Vil dø, tør ikke dø, hva skal jeg gjøre nå?

[Gjest Guest_Ingenting_*]

Mulig dette er helt vanlig teenage-piss, men det kan være det samme for meg, for jeg orker ikke å ha det slik nå. Alt er blitt ingenting, det samme med livslysten. Har ikke lyst til å gjøre noen ting. Mest lyst til å ryke pulsen, bli kjørt ned av tog eller skyte meg. Som de fleste tør jeg ikke det.

Hva gjør jeg nå? Sitter og griner, kutter, skriker, slår, generelt sett har det ræva.

Mulig riktig svar er "Vent 10 minutter", men akkurat jeg orker ikke!! Har ingen venner så har ingen å ringe, og snakker ikke med familien min. Hva skal jeg gjøre??

 

PS: Vet dette er et kjempe-patetisk emne, men det bryr meg ingenting nå, jeg har det ræva!

[vesleengen]

alle har det litt slik en gang i blant... og har selv hatt de samme tankene... om du trenger noen å snakke med finnes det mange

 

på hjelpeapparatet tlf: 810 30 030 skal det alltid være svar å få om du trenger noen å dele tankene dine med...

[isaac elric]

selv om alt er mørkt og svart, så blir det nok lysere etterhvert. noen av oss faller ned i dype daler, men nesten alle kommer seg opp igjen. du bør snakke med noen som har opplevd det samme. ring en hjelpetlf eller noe lignende.

[Tøffe-Tetra]

Det er nok noe i det at de fleste ungdommer er gjennom en sånn periode, trur du kanskje bare må gi det litt tid. Se om du kan finne noe som engasjerer deg og får deg til å tenke på noe annet. Samme om det er å spille wow eller starte med en hobby. jeg trur helt ærlig at du kan klare å få tankene dine inn på et annet spor.

Btw, det er ikke noe galt i å ikke ha venner eller å ikke prate med familie. Du prate hvertfall her, og et betyr at du virkelig har lyst å prate med noen.

[ChrML]

Hvor gammel er du? Går du fortsatt på skole?

[Mademoiselle]

Har du ingen du kan snakke med? Om du bare vil snakke, så er det nok lurt å ringe en krisetelefon eller hjelpetelefon. Kirkens SOS har en krisetelefon (815 33 300) som er døgnåpen for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Her har du en internettside du kan se på:

http://www.kirkens-sos.no/

 

Du må vite at mange mennesker har selvmordstanker når de føler at absolutt alt går dem i mot. Da er det så lett å tenke på selvmord som en endelig og grei løsning, men faktisk så er selvmord en endelig løsning på et midlertidig problem. Tar du livet ditt (det ene du har), så har du tatt det! Det kan ikke angres. Da får du ikke noen mulighet til å oppleve en positiv endring. Tenk, nå er livet ditt helt grusomt, men da kan det vel ikke bli verre heller?

 

Dersom du før du forsøker noe drastisk, oppsøker hjelp og tillater deg å motta hjelp, kan det bare bli bedre! Jeg håper så inderlig at du velger å oppsøke hjelp så også du kan få et bedre liv!

Endret 25. januar 2009 av Mademoiselle

[vitaminbjørnen]

har selv vært gjennom en slik periode i mine litt tidligere ungdomsår. det som hjalp for meg var å bli ferdig på skolen. hele livet mitt fra jeg begynte på skolen til jeg fullførte andre og siste året på vgs er en periode jeg bare vil glemme. da jeg gikk ut av skolen kom jeg meg også bort fra de miljøene jeg ikke likte. i dag, 2.5 år senere ser alt mye bedre ut for meg. tok fagbrev i oktober og har fast jobb. mange nye venner som jeg har fått i løpet av det siste året. venner som bryr seg om meg (var ikke mange av de før. ingen som jeg følte jeg kunne gå til om det var noe) og inkluderer meg i ting.

 

på samme måte som deg så ikke jeg lys i tunnelen og hadde bare lyst å gjøre en slutt på alt sammen. men jeg klarte det ikke. noe som førte til at det ble veldig mye data og diverse tvspill. når jeg sitter og tenker over det nå så var jeg ekstremt avhengig av pcspill. men det begynte å dabbe av i fjor ettersom jeg fikk flere og flere venner. har spilt wow i nesten 4 år.

 

jeg så flere ganger mitt snitt til å hoppe ned fra broen over motorveien idet det kom en trailer kjørende eller noe sånt. men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. og det gjør ikke du heller. fordi straks du kommer deg gjennom den vanskelige perioden din kommer du til å få et fantastisk liv. akkurat slik som meg og veldig mange andre. selv om man kansje ikke tror det så er det veldig mange som har og har hatt det samme problemet som deg.

 

og det er forresten ikke et patetisk emne. har du det vanskelig vil du selvfølgelig snakke med noen om det. det gjelder alle. hvis du vil kan du sende meg en PM. jeg vil veldig gjerne hjelpe deg så mye jeg kan. jeg unner ingen å gå gjennom en slik periode som du gjør

[Gjest Guest_Ingenting_*]

17 og går fortsatt på skole ja.

Vet jeg bør skaffe meg en hobby eller noe, og sitter jo å gjør småting innimellom, men det hjelper ikke noen ting når alt bare er et ork og kjempetiltak!

Og..... Hjelpetelefoner er teite.. Liker ikke dem som svarer i andre enden.

[b-real]

Under følger kontaktinformasjon til profesjonelle/organisasjoner som kan hjelpe deg:

 

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

 

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97.)

Mental helse: 810 30 030

 

 

Jeg har stengt tråden for å unngå videre diskusjon. Problemer med selvmordstanker er arvorlige saker, og forumbrukere har ikke de nødvendige kunnskapene eller forutsetningene til å hjelpe deg med dette. Jeg håper inderlig at du tar kontakt og får den hjelpen du trenger.

 

Vennlig hilsen,

 

b-real

Endret 25. januar 2009 av b-real