Hvordan fungerer tvangsinnleggelse?

[Gjest Gjest]

Hei.

 

Har seg nå slik at jeg har fått beskjed om å møte til møte med psykiater for å snakke om innleggelse. Og ikke faen om jeg skal legges inn, og da truer de med tvang.

Jeg er klar over at jeg ikke kan motsette meg dette, men ville bare vite hvordan denne prosessen foregår.

Hvor blir jeg innlagt? Lokalt eller i oslo? Hvor finnes det slike institusjoner? Bor i Halden

 

Trenger bare litt generell info om hvordan dette funker, takk. Og ikke noe moralisering om hva jeg burde gjøre, vær så snill. bare besvar spørsmålene mine.

 

Takk

[Ekko]

Hvor blir jeg innlagt? Lokalt eller i oslo? Hvor finnes det slike institusjoner? Bor i Halden

 

Jeg vet ikke, men vil jo tro det avhenger av hva du skal inlegges for. Man må vel ha spesifikk kjennskap til institusjonenes spesialiteter og plass for å kunne komme med et kvalifisert gjett.

[Gjest Gjest]

Jeg har fortalt psykologen min om selvmordstanker, dum som jeg var. Jeg hadde overhodet ikke lyst og tenkt til å fortelle det, for det ville ha blitt oppfattet som et stort rop om hjelp.

Jeg har gått til psykolog i over et halvt år, og nå vil de altså ha meg på møte om 2 timer.

[Erik den Raude]

Tvangsinnlagt for så lite? Jeg fortalte det samme, men det var aldri snakk om innleggelse. Antar det er en gradsforskjell.

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare dette som spiller inn. Svært mye annet, pluss at jeg har gjort alvor av tankene mine, men ble stoppet før jeg fikk gjort noe

[War]

Siden det heter tvangsinleggelse eller hvordan det skrives så høres det ikke ut som man har mange valg.

 

Det skjer ikke før de mener at du er en fare for deg selv eller andre.

Eneste mulighet blir vel å møte og være sammarbeidsvillig og heller motbevise med psykisk og fysisk oppførsel om du mener det ikke stemmer.

 

Siden de gjør det for å hjelpe deg ikke straffe deg så hadde jeg frivillig gått med på en tvangsinleggelse, med forbehold på at man har fortalt psykologen er 101% sant

[Ekko]

Du virker da som en sindig og avbalansert person i forhold til hva du beskriver.

 

Eneste refleksjonen jeg gjør om dette er at dersom du møter opp til dette møtet og de lanserer alternativene "innleggelse" eller "tvangsinnleggelse" så vil jeg tro at du vil gjøre lurt i å velge den første. Det vil se mye bedre ut i "mappen" din videre og vil sikkert ha påvirkning for friheten og tilliten du får samt senere vurderinger.

[araziel]

Det skal en del til for å bli tvangsinnlagt. Har du faktisk gjort et forsøk tidligere og ikke er bedre er vel sjansen der. Er det høy sjanse for at du faktisk tar livet ditt skal du tvangsinnlegges slik det er nå.

 

Sier meg forsåvidt fullstendig enig i Ekko. Får du muligheten, legg deg inn selv og du vil få mer frihet, og er sannsynligvis ute fortere. Å ikke møte er trolig et særdeles dårlig valg.

 

 

Håper du blir bedre.

[Gjest Gjest]

Ok, takk for innspill.

Hvis jeg møter men finner ut at jeg ikke finner meg i dette og går, sende de da politiet?

[araziel]

Ok, takk for innspill.

Hvis jeg møter men finner ut at jeg ikke finner meg i dette og går, sende de da politiet?

Det vet du trolig best selv. Som sagt, er det fare for at du faktisk går hen og tar livet av deg blir nok politiet involvert ganske kjapt. Du virker jo absolutt opplyst nok så møt opp, vær ærlig og oppriktig, og foreslår de innleggelse spør akkurat hva det vil involvere/hvordan det vil fungere osv og hva som evt. skjer om du nekter.

 

Psykologen/legen er ikke der for å plage deg, men for å hjelpe deg.

[dag1234]

Tvangsinnleggelse brukes innen psykisk helsevern, og kan benyttes der frivillige tiltak ikke fører frem.

