Kinkig sak mellom meg og arbeidsgiver

[slaventilmor]

Nå skal dere høre.

det har seg slik at jeg ble ansatt i et firma 02. jan. og har (etter hva jeg har hørt av de to sjefene der) gjort en upåklagelig jobb.

Men så skjedde det en liten episode sist uke.

Må nesten fortelle litt om historien min..

Jeg har slitt med angst, depresjoner og insomnia i 5-6 år. og som de fleste som sliter emd dette går det opp og ned.

Jeg hadde det relativt bra helt til forrige uke, da jeg fikk en nyhet om at min mor var blitt syk (relativt alvorlig).

Jeg hadde ikke mer av medisinene jeg pleide å bruke sist gang jeg hadde en dårlig periode, så jeg stakk til legen for å hente en resept.

Resepten ble hentet og det var ikkenoe problem, før jeg tok medisinen.

Ettersom jeg ikke hadde tatt denne medisinen på flere måneder hadde toleransen min gått kraftig ned. (For de av dere som kanskje vet noe om lidelsen(e) og eller medisinene) så var det snakk om 3mg Xanor, som er et narkotikaklassifisert benzodiazepin mot de fleste angsttyper, da spesielt panikkangst.

De fleste voksne mennesker uten toleranse i det heletatt blir rimelig påvirket av 1mg, så behandlingen starter gjerne opp med 0.25 - 0.5mg.

Needless to say, jeg ble rimelig påvirket av denne pillen.

For å gjøre saken enda litt verre hadde jeg drukket Cosylan hostesaft, som inneholder etylmorfin, jeg hadde ikke tatt noe mer enn det jeg skulle, men jeg er ganske sikker på at kombinasjonen av de to medikamentene gjorde meg ytterligrere påvirket.

 

 

Så til problemet, sjefen trodde selvfølgelig jeg hadde rusa meg (noe jeg forsåvidt hadde, men ikke med viten,vilje, eller brutt loven.)

Jeg hadde nok helt sikkert hatt akkurat den samme reaksjonen som sjefen min, og antatt at jeg hadde tatt ettellerannnet slums av noe narkotika.

 

Jeg ble hjemme de påfølgende dagene i vente på en legetime, dette fikk jeg og legen skrev en attest om at ståa var slik den var, og at den aktuelle medisinen kunne gjøre meg påvirket dersom toleransen var lav etter lengere tids opphold i medisinering.

 

Da jeg kom og leverte disse papirene til sjefen, ble han ikke spesielt overbevist, og mente at en urinprøve ville være det som kunne ha renvasket meg.

Men en urinprøve ville jeg ikke bestått uansett, hostesaften med morfin, for det første, og noen smertestillende tabletter jeg bruker mot ryggsmerter (paralgin forte), ville slått ut på Opiater.

Og medisinen mot angst (Xanoren) ville slått ut på benzodiazepiner....

Etter hva legen min forklarte meg så testet en standard test for 5 stoffer. Opiater (som kan være alt fra hostesaft til heroin) - Benzodiazepiner (som xanor er) - Kokain - amfetamin - hasj.

 

Jeg er 100% sikker på at sjefen ikke trodde jeg hadde tatt amfetamin eler kokain, heller noe veldig sløvende\bedøvende. så da er det opiater, benzodiazepiner og hasj igjen.

Jeg ville testet positivt på dette uansett (bortsett fra hasj selvfølgelig).

 

Det er en ganske kinkig sak dette, for selvfølgelig er det oppsigelsesgrunn å komme ruset på jobb. men var jeg i min situasjon skyldig i det? Normalt ville jeg ikke merket ett fnugg av den pilla, jeg spiste tilogmed opptil 9mg om dagen av denne medisinen, uten at noen noengang la merke til at jeg var påvirket på noen måte.

Så det at jeg ble såpass slått ut denne gangen var ikke bare skremmende for meg, men også noe jeg syntes jeg burde ha fått en advarsel om fra legen.

 

Legen kan vi forsåvidt la være utenfor dette, men historien fortsetter.

Jeg hadde sammen med attesten fra legen skrevet om min sykdomshistorie til sjefen, for å legge alle kortene på bordet, og ikke holde noe tilbake. Det var ikke spesielt kult å legge ut om alle sine psykiske problemer, men jeg trodde det var til det beste.

Men det fant jeg fort ut at det ikke var.

I brevet der jeg la ut om sykdomsbildet mitt skrev jeg også klart at jeg ikke hadde noe høyere sykefravær enn normalt og at jeg egentlig fungerte som en hvilken som helst frisk person bortsett fra noen tunge dager, de periodene jeg er dårlig bruker jeg medisiner og fungerer 100% i jobbsammenheng, selv om jeg kasnkje ikke har det så bra med meg selv.

