Snart kan familien se deg på kartet

[Rata101]

http://www.celtascortos.org/moviles/index2.htm

 

Edit: Ikke spre denne for mye!

Endret 20. januar 2009 av Rata101

[Camlon]

Ingen hackere klarer 1024 eller 2048 Bits kryptering likevel, det burde de ta i bruk. 1024 bit blir brukt i mange sikre banker.

 

Det er bra å kunne overvåke sine egne barn og de som er myndig kan jo bestemme selv om de vil ha det.

Bra?

 

Det gjør livet til barna verre, fordi de må gjøre nøyaktig som foreldrene sier uansett om det er lurt eller ikke. En annen ting er at barn som blir passet så godt på vil henge etter i utviklingen.

 

Du kan lese en veldig god artikkel om det her. http://www.independent.co.uk/opinion/child...ts-1069395.html

 

Rayline TWB: Problemet for voksne er stort sett at stalkere og hackere kan bruke det. Jeg har en stalker etter meg og hvis han visste hvor jeg alltid var ville det ha vært katastrofe. Jeg ville aldri ha klart å komme meg unna ham.

 

Det største problemet er heller barna som vil bli oppdaget hvis det gjør en eller annen ting som foreldrene ikke godtar. Når jeg var i USA hos en verstfamilie så ville de alltid vite hvor jeg var. Det var meget irriterende fordi jeg hadde ikke noe frihet til å gjøre hva jeg ville. Jeg hadde ikke lov til å besøke noen på hverdagene og i helgene måtte jeg alltid gi telefonummer til de jeg besøkte og husaddressen og si hva vi skulle gjøre den dagen og alt skulle planlegges på forhånd. Å bli konstant overvåket var ikke hyggelig, og jeg ønsker heller ikke at andre barn skal få opplevet det heller. For det andre hemmer det utviklingen deres.

[noob11]

Hadde ikke netcom en kampanje på et buddy system som fungere tilsvarende (bare med basesatsjoner istedenfor GPS) for mange år siden?

[Rata101]

Jo, jeg linket til info på det på forrige side

[noob11]

Sorry, jeg la inn en komentar i det feltet under artikkelen. Leste ikke tråden først

 

BTW, morro den siste linken din Rata101

Endret 20. januar 2009 av noob11

[Rayline TWB]

Det gjør livet til barna verre, fordi de må gjøre nøyaktig som foreldrene sier uansett om det er lurt eller ikke.

Det skal vel særdeles mye til at dette slår til. Kjenner ikke, og har nærmest aldri sett noen barn som gjør nøyaktig det foreldrene sier.

 

Rayline TWB: Problemet for voksne er stort sett at stalkere og hackere kan bruke det. Jeg har en stalker etter meg og hvis han visste hvor jeg alltid var ville det ha vært katastrofe. Jeg ville aldri ha klart å komme meg unna ham.

Det kan jeg forstå.

 

Når jeg var i USA hos en verstfamilie så ville de alltid vite hvor jeg var. Det var meget irriterende fordi jeg hadde ikke noe frihet til å gjøre hva jeg ville. Jeg hadde ikke lov til å besøke noen på hverdagene og i helgene måtte jeg alltid gi telefonummer til de jeg besøkte og husaddressen og si hva vi skulle gjøre den dagen og alt skulle planlegges på forhånd. Å bli konstant overvåket var ikke hyggelig, og jeg ønsker heller ikke at andre barn skal få opplevet det heller. For det andre hemmer det utviklingen deres.

 

Nei, dette blir jo litt ekstremt, men en god mellomting ser jeg ikke bort fra at kan være svært så fornuftig. Husk at de også hadde ansvaret for ditt ve og vel når du var der - det hadde sikkert ikke vært hyggelig for dem å måtte kotakte dine foreldre i Norge og si at du enten var borte eller at de hadde funnet deg med en sprøyte i armen. Du må sette deg inn i den andre partens side også, og ikke bare dømme ut fra at det du mener er den fulle og absolutte sannhet.

