Finanskrisa her i Norge

[Gribby]

Finanskrisa er ofte "snakkis" ved middagsbordet disse dager, og jeg skulle gjerne hatt svar på noen spørsmål mine kjære middagsgjester ikke klarte og formulere tilfredstillene svar på

 

1. Når ble den først og siste reddningspakken satt i gang i Norge og er det noen tal på hvor mye penger norske myndigheter har brukt?

 

2. Det har vert mye snakk og krangling om hvor høy/lav renta skal være, noen som kan forklare meg relevansen her og hvorfor folk har stridet om dette?

 

3. For en stund siden var det en sak hvor bankene fikk kjøpe verdipapirer av myndighetene får å balansere det ut, problemet var bare at DNB var den eneste banken som fikk nytte av det, kan noen gå mer i detalje på dette?

 

Eidt: Kunne og tenkt meg litt info om stimuleringspakker i Norge, googlet med fikk bare treff som hadde med amerika å gjøre

Endret 25. januar 2009 av Gribby

[KS]

1. Den første og siste redningspakken regjeringen har lansert er bankpakke I da Kristin Halovorsen sa at de lånte "gullkortet" til banken. Dette er også omtalt som "bytteordningen". Såvidt jeg skjønner på Norges Bank sine sider er det lånt ut 65,5 milliarder på denne ordningen. Kostnaden for Staten er for tidlig å si, og man skal ikke se bort fra at Staten faktisk tjener på denne ordningen.

 

2. Lav rente stimulerer økonomien. Jo dypere du tror krisen er, jo lavere vil du ønske å sette rente. Paradokset er at man ikke samtidig kan gi enorme rentekutt og øke utgiftene på statbudsjettet. Da får man overstimulering av økonomien og rentene vil fort gå opp igjen.

I tillegg tar det tid før man oppnår full effekt av renteendringer. Gjerne 2-3 år. Når det var mye debatte om hvorvidt norges banke burde fremskyve rentemøtet med en uke eller to, så var dette egentlig kunne polemikk fra folk som ville profilere seg selv og ikke basert på økonomiske realiteter.

 

3. Dette var den foreløpig siste (og eneste) krisepakke til regjeringen. Bankene kunne pakke sine beste boliglån i en spesiell form for obligasjoner som de bytter med Norges Bank mot å få statlige obligasjoner tilbake. Bankene får dermed obligasjoner på sin balanse som vurderes som et enda sikrerer verdipapir. Dette bedrer bankens fundingsevne (muligheten til å skaffe finansiering).

Det er feil å si at det bare var DNB som hadde nytte av dette. Flere banker har deltatt, men ikke alle har ressurser til å pakke ordinære boliglån som obligasjoner. Noen få banker hadde allerede gjort dette, mens andre banker hadde planer om å gjøre dette. Jeg antar at denne bytteordningen fikk en del banker til å fremskyve sine planer slik at de nå har deltatt i bytteordningen. Selv de bankene som var for små til å delta, hadde indirekte glede av dette fordi DNB hadde stor nytte av det. DNB sørger for det meste av likviditet i interbank-markedet i Norge.

 

 

Så langt har alle krisetiltak vært tiltak i regi av Sentralbanken. Norges Bank har kuttet renter og tilført likviditet. Kostnaden for Staten til nå har vært minimal.

[sbstn]

.

Endret 2. februar 2009 av sbstn

[Gribby]

Wow, tusen takk får et meget fyldig svar!

[KS]

Kristin Halvorsen kom en med en oppramsning i dag:

"1. 7. oktober - et ekspansivt statsbudsjett for 2009

2. 12. oktober - tiltak for å sikre bankenes likviditet, det er nå gjennomført 5 auksjoner og tilført bankene 57 mrd i bytteordningen så langt. Stortinget har gitt en fullmakt på 350 mrd kroner.

3. 12. oktober - Norges Bank utvider låneadgangen og lengden på fastrentelån.

4. Gjennom høsten - Norges Bank har redusert renten med til sammen 2,75 pst - tilsvarer 20 mrd kr i økt kjøpekraft for husholdningene.

5. 21. november - økt egenkapital i Kommunalbanken med 300 mill. kroner, hvor av Staten bidro med 240.

6. 23. november - økte rammer for GIEK med 63 mrd kr (60 mrd. kroner på alminnelig ordning og 3 mrd kroner i byggelånsgaranti for skip)

7. 23. november - økt låneramme for Innovasjon Norge med 1 mrd kr.

8. 27. november - statlige lån til eksportfinansiering på rundt 50 mrd kr over årene 2009 og 2010

9. 26. januar - nye tiltak for arbeid, til sammen 27 mrd kr i økt oljepengebruk

10. 9. februar - nye tiltak for å styrke finansieringen av norsk næringsliv og øke bankene utlånsmuligheter."

 

Så kan man diskutere om alle disse er krisetiltak. Feks punkt 1. Dette var lagt opp før krisen kom. Når det gjelder punkt 2 så sier altså Kristin 57 mrd mens jeg påsto 65,5. Jeg blandt inn tilbudt volum på auksjonene med det som tildelt. I dag var det den 6. auksjon og den endte på ca 11 mrd. Totalt nå er derfor 68 mrd.

Pakken sbstn viser til er punkt nr 6.