 

For å legge noen inn mot deres vilje må en rekke forhold være tilstede. Det viktigste er at det må være en alvorlig psykiatrisk lidelse tilstede, eller mistanke om slik sykdom. I det siste tilfelle kan da personen legges inn til tvungen undersøkelse. Finenr man ikke slik sykdom, skal må skrives ut, eller overføres til frivillig innleggelse.

 

Det er ikke nok å ha en alvorlig psykisk sykdom. Visse andre forhold må også være tilstede. De viktigste er at personen er til fare for seg selv eller andre. Selvmordsønsker, og -forsøk regnes i Norge ikke i seg selv som alvorlig psykisk sykdom, og det er heller ikke forbudt å ta sitt liv. Men hvis det f.x. er stemmer som befaler deg å drepe deg selv eller andre, regens det derimot som sykdom.

 

En kan også bli tvangsinnlagt hvis en har en alvorlig psykiatrisk sykdom, og innleggelse er eneste mulighet for å få hjelp og en har utsikt til vesentlig bedring.

 

Om en blir lagt inn på tvang, kan en klage på dette. Hvert psykiatrisk sykehus har en uavhengig Kontrollkomisjon bestående av bl a jurist og uavhengige lekfolk og uavhengig lege som skal se at lovens krav er oppfylt.

 

Hvilket sykehus en blir lagt inn på, avhenger av hvor du bor og hvilke sykehus du geografisk hører til.

 

For mange pasienter er en tvangsinnleggelse en voldsom påkjenning. Derfor har lovskaperne bestemt at dette skal være siste utvei, og at en så langt mulig må prøve med frivillige tiltak.

 

Det foregår for tiden en debatt blant fagfolk om bruken av tvangsinnleggelser i Norge. Mange er kritiske, og mener at det ikke blir forsøkt nok med frivillighet. I land med mindre bruk av tvang, hender det ofte at psykisk syke forkommer fordi de ikke får nok hjelp. Så svaret på problemstillingen er ikke så opplagt.

[Mademoiselle]

Hvordan gikk møtet, trådstarter? Hva kom dere frem til?

 

Så det er i prinsippet ikke mulig å bli tvangsinnlagt om man for eksempel forteller sin terapeut at man har konkrete planer om å ta livet sitt? Jeg bare lurer generelt, ikke personlig.

[dag1234]

Korrekt. I prinsippet er en ikke alvorlig psykiatrisk syk hvis en "kun" vil ta sitt liv. Noen blir likevel lagt inn ufrivillig, men det er strengt tatt ikke lov. Noe av problemet er at loven ikke praktiseres livt fra sykehus til sykehus.

 

Tanken er at en har rett til selv å velge om en vil leve eller ikke.

[Mademoiselle]

Korrekt. I prinsippet er en ikke alvorlig psykiatrisk syk hvis en "kun" vil ta sitt liv. Noen blir likevel lagt inn ufrivillig, men det er strengt tatt ikke lov. Noe av problemet er at loven ikke praktiseres livt fra sykehus til sykehus.

 

Tanken er at en har rett til selv å velge om en vil leve eller ikke.

Ikke for å være frekk eller noe, men det kan da umulig være tilfelle når taushetsbelagte personer(eks. terapeuter) kan bryte taushetsplikt om en person oppleves som en fare for SEG SELV(eller andre). Da har man jo ikke akkurat rett til å velge om man vil leve eller ta livet sitt. For bryter de taushetsplikten, kan du plutselig bli gjenstand for tvangsinnleggelse...

[dag1234]

Du er da ikke frekk:-)

 

Du har litt rett, men husk at det ikke er nok "bare" å være til fare for seg selv eller andre. Du har full rett til å ta ditt eget liv, og er du til fare for andre vil dine handlinger rammes av straffeloven og du kan havne i fengsel.

 

For å kunne tvangsinnlegges er hovedkravet at personen har en alvorlig psykiatrisk sykdom. I denne sammenhengen betyr det at vedkommende er psykotisk, noe som per definisjon innebærer at personen ikke kan skille fantasi og virkelighet. Noe som igjen gjør at personen ikke kan treffe frie valg. Det kalles at personen ikke har samtykkekompetanse; sykdommen gjør at en ikke vet sitt eget beste. Da har "samfunnet" bestemt at dette valget skal tas for personen. Når personen blir frisk nok, skal tvangen umiddelbart oppheves.