[Salt kjeks]

Håper ikke det blir tatt enda lengre, slik at det kan føre til overvåkning av vanlige folk (slik som datalagringsdirektivet skulle logge alle telefontamtaler, internettbesøk osv). Ikke at jeg har noe å skjule, men det ville vært skummelt

[Mokko]

Det neste blir vel at alle nyfødte unger får sprøytet en liten, sporbar microchip eller noe inn i kroppen så snart navlestrengen er kuttet.

Endret 20. januar 2009 av Mokko

[DannyM]

Ikke noe å grine over at man får denne muligheten internt mellom familie og venner.

 

Man blir jo overvåket f.eks. i Oslo stort sett over alt man ferdes, så spiller vel i grunn ikke så jævla mye

 

Men er man 14 år, foreldrene vil ha denne tjenesten, så er det faen ikke verre enn å skru av WiFi!

[V5R1X]

Tar jeg feil når jeg mener å tro at folk med de riktige tilganger, allerede i dag, kan finne ut hvor alle enheter som er koblet opp mot GPS befinner seg?

 

Tingen som omtales i artikkelen er vel bare for å gjøre en slik overvåkningsbruk mer forbrukervennlig?

 

Så egentlig kan alle som er bekymret for å bli overvåket via GPS gå under jorden allerede nå...

Endret 20. januar 2009 av J-Core

[noob11]

Tar jeg feil når jeg mener å tro at folk med de riktige tilganger, allerede i dag, kan finne ut hvor alle enheter som er koblet opp mot GPS befinner seg?

 

Mener at du tar feil der ja. GPS mottakere kan jo være helt passive så jeg ser ikke helt hvordan de skal spores uten at de sender ut ekstra signaler.

 

Jeg antar at systemet i artikkelen baserer seg på at telefonen mottar GPS data også sender dette ut via wifi eller en av de mange protekollene for å sende informasjon fra en mobil. Så oppdaterer en nettside seg med denne informasjonen, og de med tilgang kan se den.

 

EDIT: nå har forsåvidt denne tjenesten eksistert en stund via https://www.mobilezeek.no/ Det nye er vel muligens programvare til telefonen slik at den kan sende GPS infoen til serveren.

Endret 20. januar 2009 av noob11

[Gjest Slettet+513]

Er vel bare bevegelser foreldre overvåker her de kan jo ikke se deg, de ser jo bare en prikk på ett kart.

[Rescue me]

Liker egentlig ikke dette, synes ikke man skal være overvåket hele tiden.

[Camlon]

Rayline TWB:

1. Ja, å sitere vekk viktige deler jeg skriver til deg er greit. Jeg skrev dette

 

Det gjør livet til barna verre, fordi de må gjøre nøyaktig som foreldrene sier uansett om det er lurt eller ikke. En annen ting er at barn som blir passet så godt på vil henge etter i utviklingen.

 

Du kan lese en veldig god artikkel om det her. http://www.independent.co.uk/opinion/child...ts-1069395.html

 

ikke dette

 

Det gjør livet til barna verre, fordi de må gjøre nøyaktig som foreldrene sier uansett om det er lurt eller ikke.

 

Ja, du burde lese artikkelen. For å gjøre det superenkelt for deg skal jeg putte den under spoiler.

 

 

Children are at risk - from their terrified parents

 

IT IS just possible that we are beginning to understand the terrible price that children are paying for society's obsession with their safety. A study commissioned by the Mental Health Foundation reported last week that children are failing to thrive emotionally and find it increasingly difficult to cope with the demands of everyday life. June McKerrow, the director of the foundation, stated that children have become closeted by obsessive parents, who allow them little opportunity to take risks and to learn from their mistakes. "Children must be able to plan and take control, they must be allowed to try things and be free to experiment so that they develop their own abilities to solve problems," noted Ms McKerrow.

