Når hundeeier skal til utlandet i 1 år, hva med hunden?

[morningstar665]

Broren min og kona hans planlegger å flytte til Hong Kong i ett år pga studier. De har en samojed som er underkant 1 år nå. De sier at de skal plassere ham på kennelen han kom fra. Men jeg syns 1 år er lenge for en hund å vente på sin eier... De skal reise i september forresten.

 

Hva er egentlig best for hunden? Jeg syns egentlig at han har det best sammen med eierne sine, å ikke kunne se dem på 1 år gjør kanskje litt vondt? De burde vel ha plenty med tid hvis de tar papirarbeidet med å få hunden til Asia, hvis de starter nå. Eller er det egentlig greit å overlate hunden til kennelen så lenge?

 

Jeg ville prøvd å overtale dem til å ta med hunden siden det er så lenge. Hvordan er papirarbeidet og hva koster alt sammen?

 

Takk for råd og tips.

[Rune-B]

Har man hund, må en leve deretter. Så noe slikt hadde aldri vært aktuellt for oss. Tror aldri vi har vært lenger borte enn 12 timer fra hundene våre, og den eldste er 11 år. Får man et barn, kan en jo ikke bare sende det avgårde et år, til fordel for andre forlystelser. Det er min mening, men sikkert mange som mener noe annet.

Å flytte med hund er nok en papir mølle når det er såpass langt bort, mulig noe karantene tid også, men dette er bare å kontakte en vetrinær, så skal de ha oversikt.

[Turtlis]

Å ha med hunden til hong kong tror jeg ikke er noe lurt. Da må de leve i en fremmed by, med hund(det er vanskelig nok å bli kjent med byen på egenhånd, om de ikke må ha en hund i hælene). Bikkja må sendes med fly, og det er er ikke akkurat gratis.

Det kan by på flere problemer, vil jeg tro.

Det er best at hunden er igjen her i norge. Hos venner, familie, eller oppdretter som du nevner Hunden omstiller seg veldig lett.

Endret 26. januar 2009 av Turtlis

[Bata]

dessuten vil ikke hunden bry seg nevneverdig så lenge den får likt eller godt stell

[xypher606]

Syns ikke de burde skaffa seg hund egentlig, hvis de ikke har tenkt å slå seg til ro eller leve livet på en slik måte at hunden kan være inkludert. Man tar jo på seg ansvaret for et annet liv, et ansvar som alt for mange tar for lett når det gjelder hunder. Desverre.

 

Hadde det vært meg og min hund er det nok istedet studiene som måtte lide, fremfor hunden. Men det er jo såklart en individuell prioriterings sak, og jeg dømmer ikke noen for hvilke valg de gjør.

[b-real]

Plassere en hund på kennel i 1 år er laaaang tid.

Ville heller ha bedt dem om å finne personer, venner,slekninger osv som kunne ha tatt hånd om hunden mens de er borte.

[morningstar665]

Jeg har valgt å passe på hunden mens de drar. Er enig i at de er alt for vinglete når det gjelder å planlegge framover. De kunne heller gjort en kompromiss med å studere innenlands, da er det hvertfall mye lettere å flytte med hunden. De nærmer seg 30, men eier ikke langsiktighet. De beveger seg som "vinden" og det er ofte slektninger som må passe på at ting ikke kjører ut av veien.

Endret 4. mars 2009 av morningstar665

[xypher606]

Jeg har havnet i noe samme situasjon selv. Fant ut at samboeren var gravid for 1 år siden (ikke planlagt, men hjertlig velkommen!!). Og i barselperioden orket vi ikke passe hunden, så den har bodd hos mora og faren min fra fødselen og frem til nå. Hunden ser ut til å stortrives og vi er ofte innom på besøk, og vi prøver å gradvis venne bikja til å like ungen og det ser ut til å gå bra. Når våkenettene gir seg og vi er trygge på at det ikke blir noe sjalusidrama så skal vi ta tilbake hunden og gjøre ett forsøk. Vi har ikke overskudd til å ta hånd om begge nå, jeg jobber 8 timer om dagen.