Nå hadde det seg slik at en annen i dette firmaet (som forøvrig er veldig lite, 5-6 ansatte og 4-5 innleide arbeidere), hadde gått på veggen en stund før jul. Så sjefen så tydligvis ikke forskjell på det å gå på veggen, og måtte ligge hjemme i senga uten å klare å ta telefonen i flere måneder, og det å slite med angst og depresjoner.

Så han uttrykte veldig klart at han var veldig redd for å fortsette ansettelsesforholdet fordi han fryktet at jeg kom til å være så mye borte.

Det at jeg ikke hadde noe høyere fravær enn normalt på min gamle arbeidsplass hadde ikke noe å si heller tydeligvis.

 

Så han kom med følgende forslag. Jeg var ikke ansatt hos han lenger, men jeg skulle starte mitt eget enkeltmannsforetak. Ellers skulle jeg arbeide som før, forskjellen ble jo da at han leide meg inn, og jeg fakturerte han for de timene jeg var på jobb. Dvs at dersom jeg er syk, får jeg ingen penger, og jeg har ingen arbeidskontrakt med alle de rettighetene det medfører.

 

Han prøvde jo å få dette til å virke som en løsning med kjempemange fordeler for meg, f.eks at ejg kunne få momsfradrag på togbilettene mine, og pc utstyr jeg trengte , og stort sett bare en bakdel, nemlig sykepenger.

 

Men etter å ha lest litt om dette er jeg mer og mer i tvil. ''

 

Aftenposten om rettigheter:

Eiere av enkeltpersonsforetak blir grovt diskriminert

Du som eier et enkeltmannsforetak tar personlig risiko og kan ikke ansette deg selv. Det medfører at du går glipp av en mengde goder som alle med ”vanlige” jobber tar for gitt. Dette til tross for at du prøver å skape din egen arbeidsplass og betaler skatt og mva. som alle andre bedrifter.

 

Se Faksimile fra Aftenposten her

 

Norges Autoriserte Regnskapsfører Forening har levert en analyse, gjennomført av skatteadvokat Per-Ole Hegdahl som konkluderer med:

 

- Eier du et enkeltpersonsforetak, må du årlig tjene 80 000 kroner mer enn en vanlig lønnsmottaker for å sitte igjen med det samme kronebeløpet.

- Den enorme forskjellen rimer dårlig med Stortingets ønske om at det skal lønne seg å satse på nyskapning i Norge, sier skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i NARF.

Les hele analysen

 

Og så kom jeg over dette som kalles NUF

NUF er en forkortelse for norskregistrert utenlandsk foretak og er en selskapsform på lik linje med AS, og får på lik linje med andre norske selskap et norsk organisasjons nummer.

 

Et NUF selskap kan ikke eksistere uten et hovedselskap i utlandet. Vi velger å sette opp alle selskap i England ettersom det er trygt og det er det landet i Europa med best vilkår. Under det engelske Limited selskapet lager vi en filial i Norge. Det er dette selskapet som har betegnelsen NUF. NUF selskapet blir på alle måter å regne som et aksjeselskap i Norge og man får de samme rettigheter og den samme tryggheten som med et vanlig norsk AS.

 

I England trenger man ikke mer enn £1 i aksjekapital i motsetning til i Norge hvor man må ha kr 100 000,-. Et NUF selskap har heller ikke per i dag revisjonsplikt dersom omsetningen er lavere enn kr 5 mill.

 

De aller fleste av våre kunder har ingen aktivitet i England. FirmaHjelp tar seg av alle nødvendige innrapporteringer og andre formalia krav i England slik at du ikke behøver å tenke på det engelske selskapet overhodet, men kan konsentrere deg om driften i det norske selskapet.

 

Jeg har som sagt ikke fått lest noe særlig på noe av det her, men jeg ville jo helst hatt et vanlig ansettelsesforhold i stedet for et enkeltmannsforetak eller et NUF.

Så spørsmål en er om arbeidsgiver kan gjøre dette mot meg, og eventuelt med hjemmel i hvilken lov?

Men det ser ut som om jeg er nødt til å enten starte enkeltmansforetak eller nuf, så spørsmålet blir da hva bør jeg gjøre?

 

Det finnes kanskje noen andre spennende muligheter dersom man har opprettet et nuf \ emft. tenker på sideprosjekter jeg kan holde på med og kan jo faktisk ansette mennesker også.. dette blir jo bare synsing og sansing.

 

men da tror jeg at jeg har skrevet nok, ble tross alt 8300 slag på tastaturet.

 

gleder meg til å høre fra dere!

[Svenni212000]

Jeg mener bestemt NEI! Store høvding har absolutt ingen rett til å gi deg oppsigelse.

