Utdannning og Økonomi

[E82]

Hei folkens.

Jeg har vært i arbeid i ca 5 år, men nå ønsker jeg meg en ny utdannelse. Jeg har iden forbindelse vært inne på lånekassen for å finne ut om hvor mye lån og stipend jeg kan få. Jeg kommer opp på totalt 98000 kr i året (ved heltids studie.) Det skal da klare å erstatte min tidligere års inntekt på 300 000 kr. Er det ikke lønnsomt for staten at folk tar seg utdanninger?

Jeg ønsker andres meninger om saken, og gjerne andres løsninger.

[Herr Brun]

Ikke om du allerede gjør en jobb som genererer inntekter til staten. Noen andre kan ta utdanning (som ikke har etablert seg og lagt til seg dyre vaner), og du kan fortsette i jobben din. Det vil være det mest samfunnsøkonomisk gunstige. Alle kan da ikke ha høyere utdanning.

[m_knudsson]

Det er svært få studenter som lever på 300 000 i året, så hvis du vil tilbake på benken er det bare å stålsette seg, og eventuelt jobbe deltid ved siden av studiene.

[E82]

Det er svært få studenter som lever på 300 000 i året, så hvis du vil tilbake på benken er det bare å stålsette seg, og eventuelt jobbe deltid ved siden av studiene.

 

Ikke det at jeg har planer om å leve på 300 000 kr som student, men staten burde lagt seg slik som dem gjør ved søk om sosial, trygd, arbeidspenger osv, altså ut ifra tidliger inntekt.

[Herr Brun]

Hvorfor da? Du får betalt for å produsere studiepoeng. Hvorfor skal dine studiepoeng være verdt mer enn mine?

[m_knudsson]

det ville vært urettferdig hvis en som har jobbet før skal få større subsidier enn andre, for studielånet er jo rentefritt, ergo subsidier til studenter. Dersom folk kanskje kunne jobbet ett år og tjent 250 000, så ville jo det vært lurt og drøye utdanningen og heller fått mye større subsidier. Må nok være likt for alle. Det er mulig det finnes noen stipender?

[E82]

det ville vært urettferdig hvis en som har jobbet før skal få større subsidier enn andre, for studielånet er jo rentefritt, ergo subsidier til studenter. Dersom folk kanskje kunne jobbet ett år og tjent 250 000, så ville jo det vært lurt og drøye utdanningen og heller fått mye større subsidier. Må nok være likt for alle. Det er mulig det finnes noen stipender?

 

Grunnen til at jeg som da har jobbet bør få høyere lån er at jeg har da betalt skatt i de årene jeg har jobbet.

Det er grunnen til at dersom jeg melder meg arbeidsledig hos NAV og søker om dagpenger får mer, enn en som søker om akkuratt det samme, men som kanskje har tjent mindre.

 

Dersom du blir ufør og skal søke om trygdepenger får privatansatte bare 60% av tidliger inntekt, mens statsansatte får 90% av tidliger inntekt. Er ikke dette urettferdig? Hvorfor er en statsansatt hos f.eks NSB mer verd enn meg som er privat ansatt f.eks i et elektriker firma. Uten elektrikere hadde det ikke vært behov for NSB sine tog.

[E82]

Ikke om du allerede gjør en jobb som genererer inntekter til staten. Noen andre kan ta utdanning (som ikke har etablert seg og lagt til seg dyre vaner), og du kan fortsette i jobben din. Det vil være det mest samfunnsøkonomisk gunstige. Alle kan da ikke ha høyere utdanning.

 

Jeg er vel enig i det du sier, men dersom jeg jobber i en bransje som det ikke er behov for flere, eller er mange nok. Og heller ønsker å ta en utdannelse innen en bransje som det er stor mangel på. Bare se på Helseministeren, han reiser land og strand for å rekrutere folk til å velge helse og sosial. For å få flere folk til å velge dette faget bør det være en gullerot i enden. F.eks høyere lønninger, eller faktisk bedre støtte til å utdanne seg.

[Endre]

det ville vært urettferdig hvis en som har jobbet før skal få større subsidier enn andre, for studielånet er jo rentefritt, ergo subsidier til studenter. Dersom folk kanskje kunne jobbet ett år og tjent 250 000, så ville jo det vært lurt og drøye utdanningen og heller fått mye større subsidier. Må nok være likt for alle. Det er mulig det finnes noen stipender?

 

Grunnen til at jeg som da har jobbet bør få høyere lån er at jeg har da betalt skatt i de årene jeg har jobbet.

Det er grunnen til at dersom jeg melder meg arbeidsledig hos NAV og søker om dagpenger får mer, enn en som søker om akkuratt det samme, men som kanskje har tjent mindre.

