Har jeg Aspergers syndrom?

[aquafrank]

Jeg føler ikke at vi kommer noen vei, dag1234, med vår "debatt".

Vi har tydeligvis svært ulik tolkning av både tilstanden, og de fordeler/ ulemper /begrendninger denne medfører for den "rammede", og for den del skriftlig norsk.

Jeg anser det som lite hensiktsmessig med tanke på trådstarters intensjon med tråden, at vi debaterer hvem som har lest hva, møt hvem, vært på seminar med hvilke osv.

 

Om du ønsker det, kan vi godt fortsette utenfor rammene her med den debatten. Bare send meg en PM så tar vi slike "unyttige" diskusjoner der (for trådstarters vedkommende)

 

Men disse må jeg bare kommentere;

Det er helt riktig at personer med Aspergers er like ulike som alle andre, men samtidig har de en del trekk til felles. Det er disse trekkene som gjør at en kan stille diagnosen.

Joda, en del fellestrekk er det. Men det er store sprang også blandt mennesker med AS, og en kan derfor ikke si at alle som har symtom x vil ha syndomet. Det er en komplisert rekke av kriterier som må tilfredsstilles for at en kan diagnostisere noen som Asperger (og er noe kun kvalifisert personell kan gjøre)

Enkelte som er diagnostisert riktig, mangler helt kriteriene andre er diagnostisert med.

 

Jeg er helt uenig med deg i "at de fleste med Aspergers har liten eller ingen effekt av samtaleterapeutiske metoder". Det er helt galt og en ganske kategorisk uttalelse. Selv om det er langt igjen til en er i mål (hvis en noen gang blir det) så er det mye hjelp å få for de fleste med Aspergers hos en forstålesesfull terapeut.

Det er vel tvilsom at en noen gang kommer i mål - for hva er målet?

Forøvrig er jeg langt fra eneste som har denne erfaringen når det gjelder terapier; også den meget annerkjente C. Gillberg har uttalt dette på flere av seminarene jeg har vært på. Om jeg husker rett; dette er også noe som er nedskrevet i bøkene hans om syndomet (har de ikke for hånden, og gidder heller ikke leite)

 

De med AS som jeg har lært å kjenne har alle vært sårbare og mer følsomme en mange av oss "normale", mange har slitt med tristhet og depresjon fordi det er så vanskelig for dem å skaffe seg den kontakten de har trengt.

Stemmer at mange med AS har depresjoner. Etter min erfaring, skyldes dette oftest en kombinasjon av å ikke bli forstått av samfunnet, verken muntlig eller skriftlig (gjelder selvsagt ikke alle), og det å stadig bli sett på som en særing.

Mange med AS ser ikke selv at de er sære, men syntes strengt tatt at det er resten av befolkningen som er sære.

Når sær møter sær, blir det da sært ;S

 

Forøvrig; AS er slett ikke så lite utbredt som du skal ha det til. Hvor mange % som er "rammet", varierer svært etter hvem en diskuterer dette med.

De vanligste tallene lyder på 1/1000-7/1000.

Men om en tok testen på 50% av verdens befolkning i alderen 5-50år, ville trolig tallet vært på rundt 1,5% (min mening/ erfaring)

Hvor ofte møter en mennesker på gata som har "lidelsen", uten at en merker noe? Flere ganger i døgnet.

Hvor ofte møter en ett menneske med kols på gata, uten at en merker noe? Heller skjeldent ;-)

Antallet kolsrammede er etter offesielle tall ganske likt antallet Aspergere.

 

Jeg mener fremdeles at det er lite sannsynlig at trådstarter har AS. Hovedgrunnen er nok at trådstarter for det meste beskriver motoriske avvik, og også det faktum at trådstarter spør på ett sted som dette.

De jeg kjenner, både gjennom tidligere jobb, tildligere engasjement i autismeforeninga og ellers, ville ikke spurt på ett slikt sted ;-)

Mener også fremdeles at trådstarter bør godta seg selv og sine motoriske begrensinger, og ikke strebe etter å være noe h*n ikke er.

Selvtillit og det å være tilfreds med sine egne ferdigheter, er nok noe svært mange av oss kunne hatt mer av ;-)

[dag1234]

Det var synd du gir deg. Jeg har satt pris på diskusjonen med deg, en som tydeligvis har satt seg inn i feltet, og ikke som en del andre bare slenger ut av seg vittigheter.