Kan først liste opp noen punkter fra den store Norske loven:

 

§ 15-8. Oppsigelsesvern ved sykdom

(1) Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte.

(2) Oppsigelse som finner sted innenfor det tidsrom arbeidstaker er vernet mot oppsigelse etter denne paragraf, skal anses å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

(3) Arbeidstaker som påberoper seg oppsigelsesvern etter denne paragraf, må ved legeattest eller på annen måte innen rimelig tid gi varsel om grunnen til fraværet. Om arbeidsgiver krever det, må det samlede sykefravær godtgjøres ved legeattest.

Din situasjon vil jeg kalle en sykdom, og du har som du selv nevnte legeerklæring på dette. Så her kan du etter mitt syn fult ut benytte paragraf 15-8 for å beholde jobben.

 

§ 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse

(1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.

(2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.

(3) En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift.

(4) Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrunnet. Etter at arbeidstaker er fylt 66 år, men ikke senere enn seks måneder før pensjonsalderen inntrer, kan arbeidsgiver skriftlig spørre om arbeidstaker ønsker å fratre sin stilling ved nevnte pensjonsalder. Forespørselen må besvares skriftlig senest tre måneder før arbeidstaker når pensjonsalderen. Dersom det uttrykkelig er gjort oppmerksom på det i forespørselen, medfører oversittelse av svarfristen at oppsigelsesvernet etter dette ledd faller bort.

Rett meg om jeg har feil, men oppsigelsesgrunnlaget til "sjefen" er ikke saklig. Det er hans frykt, for om ting skulle gå ille, kan det gi "sjefen" hodepine av problemer. Dog skal "sjefens" problemer skal ikke gå ut over deg som arbeider.

 

§ 15-1. Drøfting før beslutning om oppsigelse

Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

Fikk du i det heletatt spørsmål om du ville ha en tillitsvalgt tilstede?

[slaventilmor]

Hei Svenni, og takk for svar og ikke minst støtte!!

mrn poenget her er vel at han ikke direkte gir meg sparken, men setter emg i en posisjon der jeg føler jeg ikke har annet valg enn å si at "ja ok, det er greit at vi prøver forslaget ditt". Hadde jeg sagt nei ikke faen hadde han kasnkje sagt neivel, da vil vi ikke ha deg her lengerm, for jeg tør ikke ta sjangsen på at du er borte en hel masse.

Er jo tross alt på prøvetid iom. at jeg ble ansatt nå rett over nyttår, så det skal vel nesten ikke mere til enn at arbeidsgiver misliker arbtaker for at han skal kunne sparke han.

Jeg har iallefall til tirsdag på meg, da skulle vi ha et nytt møte.

Kanskje jeg burde prate med noen advokater om dette... men det koster vel kroner og øre og tilogmed lapper det

[Pivotal]

Jeg har opplevd en litt lignende situasjon som deg. Var i full jobb i fjor men slet med leddgikt, add, depresjoner og mye rot med medisiner fram og tilbake.

 

Men du har alle rettigheter på din side. Arbeidsgiver er pliktig til å både ta hensyn til sykdommen og medisinene dine så lenge du er fysisk i stand til å utføre jobben din. Han er også pliktig til å om nødvendig tilrettelegge arbeidet for deg og dine behov innenfor rimelighetens grenser. Arbeidere har sterke rettigheter i Norge og ikke la han lure deg til å tro noe annet.

 

Om han er bekymret for sykefravær så er ikke dette noe problem. Om det skulle skje at du blir mye bort iløpet av et år så kan du søke med legeattest til trygekontoret også betaler de sykepengene istedet for arbeidsgiver.

 

Du er ansatt der og uavhengig om han liker det eller ikke så har dere en arbeidskontrakt og han er pliktig til å holde seg innnefor arbeidsloven.

 

edit: Jo han foreslår å gi deg sparken i praksis. Og når du ender opp som sykemeldt så skal du være svært glad for at du har sykepenger.

 

Om du er i prøvetid så er jo saken litt annerledes ettersom han ikke trenger å sparke deg, men bare la være å fornye arbeidskontrakten (går ut i fra at den er på 3 måneder eller noe sånt), men du kan som sagt bare minne han på at om fraværet skulle bli høyt så kan trygdekontoret betale for det.

Endret 24. januar 2009 av Pivotal

[slaventilmor]

jo ja.. det er nettopp det. virker som han bare har et helt innsnevra bilde på hva psykisk sykdom er..

