The Cure - albumguide og diskusjonstråd

[svinepelz]

 

Kort introduksjon:

 

The Cure ble dannet i 1976, og ga ut sitt debutalbum Three Imaginary Boys i 1979. Fra postpunk-stilen på debuten bevegde bandet seg fort over i goth-sjangeren, der de ble værende i mange år, men de blandet tidlig det typiske goth-soundet med fengende popmusikk, noe som har bidratt til kommersiell suksess og et totalt albumsalg på over 27 millioner.

 

Medlemmer har kommet og gått, men felles for alle varianter av The Cure er vokalist, gitarist og låtskriver Robert Smith, kjent for sitt outrerte hår og skjødesløst påførte leppestift.

 

Se Wikipedia for mer utfyllende informasjon om Robert Smith og The Cure.

 

Se også bandets offisielle hjemmeside.

 

Hovedutgivelser:

 

1979 - Three Imaginary Boys

1980 - Seventeen Seconds

1981 - Faith

1982 - Pornography

1984 - The Top

1985 - The Head On The Door

1987 - Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me

1989 - Disintegration

1993 - Wish

1996 - Wild Mood Swings

2000 - Bloodflowers

2004 - The Cure

2008 - 4:13 Dream

 

Andre interessante utgivelser:

 

Boys Don't Cry (CD) - Three Imaginary Boys pluss minus noen låter, samt bandets første tre singler.

Concert: The Cure Live (CD) - livealbum.

Entreat (CD) - livealbum.

Paris (CD) - livealbum.

Show (CD) - livealbum.

Mixed Up (CD) - remikser og rariteter

Staring At the Sea: The Singles (CD) - best of fra bandets tidligste album til og med The Head On The Door.

Galore (CD) - best of fra bandets senere album til og med Wild Mood Swings.

Greatest Hits (CD/2CD) - best of, omfatter samme tidsrom som Staring... + Galore, finnes i både 1CD og 2CD-utgave med akustisk bonusdisk.

Join the Dots: B-Sides And Rarities, 1978-2001 (4CD) - flott og påkostet samleboks.

Greatest Hits (DVD).

Trilogy (DVD) - Pornography, Disintegration og Bloodflowers live.

Festival 2005 (DVD) - diverse live-opptredener fra 2005.

 

 

 

Først litt om karaktersystemet. Alle albumkarakterer er strengt basert på et gjennomsnitt av karakterene jeg gir til enkeltlåter på albumene. Jeg gir meg selv likevel lov til å avrunde subjektivt opp eller ned til nærmeste halve karakter. Om gjennomsnittet av låtkarakterene er f.eks. 6.1, vil jeg like gjerne kunne runde opp til 6.5 som ned til 6.0.

 

Et problem ellers med gjennomsnittskarakterer er at en dårlig låt vil kunne trekke ned gjennomsnittet veldig på en plate der låtene ellers kan være av svært høy kvalitet. For å avhjelpe dette bruker jeg låtkarakteren 12/10 på de virkelig store klassikerne. En albumkarakter kan imidlertid aldri overstige 10.0.

 

Tracklister er skjult med spoiler-taggen. De beste sporene på hvert album er uthevet med fet skrift.

 

 

 

Three Imaginary Boys (1979)

 

 

Dette albumet minner svært lite om de senere albumene til The Cure. Låtene beveger seg i et post-punk-landskap, tungt inspirert av band som Wire, ofte med en liten dæsj ska. Mesteparten av låtene blir for generiske, bandet har ikke utviklet en egen identitet, og driver med smånervøs kopiering. På sitt verste (den idiotiske coveren av Foxy Lady, So What og It's Not You) er albumet elendig, men jevnt over er håndverket godt, og en del av materialet her er virkelig bra. Albumet får en forsiktig anbefaling, men et er ikke et essensielt The Cure-album.

 

Et godt tips er å se etter det lignende albumet Boys Don't Cry, som inneholder bandets tre første singler (Killing An Arab, Boys Don't Cry og Jumping Someone Else's Train) i tillegg til mesteparten av låtene fra Three Imaginary Boys.

