Hva synes du om foreldrene dine?

[-Marte]

Pappa og jeg er veldig like, når det gjelder det meste. Vi pleier aldri å snakke om personlige ting, bortsett fra når mamma er med. Vi snakker som oftest om musikk, noe som er en felles, stor interesse. Han kan være verdens snilleste pappa, og er som oftest egentlig det, men et stort minus er at han blir veldig fort veldig sint, ofte for veldig lite.

Mamma er... mamma. Snill og grei, og vi snakker om det aller meste. Det som er dumt er at det ofte virker som om hun ikke følger med og bryr seg om det som skjer i livet mitt, spesielt med tanke på skole.

Jeg får mye støtte fra begge foreldrene mine, og selv om de ikke hele tiden er enige i mine avgjørelser, respekterer de og støtter meg i dette. De er gift, har vært det i 20 år. For et par år siden var det like før mamma flyttet ut (de skulle ikke skilles, ''bare'' separeres), men etter et par måneder hadde ting ordnet seg, noe jeg er veldig glad for Er veldig glad i begge to

[SpecialForce]

Morra mi er kjeftesmelle og faren min er snill og omtenksom. Vi er like avhengige av hverandre som kropp og heroin

[Gjest Gjest99]

Mine foreldere ja, hva skal man si?

 

Vel faren min forlot oss da jeg var 2 år gammel, så han gir jeg helvette i.

 

Modern har helt til de siste 2 - 3 årene vært som en mor skal være i mine øyne, snill, omtenksom, ansvarsfull, hardarbeidende, osv.

 

Men så var det de siste 2 - 3 årene da.

Hun har røyket helt siden hun var 13 år gammel, før har ikke dette vært noe problem siden hun da røyket ute. Men nå virker det som om hun ikke bryr seg lenger å røyker inne så og si hele tiden, og når hun røyker ute (kun når det er varmt ute) sette hun seg rett under soveromsvinduet mitt (som står åpent pga. varme) så all røyken kommer inn.

Også er det dette med alkohol da. Før hendte det en helg i blant at hun tok seg et glass vin eller en øl, men nå er det hver dag untatt søndag. Dette pga. at hun på lørdag er så smart at hun kjøper 2 six packer slik at hun skal ha en på søndag, men hun klarer ikke holde seg og drikker alle 12 på lørdag.

Drikkingen starter fra hun kommer hjem klokken 9 på morgene etter at hun har fulgt lillesøsteren min på skolen og til hun legger seg i 12 - 1 tiden. Hun drikker også mens hun jobber da hun jobber hjemme.

Det er så jævla frustrerende, og da tenker jeg ikke på meg selv men på min lillesøster på bare 9 år. Dette har også fulgt til at jeg nekter å drikke alkohol og derfor blir sittende alene i helgene mens de andre er på fest.

 

Pga. drikkingen får hun ikke gjort en dritt hjemme i huset selv om hun er hjemme 24/7, og det ser ut som et katastrofe område med mindre jeg gidder å rydde. Men det har også ført til at lillesøsteren min mangler oppdragelse, Og med det mener jeg at hun aldri rydder etter seg, ser på TV 24/7, gjør lite lekser og henger dermed etter på skolen og hun er frekk i kjeften.

 

Før har jeg syntes dette har vært kjempe tirst, men i det siste har jeg begynt å gi litt faen. Da jeg er 18 og flytter hjemmefra til neste år og kommer til å ha lite kontakt med de i fremtiden.

 

Det var min mening om mine foreldre

[Hagr]

Poff, borte

Endret 28. april 2009 av Hagr

[OstePåPp]

Jeg skal bli en mye bedre forelder. Veit i hvertfall hva jeg ikke skal gjøre.

Må si meg enig her!

Det er vel det eneste som er positivt med å den elendige oppveksten hos faren min, han er et godt eksempel på hva man ikke skal gjøre. Har lovt meg selv at jeg ikke skal begå de samme feilene som han.

[MsGreen]

Som emnetittelen sier "hva synes du om foreldrene dine?", både positive og negative tanker. Varierer deres syn på foreldrene deres veldig?

