Gå til innhold

Hvorfor er Linux fortsatt ikke brukervennlig nok?


Anbefalte innlegg

Nå har jeg ordnet Nett-TV og den slags, angående spesifike ting så var det noen hardwarerelatert, enable mer minne på skjermkortet tror jeg. Det mange windows brukere blir skremt av er at man må bruke mye tid på å få et overblikk, overgangen er ikke nok smooth og nettopp derfor velger mange vekk Linux, de gidder ikke bruke så mye tid til å lære seg et OS når man bare kan gå tilbake til Windows som funker til det meste mannen i gata skal gjøre.

Det er det nok, men dette er egentlig ikke Linux-relatert men maskinvareleverandør-relatert. Det er vel ingen som skylder på Windows om ATi hadde gjort en dårlig jobb med Windows-drivere. At Linux får dårligere tredjeparts støtte sier seg selv, men noen må starte og gidde å sette seg inn i hva slags maskinvare som fungerer for at vi skal få bukt om problemet.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Og angående .deb filen så treffer du jo spikeren på hodet. Utviklerene må vedlikeholde hauger og lass av forskjellige pakker for forskjellige distribusjoner.

Hmm. Jasså. Som nevnt over er det 2,3 pakkeformat som dekker det meste. Da kan man jo f. eks. sammenligne med Windows. Sist jeg installerte en clean Windows (det begynner å bli noen år siden sist), og skulle installere det som behøvdes av ulik programvare var jeg borti følgende:

 

- install.exe fil

- .exe fil som startet en automatisk unzip prosess ting, som lurte på hvor jeg ville legge install filene (default var en mappe direkte på c:\). Deretter måtte jeg gå inn i den mappe og kjøre install. exe

- samme som over men jeg måtte kjøre en annen type fil (.msi eller noe slikt)

- En .zip fil som jeg selv måtte pakke opp for deretter å kjøre install.exe

- Samme som over, men igjen, denne .msi filen

- En .rar fil som jeg selv måtte pakke opp for deretter å kjøre en .exe fil

- En .exe fil som startet winamp-installeringsprogrammet (mange som bruker den, da den skal være mye bedre enn MS sin egen)

- En .exe fil som startet vb 6 installeringsprogrammet (mer crappy program skal man lete lenge etter).

 

(Og ja, alt dette var original programvare lastet ned fra produsentenes hjemmesider)

 

I løpet av de siste 2 årene har jeg to ganger gjøre noe annet enn å installere fra en pakkebrønn, eller laste ned en .deb fil. Den ene gangen var da det bare var en .rpm tilgjengelig (uproblematisk da et kjapt google-søk gav meg svar på alt jeg behøvde). Den andre gangen var det å kompilere opp siste bleeding edge versjon av lirc. Årsaken var helt flunkende ny hardware (bestilt før den ble lansert) som ikke var støttet ordentlig i release versjonen (man kunne få det til å fungere, men det ble sagt at det var langt enklere å bare installere siste versjon). Da ble det en kjapp kompilering, og alt gikk greit. Dagen etter ble det laget en .deb versjon, så hadde jeg ventet en dag hadde jeg sluppet.

 

Et helt annet kapitel er fjerning av programvare... Men de fleste har sikkert prøvd å fjerne programvare fra OS-et de bruker, så det er vell kanskje ikke nødvendig å belys forskjellene?

Lenke til kommentar
Sist jeg installerte en clean Windows (det begynner å bli noen år siden sist), og skulle installere det som behøvdes av ulik programvare var jeg borti følgende:

....

Microsoft har laget ett "grensesnitt" som utviklere kan pakke sine applikasjoner i. Dette heter Windows Installer. At det finnes flere forskjellige programmer som pakker Windows Installer scripts (f.eks. Installer2Go eller Nullsoft) har ingenting å si; det er allikevel Windows Installer som kjører "under panseret".
Lenke til kommentar
... det burde være unødvendig å måtte søkte for å finne ut av det. Aller helst så burde slike ting fulgt med OS-et. I Ubuntu kunne slike ting blitt installert ved første oppstart på samme måte som ufrie skjermkortdrivere blir installert ved første oppstart om du godtar det(eller?).

 

Dette har bl.a med lovverket i USA å gjøre, software patenter og andre rettigheter. I prisen du betaler for Windows så ligger slike ting innbakt, f. eks mp3 og dvd støtte, derfor er slike ting støttet ut av boksen. For de linux distribusjonene som er gratis, så kan man ikke legge inn denne støtten (hvem skal betale), når man vil distribuere den i USA. Er viktig å være klar over årsaken, så man ikke skyter "feil person". Men disse lovene osv gjelder ikke i hele verden, derfor kan man med enkelhet legge det til senere.

 

Men i f.eks Ubuntu så burde man kanskje få ett spørsmål, og nødvendig advarsel, om man ville legge til "ubuntu-restriced-extras" (eller hva den meta pakken heter igjen), etter første oppstart. Eller kanskje noe ala Windows sin velkomst "boks" etter innlogging, hvor man kan huke av hva slags tillegg man ønsker (flash, dvd, mp3, osv). Det burde gjøre det klarere for nye brukere å få lagt til "nødvendige" pakker.