 

Det har fått meg til å tenke gjennom en del av oppfatningen jeg har av Aspergers, spesielt hva depresjonene kan komme av; om det er savn etter kontakt, eller først og fremst det å ikke føle seg forstått. Kanskje det er en kombinasjon. Eller kanskje det er årsaker som vi enda ikke ser.

 

Christopher Gilberg er en kapasitet på AS ikke bare i Sverige, men i verden. En kontroversiell kapasitet, etter det jeg har fått med meg. Jeg vet han har forelest her i landet mange ganger, men jeg har dessverre ikke fått gleden av å høre ham. Ryktet sier han skal ha litt mer enn et svev av Aspergers selv - noe som kan (hvis ryktet taler sant)være ett bevis på at diagnosen ikke er ensbetydende med et dårlig liv.

 

Før vi gir oss må jeg kommentere psykoterapeutiske mål overfor AS. Ingen tror vel at man kan snakke syndromet vekk, og at disse kan bli "normale". Målet er å hjelpe til å øke toleransen for egen anerledeshet, legge forholdene bedre til rette for personen og lære opp til mer innsikt i mellommenneskelig sampill. Mennesker med Aspergers er ikke så anerledes enn at de vil oppleve symptomlette ved å føle seg forstått og respektert. Jeg tror at det er litt viktig at personen kommer til en teraput som har en viss innsikt i utfordringene ved å ha denne tilstanden, det er det ikke alle som har.

 

Jeg er enda ikke overbevist om at tråstarter ikke har Aspergers, og ville gjerne ha ham utredet for dette. Jeg håper han har fulgt ordskiftet, og har satt like stor pris på det som jeg.

[Gjest Guest_Meg_*]

Jeg har Asperger syndrom og er slett ikke likegyldig til hva folk måtte mene om meg. Er tvertimot svært følsom for dette. Jeg kan ha problemer med å oppfatte andre sine reaksjoner når jeg gjør noe feil i sosiale sammenhenger, og jeg kan kanskje virke likegyldig av den grunn.

[Gjest Guest_Ok_*]

Det var synd du gir deg. Jeg har satt pris på diskusjonen med deg, en som tydeligvis har satt seg inn i feltet, og ikke som en del andre bare slenger ut av seg vittigheter.

 

Det har fått meg til å tenke gjennom en del av oppfatningen jeg har av Aspergers, spesielt hva depresjonene kan komme av; om det er savn etter kontakt, eller først og fremst det å ikke føle seg forstått. Kanskje det er en kombinasjon. Eller kanskje det er årsaker som vi enda ikke ser.

 

Christopher Gilberg er en kapasitet på AS ikke bare i Sverige, men i verden. En kontroversiell kapasitet, etter det jeg har fått med meg. Jeg vet han har forelest her i landet mange ganger, men jeg har dessverre ikke fått gleden av å høre ham. Ryktet sier han skal ha litt mer enn et svev av Aspergers selv - noe som kan (hvis ryktet taler sant)være ett bevis på at diagnosen ikke er ensbetydende med et dårlig liv.

Før vi gir oss må jeg kommentere psykoterapeutiske mål overfor AS. Ingen tror vel at man kan snakke syndromet vekk, og at disse kan bli "normale". Målet er å hjelpe til å øke toleransen for egen anerledeshet, legge forholdene bedre til rette for personen og lære opp til mer innsikt i mellommenneskelig sampill. Mennesker med Aspergers er ikke så anerledes enn at de vil oppleve symptomlette ved å føle seg forstått og respektert. Jeg tror at det er litt viktig at personen kommer til en teraput som har en viss innsikt i utfordringene ved å ha denne tilstanden, det er det ikke alle som har.

 

Jeg er enda ikke overbevist om at tråstarter ikke har Aspergers, og ville gjerne ha ham utredet for dette. Jeg håper han har fulgt ordskiftet, og har satt like stor pris på det som jeg.

 

 

Det å ha Aspergers Syndrom er ikke verre enn det man selv gjør det til. Det finnes mange mennesker med suksess rundt om i verden som har Aspergers. Gode eksempler på dette er Bill Gates, Einstein osv.