 

I mitt tilfelle så er det veldig stor forskjell på mor og far. Faren min kan som oftest bli beskrevet veldig godt med bare et ord DRIT***K, han gjør det stikk motsatte av hva en far/forelder skal gjøre i ulike situasjoner. Når jeg var bare var 6 år kom jeg hjem med blodig kne siden jeg hadde trynt på sykkel. Faren min kom med et gullkorn av en kommentar "slutt og grin din store pyse" og etterpå kom han opp på rommet mitt og brølte "Når du søler blod på gulvet får du faen meg tørke det opp etter deg". Har VELDIG mange andre episoder, som er verre enn dette.

 

Moren min derimort er stikk motsatt, hun er snill, omtenksom, og alt det en mor skal være. De er så forskjellige som dag og natt, og ingen kan forstå at de giftet seg, men det gikk ikke mange årene før de skilte lag .

 

Håper det er noen der som ikke har en far som er lik min

Gadd ikke lese alle innleggene her, så jeg "svarer" heller på de første; Situasjonen min er AKKURAT som din. Skremmende likt. Bortsett fra at man må bytte plass. Moren min som er slik, kanskje litt verre. Pappa er svært grei ^^

[Kloever]

Skilte foreldre, og de har vært skilt siden jeg var 6 år gammel. Minimalt med kontakt med mamma, ser henne maks fem ganger i året selv om vi bor 20 min med bil fra hverandre. Pappa ser jeg mye oftere, men det er gjerne bursdager eller andre anledninger.

 

Synes de har tatt veldig lett på foreldrerollen, og har gjort minimalt for å gi oss selvtillit og sosiale ferdigheter. Pappa kjefter og klager, og ingenting er bra nok. Mamma har alltid tatt skippertak hvor hun plutselig vil prate om alt, som om det skulle bli naturlig.

 

De har hatt sitt å stri med selv, særlig mamma. Pappa er bare en traust og kjedelig type.

[anonymmmmmm]

Pappa er verdens snilleste vesen og kunne ikkje sagt eit stygt ord om nokon. For tida er det han eg har mest sansen for, sidan mamma frikar litt ut m.t.p. meg som blir stor (ala. Du får ikkje lov til ditt og datt. Ikkje drikk, røyk eller snus, du får ikkje lov til å få kjærestar som er mykje eldre enn deg osv. Altså ting eg er fullt klar over og oppmerksom på sjølv), medan han tar det meir med ro, og den eg har det minst anstrengte forholdet til. Då tenker eg på at eg er mykje meir komfortabel om han held rundt meg enn om mamma gjer det, t.d.

 

Men masing er vel mammaer sin jobb, så eg klagar ikkje. Heller det enn ei som ikkje bryr seg! Synest likevel ho kunne slappa av litt. Ho er unødvendig streng nokon plassar ("Battery", "Burn" og liknande drikkar er forbudt ), og passe avslappa på andre. Ho er ekstremt bekymra for meg og brørne mine, og kan finne på å sitte vaken utpå natta for å vente på meg, som er på besøk hos naboen.

 

Foreldra mine har alltid late meg ta mine eigne val og ha mine eigne meiningar, noko eg er svært takknemleg for.

 

Alt i alt er eigentleg foreldra mine supre.

Endret 17. mars 2009 av Wheaten

[kaolla89]

syns foreldra mine er greie!

det har liksom aldri vært noe sånn 'glad i deg' og ordentlig familie kjærlighet men! vi har det da ikke dårlig sammen!

jeg kan prate med de om alt... de betaler legetimer for meg, p-piller, kort på telefonen, busskort, skole osv (går vgs nå, og har ikke jobb)...

de har oppdratt meg til å være meg selv, være åpen for ting og å være kreativ.... så det er jo fint.

men mamma kan være litt kjedelig og hu driver med jobben dritmye! har litt lyst til å sette meg ned så hu kan lære meg å bruke symaskina eller noe sånt.. men sjeldent hu har tid!

pappa jobber på nordsjøen, så når han er hjemme så har han tid til meg ganske mye. vi lager mat sammen, diskuterer musikk, og prater om alt mulig.

drar ofte på kino og andre ting med foreldra mine^^

de er ganske åpne, og jeg får lov til å ha de venna jeg vil ha og alt sånt.