 

Dersom du blir ufør og skal søke om trygdepenger får privatansatte bare 60% av tidliger inntekt, mens statsansatte får 90% av tidliger inntekt. Er ikke dette urettferdig? Hvorfor er en statsansatt hos f.eks NSB mer verd enn meg som er privat ansatt f.eks i et elektriker firma. Uten elektrikere hadde det ikke vært behov for NSB sine tog.

En som utdanner seg seint vil jo i snitt betale mindre skatt gjennom arbeidskarrieren sin, siden man i snitt tjener mer med høyere utdanning. Tar du utdanningen seint vil du altså få færre år med høy inntekt, som genererer mindre skatt. Det vil altså neppe være tjent for samfunnet å gi en slik fordel av å vente med utdanningen. Tror nok ganske mange ville ventet et ekstra år eller ti da.

 

Når det gjelder hvor mye mindre du vil ha å rutte med som student, gir du et litt feil bilde av saken. Inntekten din på 300 000 antar jeg er brutto. Hvor mye du skatter vet jeg ikke, det kommer an på mange faktorer, men jeg antar du sitter igjen med nærmere 200 000 enn 300 000. La oss si 230 000.

 

Du sier du kan få nesten 100 000 i støtte. Dette er selvsagt skattefritt. I tillegg kan du jobbe deltid. La oss si at du vil studere fulltid, og ikke vil at en deltidsjobb skal gå utover studiene. Da kan du nøye deg med å jobbe i feriene, kanskje bare i sommerferien. Du som har arbeidserfaring burde ikke ha noen problemer med å tjene 40 000 i løpet av en sommer, og fortsatt kunne unne deg litt ferie. Da sitter du igjen med 140 000 kroner, uten å ha mindre fritid enn før. I tillegg får du diverse rabatter og fordeler som kan spare deg opptil noen tusenlapper (mange mange tusenlapper om det er aktuelt å flytte på studenthybel og droppe bilen, men kan jeg anta det ikke er).

 

Du kan fint jobbe dobbelt så mye som det også, uten at det går nevneverdig utover studiene og uten å betale noe særlig skatt. Da begynner du å nærme deg din tidligere nettoinntekt.

 

Tar forbehold om at du ikke mener at du har hatt 300 000 utbetalt. Har du vendt deg til en slik inntekt uten å spare, vil det bli en veldig stor overgang.

Endret 24. januar 2009 av Endre

[Herr Brun]

det ville vært urettferdig hvis en som har jobbet før skal få større subsidier enn andre, for studielånet er jo rentefritt, ergo subsidier til studenter. Dersom folk kanskje kunne jobbet ett år og tjent 250 000, så ville jo det vært lurt og drøye utdanningen og heller fått mye større subsidier. Må nok være likt for alle. Det er mulig det finnes noen stipender?

Dersom du blir ufør og skal søke om trygdepenger får privatansatte bare 60% av tidliger inntekt, mens statsansatte får 90% av tidliger inntekt. Er ikke dette urettferdig? Hvorfor er en statsansatt hos f.eks NSB mer verd enn meg som er privat ansatt f.eks i et elektriker firma. Uten elektrikere hadde det ikke vært behov for NSB sine tog.

Der er jeg enig med deg. Men det er også urettferdig at du skal få mer penger enn meg for å utdanne deg. Å gå arbeidsløs er, vel, å gå arbeidsløs. Å studere er en jobb, og der er det lik lønn for likt arbeid som gjelder.

[E82]

det ville vært urettferdig hvis en som har jobbet før skal få større subsidier enn andre, for studielånet er jo rentefritt, ergo subsidier til studenter. Dersom folk kanskje kunne jobbet ett år og tjent 250 000, så ville jo det vært lurt og drøye utdanningen og heller fått mye større subsidier. Må nok være likt for alle. Det er mulig det finnes noen stipender?

 

Grunnen til at jeg som da har jobbet bør få høyere lån er at jeg har da betalt skatt i de årene jeg har jobbet.

Det er grunnen til at dersom jeg melder meg arbeidsledig hos NAV og søker om dagpenger får mer, enn en som søker om akkuratt det samme, men som kanskje har tjent mindre.

 

Dersom du blir ufør og skal søke om trygdepenger får privatansatte bare 60% av tidliger inntekt, mens statsansatte får 90% av tidliger inntekt. Er ikke dette urettferdig? Hvorfor er en statsansatt hos f.eks NSB mer verd enn meg som er privat ansatt f.eks i et elektriker firma. Uten elektrikere hadde det ikke vært behov for NSB sine tog.

En som utdanner seg seint vil jo i snitt betale mindre skatt gjennom arbeidskarrieren sin, siden man i snitt tjener mer med høyere utdanning. Tar du utdanningen seint vil du altså få færre år med høy inntekt, som genererer mindre skatt. Det vil altså neppe være tjent for samfunnet å gi en slik fordel av å vente med utdanningen. Tror nok ganske mange ville ventet et ekstra år eller ti da.

