Anarko-kommunisme, for eller mot?

[Harald Husum]

Jeg etterlyser med dette en diskusjon rundt den politiske retningen anarko-kommunisme (Wikipedia). Hva mener du om den? Hva er bra/dårlig?

 

Eventuelt: har vi et anarko-kommunistisk parti i Norge?

[Robocoop]

Enda mer politiske drømmerier. Zzzzz.......

[Frohman]

Alt skal høres så utopisk ut, men går til helvete i dass i virkeligheten.

[Evilfish]

kapitalismen har tatt over alt.. for sent

[Jethrotulling]

Jeg har sansen for tankene til Kropotkin, men igjen: vil det være gjennomførbart?

[Rabbid]

Hvordan det egentlig kan eksistere et ekte anarko-kommunistisk parti er det jeg lurer paa

[Harald Husum]

Hvordan det egentlig kan eksistere et ekte anarko-kommunistisk parti er det jeg lurer paa

 

Godt poeng. Jeg ser på et slikt parti som et parti som har som målsetning å innføre anrko-kommunismen for deretter å oppløse seg selv.

[Simon Aldra]

Enda mer politiske drømmerier. Zzzzz.......

Respekt er en fin bil.

 

For enkelte (inkludert meg) er Laissez Faire-liberalisme like mye drømmeri som marxist-leninisme (merk dog, begge er drømmerier).

 

Det betyr ikke at vi (eller jeg for den saks skyld) bør skrive en one-liner og avslutte den med "Zzzzz.......".

 

Det er udannet.

[Harald Husum]

For enkelte (inkludert meg) er Laissez Faire-liberalisme like mye drømmeri som marxist-leninisme (merk dog, begge er drømmerier).

 

I den anledning inviterer jeg deg til å forklare hvorfor du ser på disse som urealistiske.

[Simon Aldra]

Fordi teorier som holder seg til fastlagte dogmer (altså ren ideologi som marxisme og liberalisme) ikke har nok grunnlag i realitet.

 

Begge ideologiene forutsetter for eksempel at mennesket er godt (i marxismen: enhver yter etter evne, og får etter behov, liberalismen forutsetter at bedrifter og næringsliv ikke vil utnytte sin makt, og at mennesker tar vare på hverandre. For marxismens del yter folk gjerne under evne, og tar mer enn de trenger, mens mennesket i sin særdeleshet er egoistisk, derav problemene med liberalismen).

 

I tillegg er det rett og slett fåfengt å tro at teorier utviklet av en herremann med solid skjeggvekst på 1850-tallet og et sammensurium av teorier utarbeidet av filosofer som mest trolig var ruset på absint halve døgnet, er en god nok rettesnor for alle eventualiteter.

 

Derfor mener jeg selv at en blanding av de to, individ og samfunn, er nødvendig og et gode. Du kan gjerne kalle meg sosialdemokrat, selv om jeg på en del punkter lener mer mot liberalismen, selv om jeg er konservativ på mange punkter, og selv om jeg lar prinsipper fare dersom det er ekstremt viktig (det beste jeg kommer på er at jeg er motstander av drap, men ville kunne drepe i selvforsvar, altså noe som korresponderer med det i en politisk sammenheng).

 

Sammenfatt meg gjerne som en sosialdemokratisk liberalkonservativ realist.

 

[Pivotal]

Simon: Sosialdemokratisk liberal pragmatiker er vel kanskje litt kortere og litt mer dekkende?

 

Ellers må jeg si meg en i at ekstreme ideologier, uansett hvilken retning de går ikke ikke fører med seg noe godt.

[Monkeyboy]

For enkelte (inkludert meg) er Laissez Faire-liberalisme like mye drømmeri som marxist-leninisme (merk dog, begge er drømmerier).

 

I den anledning inviterer jeg deg til å forklare hvorfor du ser på disse som urealistiske.

 

Du kan jo bare søke på DLF i dette forumet. Dette er en diskusjon som er tatt mange ganger når det gjelder Laissez faire-liberalisme.

[robertaas]

Jeg etterlyser med dette en diskusjon rundt den politiske retningen anarko-kommunisme (Wikipedia). Hva mener du om den? Hva er bra/dårlig?

Jeg anbefaler deg å fra ned til Somalia for å se hvordan dette drømmesamfunnet fungerer i praksis. Jeg vil tippe du kanske raskt vil ønske deg politi og en fungerende stat.

Endret 23. januar 2009 av robertaas

[Wartom]

Det virker jo som en hyggelig form for "styresett", men tror ikke det er verdt å ta sjansen på.

[tom waits for alice]

Anarkistiske samfunn er neppe mulig i dag, fordi de bygger på en rekke forusetninger som ikke lar seg oppfylle lenger.

 

For det første kan ikke anarkistisk kommunisme kombineres med eiendomsrett. Og eiendomsretten kan ikke avskaffes uten vold, men mindre alle borgere (enten de har mye eller lite) ønsker det. På det punktet hadde Lenin rett. Og innfører vi kommunisme ved vold, kreves en "hær", en hær krever organisering, og de som har våpnene tar makten. Og så har vi erstattet et borgerskap med et annet.

 

Dermed blir anarkistisk kommunisme en utopi, utenom ikke stedsbundne stammesamfunn, hvor eiendomsretten ikke har betydning i utgangspunktet.

 

Allikevel mener anarko-kommunistene at mennesker skal kunne ta seg eiendom, inklusive jord og hus, uten å betale for den, så lenge det ikke er mer enn de trenger til eget bruk. Hvor disse ledige husene skulle komme fra kan man spørre seg.