 

 

1. 10:15 Saturday Night - 8.5/10
   
2. Accuracy - 4/10
   
3. Grinding Halt - 6.5/10
   
4. Another Day - 6/10
   
5. Object - 6/10
   
6. Subway Song - 6/10
   
7. Foxy Lady - 1.5/10
   
8. Meathook - 5/10
   
9. So What - 3/10
   
10. Fire In Cairo - 9/10
    
11. It's Not You - 2/10
    
12. Three Imaginary Boys - 9/10
    
13. The Weedy Burton - -/10 (ikke tatt med i karaktergrunnlaget)
    

 

Karakter: 5.5/10

 

 

Seventeen Seconds (1980)

 

 

Etter det kjekke popalbumet Three Imaginary Boys må dette albumet ha kommet som et sjokk for forventningsfulle fans. En blanding av instrumentale lydskisser og minimalistiske, spinkle og smådystre låter - her blomstrer for første gang "goth-aspektene" ved The Cure sin musikk. Det er likevel et utrolig vakkert album, med et knippe fantastiske, melodiske låter. Legendariske A Forest er albumets mest kjente og helt klart beste låt med sitt fuktige, pulserende driv, men Seventeen Seconds består av så mye mer. Som helhet er det et syvmilssteg framover fra debuten. Fra å være "nok et postpunk-band" har The Cure utviklet et særegent uttrykk, en slank melankoli i gråtoner.

 

 

1. A Reflection - 6/10
   
2. Play For Today - 9/10
   
3. Secrets - 8/10
   
4. In Your House - 9/10
   
5. Three - 6/10
   
6. The Final Sound - -/10 (ikke tatt med i karaktergrunnlaget)
   
7. A Forest - 12/10
   
8. M - 10/10
   
9. At Night - 7.5/10
   
10. Seventeen Seconds - 8/10
    

 

Karakter: 8.5/10

 

 

Faith (1981)

 

 

En anmelder sa at Seventeen Seconds er lyden av et band som sitter i et mørkt rom og stirrer på tikkende klokker, mens Faith er resultatet når klokkene stopper. Faith er da også et utrolig "trist" album, gråere enn Seventeen Seconds, nærmest sakralt i all sin stille gru. Det er likevel et varmt album, takket være den fremtredende bassen, og lydbildet er fyldigere enn på Seventeen Seconds. Høydepunktene er mange - den tynne, spindelvev-aktige The Drowning Man med sine nervøst stigende akkorder, sveipende The Funeral Party, som antakelig er fundamentet for alt Angelo Badalamenti gjorde i Twin Peaks, det fantastiske samspillet mellom bass og gitar som har blitt litt av The Cures varemerke, og neppe noensinne var bedre enn på dette albumet... det eneste som ikke fungerer helt optimalt er de raske, aggressive låtene. Dem finnes det to av, og ingen av dem er særlig tilfredsstillende.

 

Faith er The Cures mest gjennomførte album, en stilstudie i vakker depresjon, og albumet vil neppe tiltale alle. Jeg har forsøkt å være mest mulig objektiv i min karaktersetting, men om du er åpen for denne typen musikk kan du lett legge til et helt poeng på totalkarakteren, Faith vil være et av dine favorittalbum. Om du foretrekker "partymusikk" kan du gjerne gå noen poeng den andre veien.

 

Perfekt til sene kvelder alene på hytta.

 

 

1. The Holy Hour - 9.5/10
   
2. Primary - 7/10
   
3. Other Voices - 10/10
   
4. All Cats Are Grey - 9/10
   
5. Funeral Party - 9/10
   
6. Doubt - 5/10
   
7. The Drowning Man - 9.5/10
   
8. Faith - 9.5/10
   

 

Karakter: 9/10

 

 

Pornography (1982)

 

 

Etter to sobre, melankolske album tar angsten og sinnet overhånd med Pornography. Albumet starter som en tiger i bur, med tre blodbrusende, pulsbankende låter av ypperste merke, før tempoet tas ned et par hakk i fantastiske Siamese Twins, som sammen med styggvakre A Strange Day er albumets höjdare.

