Medisin - for vanskelig?

[RebeccaM]

Nå har jeg nettopp søkt på privat høgskole i Spania hvor de underviser på norsk, men jeg lurte på om det er noen som har hørt om Atlantis medisinske høgskole. Med tanke på at man kommer inn med kun generell studiekompetanse og de ikke bryr seg om karakterene, er dette skikkelig? Eller er det bare tull tror dere?

Jeg har kun hatt biologi, aldri hatt kjemi eller fysikk. Første og andre året på videregående fikk jeg kun 2 og 3 i matte (jobbet ikke særlig hardt med å prøve å forstå heller).

Jeg har sett at medisin er et utrolig vanskelig fag å studere, og at mange sliter med dette (folk som har 6 i snitt), noe som gjør at jeg tviler på at jeg i det hele tatt kommer gjennom første året som student, men hva tror dere?

 

Er utroliiiiiiiiiiig interessert i medisin, og skal ikke videreutdanne meg til å bli lege, har heller lyst å videreutdanne meg som forsker innen medisin. Men orker ikke sløse bort 130 000 kroner i lån.

Endret 19. januar 2009 av RebeccaM

[qdos]

Hva mener du med at du er utrolig interessert i medisin, og hva vil du forske på? Er du interessert i selve medisinen kunne jo farmasøyt være mer aktuelt enn å studere til noe du vet at du ikke skal fullføre.

[RebeccaM]

Hva mener du med at du er utrolig interessert i medisin, og hva vil du forske på? Er du interessert i selve medisinen kunne jo farmasøyt være mer aktuelt enn å studere til noe du vet at du ikke skal fullføre.

 

Jeg elsker kroppens funksjon, hvordan den fungerer, hva man kan gjøre for å hjelpe osv, men er ikke interessert i selve medisinen, så det kunne nok ikke vært aktuelt for meg. Tenkte mer på at jeg ville gå videre som medisinsk forsker, hvor jeg vil forske på nye sykdommer og årsaker.

Jeg har selvfølgelig lyst til å bli lege, men føler jeg aldri kunne bestått. Men man vet jo aldri.

[Ingeniørstudent]

Atlantis medisinske høgskole høres ikke som noe attraktivt sted for å være ærlig. Når du bare trenger generell studiekompetanse + at de ikke ser på karakterer i det hele tatt så virker det for meg å være useriøst. Min mening.

Skal disse studentene sørge for at vi får riktig behandling og riktig medisin i fremtiden? Nei takk.

[juxtapose]

Du er ikke interessert i medisin, men du vil gjerne forske innenfor medisin?

[Isbilen]

Høye opptakskrav på medisin kommer først og fremst av popularitet, ikke at man er nødt til å være noe geni for å fullføre studiene (det fører kanskje derimot til en litt vel homogen studentmasse). Et privatskoletilbud kan ikke dømmes nord og ned på grunn av manglende karakterkrav i seg selv, man må se på andre ting også.

Skolen er tross alt "godkjent", skal man tro hjemmesiden, og det har den forhåpentligvis ikke blitt uten videre. Jeg vet ikke hva det innebærer, men det burde det gå an å finne ut, og da er du på god vei til å bli klok på om den er noe å satse på.

[Nostalgisk]

Høye opptakskrav på medisin kommer først og fremst av popularitet, ikke at man er nødt til å være noe geni for å fullføre studiene

helt enig. "lysten driver verket" er det noe som heter,altså er du interessert nok så klarer du hva som helst. har du er normalt oppegående hode så er det ikke noe problem.

 

i tyskland var det i lang tid ingen spesielle krakterkrav for å studere,der var medisin ol åpent for alle som ønsket. mange strøk selvsagt,men også mange som klarte det. vet ikke om det fremdeles er slik i dag osgå,men kanskje mulig.universitetene der er mye større enn i norge.

[RebeccaM]

Du er ikke interessert i medisin, men du vil gjerne forske innenfor medisin?

 

Hehe jeg mente det ikke helt slikt, jeg mente mer som i at medisinen i seg selv interesserer meg ikke noe spesiellt. (Som i en tablett - medisin). Men hvordan man lager medisinen, hvordan den kan helbrede folk mot ting, hvordan den virker på folk , DET interesser meg, om du forstår .

 

Men så lurte jeg også på en annen ting, når jeg da har studert medisin i tre år og fullført dette, hvordan blir det om jeg vurdere å søke videre som lege, vil de da se på at jeg kun har hatt generell studiekompetanse og dårlige karakter på vg?

 

Takk for alle svar.

[Mademoiselle]

Det er viktig å huske at det ikke bare er karaktersnittet til dem som går på f.eks. medisin som avgjør hvorvidt de klarer seg bra. Ok, karakterene kan gjenspeile arbeidsvaner og en god faglig plattform, men det er langt ifra alt! Jeg tviler ikke på at en person med 4 i snitt kunne blitt en like god lege som en med 6 i snitt. Jeg tror det faktisk har mer med hva du legger av arbeid og innsats i studiet som teller og din motivasjon, heller enn hva du klarte å pugge og smiske deg til på videregående. Altså, karakterene fra før er ikke alt, men om du jobber mye, noe du kommer til å gjøre som virker så motivert, vil du klare deg aldeles utmerket! Du kan jo gjøre et forsøk på det du har fortalt om her? Det er vel ingen skam å snu, ikke sant? Og da slipper du å angre på at du ikke prøvde! Men husk, dette er bare ditt valg og ingen andres! Lykke til!