 

Går man selv rundt og tror man selv er mindreverdig, tilbakestående, eller veldig annerledes; synes synd på seg selv, så gjør man det verre enn det egentlig trenger å være. Når jeg fikk høre at jeg hadde Aspergers, så ble jeg først sur, så nekta jeg, deretter begynte jeg å skylde på Aspergers når ting gikk galt. Jeg begynte å tro jeg var så ekstremt annerledes, og veldig dum, rett og slett. Dette gjorde alt bare verre, og jeg endte bare opp enda mer deppa.

 

Jeg holder fortsatt min diagnose hemmelig den dag i dag, i frykt for at folk skal se på meg som en raring pga. min diagnose. Jeg lever livet mitt som vanlig, og klarer meg ganske så bra.

[dag1234]

Mally, du har forstått noe viktig, synes jeg.

Det er mange mennesker, både med AS og andre tilstander, som legger skylden på all motgang på sin diagnose. De glemmer at det kan være mange grunner til at en møter vansker, og at en diagnose lett kan bli en unnskylding for å gjøre det beste ut av situasjonen.

[royskatt]

Jeg har Asperger syndrom og er slett ikke likegyldig til hva folk måtte mene om meg. Er tvertimot svært følsom for dette. Jeg kan ha problemer med å oppfatte andre sine reaksjoner når jeg gjør noe feil i sosiale sammenhenger, og jeg kan kanskje virke likegyldig av den grunn.

 

Samma her.. Har inntrykk av at veldig mange med AS er ekstra følsomme for hva mange sier om dem.

 

Jeg takler kritikk svært dårlig, blir lei og sint, tenker på det lengre. Var mye værre da jeg var mindre. Ofte sier jeg, eller gjør ingenting der og da, men så kan jeg gå å tenke på det i flere mnd etterpå. Folk tror ofte jeg er likegyldig til ting, fordi jeg ikke har så mye ansiktsutrykk som folk er vant til.

 

Jeg tolker også ofte ting negativt, og når jeg snakker med andre seinere får jeg vite at det slettes ikke var ment negativt.

 

Tror mange med AS får dårlig selvtillitt fordi de hele tiden føler at andre ikke forstår dem, de blir misforstått, og de misforstår også andre.

 

Hadde selektiv mutisme da jeg var mindre, og jeg tror det henger litt igjen enda, for dersom jeg prøver å snakke i en situasjon der jeg er nervøs, så kommer det ikke et ord ut.

 

 

 

Det er helt klart store forskjeller blant folk med as. Jeg har ikke problemer med å forstå ironi og sarkasme, dersom jeg kjenner personene som gjør det. Jeg forstår det også fra fremmede, dersom det er tydelig. Jeg har også god motorikk, noe som er ganske uvanlig for folk med AS. Jeg har over gjennomsnittlig god motorikk, både grov og finmotorikk.

 

Derimot har jeg ganske store problemer med øyekontakt, og snakker jeg med folk jeg ikke kjenner klarer jeg ofte ikke å se på dem en gang. Til vanlig pleier jeg å se på munnen til folk når jeg snakker med dem.

 

 

 

 

Jeg tror ikke trådstarter har AS utifra hva han har skrevet her.

[BeFs]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men leste de første postene.

 

Jeg synes det høres ut som trådstarter er i overgangen ungdom/voksen. Altså, på et sent stadie i puberteten. Kjenner meg faktisk litt igjen selv.

 

Jeg er en synser, men jeg synes dette høres ut som et par stykker jeg kjenner.

[Vaio]

Til trådstarteren, jeg siterer fra en overlege i psykiatri.

 

"Alle har en viss form for aspergers, jeg klarer aldri å forstå kjerringen mi!"

 

 

Kognitivapati. (lærevansker) <----- min definisjon.

[slett meg plz]

TLDR: (men søkte etter ansikt)

 

Aspergers syndrom er at man ikke kjenner igjen/reagerer på ansiktsuttrykk på en normal måte. Dvs det er medfødt og oppførsel som å være asosaial er bare sekundært pga det.

[royskatt]

TLDR: (men søkte etter ansikt)

 

Aspergers syndrom er at man ikke kjenner igjen/reagerer på ansiktsuttrykk på en normal måte. Dvs det er medfødt og oppførsel som å være asosaial er bare sekundært pga det.