 

Det er mye doom & gloom her, og for mange er dette det ultimate The Cure-albumet. Jeg er absolutt enig i at det er "der oppe" blant The Cures beste, men lydbildet har endret seg. Pornography er drevet av Robert Smiths spisse gitar, underbygd av en ustødig, syntetisk åttitallsbeat. Dette gir en syntetisk, kald og hard lyd, som forsåvidt kler det mer aggressive uttrykket, men albumet mister litt kropp, fylde og kompleksitet.

 

 

1. One Hundred Years - 8.5/10
   
2. A Short Term Effect - 9/10
   
3. The Hanging Garden - 9/10
   
4. Siamese Twins - 10/10
   
5. The Figurehead - 4/10
   
6. A Strange Day - 12/10
   
7. Cold - 6.5/10
   
8. Pornography - 6.5/10
   

 

Karakter: 8.5/10

 

 

 

The Top (1984)

 

 

Omtale kommer...

 

 

1. Shake Dog Shake - 7/10
   
2. Bird Mad Girl
   
3. Wailing Wall - 7/10
   
4. Give Me It
   
5. Dressing Up
   
6. The Caterpillar - 8/10 (legg merke til hvor Weezer hentet inspirasjon til Surf Wax America fra)
   
7. Piggy in the Mirror - 6.5/10
   
8. The Empty World
   
9. Bananafishbones
   
10. The Top
    

 

Karakter: ?/10

 

 

 

The Head on the Door (1985)

 

 

På dette albumet tar The Cure noen lange steg i retning pur, lykkelig popmusikk, og presenterer et strålende album som er et like radikalt steg fra Pornography som Seventeen Seconds i sin tid var fra Three Imaginary Boys. Bandet låter mye mer kommersielt, større og luftigere, men uten at det går på bekostning av kvalitet. Dette albumet staket ut retningen The Cure skulle følge med stort hell heretter.

 

 

1. In Between Days - 12/10
   
2. Kyoto Song - 10/10
   
3. The Blood - 6/10
   
4. Six Different Ways - 8/10
   
5. Push - 7.5/10
   
6. The Baby Screams - 8/10
   
7. Close To Me - 12/10
   
8. A Night Like This - 12/10
   
9. Screw - 6.5/10
   
10. Sinking - 8/10
    

 

Karakter: 9/10

 

 

 

Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me (1987)

 

 

Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me fortsetter delvis i samme pop-spor som The Head on the Door, og er en samling låter som spriker i alle retninger. På sitt beste er albumet fantastisk, og det er aldri dårlig, men det er i lengste laget, og noen av de 18 låtene tenderer mot fyllmasse. "Det enkleste er ofte det beste" er et slagord som passer godt i denne sammenhengen, siden mye av det mindre vellykkede materialet her er resultat av at bandet prøver for hardt, og vikler seg inn i langdryg og overprodusert eksperimentering. Når pretensjonene kastes på båten er resultatet enkle og perfekte poplåter som Catch og Just Like Heaven, bautaer i The Cure sin låtkatalog.

 

 

1. The Kiss - 6.5/10
   
2. Catch - 12/10
   
3. Torture - 5/10
   
4. If Only Tonight We Could Sleep - 6/10
   
5. Why Can't I Be You? - 8/10
   
6. How Beautiful You Are... - 8/10
   
7. The Snakepit - 6/10
   
8. Hey You! - 7.5/10
   
9. Just Like Heaven - 12/10
   
10. All I Want - 8.5/10
    
11. Hot Hot Hot!!! - 8/10
    
12. One More Time - 9/10
    
13. Like Cockatoos - 7/10
    
14. Icing Sugar - 5.5/10
    
15. The Perfect Girl - 6.5/10
    
16. A Thousand Hours - 7/10
    
17. Shiver And Shake - 5/10
    
18. Fight - 6.5/10
    

 

Karakter: 7,5/10

 

