Føler jeg mister mine få venner

[Gjest Ensom]

Jeg har aldri vært serlig populær i klassen. Helt siden barneskolen har jeg blitt uglesett og hvisket om. Når læreren leser opp grupper og jeg blir nevnt går det alltid noen sånne deprimerte blikk mellom mine gruppemedlemmer (Noen jeg aldri har forstått siden jeg ALLTID gjør mest arbeid og mer enn en gang når vi har hatt sånn felleskarakter innlevering har jeg blitt tatt til siden av læreren etter timen og han/hun har sagt noe sånt som: "Jeg hadde ingen problemer med å se hvilken del av oppgaven du hadde skrevet, setter deg sånn omtrent en karakter over de andre gruppen din.")

 

Uansett, jeg har alrdi tenkt så mye over dette siden jeg alltid har hatt en gjeng på 4-5 folk som jeg alltid har likt godt og jeg vet det har likt meg og, særlig en venn i denne gruppen som jeg føler meg veldig sterkt knyttet til. Men i de siste har begynt lure på om det har forandret seg

 

Går nå VG1 og ryktet mitt har gjort et skikkelig hopp etter at jeg forlot ungdomskolen og på skolen føler jeg meg rett og slett veldig bra. Det har jeg vennene mine, vi snakker og ler sammen og har det alt i alt ganske hyggelig.

 

Problemen oppstår når det kommer til fritiden. De siste seks månedene har samtaler som dette forekommet så godt som hver eneste fredag:

 

Først hører jeg noen av vennene mine snakke sammen med dempede stemmer evt. de går ut på gangen.

 

Bestevenn: Jeg tar med meg "filmtittel" også, hørt den er sykt bra.

Venn1: Ja, det blir moro. Kommer dere lørdags kvelden da?

Bestevenn og venn2: Ja!

 

Senere på dagen når jeg spør bestevennen min hva han skal i helgen svarer han noe sånt som "Neh, bare spille litt data og slappe av.." '

 

Det er akkurat samme leksa når det gjelder fest, lan ol. selv folk de ikke kjenner så godt blir innvitert fremfor meg.

 

Hvorfor inviterer de meg ikke når de henger med meg på skolen?

Hvorfor i søtten er det så viktigt og hemmeligholde disse samkostene? Har aldri vært typen som blir sint eller innviterer seg selv, men alt dette skyggespillet mot meg fra folk jeg trodde jeg kjennte gjør meg så veldig fortvilet

[Smurstafa]

Akkurat hva det er med deg som gjør at folk gjør slike ting, vet jeg ikke. Og det er store sjangser for at det ikke er noe med deg i det hele tatt, men at du bare har vært en av de uheldige som har blitt plukket ut som syndebukk, og outcast.

Når jeg tenker tilbake på skolegangen min, var det også noen som ble de som var utenfor, og jeg klarer ikke å peke på en eneste negativ ting ved dem som skulle tilsi at det var akkurat de som skulle bli utelatt.

Skolen er som regel brutal på den måten, desverre. :/ Ofte går det utover de smarte som er flinke på skolen, og gjør jobben sin bra.

Det trigger som regel en sjalusi fra de rundt og de føler at de må trekke de som er bedre enn seg ned i sølen for å selv føle seg som toppen av fjellet. Er ikke sikkert at det er det som er grunnen her, men det er i hvert fall det jeg har erfart.

 

Det er flere ting du kan gjøre for å få det bedre. For det første må du slutte å snakke negativt om deg selv. Jeg ser du skriver "Jeg har aldri vært serlig populær i klassen." og selv om det kanskje er rett med tanke på fortiden din, så er det ikke noe som nødvendigvis kommer til å skje i fremtiden. Går du rundt og har det i bakhodet at du aldri har hatt mange venner, kommer underbevisstheten din til å sabotere og gjøre at du ikke får noen nye venner. Du skal kun tenke og snakke positivt om deg selv. Tenk og si til deg selv at det er de andre som taper på å ikke invitere deg. For det er det jo faktisk!

Det andre du må gjøre er å bygge selvtillit, god selvfølelse, og en jeg-driter-i-hva-alle-andre-syns-holdning. Det er kun du som skal leve med deg selv 24 timer i døgnet, så det er kun deg som trenger å være fornøyd med deg. Er det noen som ikke liker deg, så er det faktisk dems problem og ikke ditt.

 

Får du bygget opp en holdning og en tankegang som oser av selvtillit, kommer alle rundt deg til å merke det. Noen kommer til å prøve enda hardere å trekke deg ned i søla, noe de kommer til å feile med siden du ikke bryr deg.. Mens de andre kommer til å beundre selvtilliten din, og vil få lyst til å bli bedre kjent med deg.