 

AS er veldig mye mer enn det du skriver....

 

Her står det godt forklart hva AS er: Link

 

* Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.

* Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.

* Spesielle og begrensede interresser.

* Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.

* Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker.

* Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.

* Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.

 

 

Til tross for normal eller høyere intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

* Evne til å oppfatte andres perspektiv.

* Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.

* Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

 

 

 

Og veldig få med AS er asosiale. Mange kan være usosiale til tider, og mange har ikke store behov for å være med andre hele tiden, mens noen igjen er veldig sosiale, men får det kanskje ikke helt til.

 

Selv har jeg ikke stort behov for å være med andre hele tiden, men jeg har kjæreste (vært sammen 5 år) og jeg har noen venner.

[slett meg plz]

TLDR: (men søkte etter ansikt)

 

Aspergers syndrom er at man ikke kjenner igjen/reagerer på ansiktsuttrykk på en normal måte. Dvs det er medfødt og oppførsel som å være asosaial er bare sekundært pga det.

 

AS er veldig mye mer enn det du skriver....

 

Her står det godt forklart hva AS er: Link

 

* Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.

* Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.

* Spesielle og begrensede interresser.

* Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.

* Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker.

* Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.

* Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.

 

 

Til tross for normal eller høyere intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

* Evne til å oppfatte andres perspektiv.

* Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.

* Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

 

 

 

Og veldig få med AS er asosiale. Mange kan være usosiale til tider, og mange har ikke store behov for å være med andre hele tiden, mens noen igjen er veldig sosiale, men får det kanskje ikke helt til.

 

Selv har jeg ikke stort behov for å være med andre hele tiden, men jeg har kjæreste (vært sammen 5 år) og jeg har noen venner.

 

Hvis man ikke har det fra fødselen er det ikke autisme. Eller hvis det man kan utvikle autisme senere i livet, er autisme en unødvendig diagnose som egentlig bare beskriver en avvikende personlighet.

[royskatt]

TLDR: (men søkte etter ansikt)

 

Aspergers syndrom er at man ikke kjenner igjen/reagerer på ansiktsuttrykk på en normal måte. Dvs det er medfødt og oppførsel som å være asosaial er bare sekundært pga det.

 

AS er veldig mye mer enn det du skriver....

 

Her står det godt forklart hva AS er: Link

 

* Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.

* Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.

* Spesielle og begrensede interresser.

* Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.

* Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker.

* Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.

* Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret.

 

 

Til tross for normal eller høyere intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

* Evne til å oppfatte andres perspektiv.

* Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.

* Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

 

 

 

Og veldig få med AS er asosiale. Mange kan være usosiale til tider, og mange har ikke store behov for å være med andre hele tiden, mens noen igjen er veldig sosiale, men får det kanskje ikke helt til.

 

Selv har jeg ikke stort behov for å være med andre hele tiden, men jeg har kjæreste (vært sammen 5 år) og jeg har noen venner.

 

Hvis man ikke har det fra fødselen er det ikke autisme. Eller hvis det man kan utvikle autisme senere i livet, er autisme en unødvendig diagnose som egentlig bare beskriver en avvikende personlighet.

 

 

Selvfølgelig er det medfødt! Har jeg skrevet noe annet, iom at du qouter meg?

 

AS blir vanligvis oppdaget når barnet begynner på skole, eller i løpet av de første skoleårene. Likevel kan en del barn gå uoppdaget hele skoletiden, fordi de er flinke til å kamuflere problemene sine. Dette gjelder spesielt jenter, de er ofte mye flinkere enn gutter til dette. Mange jenter blir oppdaget i begynnelsen av ungdommskolen. AS er den vanligste formen for autisme, og det er veldig store mørketall på hvor mange som faktisk har det. Flere blir ikke oppdaget før de i voksen alder, da de gjerne har andre psykiske problemer og kanskje blir innlagt pga det. Folk med AS har større sannsynlighet for å bli psykisk syke, f.eks depresjon, osv.

 

Selv om noen blir oppdaget i sein ungdom eller voksen alder, kan foreldre når de tenker tilbake på det, se veldig mange tegn på AS allerede fra 2-3 års alder.

