Hva synes du om foreldrene dine?

[Gjest Gjest]

Kunne ikke ønsket en bedre oppvekst, egentlig.

[Hamnli2]

Og du følte du måtte være anonym for å si det?

 

Jaja, jeg håper ikke jeg blir som mine foreldre, om det sier dere noe

[Stifi]

Du -er- foreldrene dine.

[Erroneous]

de er litt konservative og korka iblant, men alt i alt flotte foreldre.

[aluxez]

Foreldre er noen du ser opp til, uansett hvor høy du er.

[nyttskjermkort]

.

Endret 27. april 2009 av nyttskjermkort

[Gjest Gjest]

Mine foreldre er av den gamle klassen.

 

Min far gikk på jobb, kom hjem og satt og leste avis/bok til middagen var klar. Etter mat var det nyheter og tekst tv. Han har aldri engasjert seg særlig i barnas oppvekst, men han har alltid noe han skulle sagt. Siden han er husets overhode avgjorde han det meste og visste ALT. Var ingenting i hele verden han ikke hadde greie på ... (trodde han).

Vi fikk så og si aldri noen penger, for mat og tak over hodet var mer enn nok. Maste på at vi måtte være flink på skolen for og ikke ende opp fattig og ikke har råd til noe, slik som dem.

 

Problemer var at jeg har en bror som er 4 år yngre enn meg. Da han kom i tenårene, fikk han omtrent alt han pelte på, det var pga han var gutt. Det var så åpentlyst også. Min far skapte altså intriger søskene imellom, og min mor forsvarte han.

Alle vi andre fikk oss jobber som yngre. Passet barn og gikk med avisen inntil jeg ble 18 og fikk en jobb der jeg faktisk tjente penger

Men det var jo sinnsykt urettferdig det som skjedde rett foran ansiktet våres. Han fikk minidisk, noe jeg sparte meg ihjel på og kjøpe den gangen. Lappen fikk han sponset og bil til og med.... Er så tragisk og tenke på det.

 

Min mor er en skikkelig husmor, men hun jobbet like mye som min far. Kom hjem fra jobb samtidig, men det var hun som alltid lagde middag, ryddet opp etter oss, vasket klær og ellers alt annet i huset. Hun fikk litt hjelp av oss, men ingenting fra min far. Han bidro aldri til bleieskift eller mating bla bla, som hører babystadie til. Det har min mor fortalt meg i senere tid.

 

Nei, er sååå grådig mye fler eksempler, men oppsumeringen er at min far var kun min far i ord. Jeg følte aldri at han bidro til noe som kvalifiserte han til og bli kalt pappa.

Husker jeg var så misunnelig på vennene mine som hadde de perfekte foreldre....

 

Nå runder jeg meg snart 30, har mann og egen familie.

Ringer hjem i blandt. Når min far svarer spør jeg om og han kan finne mamma. Det som overrasket meg for en stund siden er at min mor kommer til meg og sier at når jeg ringer hjem, kan jeg jo slå av en liten prat med min far, for han syns det var trist at ingen ville prate med han. En gang jeg ringte svarte han. Jeg spurte "-Hei pappa, har du det bra?" Ja, svarte han. Ok, han du finne mamma nå... hehe, prøvde hvertfall

 

Btw, min bror er vokst opp og blitt en skikkelig utakknemelig dritt unge. Og atferden er så lik min far. Jeg grøsser når jeg tenker på hvor lik de er. Stakkars damen han blir i lag med tenker jeg ...

 

Min mor prater jeg med, men jeg syns hun burde ha gjort det annerledes opp gjennom årene. Min far er redd når hun er sammen med døtrene sine, for han vet hva vi syns om han og er redd vi setter henne opp mot han ...

 

Men ofte så blir man ganske lik foreldrene sine, ligger vel i underbevissheten. Vet jeg har mye liketrekk som min mor, men jeg ønsker ikke bli noe kopi av henne . Men jeg ønsker og bli "bedre" enn henne. Dvs, ikke la meg kontrollere slik som hun ble av min far... men ,det er lett for meg og sitte her og si det.

[Gjest Guest_jau_*]

faren min bryr seg om meg og stiller opp for meg og er den beste faren en kunne hatt!

 

mora mi er en idiot med null iq som ble utro og flyttet langt vekk fra pappa og fikk barn med en annen for å erstatte sine originale unger.