Som jeg sa til han så regner ejg med å være syk omtrent like mye som han selv, om ikke mindre (var en del mindre syk enn min gamle sjef). så jeg er absolutt ikke borte mye fra jobb, skulle aldri ha sagt at jeg sleit med alt det faenskapet så han fikk en grunn til å tro at ejg kom til å være borte..

menmen.. vi får nå se hva det blir av det. jeg kommer iallfall ikke til å starte enkeltmannsforetak nå, etter å ha lest hvor utrolig kjipe betingelser man har i forhold til et AS, et NUF eller et vanlig arbeidsforhold.

 

får bare stå på krava.. takk for svar så langt alle sammen!

[SaJo]

Selv om du er i prøvetiden er det (nesten) like strenge regler for oppsigelse som ellers.

Dersom du er medlem av en fagforening ville jeg absolutt kontaktet dem. Som nevnt tidligere skal du også kunne ha med tillitsvalgt i slike samtaler med sjefen. Så spørs det hvor godt utviklet tillitsmannsapparatet er i en såpass liten bedrift..

Om du ikke er medlem i en fagforening kan du kontakte den som faller seg mest naturlig for deg om de vil kjøre saken din om du melder deg inn nå. Om det er flere aktuelle fagforeninger ville jeg forhørt meg blant dine kolleger om de er organisert, og evt. hvor.

 

Har sjefen sagt noe om når du må ta stilling til dette? Har han kommet med en oppsigelse? Husk at uansett hva som er sagt muntlig så løper ansettelsesforholdet som vanlig helt fram til du evt. får en skriftlig, begrunnet oppsigelse eller dere inngår en avtale.

 

Jeg ville uansett ikke gått med på en slik avtale som sjefen din har skissert. Han tjener på det ved at han slipper å betale deg ved sykdom, samt at han slipper å betale arb.giveravgift, forsikringer, pensjonsordninger osv. Du stiller svakere ved at sjefen når som helst kan avslutte forholdet, du har ikke krav på sykepenger som nevnt, samt at du selv må ordne med forsikringer, pensjonsavtaler osv for deg selv, og står helt uten oppsigelsesvern.

[klilleng]

Bare sånn hvis du av en eller annen grunn velger å gå for modellen sjefen foreslår:

 

Husk at du må fakturere en god del mer pr time enn du får i vanlig lønn pr idag. Dette fordi du selv må betale inn til pensjonsforsikring, til trygdekassen, osv. Hvis du fakturerer det samme som du hadde i lønn vil du oppleve en kraftig reduksjon i reell inntekt.

[Mannen med ljåen]

Jeg synes det høres ut som han prøver å gi deg sparken.

Leste noe liknende i en Dilbert-stripe en gang...

[Bear^]

Stå på ditt, du har loven på din side uansett så det er ikke noe problem. Du har gjort alt det rette med å fortelle om dine problemer til sjefen, at han er en innbilt kødd mer sneversynt enn en millitant islamist får heller være hans problem.

 

Loven er klar, han kan ikke si deg opp og om dette blir et "problem" for han så får du bare si som det er at du ser ikke problemet.

[The Avatar]

Eg ville ikkje ha registrert meg som eit enkeltmannsforetak og basert meg på å bli leigd inn av sjefen. Dette alternativet gjer at du taper på alle kanter.

Du mister sykepenger om du blir sjuk, og eg regnar med at du blir forkjøla og slikt som alle andre. I tillegg så har du ingen garanti for at sjefen din faktisk leiger deg inn.

 

Eg ser det som meget sansynleg at du blir innleigd i eit par måndar før du får beskjed om at din kompetanse ikkje lenger trengs og at du må finne deg jobb hos noken andre. I praksis er dette berre ein måte for sjefen din på å bli kvitt deg. Er mykje lettare og ikkje leige inn eit enkeltmannsforetak en det er å gi noken sparken.

 

 

Men når det gjeld den andre sida av saka så kan eg forstå at det er fustrerande for sjefen visst han trur at du støtt og stadig kan komme rusa på jobb. Når han fyrst har fått dette inntrykket so er det vanskelig å gjere noke med det. Kva gjorde du forresten når du kom på jobb og merka at du var rusa? Når du oppdaga at du var rusa så burde du lagt ned arbeidet og gått heim. Eg veit ikkje kva firmaet du jobbar i driv med, men om du driv med noke som gjer at du har ansvar, personell ansvar, ansvar for kunder, kjøyring av maskiner og liknande så er det ekstra vanskelig om du er rusa (sjølv med attest frå lege).

 

 

Men tilbake til tema så er ikkje dette forslaget noke du tjenar på og du bør derfor seie nei.

Eventuellt sikre deg betaling som er so høg at den dekker opp for eventuelt sjukefråvær og ha kontrakt som seier noke om minimum antall timar du skal leigast inn i året og kontrakt på kor mange år det er snakk om. Men sjølv då så er ikkje dette ein god ide og eg tvilar på at sjefen din er villig til å betale deg ekstra for å gjere dette.