[Gjest yey]

En nær slektning av meg har AS. Du har ikke AS. Det i det hele tatt at du setter deg inn i din egen situasjon vitner om at du ikke har AS. Det du skriver er et bevismateriale på at du ikke har AS. Du er som alle andre. Ikke prøv å finn svakheter med deg selv, finn de positive sidene. Hvem faen er ikke klumsete? De fleste er det. At du har dårlig motorikk og koordinasjon kan skyldes at du har sittet inne for deg og ikke beveget deg så mye som barn. Utviklingen av motorikk og koordinasjon er viktigst i barneårene. Uansett vil jeg tippe at du ikke er så værst, men at det grunnleggende problemet ditt er mangel på selvtlitt. Men jeg skal si deg en til; ALLE LIDER AV DÅRLIGE SELVTILIT. Det er få mennesker som har utelukket høy selvtilitt. Ofte dem som påstar at dem har det, lider av dårlig selvtilitt. Jeg har god selvtilitt på noen områder og dårlig selvtlitt på noen områder. Slik skal det være.

Mitt hovedbudskap er å prøve å gjøre noe med det du kan forandre.

 

Mitt råd til deg i framtiden:

*Begynn på folkehøyskole. Sosial tilpassning. Mange hyggelige mennsker;)

*Ta en utdanning innenfor å hjelpe andre mennesker. Du som har hatt det tungt, har sikkert mye på hjerte som du kan dele med andre. Erfaringer osv.

*Finn deg selv. Søk etter det som gjør deg lykkelig.

*Aldri gi opp!

[royskatt]

En nær slektning av meg har AS. Du har ikke AS. Det i det hele tatt at du setter deg inn i din egen situasjon vitner om at du ikke har AS. Det du skriver er et bevismateriale på at du ikke har AS.

 

Dumt å se hvordan folk som kjenner en med AS tror at alle er sånn...

 

 

Mange med AS klarer fint å sette seg inn i sin egen situasjon, det er å sette seg inn i hvordan ANDRE tenker og føler som er vanskelig for de fleste.

 

Veldig mange voksne med AS, som ikke fikk diagnosen som barn, finner ut av at de har AS nettopp ved å lese om det på nettet, og så kjenner de seg igjen. Deretter tar de utredning hos nevropsykolog, som også snakker med foreldre for å finne ut om symptomene har vært tilstedet siden barndommen.

 

Husk at en med AS kan fungere dårligere enn en med barneautisme (vanlig autisme), og de kan også fungere så bra at de færreste vil merke noe som helst på dem i det hele tatt. Det er veldig varierende. Så å si at en med AS ikke vil klare å sette seg inn i sin egen situasjon er totalt feil og misvisende.

Endret 25. september 2009 av royskatt

[stonhans]

Jeg leste dette nettopp http://simple.wikipedia.org/wiki/Asperger_syndrome . Og mye av det som står der stemmer overens med meg. Har alltid vært litt klumsete av meg, og det gjelder i alt fra sport til å gå vanlig bortover. Har ikke noe store problemer med å gå, men har på en måte mangel på balanse. Jeg går hele tiden å tenker på hvordan jeg går og føler meg dum ettersom jeg på en måte ikke klarer å gå rett fram, og at jeg tar rare skritt. Føler meg stiv og har problemer med å gå på ugjevne overflater. Føles også ut som at jeg vrikker alt mye på hoftene, og de går langt ned for hvert skritt. En siste ting når det gjelder gangingen min er at jeg klarer rett og slett ikke å svinge på armene. Enten så holder jeg dem alt for langt ut eller for langt inn mot kroppen , og jeg klarer ikke å regulere farten så de skal gå i takt med resten av kroppen, så dette fører til at jeg hele tiden går med hendene i lommene, noe annet ville føles unaturlig.

I sport er det spesielt ballspill jeg sliter med. Her blir jeg veldig klumsete og har problemer med å sparke og ta imot, ikke så mye å kaste ettersom det er muskelkraft. Føler meg som en jente når noen kaster en ball passe hardt mot meg og jeg beregner feil med hendene mine så jeg får den i tryne, eller at den faktisk treffer hendene mine men jeg klarer ikke å gripe igjen. Selv om jeg er mye bedre med hendene mine enn jeg er føttene. Derfor hater jeg å spille fotball, jeg blir som en robot som bare klarer å sparke ballen en vei og tabber meg ut når jeg får ballen. Gymkarakteren har fått betale for dette.

