta den rangstigen først da.

 

1. Kaptein (skipets øverste sjef, også kasserer, sekretær, sjelesørger, av og til lastesjef, skipets ISPS offiser i de fleste tilfeller osv.)

2. Overstyrmann (Ansvarlig for vedlikehold på dekk, sikkerhetssjef, dvs for alt redningsutsyr etc på skipet, ansvar for lasting og lossing, går brovakt på noen skip, på andre ikke, er også stedfortredende ISPS offiser, skipet doktor)

3. 2. styrmann (går som regel 12-4 vakten, er assistende sikkerhetssjef, kan også være navigasjonsoffiser, har laste og losse vakt på mange skip)

4. 2 styrmann, (kan være naigasjonsoffiser eller assisterende sikkerhetssjef, kommer an på kaptein og overstyrmann, på mange skip deler de to 2. styrmennene på jobber, inkludert det å være ansvarlig for GMDSS radio og annet radio utsyr)

5. Evt. 3. styrmann, (stort sett de samme jobbene som de to over, ikke alle skip som har en 3. styrmann.

ELlers på dekk har du båtsmann (arbeidsleder) og pumpemann. Begge disse er regnet som underoffiserer. Deretter har man da lettmatroser, matroser.

 

I maskinen er det.

1. Maskinsjef, (ansvarlig for alt teknisk utstyr på et skip, det være seg i maskin eller på dekk, han er også ansvarlig for at skipets budsjett ikke skjærer seg, sammen med kaptein og overstyrmann)

2. 2. maskinist (1. maskinist eksiterer ikke lenger, ble forandret for noen år siden. Han er ansvarlig for daglig vedlikehold i maskin og på dekk pluss en del andre småting)

3. 3. maskinist (ansvarlig for hjelpemotorer, kjler etc)

4. Evt. 3. eller 4. maskinist (har da ansvar for separatorer, muligens kjeler, etc)

5. Eletrikker (Yes, trikkern er offiser og ansvarlig for alt eletrisk utstyr på skipet)

Deretter har man reparatør, motormenn, evt smører. Og kan hende det er noen kadetter au.

Det er mye riktig i det du lister opp her, men man skal ikke være for bastant når det kommer til arbeidsfordelingen på et skip. Hvert enkelt rederi setter opp ansvarsområder for sine offiserer, og det du skriver her gjelder på ingen måte for alle skip.

 

Hvilken styrmann som har ansvar for hva vil variere litt, og i noen rederier eksisterer det offisersstillinger som ikke er nevnt her. Disse er overstyrmann jr. og administrasjonsoffiser. Ombord hos oss har vi begge deler. Når det gjelder ansvarsområder for styrmenn kan det som sagt variere, men det som er konstant er at kaptein og overstyrmann ikke går vakt i sjøen.

 

Når det gjelder maskinavdelingen kan jeg jo nevne at førstemaskiniststillingen lever i beste velgående. På skip i utenriksfart (NIS) er det ikke vanlig å ha denne tittelen, men for NOR-skip er det helt normalt. 1. maskinist er da arbeidsleder i maskinen, og har kun maskinsjefen over seg. Mange rederier her til lands kjører også med flere 2. maskinister, og ingen 3. evt. 4. maskinist. Disse stillingene finner man som regel bare i utenriksfarten.

 

Seilingsperioder varierer fra rederi til rederi. I utenriksfart er det fortsatt noen som kjører 4 mnd. på og 4 mnd. av for norske offiserer, ellers er vel 10 uker vanlig. Innen seismikk og konstruksjon er 5 uker vanlig world wide. På NOR-skip er 4 uker på det vanligste.

[SuperduperMarkus]

Okej, mykje forskjellig informasjon her nå.

Men kven er det som står for sjølve styringa av skipet, altså hastigheit, kurs, osv? Er det 1.Styrmann, eller er også det ei varierande arbeidsoppgåve?