 

Det regnes ikke som å bryte taushetsplikten å be om tvangsinnleggelse. Det er viktigere å berge livet og helsen, enn konfidensialiteten.

 

En hver kan selv bestemme om en vil leve eller ikke, og jeg tror ikke det er noen i Norge som er tvangsinnlagt særlig lenge om dette er alt en sliter med.

 

Hvis noen er alvorlig psykisk syk, og har tillegsskriteriene oppfylt - kan nær familie kreve vedkommende innlagt på tvang. Hvis det ikke finnes nære pårørende er det politimyndighet eller leder for sosialtjenesten i kommunen som kan kreve dette. Innleggende lege kan ikke være den som krever innleggelse - unntatt ved øyeblikkelig hjelp selvsagt. Da har en ikke tid til å vente på pårørende.

 

Etter at personen er tatt i mot på sykehus, skal avdelinegens overlege eller psykolog med spesiell myndighet, vurdere om kravene til tvangsinnleggelse er tilstede. Dette skal ikke være samme lege som har lagt inn. Hvis pasienten ikke er alvorlig syk, eller ikke oppfyller tilleggskravene, skal vedkommende utskrives.

 

Dette er systemet. At det nok er flere eksempler på at loven og regelen ikke følges, er jeg sikker på. Det gjelder helst i de tilfellene der pasienten friskner til, men at tvangen ikke blir opphevet raskt nok, eller i tillfeller der innleggende lege er litt usikker og legger pasienten inn "for sikkerhets skyld" uten å ha forsøkt nok frivillige tiltak.

[Mademoiselle]

For å kunne tvangsinnlegges er hovedkravet at personen har en alvorlig psykiatrisk sykdom. I denne sammenhengen betyr det at vedkommende er psykotisk, noe som per definisjon innebærer at personen ikke kan skille fantasi og virkelighet. Noe som igjen gjør at personen ikke kan treffe frie valg. Det kalles at personen ikke har samtykkekompetanse; sykdommen gjør at en ikke vet sitt eget beste.

Gjelder dette dersom en person er deprimert også?

 

Det regnes ikke som å bryte taushetsplikten å be om tvangsinnleggelse. Det er viktigere å berge livet og helsen, enn konfidensialiteten.

Åh, men jeg mente jo om man for eksempel forteller helsesøster på skolen at man vil ta livet sitt, så sier jo hun det videre til noen, enten foreldre, lærere eller noen andre. Dette vil da muligens øke oppfølgingen av personen slik at man så langt som mulig forsøker å forhindre personen i å ta livet av seg. Ofte kan dette såkalte bruddet på taushetsplikt som helsesøster evt. da begår, vil jo kanskje i noen tilfeller føre til tvangsinnleggelse. Vel, helsesøster var kanskje et litt dårlig eksempel.. Hvis du sier det til psykologen din da, så kan jo kanskje det føre til tvangsinnleggelse, og fordi det skjer på tvang, må jo da noen andre få vite om selvmordstankene til personen for at tvangsinnleggelse skal vurderes. Dermed har psykologen per definisjon brutt taushetsplikten (men lovlig fordi det faller innunder gitte kriterier) for at klienten kan bli gjenstand for tvangsinnleggelse.

 

Forresten, er du psykolog eller noe, dag1234? Du hadde så mye klokt å si!

[dag1234]

Depresjon er sekkebetegnelse på en rekke plager der hovedkjennetegnet er at en er nedfor og mangler optimisme. Ofte er en irritabel og har mistet gleden over ting en før syntes var kjekke.

 

Tilstanden har mange grader, fra mild nedstemthet og frustrasjon når en møter motgang eller mister noen som er viktig for en - til alvorlig og dyp forstemning som kan ha psykotisk karakter. Den deprimerte kan da føle seg sviktet av Gud, ha syndet på en utilgivelig måte og at en er overbevist om at en ikke fortjener å leve. Ofte er det også kroppslige plager som manglende matlyst, energiløshet og indre uro. Søvnvansker følger ofte med. Noen nekter å spise eller gå på do i lange tider. Disse alvorligste variantene av depresjon er farlige sykdommer og kan være livstruende, og skal alltid behandles i sykehus. Hvert år dør ca 600-700 av depresjon (flere enn i trafikken!), men det er nok store mørketall.