 

Er ganske sikker på at jeg har tics. Det er konstant en bevegelse jeg føler jeg må gjøre hele tiden. F.eks nikke med hodet, knipse eller puste fort ut/stønnelyder,og jeg sitter hele tiden å strammer diverse muskler rundt om på kroppen. Hvis jeg prøver å unngå å gjøre det tenker jeg på det helt til jeg gjør det igjen som fører til at jeg blir stresset. Sliter også med tvangstanker f.eks hvis jeg tenker på en trommel som spinner med klokken må jeg konsentrere meg hardt for å få den til å gå mot klokken(sjelden jeg klarer det i det hele tatt.)

 

Det stemmer godt at jeg er en asosial person. Det eneste sosiale livet jeg har er på skolen. Og liker det faktisk slik. Går aldri på fest eller møter folk etter skoletid. Men kanskje litt også fordi jeg har litt vanskelig for å snakke. Uansett hvem jeg snakker med hoper ordene mine seg opp, og jeg ender opp med å si feil eller bare rare ord. Spesielt dette når jeg skal snakke for en gruppe med folk, da må jeg forberede munnen min til å snakke fordi det er nesten som om den fylles opp med spytt. Hører vel en ''Hæ?'' hver gang jeg starter å snakke med noen.

Har vanskeligheter til å utrykke meg. Har aldri skreket foran noen(eller kanskje alene) siden jeg var sikkert 3-4, og blir aldri sint(disse er jo kanskje fordeler)

 

Og på toppen av det hele føler jeg meg ensom selv om jeg ikke trives med andre folk. Det eneste jeg har lyst på er dame. Men jeg er veldig usikker på legningen min; jeg forelsker meg bare i jenter men tenner ikke på jentekropper, så er veldig deprimert på grunn av dette som gjør de andre problemene mine enda større.

 

Håper noen gidder å lese. Takker for svar.

 

Jeg har asperger og kjenner meg igjen med det jeg har markert. Personlig har jeg bestandig hatt problemer med å få meg venner, mest pga. at folk har sett på meg som "den" raringen. Jeg prøver også noen ganger å unngå folk, fordi jeg er redd for hva folk måtte tenke om meg. men jeg ser ikke rar ut, det er nok heller det psykiske det går på. Jeg er 22 år, men ble først diagnosert når jeg gikk i 10. klasse. Asperger og ADD var medfødt.

 

I dag har jeg drømmejobben og jobber som frilansfotograf/journalist. De sosiale problemene har jeg nesten vokst av meg nå, men jeg sliter fortsatt. Og sitter ofte alene hjemme i leiligheten min. Men jeg har lært å trives med meg selv.

 

Ta kontakt om du trenger noen å prate med.

msn: [email protected]

Endret 25. september 2009 av stonhans

[royskatt]

Jeg har forresten også Asperger + ADD, tror det er ganske vanlig å ha begge deler.

Endret 25. september 2009 av royskatt

[Gjest yey]

En nær slektning av meg har AS. Du har ikke AS. Det i det hele tatt at du setter deg inn i din egen situasjon vitner om at du ikke har AS. Det du skriver er et bevismateriale på at du ikke har AS.

 

Dumt å se hvordan folk som kjenner en med AS tror at alle er sånn...

 

 

Mange med AS klarer fint å sette seg inn i sin egen situasjon, det er å sette seg inn i hvordan ANDRE tenker og føler som er vanskelig for de fleste.

 

Veldig mange voksne med AS, som ikke fikk diagnosen som barn, finner ut av at de har AS nettopp ved å lese om det på nettet, og så kjenner de seg igjen. Deretter tar de utredning hos nevropsykolog, som også snakker med foreldre for å finne ut om symptomene har vært tilstedet siden barndommen.

 

Husk at en med AS kan fungere dårligere enn en med barneautisme (vanlig autisme), og de kan også fungere så bra at de færreste vil merke noe som helst på dem i det hele tatt. Det er veldig varierende. Så å si at en med AS ikke vil klare å sette seg inn i sin egen situasjon er totalt feil og misvisende.

 

For å svare på tiltale, så er jeg fult klar over at det finnes grader på AS som alle andre sykdommer. Jeg har opplevd å leve med en(i familie) med AS igjennom en lang periode. Jeg vet hva jeg snakker om.