Har forstått det slik at Kapteinen si arbeidsoppgåve dreier seg svært mykje om papir og protokollarbeid..

 

 

Når det gjeld arbeidsturnusane høyrest 4mnd på og 4mnd av litt voldsomt ut! Kan tenke meg den er brukt innan fiske, men er dette generelt vanleg turnus?

 

Morfaren min er styrmann på eit utanriks lasteskip, med 4 veker på og 4 veker av, og ifølge han er dette den mest brukte turnusvarianten brukt i norsk sjøfart idag.

 

Forøvrig, nokon som har kunnskap om turnusen brukt i Nordsjøen? Synast å hugse å ha lest at det blei diskutert å ta i bruk ein 2veker på - 4veker av turnus. Dette høyrest noko absurd ut spør du meg...

[E}{IT]

2-4 på båt i nordsjøen? Det kommer aldri til å skje...

[Chavalito]

Å, det har jo vært en del rykter om at de som jobber på platform og supply vil ha 2 uker på og 4 uker av, men om det blir noe av det tviler jeg på. For rederi blir jo dette en krftig økning av alle utgifter, de må jo ha tre mannskap til samme båt. For øyeblikket er det vel 2 uker på og 2 uker av, men ettersom jeg ikke vasser rundt i Nordsjøen er jeg ikke sikker.

 

Når det gjelder seilingstid ellers er det nok riktig at noen rederier kjører 4 mnd på og 4 mnd av. Det at morfaren din har 4 uker på og 4 uker av, er ikke uvanlig, men at det er den mest brukte turnusen er jeg ikke helt sikker på. Jeg har for det meste hatt 4 mnd på og 4 mnd av, et okay system på sin måte. Kan virke lenge å være ute, men tiden går fort når man har mye å gjøre. Har nå en litt kortere turnus da, skal ut igjen om 2 uker etter å ha vært hjemme 2 mnd.

 

Selve styring av skipet er det jo styrmann på vakt som tar seg av, eller auto-styringen da. Kursen eller reisen fra en havn til en annen havn, er det navigasjonsoffiseren som lager, men kapteinen godkjenner jo planen før den blir brukt. Farten er det kapteinen som bestemmer, men i mange tilfeller er jo farten bestemt ut fra fraktekontrakten som skipet har, normalt vil det være servicefarten til skipet, f. eks 15,5 knop eller kanskje litt under den. Man bør jo ha litt å gå på i tilfelle dårlig vær.

 

Du har nok ikke bommet så mye når det gjelder kapteinen arbeidsoppgaver, det er veldig mye papirarbeid. Før hadde vi jo gnist (telegrafist) ombord, det har vi ikke nå, så kapteinen gjør nå mesteparten av det arbeidet gnisten gjorde før. Visst er det noen rederier som har overstyrmann jr og adminstrasjonsoffiser som DLR sier, men det har ikke jeg vært borti enda. En ting må du ha klart, både NIS og NOR skip går i utenriksfart, og det er ikke konstant at overstyrmann ikke går vakt. Det kommer helt an på skipets bemanning, har selv vært på NOR skip der overstyrmann har hatt brovakt.

Endret 29. januar 2009 av Chavalito

[Gjest medlem-83883]

Forøvrig, nokon som har kunnskap om turnusen brukt i Nordsjøen? Synast å hugse å ha lest at det blei diskutert å ta i bruk ein 2veker på - 4veker av turnus. Dette høyrest noko absurd ut spør du meg...

 

Farter rundt i Nordsjøen selv, og her er 4-4 vanligst på båt. Platformer, FPSOer og rigger har som regel 2-4. Når det gjelder 2-4 på båt, så er nok det en ordning som ligger litt frem i tid. Per i dag vet ikke jeg om noen rederier som har denne turnusen på sine skip.

