tanker rundt hvorfor verden er klassisk.

[!alex!]

Hvis verden er 'random' ifølge kvantemekanikken, hvorfor er den så klassisk da?

 

Tenkte jeg skulle åpne denne tråden før jeg drar på forelesning så kan jeg se hvilke frukter den har bært når jeg kommer tilbake.

[MSg]

Hvis du ønsket en diskusjon rundt dette ville jeg kanskje utdypet spørsmålet litt..?

[Pe2]

Jeg diskuterte dette med en kamerat som studerer kvantefysikk. Om jeg ikke husker helt feil, så fortalte han at den klassiske verdenen vi opplever er det mest sannsynlige resultatet av alle tilfeldighetene på kvantenivå.

 

Et eksempel var Newtons 2. F=m*a Klassisk fungerer den, men i virkeligheten er F normalfordelt med forventningsverdi m*a og standard avvik 1/sqrt(n) hvor n er av orden antall atomer i massen.

[kyrsjo]

Veiintegralformuleringen av kvantemekanikken samt den semiklassiske tilnærmingen forklarer dette rimelig bra, se f.eks.

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys...reNotes2008.pdf

[!alex!]

Jeg føler at integrering over alle mulige utfall ikke svarer helt på hva jeg vil fram til, MSg har nok rett, kanskje jeg burde utdype spørsmålet mitt litt mer.

 

Jeg tenker mer på den evige determinisme vs. ikke determinisme debatten. Det er liksom på en måte slik at ut av disse random kvantemekansike effektene kommer disse deterministiske, klassiske utfallene. Men kan man da si at universet ikke er deterministisk? Det er på en måte som sommerfulgeffekten, en storm på jupiter påvirker prosesser på jorda og kan for oss se ut som om de var random. Schrödingerlikningen er jo deterministisk, det er ikke før man "kollapser" den med en observasjon at man ikke kan forutsi utfallet. Hvis man hadde all informasjonen om universets tillstand ved "the big bang" kunne vi da si at universet var deterministisk?

 

Følger at jeg ikke får formulert spørsmålet mitt helt riktig, men vil gjerne ha innspill og tanker rundt dette og ikke bare linker til annen informasjon da jeg kan finne det lett selv.