 

Det er vel ikke opp til brukerene å komme med løsning på slike problemer.

Det er opp til brukere å fortelle utviklerene hvordan de vil ha det (definere ett behov), det er tross alt de som bruker systemet. Nå er utviklere også brukere, så de klarer nok å komme opp med greie løsninger uten å spørre "alle" om hva de syntes. Men det er alltid enklere å bruke noe man har utviklet selv, siden man vet hvor alt er og hvordan det er tenkt at det skal brukes osv. Men siden (nesten) alle brukere er forskjellig, så er det viktig med tilbakemeldinger så man vet om løsningen (designet, funksjonaliteten o.l) man har valgt er god nok eller om yttligere forbedringer er nødvendig.

 

Tilbakemeldinger er derfor veldig viktig.

Endret av Crowly
Lenke til kommentar
... det burde være unødvendig å måtte søkte for å finne ut av det. Aller helst så burde slike ting fulgt med OS-et. I Ubuntu kunne slike ting blitt installert ved første oppstart på samme måte som ufrie skjermkortdrivere blir installert ved første oppstart om du godtar det(eller?).

 

Dette har bl.a med lovverket i USA å gjøre, software patenter og andre rettigheter.

Jeg er fullstendig klar over det, og dette vanskeligjør jo arbeidet til utviklerne. Enig i det. :)

Lenke til kommentar
Og poenget ditt er?
Poenget er at du trodde at det ikke var en standardisert måte å installere programvare på i Windows, i motsetning til kaoset i Linux. Jeg bare påpeker at du tar feil.

Du har i all hovedsak deb og rpm, og du konverterer enkelt mellom dem (og andre) med alien:

http://en.wikipedia.org/wiki/Alien_(software)

 

Kompilering er naturligvis mye enklere i linux siden alt (kompilator, biblioteker etc.) ligger ferdig for deg. Alt du trenger ligger i build-essentials pakken i ubuntu. Himmel og hav over å måtte kjøpe inn VS.

 

Tydelig en del i tråden her som ikke har fulgt med de siste fem årene.

Lenke til kommentar
Tydelig en del i tråden her som ikke har fulgt med de siste fem årene.

 

Det er ikke tull en gang.. virker som en del prøvde Red Hat i 1999 og lever i den villfarelse at Ubuntu 8.10 er det samme.

Må bare beklage til de som var fjortiser i '99 - TIDEN HAR GÅTT FREMOVER!

Det er grafisk brukergrensesnitt på alt, og alt er mye bedre nå.

Lenke til kommentar
Og poenget ditt er?
Poenget er at du trodde at det ikke var en standardisert måte å installere programvare på i Windows, i motsetning til kaoset i Linux. Jeg bare påpeker at du tar feil.

Eh nei. For det første er det å legge ord i munnen på andre en ganske patetisk måte å drive debatt på. Jeg har aldri sagt noe som helst om at det ikke er en standardisert måte å installere på Windows, jeg har tross alt lagt et utall windows-installasjoner på jobb (aldri mer), så jeg kjenner veldig godt til hvordan dette gjøres. Du pratet om de ulike distribusjonspakkeformatene på GNU/Linux platformen. Jeg påpekte at det finnes minst like mange måter å gjøre det på på Windows. Dette er tross alt en debatt om brukervennlighet. For sluttbruker er det ravende likegyldig om det finnes et standardisert API eller ikke da dette ikke er noe sluttbrukeren må forholde seg til. Det sluttbruker må forholde seg til er hva slags fil vedkommende får servert fra utvikler.

 

Om du vil fortsette å legge ut om hva jeg tror og vet, må du gjerne det, men da får du i hvertfall ikke mer svar fra meg om saken.

Endret av cyclo
Lenke til kommentar
Himmel og hav over å måtte kjøpe inn VS.
Hvis det er VS .Net så koster ikke compileren noe. Det er utviklings-GUI som koster penger.

 

 

Det er grafisk brukergrensesnitt på alt, og alt er mye bedre nå.
Tull, og det vet du. Det har nok blitt bedre, men det er fortsatt mye som må konfigureres uten GUI.
Lenke til kommentar
1) jeg har tross alt lagt et utall windows-installasjoner på jobb (aldri mer), så jeg kjenner veldig godt til hvordan dette gjøres.

 

2) For sluttbruker er det ravende likegyldig om det finnes et standardisert API eller ikke da dette ikke er noe sluttbrukeren må forholde seg til. Det sluttbruker må forholde seg til er hva slags fil vedkommende får servert fra utvikler.

 

3) Om du vil fortsette å legge ut om hva jeg tror og vet, må du gjerne det, men da får du i hvertfall ikke mer svar fra meg om saken.

1) Det finnes mange måter til Rom... I Linux er det også mange veier, men de leder ikke alltid til samme destinasjon.

 

2) Ikke når sluttbrukeren skal laste ned en installasjon og lurer på hvilket pakkeformat h[au]n skal bruke.