 

Alle har kjent noe av dette, for egentlig er dette varianter av menenskelige følelser etter å ha opplevd tap. I seg selv er ikke depresjon grunnlag for tvangsinnleggelse, med mindre den er psykotisk og det er fare for at sykdommen kan føre til tap av eget eller andres liv.

 

De fleste menensker vil i løpet av livet oppleve depresjoner som burde vært behandlet, og derpesjoner er henvisningsårsak hos ca 50% av de som søker hjelp for psykiske plager. Depresjoner vil for de aller fleste spontant gå over etter noen måneder. I de tilfellene der dette ikke skjer, bør en søke hjelp.

 

Så spør du hva om noen sier til helsesøster at de vil ta livet av seg. Hvis den som sier det er over 18 år, og derved myndig, har verken helsesøster eller andre helsearbeidere lov å si dette videre. Hvis de bryter taushetsplikten sin (noe som faktisk veldig skjelden skjer, for det er å bryte et sterkt tabu innen helsevesenet!), vil den det gjelder i verste fall miste retten til å arbeide som helsearbeider.

 

Det finnes noen få klare unntaksbestemmelser, der en har opplysningsplikt. Det er i hovedsak når en får vite om barn som blir alvorlig mishandlet eller seksuelt misbrukt. Da kan er det ulovig å ikke melde dette til barnevernet.

 

Hvis du er under 18, så vil de fleste helsearbeidere gradere taushetsplikten ut fra den det gjelder sin alder og modenhet. Slik at jo yngre du er jo mindre vern har du av taushetsplikten. De fleste ville nok holde tett om det du forteller fra du er ca 16 år, men har er det altså uklare grenser.

 

Det er litt vanskelig å svare presist på eksempelet ditt. I utgangspunktet kan ikke helsesøster si noe til andre av det du forteller til henne, med mindre du er alvorlig psykisk syk, dvs f.x. hører stemmer eller har tankeforstyrrelse og likende. Det samme gjelder for psykologen. Han er underlagt de samme lovene som helsesøster, og kan ikke bryte taushetsplikten.

 

Jeg har enn så lenge ikke så lyst å si hva jeg jobber som. Men det er vel ikke så usannsynlig at det er innenfor dette feltet på ett eller annet vis.

[Vaio]

Hei.

 

Har seg nå slik at jeg har fått beskjed om å møte til møte med psykiater for å snakke om innleggelse. Og ikke faen om jeg skal legges inn, og da truer de med tvang.

Jeg er klar over at jeg ikke kan motsette meg dette, men ville bare vite hvordan denne prosessen foregår.

Hvor blir jeg innlagt? Lokalt eller i oslo? Hvor finnes det slike institusjoner? Bor i Halden

 

Trenger bare litt generell info om hvordan dette funker, takk. Og ikke noe moralisering om hva jeg burde gjøre, vær så snill. bare besvar spørsmålene mine.

 

Takk

Tvangsinnleggelse går under paragafene §3.1, §3.2 og §3.3.

 

Disse paragrafen tre i kraft hvis psykiater vudere "deg" som en fare, for deg selv, og andre. Du kan klage på tvangsvedtaket.

 

Jeg har enn så lenge ikke så lyst å si hva jeg jobber som. Men det er vel ikke så usannsynlig at det er innenfor dette feltet på ett eller annet vis.

80% sjangse på at du er en psykologistudent

Endret 22. januar 2009 av Vaio

[Mademoiselle]

Jeg har enn så lenge ikke så lyst å si hva jeg jobber som. Men det er vel ikke så usannsynlig at det er innenfor dette feltet på ett eller annet vis.

Vaio: 80% sjangse på at du er en psykologistudent

 

 

Ja, eller psykiater, enten ferdig eller under opplæring, kanskje..

[Toast Is Pimp!]

Hvordan gikk møtet, trådstarter? Hva kom dere frem til?

 

Så det er i prinsippet ikke mulig å bli tvangsinnlagt om man for eksempel forteller sin terapeut at man har konkrete planer om å ta livet sitt? Jeg bare lurer generelt, ikke personlig.

 

Trådstarter har enten stukket av eller er på avdelingen.

 

Edit: Haha. Jada.

Endret 23. januar 2009 av Lord Grÿllwotth