 

men pappa blir ganske fort sur, og han klikker hvis han ser meg røyke. selv om jeg snart er 20! litt irriterende.

Endret 23. mars 2009 av kaolla89

[SpecialForce]

Hei, jeg skjønner at den røykinga er din sak og sånt, men har du prøvd å snakke med din far? Det kan godt være at han ikke liker at du røyker, men ville det ikke være bedre å lage et kompromiss? Du får "lov" til å røyke et visst antall sigaretter mot at du f.eks gjør det ute og ikke åpenlyst? Mot at han ikke er sint eller lignende.

 

Vet det høres dumt ut, men ofte så kan kompromiss være tingen.

[Bango]

Dude, hun kan jo lovlig kjøpe røyk. Bare si det er dine lunger nå og at det er ditt valg akkuratt som det var hannes valg å ikke bruke kondom den ene gangen.

 

Og back to topic

 

Edit, leif.

Endret 23. mars 2009 av Sir Tojo

[SpecialForce]

Hei dude, et kompromiss er en flott måte å løse ting på uten aggressjon og ord som ikke burde bli sagt. Derfor valgte jeg dette, kjære duden.

Forøvrig så fører bare din metode med seg krangel og annet faenskap.

[Bata]

Hvor flaut er det ikke å røyke tobakk uansett Jeezes, er jo snart som å gå rundt med moonboots.

[FeddeLeGrand]

Har ingen kontakt med moren min, og tror neppe jeg komer til å ha det heller.

Er hos fattern en gang i uka for å spise middag. Han har klart å bli helt ok, etter 20 år med helvete.

Jeg skal bli en mye bedre forelder. Veit i hvertfall hva jeg ikke skal gjøre.

 

Det sier faren min og. Bestefaren min hadde en stilling i millitære, han var perfekt til den jobben, men han var langt i fra noen familiemann. I sin egen selvbiografi nevnte han ikke barna sine én gang...

 

Men nå syns jeg faktisk faren min begynner å ta etter han, blir liksom mer og mer en sær gammel mann som kjefter for ingenting Slitsomt

[PyrionZ]

Fornøyd med foreldra mine, men som alle på min alder, så begynner jeg å bli lei maset.

[Kakofoni]

De er rare. Hadde de vært like gamle som meg hadde det ikke vært folk jeg hadde giddet å henge med, eller bry meg noe særlig om. Kanskje ikke så rart, men jeg trodde da sosiale trekk gikk ørlite grann i arv.

[djgudleif]

Er fornøyd. Faren min er omtrent akuratt som trådstarters. Og ganske sur og grinete ellers, men det går greit nå som han har fått annen jobb, der han jobber i 2 uker og er hjemme i 3 uker. Han er ganske rolig da. Begynt å bli litt mer glad i han igjen, etter alt det jeg har opplevd.

 

Men jeg har det absolutt ikke ille, hvis jeg er deprimert så er aldri foreldrene skyldig i det.

 

Jeg har aldri snakket om problemene mine til foreldrene mine, kanskje mest på grunn av de er / var kristne. (De gjør aldri noe av som tilsier at de har kristen tro lenger) men de bygger litt på kristne verdier, og sex og sånt det er helt tabu, tror jeg.

 

Men jeg har blitt en relativt sterk person i dag, takket være alt de har gjort egentlig. Jeg takler alt av problemer, er aldri deprimert, er positiv hele tiden, tar fornuftige valg som jeg har funnet ut av selv. Har godt kosthold, og er aktiv og trener nesten hver dag, og har en herlig kjæreste og jobb som er relevant til mine interesser. Heldigvis er de veldig greie når det gjelder kjæresten min, mamma og hun er jo på mer talefot enn jeg er med mamma.