[Dr. Chaos]

Dr. Jekkyls og Mr. Hyde går igjen i mine foreldre. :-\

 

Har nettopp hatt en konflikt med min mor hvor jeg har oppført meg mot henne som hun har oppført seg. Jeg opplevde henne som narsistisk og dominerende. Hun skulle ofte plage meg på en eller annen måte (det hun kalte tulling) og når jeg sa noe (som i følge henne ikke var tulling) tilbake, så ble det kjeft.

 

De er ofte autoritære til 1000, og jeg hater autoritær oppførsel. "Ikke snakk sånn til foreldra dine."

 

Min far er ganske autoritær når han er sinna, men ellers så er han ikke typen som er så veldig overlegen.

 

Det er ikke alltid de har støtta meg, men sikkert ofte fordi de ikke har visst at jeg trengte støtte eller gav uttrykk for det. Noen ganger har de vært likegyldige, og jeg liker ikke hvordan broren min ikke blir oppdratt så nøye.

 

Vi har i tider hatt store problemer, og mora mi er veldig ofte stressa pga. jobb (sykepleier, veldig variabel arbeidstid) og mye husarbeid. Så jeg forstår henne ganske bra.

 

Alt i alt, så er de gode foreldre, men de blir ofte Mr. Hyde, noe som jeg ikke liker.

Endret 28. april 2009 av Crash

[Gjest Gjest]

Moren min har vært så god som hun kunne bli, hvis man ser bort ifra Ildsprutende Drage Pms, hun tar ikke altid ting så alvorlig, som en fast jobb etc

 

 

 

Faren min var borte en god stund, når han kom tilbake virket det som han hadde tatt Farskap kurs, altid "Hvis det er noe må du bare si ifra" og " Jeg er ingen tankeleser".

Men jeg er fortsatt skuffet over ting han har gjort, som han skal gjøre opp for med gaver og slikt.

[KKake]

Faren min er tilbaketrukken, og viser ikke så godt at han bryr seg om meg, men jeg vet godt at han gjør det. Har aldri bodd med han, så vet ikke hvordan han ville vært 24/7, men han er snill, selv om han er smule "økonomisk" og gjerrig, så gjør han alt for familien sin. En flott kar egentlig.

 

Mamma lider av ekstremt lav selvtilitt og sossialangst, og har aldri strilt opp for meg i skolesammenheng, noe som skuffer meg litt. Samtidig er jeg glad for at hun ahr gitt meg ganske frie tøyler til å lære hvordan ting skal være, og jeg er ikke blitt en badboy, enda jeg har hatt en mindre ansvarsfull mor enn de fleste "badboysa" jeg kjenner. Hun har masse liverfaring, tross sin unge alder. En dame jeg er glad i.

 

Begge foreldrene mine er kun 17 år eldre enn meg, noe jeg ser på som positivt, for de har ikke glemt hvordan det var å være ung, de skjønner meg, og følger litt mer med i tiden enn andre foreldre. Jeg beundrer dem på hver sin måte, og jeg føler jeg we blitt ganske like begge to, på forskjellige måter. Dog en smule mer lik faren min.

[iqlizer]

Foreldrene mine er greie de. Har vært litt slit noen ganger siden de ikke bor sammen lenger, men begge har gitt meg en flott oppvekst.

[OstePåPp]

Ganske mye aktivitet her

Fint å høre at det er mange som har en fin oppvekst med foreldre som oppfører seg ordentlig og støttende.

Men også synd å høre om alle dere med "grusomme" foreldre som har hatt en tøff oppvekst.

 

UPDATE: Nå som det er sommer klarer faren min å roe seg litt mere ned, nå har jeg HELE 3 uker fri fra han. Han tror jeg er på båtferie sammen med noen kompiser, men siden den ble litt forsinka overnatter jeg heller hos kompiser og moren min enn å bo hos han.

[Monicaott]

Jeg elsker foreldrene mine.

 

Min mor var 15 når hun fikk meg og pappa 19. Det var en hard oppvekst som ung, fordi de var unge og kanskje ikke helt klar til å ta vare på meg, men nå er det bare helt herlig. Det er så godt med bare 16 års mellomrom mellom barn og mor, for det blir mer enn en forelder. Man blir bestevenner! Og det er ingenting som er bedre enn det.