[SuperduperMarkus]

Selve styring av skipet er det jo styrmann på vakt som tar seg av, eller auto-styringen da. Kursen eller reisen fra en havn til en annen havn, er det navigasjonsoffiseren som lager, men kapteinen godkjenner jo planen før den blir brukt.

 

..Greit, men kva arbeidsoppgåver har Overstyrmann/1.styrmann forutan om navigasjonsvakta? Eg er som det nok tydeleg framstår heilt grønn på dette, men oppgåver som "vedlikehold av dekk" og "sikkerheitsansvarleg" høyrest i stor grad ut som "passe på"-oppgåver? Eg seier ikkje at dette ikkje er viktige arbeidsområder, men det synar på meg som om det ikkje ligg så altfor mykje arbeid i dette. Men som sagt, eg er totalt grønn.

 

Ein annan ting eg lurer litt på er dette med sertifikat. Har forstått det sann at ein normalt etter 12mnd fartstid som Kadett skal kunne løyse sertifikat klasse D3, men kva ligg eigentleg i dette? Går ut ifrå at høgare klassifisert sertifikat er synonymt med større ansvarsområder, andre arbeidsoppgåver og høgare lønn?

Og kor mykje fartstid må ein normalt ha for å kunne løyse sertifikat klasse D1?

[Chavalito]

Som DLT nevnte er at på mange skip, kanskje de fleste i dag, går ikke overstyrmann brovakt lenger. Dermed har han andre ting å konsentrere seg om. At overstyrmann er ansvarlig for vedlikehold på dekk, vil si at han planlegger hvor dekksgjengen skal fjerne rust og male på nytt, han sjekker om det er behov for nye trosser og andre deler til dekk. Han sørger for at dekksmaskineri blir smurt etter det PMS (Planned Maintenance System) sier, dessuten er han sikkerhetssjef, altså han er den som er ansvarlig for at alt brannslukning- og livredningsutstyr er i orden. Normalt er det 2. styrmenn som gjør selve jobbne med å sjekke brannslukning- og livredningsutsyr, men overstyrmann er sjefen. Dessuten skal han sørge for at alt medisinsk utstyr ombord er i orden, og at det blir kontrollert årlig av en godkjent instans. Du kan si at alt dette er å passe på, men å "passe" på et skip er noe av det viktisgte som fins fordi det sørger for at skipet er i god teknisk stand og har et fint kosmetisk utseende, noe som er viktig i dag. Et fint skip gir godt inntrykk på eventuelle kunder og andre folk som ser det.

Og det er ganske så mye arbeid, det kan jeg love deg. I tillegg har han ansvar for at alle laste og losse papir er i orden.

 

D3 sertifikat gir deg rett til å føre et skip opptil 500 BRT. Nå er ikke jeg dekksoffiser, så er ikke så godt inne på de skaene da, men du kan jo ta en titt her http://www.sjofartsdir.no/no/Sjofolk/Veiledning/ om du ikke har vært der allerede. Har du alle skolene, kan du teoretisk bli kaptein uten begrensninger med 3 års fartstid som styrmann på skip over 500 BRT. I praksis er det nok ikke så lett da.

[E}{IT]

Eneste ryktet jeg har hørt er at noen håper på en 3-6 ordning på supplybåter. Men dette kommer ikke før statoil og de andre operatørselskapene stiller krav til rederiene om at de ønsker det. Så mulighetene er vell nesten fraværende. 2-4 ordningen offshore for rigger og plattformer oppsto pga et uhell. Var ikke meningen at det skulle være slik men dokumentet ble ved en feil underskrevet og siden har man holdt på den ordningen.

Men hadde det kommet 3-6 ordning på båtene også hadde det jo tatt helt av i en periode. Med den mangelen på folk på på båter og rigger så hadde jo lønningene først gått i været for de som allerede jobbet ute. Men så hadde kravene til nytt personell blitt senket pga mangelen og masse ubrukelig mennesker hadde havnet i nordsjøen..