 

 

Disintegration (1989)

 

 

I all sin grandiose, men samtidig tilgjengelige melankoli, er Disintegration mang en The Cure-fans favoritt. Det er da også et fantastisk album - dypt, mørkt og fullt av tunge, regndryppende låter. Høydepunkt etter høydepunkt kommer rullende, den strålende starten med episke Plainsong og romantiske Pictures of You, via nydelige Lovesong, grøssende Lullaby, til traktorbassen i Fascination Street og lumre Prayers for Rain. Om man skal kritisere Disintegration må det være for at det avslutter noe svakere enn det starter, med tre meditative og mindre tilgjengelige spor, men også disse passer på mange måter perfekt inn i albumets flyt.

 

 

1. Plainsong - 12/10
   
2. Pictures of You - 12/10
   
3. Closedown - 8/10
   
4. Lovesong - 12/10
   
5. Last Dance - 7/10
   
6. Lullaby - 12/10
   
7. Fascination Street - 10/10
   
8. Prayers for Rain - 9/10
   
9. The Same Deep Water as You - 8.5/10
   
10. Disintegration - 7.5/10
    
11. Homesick - 7.5/10
    
12. Untitled - 8/10
    

 

Karakter: 9.5/10

 

 

 

Wish (1992)

 

 

The Cure la åttitallet bak seg, og entret nittitallet med sin antakelig største hit, nydelige Friday I'm In Love, og albumet Wish. Bandet virker slitent, og albumet er en klar nedtur. Stemningen på albumet er depressiv og tom, men mangler retningssansen og perspektivene som gjorde at album som Faith og Seventeen Seconds seilte så vellykket i lignende farvann. Den noe flate og mørke produksjonen gjør også at albumet blir litt slitsomt å høre på i lengden. Det fins lyspunkt her, men de er få.

 

 

1. Open - 6/10
   
2. High - 7/10
   
3. Apart - 5/10
   
4. From the Edge of the Deep Green Sea - 6.5/10
   
5. Wendy Time - 6.5/10
   
6. Doing the Unstuck - 6/10
   
7. Friday I'm In Love - 12/10
   
8. Trust - 7/10
   
9. A Letter to Elise - 9/10
   
10. Cut - 4/10
    
11. To Wish Impossible Things - 4/10
    
12. End - 6.5/10
    

 

Karakter: 6.5/10

 

 

 

Wild Mood Swings (1996)

 

 

Omtale kommer antakelig, må kjøpe albumet først...

 

 

1. Want
   
2. Club America
   
3. This is a Lie
   
4. The 13th
   
5. Strange Attraction
   
6. Mint Car
   
7. Jupiter Crash
   
8. Round & Round & Round
   
9. Gone!
   
10. Numb
    
11. Return
    
12. Trap
    
13. Treasure
    
14. Bare
    

 

Karakter: ?/10

 

 

 

Bloodflowers (2000)

 

 

Bloodflowers starter med en vakker, ukomplisert ballade, og fortsetter med bitre, forsøksvis episke Watching Me Fall, en 11 minutter lang og dørgende tung gothpop-pillar, som faktisk fungerer ganske bra. Det er tydelig at dette albumet er et forsøk på å finne tilbake til godformen som kulminerte med monumentale Disintegration, men det kommer dessverre ikke nær nok. Bloodflowers blir litt for slapp i fisken, og selv om mye av materialet her egentlig er ganske bra blir hovedinntrykket kjedelig. Det hjelper heller ikke at omslaget til CDen er forferdelig stygt!