 

Vet ikke om de egentlig står for alt det der, men NOE må de har gjort riktig.

 

Det setter jeg pris på.

 

De har forsørget meg og tatt vare på meg, noe som jeg er evig takknemlig for.

Noe mer enn det er nesten for mye å forlange, men det har jeg også fått.

 

En dag skal jeg gi det tilbake.

Endret 2. april 2009 av ikkespisgress

[OstePåPp]

Men jeg har blitt en relativt sterk person i dag, takket være alt de har gjort egentlig. Jeg takler alt av problemer, er aldri deprimert, er positiv hele tiden, tar fornuftige valg som jeg har funnet ut av selv. Har godt kosthold, og er aktiv og trener nesten hver dag, og har en herlig kjæreste og jobb som er relevant til mine interesser. Heldigvis er de veldig greie når det gjelder kjæresten min, mamma og hun er jo på mer talefot enn jeg er med mamma.

 

Vet ikke om de egentlig står for alt det der, men NOE må de har gjort riktig.

OJ, du er ganske lik meg. Føler at jeg er en ganske sterk person, som takler alle problemer. Jeg er også positiv hele tiden, selv når faren min klikker helt og sier at han kunne slått meg, møter jeg han med et stort smil. Smilet pleier som oftest og provosere han, og da blir han enda mer aggresiv.

 

Må dele en en morsom opplevelse:

Det startet med at jeg kom hjem fra skolen kl 17.30, tenkte at jeg måtte ta meg noe å spise før jeg skulle gå til en kompis å øve på en prøve. Faren min var i bergen den dagen og skulle ikke komme hjem før 21, så jeg tenkt at jeg like så godt kunne spise middag. Tok og kokte opp 3 pølser som lå i kjøleskapet og spiste dem. Så dro jeg til kompisen min for å øve. Kl 20.45 ropte faren til kompisen min på meg og sa at faren min skulle snakke med meg. Så jeg gikk utenfor og snakket med han. Han virket glad helt til han begynte å snakke, han var forbanna fordi jeg hadde spist pølsene hans(viste ikke at de var hans), og han sa at han hadde prøvd å ringe meg 100 ganger, for å si at jeg skulle vente med å spise middag til han kom hjem. Så sa han at jeg aldri skulle komme hjem, og at jeg skulle flytte til moren min. Greit nok tenkt jeg og skjønnte ikke hva opphisselsen dreide seg om. Når jeg kom hjem satt faren min på kjøkkenet å spiste, med en gang han så meg reiste han seg opp og komme med den sarkastiske tonen sin å spurte om jeg skulle ha resten av maten. Jeg skjønnte med en gang hva dette dreide seg om, og beklaget så mye. Da klikka han helt og sa at var så sint at han kunne drept meg. Deretter spurte han meg om jeg kunne gå med søpplet, selvfølgelig sa jeg ja, men da jeg gikk bort for hente søppelet, snappet han det til seg å dyttet meg inn i veggen. "hva var det for?" spurte jeg. "Jeg kan jo faen ikke kreve noe slikt av en så tiltaksløs unge som deg" svarte han. Så jeg gikk opp på rommet mit for å unngå og skape flere konflikter mellom oss. etter 1 time ropte han på meg, og jeg gikk ned i stua der han satt. Han ba meg om å beklage oppførselen min, og at vi kunne legge dette bak oss etter det.

 

Måtte bare dele den opplevelsen med dere slik at dere kan få et inntrykk på hvordan han er.

Skrive leif

[ronron25]

Faren er fyllik, og moren gir faen i meg. Take a guess.

Du er et dårlig barn.

 

Eg synes du spøker litt på feil område...

For en del barn er dette ikke noe spøk, men virkelighet.

[djgudleif]

Men jeg har blitt en relativt sterk person i dag, takket være alt de har gjort egentlig. Jeg takler alt av problemer, er aldri deprimert, er positiv hele tiden, tar fornuftige valg som jeg har funnet ut av selv. Har godt kosthold, og er aktiv og trener nesten hver dag, og har en herlig kjæreste og jobb som er relevant til mine interesser. Heldigvis er de veldig greie når det gjelder kjæresten min, mamma og hun er jo på mer talefot enn jeg er med mamma.