 

Videre krever anarko-kommunismen ikke-voldelige reaksjonsmetoder mot de som ikke vil samarbeide. I stammesamfunnene hadde man dette middelet, kjent som ostrakisme eller "sosial død", den som ikke samarbeidet ble rett og slett utstøtt og måtte klare seg på egen hånd. Men det fordrer små og uniforme samfunn der behov og forutsetninger er like, og hvor ostrakisme er en reell trussel. Det er det ikke i det moderne samfunn, fordi de utstøtte lett kan danne subkulturer og grupper som lever av å tilrane seg fruktene av andres innsats.

 

Den anarko-kommunistiske tanken er at produksjonen skal tilpasses objektive behov, og fordeles ikke bare etter formelen "fra en hver etter evne, til en hver etter behov", men endog slik ifølge Kropotkin at individet selv skal vurdere egne evner og behov. Det er ingen grunn til å tro at ikke noen ville definere sine behov som langt større enn evnene, og at ikke de som sitter på evnene etterhvert ville kreve å få være med på å definere etterspørselen, siden de definerer tilbudet.

 

Bare noe innledende tanker dette. Nå må jeg jobbe.

 

Geir

 

Edit: Ostrakisme skrives vel med "k" på norsk.

Endret 23. januar 2009 av tom waits for alice

[robertaas]

Bra resonnert og formulert TWFA.

[Astralnoise]

Vi får se etter et eventuelt atomholocaust. Kanskje, hvis man overlever, kan man opprette et par anarkistiske samfunn.

[robertaas]

Vi får se etter et eventuelt atomholocaust. Kanskje, hvis man overlever, kan man opprette et par anarkistiske samfunn.

Mad Max og andre scenarier filmindustrien har vist oss for slike samfunn virker ikke særlig forlokkende.

[Harald Husum]

Jeg er villig til å innse at anarko-kommunismen i det minste foreløpig er en politisk drøm, og intet mer. Men jeg må fortsatt si at jeg setter stor pris på idéen om å kombinere liberalisme og kommunisme. Spørsmålet blir jo da selvsagt hvordan det kan virkeliggjøres på en effektiv måte.

 

Problematikken er jo at man trenger bred enighet rundt denne styreformen for å innføre den. Selvsagt er ikke dette noe man kan innføre på et tiår, da blir det umulig. Man trenger gradvis tilnærming og en tilvenning til den nye samfunnsstrukturen over et par generasjoner. Om dette er mulig, da tror jeg også mage av problemene ved anarko-kommunisme kan løses.

[tom waits for alice]

Problemet er at det ikke finnes noen grader her. Enten har du eiendomsrett eller så har du det ikke. Enten så har du et samfunn basert på at arbeidskraften er lønnet, eller så har du det ikke. Du kan ikke ha en mellomting hvor en bedrift lønner sine arbeidere "litt", og hvor litt av produksjonen er til salgs men resten er gratis og "free for the taking".

 

Du er nødt til å avvikle eiendomsretten på et eller annet tidspunkt, og det er usannsynlig at noen vil gi fra seg eiendom frivillig. Altså må det skje og opprettholdes med tvangsmidler, men det bryter med prinsippene om et anarko-kommunistisk samfunn, da får Lenin rett igjen.

 

Alternativet er å bruke staten som mellommann i en "fredelig" overgang til sosialismen, ved å la flertallet velge nasjonalisering av alle produksjonsmidler. Siden storkapitalistene er i mindretall, vil denne prosessen kunne lykkes til et visst punkt, nemlig det punktet der en betydelig del av flertallet føler sin egen eiendomsrett truet av de som har enda mindre.

 

Siden pengesystemet skal avskaffes i alle fall blir sparing meningsløst, og ingen vil låne ut penger. Altså øker forbruket, fordi folk må bruke opp pengene mens de ennå er noe verd, samtidig som investeringene bråstopper, fordi man ikke vil få noe igjen for dem. Resultatet blir inflasjon. Vi kommer alle til å ha 60" TV'er og kjøre Mercedes, men ikke noe mat på bordet, fordi det ikke lønner seg for bøndene å produsere noe.

 

Og i mellomtiden vil kapitalen tenke "reddes det som reddes kan" og flytte utenlands. Så sitter staten med en masse "tomme" fabrikkbygninger. Maskinene står nok igjen, men ekspertisen har forsvunnet.

 

Nå har vi et samfunn som er gått i stå, men fortsatt har vi ikke kommet lenger enn til statskapitalisme. Det er staten som nå må planlegge produksjonen og etterspørselen. Det gjør de med 5-årsplaner, og plutselig er butikkene tomme for toalettpapir fordi staten mener jernbane til fabrikkene er viktigere.

 

Og staten "kan" jo ikke betale sine arbeidere, for de skal jo avskaffe pengeøkonomien. Vi - arbeiderne - har dermed gitt fra oss eiendomsretten til vår egen arbeidskraft, så vi har ingen innflytelse på disse planene. Vi er fortsatt milevis fra anarkismen, nå har vi kommet til stalinismen.

 

Og staten vil fortsatt måtte forholde seg til en pengeøkonomi, fordi vi er avhengig av import. Det løser de ved å pumpe opp olje (så lenge vi har den), og benytte den som byttemiddel mot utlandet. For det får de goder som vi ikke får. Det bygger seg opp en maktklasse i statsapparatet. Nå har vi revisjonisme, ala Bresjnev og co.

 

I mellomtiden ser vi - anarkistene - hvordan vi har ingenting mens folk i andre land har velstand og frihet, og så gidder vi ikke mer av dette eksperimentet. "Murene" faller, og statsapparatet skynder seg å forsyne seg med eiendomsretten til produksjonsmidlene og naturressursene, Putin kommer til makten og vi skriver 2009...

 

Geir