 

 

1. Out of This World - 7/10
   
2. Watching Me Fall - 8/10
   
3. Where the Birds Always Sing - 6/10
   
4. Maybe Someday - 6/10
   
5. The Last Day of Summer - 6.5/10
   
6. There Is No If... - 6/10
   
7. The Loudest Sound - 5/10
   
8. 39 - 7.5/10
   
9. Bloodflowers - 7/10
   

 

Karakter: 6.5/10

 

 

 

The Cure (2004)

 

 

På dette albumet slo The Cure sine pjalter sammen med en eller annen nu metal-produsent, og det merkes. Bandet høres fokusert og (relativt) hardt ut, og låtene er glatte og mer åpne enn på Bloodflowers, som feilet fordi The Cure prøvde for hardt å lage et klassisk, episk album. Dette selvtitulerte albumet er godt håndverk, men det vil ikke bli stående igjen i historien som et betydelig The Cure-album. Ingenting fester seg spesielt godt i hjernebarken, det er mye lyd, men lite ull. Det ender opp som en skuffelse, en feilslått flørt med straightere rock, et middelmådig album fra et band som nok har sett sine beste dager.

 

 

1. Lost - 6/10
   
2. Labyrinth - 6.5/10
   
3. Before Three - 6/10
   
4. The End of the World - 7.5/10
   
5. Anniversary - 5/10
   
6. Us or Them - 3/10
   
7. alt.end - 7.5/10
   
8. (I Don't Know What's Going) On - 5.5/10
   
9. Taking Off - 6.5/10
   
10. Never - 3/10
    
11. The Promise - 5/10
    
12. Going Nowhere - 6/10
    

 

Karakter: 5.5/10

 

 

 

4:13 Dream (2008)

 

 

Dette er visstnok en slags Kid A (se Radiohead) fra The Cure, med tanke på at bandet har en slags Amnesiac på vent. Det vil si et album av "vanskeligere" låter fra samme tidsrom, planlagt til en utgivelse i nærmeste fremtid. 4:13 Dream er visstnok den lette og lystige av de to, i den grad "lystig" er et ord man kan forbinde med The Cure. Dette er i alle fall et slags framskritt i forhold til den selvtitulerte forgjengeren - 4:13 Dream føles viktigere og mer fokusert, selv om det aldri når opp mot bandets beste utgivelser. Til det består det av altfor mye fyllmasse, kjedelige og anonyme låter uten hooks og minneverdige melodier.

 

 

1. Underneath the Stars - 7/10
   
2. The Only One - 7/10
   
3. The Reasons Why - 6.5/10
   
4. Freakshow - 6/10
   
5. Sirensong - 5/10
   
6. The Real Snow White - 5.5/10
   
7. The Hungry Ghost - 5/10
   
8. Switch - 4/10
   
9. The Perfect Boy - 7/10
   
10. This. Here and Now. With You. - 7/10
    
11. Sleep When I'm Dead - 6/10
    
12. The Scream - 6/10
    
13. It's Over - 5/10
    

 

Karakter: 6/10

Endret 20. februar 2009 av svinepelz

[CypheroN]

Da var guiden oppe gitt! Spennende lesing.

[TanTheMan]

Enda en veldig god guide av deg, svinepelz. Meget lett å lese og passe mye tekst.

 

Jeg har bare så vidt hørt noe av The Cure; Pornography og Disintegration én gang hver for rundt en uke siden. Begge ble for "80-talls" for meg på første gjennomhøring, men jeg skal ihvertfall gi Disintegration en sjanse til.

 

*Mine innlegg*

Endret 25. januar 2009 av TanTheMan

[svinepelz]

Ble kanskje litt knapt med tekst, men til gjengjeld brukte jeg ca et døgn på å høre gjennom alle låtene på nytt og gi "riktige" karakterer, hehe. Får se om jeg får fylt ut beskrivelsene litt mer etterhvert. Disintegration bør du spinne noen runder til ja, Pornography kan vente til Disintegration sitter bedre.