 

Vet ikke om de egentlig står for alt det der, men NOE må de har gjort riktig.

OJ, du er ganske lik meg. Føler at jeg er en ganske sterk person, som takler alle problemer. Jeg er også positiv hele tiden, selv når faren min klikker helt og sier at han kunne slått meg, møter jeg han med et stort smil. Smilet pleier som oftest og provosere han, og da blir han enda mer aggresiv.

 

Må dele en en morsom opplevelse:

Det startet med at jeg kom hjem fra skolen kl 17.30, tenkte at jeg måtte ta meg noe å spise før jeg skulle gå til en kompis å øve på en prøve. Faren min var i bergen den dagen og skulle ikke komme hjem før 21, så jeg tenkt at jeg like så godt kunne spise middag. Tok og kokte opp 3 pølser som lå i kjøleskapet og spiste dem. Så dro jeg til kompisen min for å øve. Kl 20.45 ropte faren til kompisen min på meg og sa at faren min skulle snakke med meg. Så jeg gikk utenfor og snakket med han. Han virket glad helt til han begynte å snakke, han var forbanna fordi jeg hadde spist pølsene hans(viste ikke at de var hans), og han sa at han hadde prøvd å ringe meg 100 ganger, for å si at jeg skulle vente med å spise middag til han kom hjem. Så sa han at jeg aldri skulle komme hjem, og at jeg skulle flytte til moren min. Greit nok tenkt jeg og skjønnte ikke hva opphisselsen dreide seg om. Når jeg kom hjem satt faren min på kjøkkenet å spiste, med en gang han så meg reiste han seg opp og komme med den sarkastiske tonen sin å spurte om jeg skulle ha resten av maten. Jeg skjønnte med en gang hva dette dreide seg om, og beklaget så mye. Da klikka han helt og sa at var så sint at han kunne drept meg. Deretter spurte han meg om jeg kunne gå med søpplet, selvfølgelig sa jeg ja, men da jeg gikk bort for hente søppelet, snappet han det til seg å dyttet meg inn i veggen. "hva var det for?" spurte jeg. "Jeg kan jo faen ikke kreve noe slikt av en så tiltaksløs unge som deg" svarte han. Så jeg gikk opp på rommet mit for å unngå og skape flere konflikter mellom oss. etter 1 time ropte han på meg, og jeg gikk ned i stua der han satt. Han ba meg om å beklage oppførselen min, og at vi kunne legge dette bak oss etter det.

 

Måtte bare dele den opplevelsen med dere slik at dere kan få et inntrykk på hvordan han er.

Skrive leif

Oi!

Faren din er nok hakket værre, ut i fra det du skriver der.

 

Men jeg har absolutt hatt noen veldig lignende øyeblikk, og han er veldig flink til å beskylde meg for ting jeg ikke har gjort, og kjefte meg ihjel.

Han har trua meg og sånt før også, når jeg var litt yngre.

 

En gang, for noen år siden så kjefta han på meg for noe. Jeg huska ikke hva det var da.

Men hvertfall, jeg hata han for det, og bestemte meg for å slutte å kalle han far.

 

Så jeg gikk rundt til vennene mine og sa at jeg ikke hadde noe far.

 

Han merka dette, og det gjorde inntrykk på han. Han ga meg faktisk 300 kr til et nytt skateboard.

Haha, vel, han har da noen gode sider. Han har hvertfall litt samvittighet.

 

BTW.

Det er alltid slik at når jeg skulle ringe hjem og spørre om noe, så må det være mamma som tar telefonen.

Hvis pappa tar telefonen, da er det bare "Er mamma der? Nei, men hva er det? Nei, det var ingenting.."

 

Får alltid nei av han, samma hva det er.

 

Men enten så har han endra seg nå, ellers så er det bare at det han sier og gjør ikke gjør inntrykk på meg lenger.

Endret 4. april 2009 av ikkespisgress