 

Her warning will resonate with many parents, and even more with grandparents, who can't believe how mollycoddled their own grandchildren are. The truth is that British society behaves as though children were an endangered species. The child safety industry uses every opportunity to promote its central message: that children are permanently at risk from danger. Campaigns centred on a variety of subjects - child abuse, cot death, roving paedophiles, sunbathing - all reinforce the belief that childhood is a particularly dangerous experience. In fact, children are safer and healthier then ever before. Despite all the publicity about "stranger danger", for example, the number of children murdered by strangers has remained static at around 6 per year over the past 50 years. Half as many children per 100,000 are killed in road accidents every year as in 1922. In the past half century child deaths by accidents have fallen by a quarter.

 

The transformation of child protection into an industry has had a devastating impact on the quality of children's lives. "Supervise young children at all times," warns a leaflet on playing in the garden published by the Child Accident Prevention Trust. This message is echoed weekly by numerous campaigns on child safety. Predictably, parents have become ever more paranoid about their children's safety. Surveys reveal a permanent sense of unease among parents about possible risks facing children in public places. Anxious parents have become more and more reluctant to allow their children the space and the freedom that previous generations took for granted. Parental concern with safety has led to the reorganisation of childhood. Just William would never make it in today's world. Roaming about the neighbourhood with friends or walking to and from school are becoming increasingly rare experiences for children.

 

The proportion of junior school children who are allowed to cross the road on their own has halved during the past 25 years. On average, a British schoolgirl walks for less than 7 minutes a day. Those who question the merits of the constant supervision of children are sometimes accused of being reckless parents. In some communities, parents who allow their children to walk to school unsupervised become the subject of local gossip.

 

Parental paranoia has damaging consequences. Children should be allowed to play on their own: unsupervised activity - where children can test their limits independently of an adult framework - is crucial for their development. They should be allowed to make mistakes, and to learn from them. Children have to learn to make decisions for themselves, something they can never do under a parent's watchful eye. They need street cred. Supervising children, cocooning them, can seriously damage their social health. Why? Because when children are with adults they tend to remain "childish" at precisely the time when they need to learn to grow up.

 

Probably the greatest casualty of the totalitarian regime of safety is the development of children's potential. Playing, imagining and even getting into trouble contribute to the sense of adventure which has helped society forge ahead. A community which loses that sense of adventure and ambition does so at its peril, and yet that is precisely what may happen when socialising children consists, above all, of inculcating fears in them.

 

The consensus that children are uniquely vulnerable and fragile creatures is so strong that even critical voices often remain trapped in it. Sadly, last week's Mental Health Foundation study exacerbates the problem that it seeks to address. The report claims that children have become intensely susceptible to mental illness. So now neurotically anxious parents have a new fear: not only are their children prey to dangerous drivers, threatening strangers, unsafe toys and food, and a variety of new syndromes and physical diseases; they are also at risk of losing their minds. The report's claim that one out of five children suffers mental stress is based on reinterpreting difficult behaviour as medical conditions. Diagnosing children's behavioural problems is a notoriously subjective affair. One person's noisy child is another's victim of mental stress. By inflating the meaning of mental illness to include common behavioural problems, the report contributes towards the "diseasing" or "pathologising" of childhood. There was a time when difficult behaviour was seen as an inevitable feature of the process of growing up. Today, child professionals interpret childhood behaviour from the prism of psychology. The more promiscuous they are with inventing new medical labels, the more the number of mentally ill children increases.

 

Health professionals, social workers and therapists cannot resist the temptation to continually expand the range of pathologies suffered by children. Instead of bad behaviour, children's action is increasingly explained through a medical diagnostic category. So noisy, disobedient and troublesome children are represented as suffering from an illness that requires new-fangled medical intervention rather than old- fashioned discipline. There has been an explosion in the discovery of so-called hidden syndromes and disorders that apparently afflict children. Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) competes with a variety of so-called learning disabilities as the fashionable condition suffered by children. A growing number of youngsters now define themselves as disabled. A recent government survey reported that between 1985 and 1996 there has been an astounding increase of 155 per cent in the number of 16- to 19- year-olds who define themselves as disabled.