 

Kilde wikipedia som knytter seg til mine erfaringer:

 

"Personer med Aspergers syndrom skiller seg ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De kan ha vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

 

Evne til å oppfatte andres perspektiv. Hvordan kan en granske seg selv, når en ikke forstår andre?

Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.

Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk. "

 

Jeg vet selvfølgelig at det finnes mennesker med aspergers syndrom som kan fungere i skole og jobb, men selvsagt da med særskilt spesialhjelp.

[royskatt]

En nær slektning av meg har AS. Du har ikke AS. Det i det hele tatt at du setter deg inn i din egen situasjon vitner om at du ikke har AS. Det du skriver er et bevismateriale på at du ikke har AS.

 

Dumt å se hvordan folk som kjenner en med AS tror at alle er sånn...

 

 

Mange med AS klarer fint å sette seg inn i sin egen situasjon, det er å sette seg inn i hvordan ANDRE tenker og føler som er vanskelig for de fleste.

 

Veldig mange voksne med AS, som ikke fikk diagnosen som barn, finner ut av at de har AS nettopp ved å lese om det på nettet, og så kjenner de seg igjen. Deretter tar de utredning hos nevropsykolog, som også snakker med foreldre for å finne ut om symptomene har vært tilstedet siden barndommen.

 

Husk at en med AS kan fungere dårligere enn en med barneautisme (vanlig autisme), og de kan også fungere så bra at de færreste vil merke noe som helst på dem i det hele tatt. Det er veldig varierende. Så å si at en med AS ikke vil klare å sette seg inn i sin egen situasjon er totalt feil og misvisende.

 

For å svare på tiltale, så er jeg fult klar over at det finnes grader på AS som alle andre sykdommer. Jeg har opplevd å leve med en(i familie) med AS igjennom en lang periode. Jeg vet hva jeg snakker om.

 

Kilde wikipedia som knytter seg til mine erfaringer:

 

"Personer med Aspergers syndrom skiller seg ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De kan ha vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

 

Evne til å oppfatte andres perspektiv. Hvordan kan en granske seg selv, når en ikke forstår andre?

Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.

Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk. "

 

Jeg vet selvfølgelig at det finnes mennesker med aspergers syndrom som kan fungere i skole og jobb, men selvsagt da med særskilt spesialhjelp.

 

Da er du sikkert klar over at AS ikke er en sykdom også? Autisme er ikke en sykdom!!

 

 

Ganske mange med AS klarer jobb og skole fint helt uten noe ekstra hjelp, eller kanskje bare litt form for hjelp.. Min form for hjelp består i at jeg får slippe gruppearbeid...Jeg studerer på høyskolenivå.

 

 

Vi er 5 søsken, og to av oss har AS. Så jeg vet også hva jeg snakker om... Den eldste av oss holder på med doktorgrad nå, og er utdannet innenfor medisin.

 

 

Vil anbefale deg å lese info om AS og autisme på autismesiden.no eller lignende sider. Det er også veldig lærrerikt å lese hva personer som faktisk har AS og autisme selv skriver og forteller, så det vil jeg også anbefale.

[Gjest yey]

Ja, jeg er enig at det ikke er en sykdom. Beklager det. Den trekker jeg tilbake. Men jeg vet litt hva jeg snakker om. Hele mitt poeng med denne posten er at det ikke går an å sette diagnoser over nett. Jeg ser ingen poeng i å avspore debatten med om det er en sykdom eller ei. Asperger er en tilstand du blir født inn i, såklart er jeg klar over det. Men hovedpoenget er at vi ikke må fortelle trådstarter at han har asperger ut i fra det han skriver. Jeg prøver bare å være positiv og henvise til at ut i fra mine erfaringer så virker han ikke som en person med AS. La oss heller oppfordre han nå til å oppsøke en psykolog eller noen fagfolk som kan bidra med noe, istedefor at alle oss håpløse folk krangler om bagateller. Tråden kan like så godt stenges.

[royskatt]

Det er jeg enig i! Går ikke an å diagnostisere seg selv, man må la fagfolk ta seg av slikt. Men det er bedre med en utredning for mye enn en for lite, så om man har mistanke er det jo ikke værre enn å sende en henvisning og be om utredning.

Endret 25. september 2009 av royskatt