Derimot pappa, det er noe annet. Han blir beskrevet som den ultimate "drittsekken". Tjener 700 000 i året, gir meg 200 i året. WOHO! TA VARE PÅ MEG DA FOR GUDS SKYLD!

[Bappi]

Kunne ikke drømt om bedre foreldre.

[€uropa]

Mora mi maser om alt mulig rart hele tiden. Ved middagsbordet må hun alltid snakke om hvor mye hun avskyr den gamle sjefen sin, selv om hun jobbet der i kun to år og byttet jobb for et år siden. Hun forventer at jeg skal gjøre det best i alle fag, passe lillebroren min og dra ut med venner hele tiden. Jeg er ikke asosial, jeg liker bare å være hjemme og slappe av etter skolen og lekser på hverdagene.

Stefaren min er nesten alltid gretten. Han flyr rundt i huset etter lillebroren min hele tiden og rydder opp alt av kopper og fat. Han er nok litt gretten fordi han føler at det er hans jobb, men det er ingen som ber ham om å rydde opp etter dem. Og han er sur fordi vennene til lillebroren min (3 - 4 år) er så uhøflige og ber om mat og drikke, selv om de bor max 50 meter unna huset vårt. Men likevel gir han dem mat og drikke. Han blir også sur når bikkja driter inne. Men det er ikke rart når ingen har tatt ham med ut på luftetur siden jeg flyttet. Jeg flyttet til faren og stemora mi i sommer.

Faren min maser ikke. Han vet at jeg gjør så godt jeg kan på skolen og ber meg ikke om mer enn det. Jeg gjør de oppgavene jeg har i huset og får penger til rett tid. Han snakker ikke for mye ved middagsbordet. Han spør meg og lillebroren min hva som har skjedd i løpet av dagen og bruker ikke munnen til noe annet enn å spise ut over det.

Stemora mi er også grei og blid. Hun lager mat og vasker klær. Jeg ber ikke om mer enn det.

[dnthalhuk]

Tjener 700 000 i året, gir meg 200 i året. WOHO! TA VARE PÅ MEG DA FOR GUDS SKYLD!

Han betaler sikkert barnebidrag, sä du kan jo spörre moren din.

 

 

Kan egentlig ikke klage paa noe i oppveksten min eller forholdet til mine foreldre. Ser nä som jeg er eldre at jeg er blitt ganske lik dem, no som ikke er meg imot. De type jobber de har er i mine ambisjoner.

For 4-5 är siden hadde dog pipa en anna lyd, men i ettertid ser jeg jo at det var heller meg som lagde problemet enn dem.

Endret 4. oktober 2009 av Ant1

[Kitteh]

Kunne lett hatt en bedre familie. Foreldrene har slått meg og er aldri fornøyd med noe jeg gjør, de finner alltid noe å klage på. Ingenting er bra nok, jeg er aldri flink nok.

Åh, som jeg gleder meg til jeg blir 18.

[WillyWanker]

kunne ikke tenkt meg bedre foreldre.

begge foreldrene mine lever et ganske a4 liv å ønsker å føre dette videre til meg (litt passivt men veldig merkbart) har vert sånn i 4 år ca. mase på at eg må finne ka eg vil gjør koss eg vil ha det. eg er 20år.

søstra mi er 18. år går på skule og jobb og vett ka ha vil. så hu lever etter planen deres.

 

foreldrene mine har skjemt oss alle ut delvis mye, vi er 3 stykk.

herlig oppvekst vett ikke ka mer eg kan ønske meg.

de har begge alltid vert der for oss uansett ka det må ver, men aldri trengt de for noe.

 

flyttet ute første gang når eg var 18. 1 år skule. så flytta eg ut når eg var 19. budde 2 timer vekke fra de i et halvt år. flyttet tilbake for eg blei kalt inn i militæret.

20 år nå. glede meg til eg er ferdig i militæret å får flyttet ut igjen.

 

lei av foreldrene mine, som bare vil mitt beste og eg føle meg som ein utakknemlig jævel:P

[Proxymate]

Vel de er skilt, og det har virkelig vist hvem de egentlig er. Jeg har funnet ut at faren min er en drittsekk. Han behandler meg greit, men som person er han en drittsekk. Han blir ekstremt over småting, noe som har gjort meg redd for å prate med han om problemer jeg eventuelt har. Moren min er grei, hun har noen standpunkter som ikke henger helt sammen, men hun er grei og jeg vet at hun alltid vil det beste for meg.