 

It is not just the child-safety industry that preys on parent's anxieties. Politicians seem convinced that they have an indispensable role in protecting children by dreaming up policies on the family. The politicisation of the family and the professionalisation of parenting undermine the confidence of parents. By treating adults as children, government intervention helps to foster a climate where parents find it difficult to act as adults. It is this infantilisation of adulthood which has ensured that obsessive behaviour has become the predominant style of British parents.

 

Frank Furedi is a sociologist at the University of Kent in Canterbury. He is the author of `The Culture of Fear'.

 

 

Jeg tror ikke du egentlig forstår. Det har ingenting med at du ikke kjenner noen barn som gjør nøyaktig som foreldrene sier. Det er jo nettopp fordi vi ikke har slike systemer idag, men med et trackingsystem kan man alltid vite hvor barn er og de kan få en sms om de beveger seg utenfor det riktige området. Det betyr grundig med kjeft når de kommer hjem. Med nok trusler kan man tvinge barnet til å holde seg akkurat der man ønsker at de skal være. Problemet er ikke at alle foreldre kommer til å gjøre dette, men at noen foreldre kommer til å gjøre det.

 

Nei, dette blir jo litt ekstremt, men en god mellomting ser jeg ikke bort fra at kan være svært så fornuftig. Husk at de også hadde ansvaret for ditt ve og vel når du var der - det hadde sikkert ikke vært hyggelig for dem å måtte kotakte dine foreldre i Norge og si at du enten var borte eller at de hadde funnet deg med en sprøyte i armen. Du må sette deg inn i den andre partens side også, og ikke bare dømme ut fra at det du mener er den fulle og absolutte sannhet

.

Her sier du jo nettopp det jeg har sagt til deg. Det er ekstremt, og mange barn opplever dette. Jeg ga deg bare et eksempel på at dette kunne skje. Med et trackingsystem vil det bli mye lettere for foreldrene å kontrolere barna og det er det som er problemet.

 

Det hadde ingenting med at jeg var utvesklingselev. De gjorde det samme mot barna sine og noen folk jeg kjente på skolen hadde det enda verre. Poenget er at det skjer.

Endret 21. januar 2009 av Camlon

[Rata101]

Hva er egentlig de praktiske legitime bruksområdene av å ha posisjonen til et annet menneske tilgjengelig til enhver tid? Jeg kan ikke se noen. Bortsett fra at ekstremt bekymrede foreldre kan overvåke barna sine. Men dette ligger også i en moralsk gråsone, slik jeg ser det.

 

Umoralske og direkte kriminelle bruksområder finnes det derimot mange av.

 

Det er betenkelig at man forsøker å presentere dette sporingssystemet i kombinasjon med trygghet. At man skal kunne overvåkes kontinuerlig har ingenting med trygghet å gjøre, tvert imot. Jeg synes det virker som denne kombineringen blir gjort i et forsøk på å glatte over sporingsoppleggets etiske tvilsomhet. Dette gjøres antageligvis fordi tilbyderne vet godt at antallet salg med bakgrunn i mistenksomhet klart vil overstige etterspørsel på grunnlag av behov for trygghet.

 

Alt man trenger for å trygge en person, er et alarmsystem som avgir posisjon når personen velger å utløse den selv. Man blir ikke tryggere av at folk kan fotfølge deg. Det er bare tull. De kan ikke vite når du er i fare, med mindre du selv sier fra. En slik "pakkeløsning" fremstår kun som svært paradoksalt, slik jeg ser det.

 

La oss si at du blir kidnappet. Hvor store tror dere sjansene er for at kidnapperne lar deg beholde din egen påslåtte mobil?

 

En kommentar til dette med å spore mobiler via GSM triangulering; for å få en telefon til avgi signal, er det bare å gjøre et oppring eller sende en sms til telefonen.

[noob11]

for unger som ikke får lov til å gå utenfor et område så er det enkelt å omgå. Vidrekoble mobilen din til en annen telefon og la den være igjen i det lovlig område

 

Ang lovlige bruksområder. Perfekt til å sjekke feks senile. Det kan også være nyttig å vite hvor en drapstruet banksjef befinner seg til en hver tid, fordi evt kidanppere nok heller ikke lar deg få gitt en alarm. Da kan man finne ut hvor/når et evt overfall fant sted.