Endret 23. januar 2009 av Smurstafa

[morningstar665]

Ikke kall dem for venner lenger. Disse idiotene har vist at de ikke fortjener din tillit. IKKE omgås med mennesker som trekker deg ned psykisk. Kutt dem ut, og heller bite tennene sammen i en ensom periode. Du må bygge en sterkere personlighet, og en del av den er at du ikke lar deg vippe av pinnen.

[Gjest Ensom]

Takk for svar

 

Vært ganske ensom på frititden i 2-3 år nå, og jeg klarer det ikke mer

I starten var det liksom ikke noe problem, kunne spille data, lese bøker ol, men nå er jeg så lei alt det der. Eneste grunnen til at jeg står opp i helgene/ferien er får å leke med hunden min. Dersom noen andre tar seg av han er jeg bare ute av sangen i ca. 1 time får å få meg noe mat får jeg legger meg igjen.

 

Det å få nye venner er og en umulighet. Bor i en liten bygd så utvalget er veldig begrenset, og jeg har absolutt ingenting til felles med disse folkene + folk (spesiellt broren min) har sagt så mye dritt om meg til folk at jeg er sjanseløs der uansett.

 

Liker fortsatt mine gamle venner veldig godt, tror dere det er mulig og vinne de tilbake?

[Mademoiselle]

Liker fortsatt mine gamle venner veldig godt, tror dere det er mulig og vinne de tilbake?

Det er en svært trist historie du forteller. Puberteten er noe dritt, særlig når det kommer til trygghetsfølelse, tilhørighet og vennskap. Det er så mange som forandrer seg i denne perioden, og mange opplever å miste sine venner som følge av alle forandringene som skjer både med tanke på skoleovergang samt den individuelle mentale utviklingen.

 

Det at du liker dine gamle venner, er et veldig godt utgangspunkt for å forsøke å holde på et trygt og godt vennskap. Dersom du fremdeles ønsker kontakt med dem, har du ingenting på å tape på å ta kontakt. Du kan jo for eksempel sende en SMS og spørre om dere skal finne på noe sammen, enten se en film på kino eller spille data hos en av dere. Eller, om noen av dine venner har en hund, kan du spørre om dere ikke skal lufte hundene deres sammen.

 

Det er svært fint å høre at du selv ønsker å tilbakevinne kontakt med dine gamle venner, og at du vil vekke vennskapet opp fra dvalen. Mitt tips er dermed å ta kontakt med dem. Om de svarer nei, er det ikke verre enn om du ikke hadde spurt (det ville jo vært det samme som å få nei med unntak av skuffelsen). Jeg synes du skal gi det et forsøk! Jeg har gjort det samme, og det har vært hyggelig å være sammen med gamle venner igjen også!

Endret 26. januar 2009 av Mademoiselle

[Theresa]

Det er aldri enkelt med venner og rundt dette emnet, men jeg har i all fall lært ting angående dette. Jeg har lært å ikke la meg knekke, eller bry meg for mye om hva de egentlig snakker om når jeg ikke er i samme rom som de. Jeg bare lar livet suser videre, for jeg vet at det finnes alltid noe annet i livet uansett hva det er. Men det aller viktigste er å tenke framover, aldri tilbake ellers vil det trekke deg ned.

 

Jeg har opplevd å bli sviktet av en som jeg trodde, var min nærmeste venninne. Men så tok jeg virkelig feil. Hun satte i gang ondsinnende rykter om meg til hvem som helst rundt omkring. Men likevel brydde jeg meg ikke om det for jeg visste selv at det ikke var sant i hele tatt. Jeg gikk rundt, og prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. Hvorfor skulle jeg bry meg om henne, og disse ryktene hun satte i gang om meg, hvis jeg hadde brydd meg...ville det nok tatt knekken på meg.

 

Pr. i dag, har hun unnskyldt seg, og spurt om jeg vil snakke med henne igjen, og alt. Men vet dere hva, ikke søren om jeg skal ta hun tilbake som venninne min noen gang sinne. Glem det!! Jeg har gått videre, punktum.

 

For å si det slik, man vet jo aldri hvem som er din egentlige venn, så der må enkelte passe seg.

[Malteaser]

Vært ganske ensom på frititden i 2-3 år nå, og jeg klarer det ikke mer

 

Finn en aktivitet du kan gjøre på fritida, noe du liker å gjøre. Da treffer du jo folk som har samme interesser som deg og kansje de er litt mer voksne enn dine so called friends

 

PS: Du må nesten bare spøre de rett ut om det er noen grunn til måten de oppfører seg på. Takkler de ikke det så er de ikke noe verdt å spare på

[kybstud]

Ut ifra som jeg forstår det er grunnen til at de ikke inviterer deg, eller min gjetning, er at de ikke synes du er spennende nok. Det at de frivillig er med deg på skolen betyr at de i alle fall at de godtar å være med deg. Men kanskje de ikke ser på deg som den kameraten å se på film med?

