Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Flashbacks og små sammenbrytninger..


Gjest Malley

Anbefalte innlegg

Gjest Trådstarter

I det siste har jeg begynt å få små sammenbrytninger pga psyken min. En følelse av å MÅTTE stramme muskler, klemme på noe, holde hardt i noe, klore noe, klemme/holde på hodet. Slike ting. Kan også være at jeg titter veldig rundt meg mens jeg holder i armene mine og "passer" på meg selv som om jeg hadde angst eller noe. Har hatt det på skolen noen ganger også, men det forekommer mest når jeg er alene, og mest når jeg tenker litt mye. Varer oftest bare et par sekunder, så er det gråting og depping en stund, før det kanskje går litt bedre etter litt.

 

Har også ting som har skjedd jeg ikke kommer over, som gir meg flashbacks som fører til sammenbrytningene. Det er ikke slik at jeg SER tingene, men hodet mitt forestiller det seg. Ikke øynene, hvis dere forstår. Om jeg tenker på tingene, får jeg "sammenbrytning" med en gang.

 

Hva gjør jeg med dette her? Er det i heletatt virkelig et problem, eller er det noe jeg selv tror jeg lider av? (Vet ikke noen god måte å spørre om det på, så gjør ikke noe om dere ikke skjønner det spørsmålet)

Psykolog osv har jeg IKKE lyst til, men gjerne si ifra hvis dem kan hjelpe på noen måte.

 

 

(Dere får bare unnskylde om en sammenbrytning er noe helt annet enn det jeg antar det er, har prøvd å forklart best mulig over her hva jeg mener med det)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
I det siste har jeg begynt å få små sammenbrytninger pga psyken min. En følelse av å MÅTTE stramme muskler, klemme på noe, holde hardt i noe, klore noe, klemme/holde på hodet. Slike ting. Kan også være at jeg titter veldig rundt meg mens jeg holder i armene mine og "passer" på meg selv som om jeg hadde angst eller noe. Har hatt det på skolen noen ganger også, men det forekommer mest når jeg er alene, og mest når jeg tenker litt mye. Varer oftest bare et par sekunder, så er det gråting og depping en stund, før det kanskje går litt bedre etter litt.

 

Har også ting som har skjedd jeg ikke kommer over, som gir meg flashbacks som fører til sammenbrytningene. Det er ikke slik at jeg SER tingene, men hodet mitt forestiller det seg. Ikke øynene, hvis dere forstår. Om jeg tenker på tingene, får jeg "sammenbrytning" med en gang.

 

Hva gjør jeg med dette her? Er det i heletatt virkelig et problem, eller er det noe jeg selv tror jeg lider av? (Vet ikke noen god måte å spørre om det på, så gjør ikke noe om dere ikke skjønner det spørsmålet)

Psykolog osv har jeg IKKE lyst til, men gjerne si ifra hvis dem kan hjelpe på noen måte.

 

 

(Dere får bare unnskylde om en sammenbrytning er noe helt annet enn det jeg antar det er, har prøvd å forklart best mulig over her hva jeg mener med det)

 

Selv om du sier at du ikke vil til psykolog tror jeg kanskje det er det beste alternativet. Det er de som kan best om denne typen ting og de har sikkert vært ute for tilsvarende situasjoner som du beskriver. Husk at psykologer har taushetsplikt og derfor kommer ingenting av det du sier til å sies videre til noen andre enn psykologen du snakker med.

 

I dagens samfunn er det ingen skam forbundet med å gå til psykolog, det har nærmest blitt en mote sak i enkelte miljøer.

 

Om ikke annet kan du ta en helt uforpliktende telefon til Helsestasjon for ungdom på tlf 922 94 711. Du har uansett ingenting å tape, men alt å vinne…

 

Lykke til og god bedring!

Lenke til kommentar
Hva gjør jeg med dette her? Er det i heletatt virkelig et problem, eller er det noe jeg selv tror jeg lider av? (Vet ikke noen god måte å spørre om det på, så gjør ikke noe om dere ikke skjønner det spørsmålet)

Psykolog osv har jeg IKKE lyst til, men gjerne si ifra hvis dem kan hjelpe på noen måte.

Hei.

 

Du trenger ikke å dra til en psykolog.

Ta kontakt med fastlegen din.

Lenke til kommentar

Det du beskriver virker svært plagsomt for deg, samtidig som det høres ut som om du er engstelig for hva dette kan være. Det er synd hvis du av den grunn er skeptisk til å søke hjelp.

 

Slik du beskriver symptomene dine, kan de minne om litt ulike tilstander og det er ikke tydelig hva det er du sliter med. Derfor bør du gå til legen din, og fortelle hvordan du opplever symptomene dine. Slik kan dere sammen finne ut hva som ville være til best hjelp for deg.

 

Jeg tror nok at hvis ikke legen din kjenner deg godt, så du må ta noen flere undersøkelser før du kan få behandling.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...