 

Hvis systemet også kan rigges til å sende sms når telefonen ikke lenger har kontakt med det så kan man også sette opp mange fine 'dødmans' brytere.

 

Eller om man er på tur i fjellet, da kan de som venter deg hjem sjekke turen din i ny og ne og se at du plutselig ikke har bevegd deg på en stund og så varsle det. Folk kan jo komme i situasjoner der man selv ikke kan varsle.

 

Men, jeg skal si meg enig i at dette ikke er noe for massene. De som har bruk for et slikt system kan bruke eksisterende saker. Hvis man selv kan slå på systemet ved behov så hadde det vært bra

[Camlon]

for unger som ikke får lov til å gå utenfor et område så er det enkelt å omgå. Vidrekoble mobilen din til en annen telefon og la den være igjen i det lovlig område

Viderekoble mobilen? Mener du å legge igjen mobilen på et sted du kunne ha vært en stund? Da vil man jo ikke ta telefonen om foreldrene ringer og man blir bustet. Hvis det er noen avanserte greier så kan jeg love deg at barn ikke vil vite hvordan man skal gjøre det.

 

Slike duppeditter blir mer og mer brukt til å kontrolere barn og tennåringer. På PC-en har foreldre allerede muligheten til å sjekke hvilke sider barna går inn på og lese alle mails de sender. Ergo, barna må sannsynligvis holde seg unna porno og de har ikke muligheten til å spørre om noe som helst privat på internett. Nå med dette systemet kan foreldre finne ut hvor barna er til enhver tid og se om de beveger seg noe annet sted enn de skal bevege seg. Tipper at hvis dette utstyret blir populært vil man også få en historikk knapp sånn at man ikke trenger å følge med, men kan slå den på av og til å se om barna har beveget seg noe annet sted enn de burde bevege seg.

[noob11]

Å viderekoble mobilen er veldig enkelt, det er menyvalg for det i alle mobiler jeg vet om.

 

Legg din egen mobil på et lovelig sted. Viderkoble den til feks en kompis sin telefon. Når foreldrene ringer så blir samtalen viderekoblet til den andre telefonen som du svarer. Dermed vet foreldrene ingenting

 

Det samme trikset kan forresten også brukes på fasttelefoner slik at om man må være hjemme alene en kveld og er redd for at foreldrene ringer for å sjekke at du er hjemme kan du bare viderekoble fasttelefonen til mobilen og dra hvor du vil Oppskrift: løft av røret slik at du får summetone trykk *21* og nummeret du vil viderekoble til og så legger du på. Når du er hjemme igjen løfter du av røret slik at du får summetone og trykker #21# og legger på.

 

Når det kommer til foreldrenes mulighet til å overvåke krever det bare at ungene blir nødt til å lære seg hvordan teknologien fungerer slik at de kan omgå den. Det finnes ikke sperrer som ikke kan omgåes.

Endret 21. januar 2009 av noob11

[smileyy]

Dette er jo gammelt nytt.

Tilsvarende teknologi har jo ekistert i mange år.... Zeekit her i norge har solgt denne tjenesten lenge...

[Rayline TWB]

Slike duppeditter blir mer og mer brukt til å kontrolere barn og tennåringer. På PC-en har foreldre allerede muligheten til å sjekke hvilke sider barna går inn på og lese alle mails de sender. Ergo, barna må sannsynligvis holde seg unna porno og de har ikke muligheten til å spørre om noe som helst privat på internett.

Bare for å spørre: Synes du at det er uriktig av foreldre å gjøre dette? (tenker da relatert til porno, vold, på internett etc.).

 

Og bare for å gjøre det klart: Jeg quoter det jeg finner for godt å quote basert på mitt forhold til teksten, ikke det du mener jeg skal quote. Jeg er ikke synsk, så jeg kan ikke lukte hva du mener jeg bør quote.

Endret 21. januar 2009 av Rayline TWB