 

Hvis det er riktig, ville jeg prøvd å rette opp det inntrykket, det kan du gjøre på flere måter, men den beste måten må være å arrangere lignende ting selv. Om du arrangerer blir du ikke utestengt og de får øynene opp for at du er en type som kan være med på lignende.

 

Bare en hypotese og gjetning.

[morningstar665]

Det å få nye venner er og en umulighet. Bor i en liten bygd så utvalget er veldig begrenset, og jeg har absolutt ingenting til felles med disse folkene + folk (spesiellt broren min) har sagt så mye dritt om meg til folk at jeg er sjanseløs der uansett.

 

Der har du svaret. Sånne steder er man enten utenfor eller innenfor, og "alle kjenner alle". Bodde selv i en shithole av en bygd. Etter det har jeg bestemt meg at jeg skal aldri bo i et sted som har mindre enn ca. 500k innbyggere.

[Grimrevenger]

Kjente meg sykt godt igjen i denne historien, og tro meg jeg vet hvor vanskelig det er, jeg bare bestemte jeg for at nå gidder jeg ikke mer og kuttet all kontakt med dem så mye som mulig... så fant jeg ut at noen av de folkene jeg hadde hatt litt på siden utenom kjernevennene mine egentlig var ganske ok! har ikke savnet dem et sekund, hadde definitivt bare gitt F*** i sånne folk!

[Eplekaka88]

Senere på dagen når jeg spør bestevennen min hva han skal i helgen svarer han noe sånt som "Neh, bare spille litt data og slappe av.." '

 

 

Etter dei svarer dette spør du: Skal oss finne på nokke då?

 

Er ikkje verre!

[Mademoiselle]

Senere på dagen når jeg spør bestevennen min hva han skal i helgen svarer han noe sånt som "Neh, bare spille litt data og slappe av.." '

 

 

Etter dei svarer dette spør du: Skal oss finne på nokke då?

 

Er ikkje verre!

Haha, ja da har du virkelig låst ham fast! (ææh..eller jo, jeg tror forresten jeg skulle noe...ehh *tenke tenke*)

 

Prøv det!

[Dammed]

opplevd så og si det samme selv. Er lite moro. Det jeg tenkte om man skulle presse dem til å fortelle at de skulle samles for å bli bedt, så virket man desperat. Derfor så valgte jeg ikke å gjøre det.

 

Det jeg valgte å gjøre, var å gi faen i dem. Jeg tok rett og slett og ikke brydde meg om de fant på noe. Du har 2 år til så er det studier / jobb og da blir det et helt annet miljø og du kommer nok ikke til å se noen av dem igjen uansett.

 

Slik jeg ser det så er det lite å gjøre med det, du kan evt konfrontere en av dem som er en bedre kamerat og spør han rett ut, hvorfor du ikke blir bedt?

[Mademoiselle]

Jeg tenkte uansett det var urettmessig av de teite folka å lyve deg rett opp i trynet. Da kunne det være morsomt, uten på noen som helst måte å virke desperat, å bare spørre om dere skal fine på noe fordi vedkommende ikke skal noe spesielt. Det er nok ikke lurt å virke desperat og henge etter noen og utspørre dem. Og sier han plutselig nei sånn uten videre eller med god grunn, så bare godta det og tenk at det heller er de som går glipp av noe. Du bør ikke oppsøke folk som bryter deg ned!

Endret 28. januar 2009 av Mademoiselle

[Gjest g20]

Du bør droppe de... Falske venner er ikke noe å samle på. Det er mye bedre og ikke ha venner. Kanskje kan du finne noen andre venner? Hvis ikke er det bare noen få år før du er ferdig med videregående og livet virkelig begynner. Om noen år er "vennene" glemt uansett Etter videregående starter du med nye kort

[TheMartine]

Heller alene enn i dårlig selskap, sier nå jeg.

Har de siste årene blitt flink til å sile ut dårlige vennskap fra omgangskretsen, og det føles både befriende og veldig styrkende. Man må bygge opp sin egen selvfølelse, men dårlige vennskap bryter den ned. Jeg føler i hvert fall et stort selvtillitsboost når jeg klarer å sette ned foten, og si takk og farvel til venner som ikke gir meg noe positivt tilbake.

 

Noen har selvsagt større behov for sosialisering enn andre, men da vil jeg anbefale som flere i denne tråden, at man finner seg en hobby og et miljø hvor man kan møte likesinnede.