 

Litt musikk! Den legendariske "In Orange"-VHSen har ikke blitt utgitt på DVD, men det er slikt man har YouTube til. Her er hele konserten unntatt tre låter jeg ikke fant (Give Me It, 10.15 Saturday Night, Sweet Talking Guy) "in running order":

 

The Cure - In Orange - Shake Dog Shake / Piggy in the Mirror

 

The Cure - In Orange - Play For Today

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - A Strange Day

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Primary

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Kyoto Song

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Charlotte Sometimes

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Inbetween Days

 

The Cure - In Orange - The Walk

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - A Night Like This

 

The Cure - In Orange - Push

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - One Hundred Years

 

The Cure - In Orange - A Forest

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Sinking

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Close to Me / Let's Go to Bed

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Six Different Ways

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Three Imaginary Boys

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Boys Don't Cry

Se filmen hos Youtube

 

The Cure - In Orange - Faith

 

The Cure - In Orange - Killing An Arab

Se filmen hos Youtube

Endret 26. januar 2009 av svinepelz

[Jethrotulling]

Er det ikke allment akseptert at Pornography er det beste albumet av The Cure? Det er jo det ultimate "spille om natta"-albumet.

 

EDIT: Quote fra feil tråd.

Endret 28. januar 2009 av Jethrotulling

[svinepelz]

Nei, det er ikke allment akseptert. At det er et meget bra album er det imidlertid ingen tvil om

 

Edit: Etter noen dagers lytting over tid til 17sec, Faith og Pornography har jeg justert låtkarakterene og albumkarakterene noe.

Endret 30. januar 2009 av svinepelz

[Shoegazer]

"Disintegration is the best album ever"

 

for de som har sett south park

[svinepelz]

[Shoegazer]

Robert Smith<3 Så den episoden akkurat. Baaaare for den fine setningen Kyle sier til slutt.

[Vowels]

Rart at denne guiden ikke har fått mer oppmerksomhet. Den er utrolig bra skrevet samtidig som den er lettlest.

 

Når jeg oppdaget The Cure for ca en måned siden via denne guiden og leste "typisk goth-sound med fengende popmusikk" hadde jeg virkelig ikke store forhåpninger til bandet. Der tok jeg rimelig feil. Dette er fantastisk musikk og nå som eksamen er like rundt hjørnet er dette ypperlig å høre på når man skal lese.

 

Nå har jeg ikke hørt nok til å uttale meg sikkert om hvilket album jeg mener er best, men hittil ligger vel Disintegration hakket over de andre albumene. Uansett, takk svinepelz for en flott guide.

Endret 6. november 2009 av Vowels

[svinepelz]

Bra at du liker The Cure! De står for noe eget og veldig fint i poopulærmusikken.

[Vowels]

Woho, jeg fikk Disintegration og Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me til jul. Kommer nok til å bli spilt mye fremover, fantastiske plater begge to.

 

Edit: Leif

Endret 25. desember 2009 av Vowels

[Wackee]

Eg fikk sjølv Triology på Blu-ray!

[Vowels]

Hørt coverlåta til Carpathian Forest av A Forest? Slettes ikke dårlig.

[svinepelz]

Ikke dårlig, men såvidt jeg husker mest bra fordi de har bevart den fantastiske bassgangen. Flott valg av coverlåt uansett!

[Vowels]

Ey, du er tilbake. Var redd du hadde forsvunnet fra forumet.

 

Faith har vokst enormt de siste ukene for min del. Fantastisk depressivt og utrolig bra lyrics.

 

e:leif

Endret 3. januar 2010 av Vowels

[svinepelz]

To uker ferie uten internett er en fin ting

 

Faith er enkelt et av tidenes beste album!

[Ituca]

Fantastisk guide, og stor honnør for arbeidet som er lagt ned! Virkelig imponert!

Oppdaget selv The Cure for et halvt år siden, og har siden mer og mer fordypet meg i musikken. Og for et band. Musikkhistorie! The beste bandet som finnes. Pur kvalitet.

 

Takker igjen for en imponerende skrevet guide!

 

Hyggelig at det er flere enn meg som forguder bandet (stilen til Smiths kan diskuteres, men gud bedre for en musikk).

[Diskutert]

Herlig guide du har jobbet med. Takker!

[svinepelz]

Værsågod! Skal se om jeg får fullført den en dag. Driver og flytter for tida, så perspektivet er noe sånt som "i løpet av året" ... kanskje.

 

10/10 til remaster av Disintegration i pitchfork nylig, laufen und kaufen!