 

3) Det var da veldig så hårsår vi var i dag da...

Lenke til kommentar
Men dersom man skal finne ut noe selv bør menyene og hele guiet være forståelig nok for den dummeste forbruker.

 

Ordet brukervennlig er relativt, mulig at lettfattlig vil være bedre. Men brukere er høyest forskjellig, mange forskjellige preferanser og behov ut å går, i alle fall når det kommer til bruk. Når det kommer til design så bør det være lett å sette seg inn i for en nybegynner uten at det går utover de mer avanserte funksjonene (som vidrekomne/eksperter har behov for), idielt sett. Brukervennlighet og god design er ikke lett, og når man diskuterer det så tror jeg det er viktig å oppgi/definere hvilket nivå man snakker om.

Lenke til kommentar
1) Det finnes mange måter til Rom... I Linux er det også mange veier, men de leder ikke alltid til samme destinasjon.

Det kommer helt ann på hva man definerer som Rom. Og i denne sammenhengen (husk at vi her diskuterer brukervennlighet), må man vell nødvendigvis definere Rom som et fungerende program. Dermed vil jeg påstå at det du sier er feil. Bare for å gjennta meg selv. For sluttbrukeren er det ravende likegyldig hva som foregår bak kulissene når man prater om brukervennlighet. La oss ta DHL som eksempel. Jeg ringer DHL og ber dem om å hente en pakke som skal leveres i Stavanger neste dag. De kommer på døra og henter den, og neste dag er den i Stavanger. Det er god brukervennlighet, og for meg er det ravende likegyldig om DHL sender pakken til Stavanger via fly, buss, båt, lastebil, tanks eller via en materietransformator.

2) Ikke når sluttbrukeren skal laste ned en installasjon og lurer på hvilket pakkeformat h[au]n skal bruke.

Akkurat det er faktisk en ulempe. Heldigvis er ikke dette det vanskeligste å lære en bruker å forstå. Men nå er det enn slik at Windows har et lignende problem, slik jeg allerede har sagt. Hva er verst av å måtte velge mellom noen pakkeformater (som alltid vil være den samme når man først vet hva man skal) og å måtte forholde seg til en haug ulike pakkeformater som kjører (for brukeren) helt ulike programer, samt at noen av dem krever annen programvare (som faktisk ikke engang finnes som standard på platformen) for å kunne brukes?

For å si det på en annen måte. Både Windows og GNU/Linux har en utfordring her (Mac kan jeg ikke uttale meg om, da jeg ikke kjenner platformen godt nok). Forskjellen ligger i at mens GNU/Linux folket faktisk har (heldigvis) i det siste tatt et tak og har gjort mye for å forbedre ting, står MS på stedet hvil. (Det er faktisk ikke så mange år siden .rpm var et håpløst format som gjorde ting utrolig vanskelig, og det ofte var langt enklere å bare kompilere ting selv)

Når det er sagt, så ser det jo ut som om det er pakkebrønner som er den store fremtiden. Se på iPhone og Android som gode eksempler.

3) Det var da veldig så hårsår vi var i dag da...

Du fortsetter den "gode" debatteknikken ser jeg. :thumbup: Det er bare å pøse på. Jeg har levd lenge nok, og argumenter og debatert lenge nok til å ikke gå ta nevneverdig skade av dårlige herskerteknikker.

Lenke til kommentar

Finnes det noe tilsvarende 'device manager' til linux? Jeg installerte *buntu på lekepcen min og fant noe ala 'hardware' i en meny. Jeg ble litt overrasket da den påsto at jeg ikke hadde hardware(jeg var nesten helt sikker på at jeg hadde hardware)...Etter å ha sjekket litt rundt fant jeg ut at det betydde at jeg ikke hadde hardware med ikke-åpne drivere på maskinen min. Hva slags hardware jeg måtte ha med åpne drivere fikk jeg aldri vite.

 

Canonical har sikkert gode grunner for å skille mellom åpne og ikke-åpne drivere men jeg skjønner ikke helt hvorfor man må plassere disse i separate verktøy (her forutsetter jeg at det faktisk at det finnes et verktøy som kan fortelle meg hvilke åpne drivere som er installert på maskinen). De kunne da markert ikke-åpne drivere i rødt eller no?

Lenke til kommentar

Det du var borti var ikke en "device manager" men et verktøy for å legge inn proprietære drivere.

 

Prøv dette i terminalen:

lspci

Da får du en god oversikt, tilsvarende har du "lsusb".

 

Svarer dette på spørsmålet ditt?

Endret av Smif
Lenke til kommentar
Canonical har sikkert gode grunner for å skille mellom åpne og ikke-åpne drivere men jeg skjønner ikke helt hvorfor man må plassere disse i separate verktøy (her forutsetter jeg at det faktisk at det finnes et verktøy som kan fortelle meg hvilke åpne drivere som er installert på maskinen). De kunne da markert ikke-åpne drivere i rødt eller no?

Hvorfor ønsker du å vite hvilke åpne drivere som er innstalert på maskinen? Brukere skal ikke trenge å bry seg om drivere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...