 

Når det gjelder hvor mye mindre du vil ha å rutte med som student, gir du et litt feil bilde av saken. Inntekten din på 300 000 antar jeg er brutto. Hvor mye du skatter vet jeg ikke, det kommer an på mange faktorer, men jeg antar du sitter igjen med nærmere 200 000 enn 300 000. La oss si 230 000.

 

Du sier du kan få nesten 100 000 i støtte. Dette er selvsagt skattefritt. I tillegg kan du jobbe deltid. La oss si at du vil studere fulltid, og ikke vil at en deltidsjobb skal gå utover studiene. Da kan du nøye deg med å jobbe i feriene, kanskje bare i sommerferien. Du som har arbeidserfaring burde ikke ha noen problemer med å tjene 40 000 i løpet av en sommer, og fortsatt kunne unne deg litt ferie. Da sitter du igjen med 140 000 kroner, uten å ha mindre fritid enn før. I tillegg får du diverse rabatter og fordeler som kan spare deg opptil noen tusenlapper (mange mange tusenlapper om det er aktuelt å flytte på studenthybel og droppe bilen, men kan jeg anta det ikke er).

 

Du kan fint jobbe dobbelt så mye som det også, uten at det går nevneverdig utover studiene og uten å betale noe særlig skatt. Da begynner du å nærme deg din tidligere nettoinntekt.

 

Tar forbehold om at du ikke mener at du har hatt 300 000 utbetalt. Har du vendt deg til en slik inntekt uten å spare, vil det bli en veldig stor overgang.

 

 

Takk for et relativt godt svar. Ja jeg har ca 300 000 i netto.

Jeg er vel enig i tankegangen din om å jobbe sommer, og evt deltid. og det at man faktisk får en del rabatter rundt om kring.

Ja jeg har tenkt tanken på student bolig, men med samboer, 1 unge og 1 hund tror jeg at det blir vanskelig. Og derfor er jeg også litt avhengig av bil.

 

Jeg takker for svaret ditt.

[E82]

det ville vært urettferdig hvis en som har jobbet før skal få større subsidier enn andre, for studielånet er jo rentefritt, ergo subsidier til studenter. Dersom folk kanskje kunne jobbet ett år og tjent 250 000, så ville jo det vært lurt og drøye utdanningen og heller fått mye større subsidier. Må nok være likt for alle. Det er mulig det finnes noen stipender?

Dersom du blir ufør og skal søke om trygdepenger får privatansatte bare 60% av tidliger inntekt, mens statsansatte får 90% av tidliger inntekt. Er ikke dette urettferdig? Hvorfor er en statsansatt hos f.eks NSB mer verd enn meg som er privat ansatt f.eks i et elektriker firma. Uten elektrikere hadde det ikke vært behov for NSB sine tog.

Der er jeg enig med deg. Men det er også urettferdig at du skal få mer penger enn meg for å utdanne deg. Å gå arbeidsløs er, vel, å gå arbeidsløs. Å studere er en jobb, og der er det lik lønn for likt arbeid som gjelder.

 

Men det er ikke lik arbeid, det er forskjell på fagene, det er forskjell på om du starter helt på nytt,eller om du fortsetter å bygge på en utdanning du allerede har.

Men jeg tror at "godene" som staten kommer med, aldri blir bra nok. For satsene henger for langt etter iforhold til kostnader ellers i samfunnet.

 

Takk for svarene.

[Endre]

Takk for et relativt godt svar. Ja jeg har ca 300 000 i netto.

Jeg er vel enig i tankegangen din om å jobbe sommer, og evt deltid. og det at man faktisk får en del rabatter rundt om kring.

Ja jeg har tenkt tanken på student bolig, men med samboer, 1 unge og 1 hund tror jeg at det blir vanskelig. Og derfor er jeg også litt avhengig av bil.

 

Jeg takker for svaret ditt.

Skjønner at det kan bli tøft. Men moren min klarte det iallfall. Hun tok lærerutdanning i voksen alder, med to unger, og gift med en bonde med veldig beskjeden inntekt. Hun måtte riktignok jobbe veldig mye for å få hjulene til å gå rundt - så mye at støtten ble redusert, noe som er veldig ulønnsomt. Det gikk selvsagt utover studiene, men hun kom seg greit igjennom. Klarte hun det, kan de fleste klare det.

[tickinghd]

Sverige, Danmark og Finland har en annen studiefinansering, kan jo være en ide å vurdere mulighetene over grensen om man er fleksibel nok til dette.

 

Det var få artikler på nett som sammenligner studiefinanseringene men jeg fant noen ressurser som kanskje er interessante:

 

http://studvest.no/200027/nyheter3.asp

http://www.kela.fi/in/internet/svenska.nsf...IL?OpenDocument

http://www.su.dk/

http://www.csn.se/

Endret 25. januar 2009 av tickinghd