Endret 20. januar 2009 av Mademoiselle

[Sinnsyk asylaspirant]

Følgende innlegg skrives uten å lese øvrige innlegg, kun trådens hovedinnlegg.

 

Først og fremst, ikke undervurder deg selv fordi du ikke fikk supre karakterer på videregående. Du sier selv at du ikke prøvde særlig hardt på å forstå det. Jeg har en slik filosofi at jeg tror hvem som helst kan klare hva som helst her i livet hvis de bare prøver hardt nok. Og angående de 6'erne så er uhyrlig mange seksere som deles ut på videregående skole rett og slett et resultat av smisk eller grov flaks. (For all del, det finnes tonnevis av fortjente seksere, men like mange ufortjente).

Når det er sagt tror jeg det er lurt for deg å hvertfall få litt kjennskap til kjemi, siden du skal bli medisinsk forsker.

[Stoop kid]

i tyskland var det i lang tid ingen spesielle krakterkrav for å studere,der var medisin ol åpent for alle som ønsket. mange strøk selvsagt,men også mange som klarte det. vet ikke om det fremdeles er slik i dag osgå,men kanskje mulig.universitetene der er mye større enn i norge.

 

Nå er det visst ikke hele Tyskland, men en medelev startet på universitetet vårt, og var så langt bak i kø til universitetet i Berlin at han satsa på Slovakia i stedet. Faren hans var advokat, og klarte riktignok å krangle han inn på en eller annen måte, så han forsvant etterhvert. (Noe som var synd, for han var kul.)

 

 

Til trådstarter: Nei, medisin er ikke for vanskelig. I motsetning til matematiske fag, er ikke medisin så utrolig vanskelig å "skjønne" så lenger du jobber hardt og pugger jevnlig. Dette klarer alle oppegående mennesker med viljestyrke nok til å dra kroppen sin over på en lesesal/et bibliotek istedenfor å sitte hjemme og chillen. (Jeg gjorde sistnevnte litt vel lenge, så nå spøker det for meg)

Endret 20. januar 2009 av Quicko

[RebeccaM]

Nå har jeg faktisk spurt denne skolen hvordan bachelorgraden i medisin fungerte, og hva man kunne bli, og de svarte at dette var et helt nytt studie som ble godkjent i 2008, og som ikke fikk meg til å bli lege, dermed tror jeg ikke jeg vil gjøre dette. Men nå har jeg bestemt meg så mye for å få en doktorgrad, at jeg har tenkt å ta opp realfagene. Også vil jeg studere i Polen eller danmark, så er det noen som har peiling på hva jeg trenger for å studere der? 2KJ, 2FY og matte?

 

Og er det noen som har noen erfaringer og slikt fra Polen, selv er jeg ikke noe særlig flink i engelsk, så håper ikke dette blir et problem, men tenker å ta opp engelsk også.

 

TUSEN takk for alle svar, jeg SKAL klare dette!! hehe ..

[Erik den Raude]

Doktorgrad != medisinstudie tror jeg.

[Isbilen]

Jepp, det er derfor "lege" og "doktor" gjerne brukes om en annen. Et medisinstudium er på en måte en integrert doktorgrad.

[Mademoiselle]

Man kan vel ta en doktorgrad i medisin også, og da bli dr. med? Man får jo både cand. med-grad ved å studere medisin i 6 år.

[Endre]

Jepp, det er derfor "lege" og "doktor" gjerne brukes om en annen. Et medisinstudium er på en måte en integrert doktorgrad.

Nei, det stemmer ikke. En lege er ikke en doktor etter den akademiske definisjonen, det er bare noe man sier i dagligtale.

 

Det var også det Erik den Raude prøvde å si på en noe nerdete måte. "!=" kan leses som "ikke lik".

[juxtapose]

Det er vel logisk å ta en doktorgrad, for å få tittelen "doktor".

 

Hvis jeg ikke tar helt feil, så er det sånn at når man spesialiserer seg innen noe (psykiatri, kirurgi osv.) etter ferdig medisinstudie så tar man en doktorgrad i det man spesialiserer seg innen. Derfor har mange leger Dr. foran navnet.

[Sommertroll]

Doktorgrad i medisin tituleres dr. med.

 

Dr. foran navnet betyr ikke doktorgrad. Dr. med. foran navnet viser til doktorgrad i medisin.

Endret 21. januar 2009 av Sommertroll

[juxtapose]

Ok, takk for oppklaringen.

[Rebecca_Malin]

Hei!

 

Jeg har vurdert Atlantis jeg og. Jeg sitter selv igjen med et inntrykk av at det de gjør er ordentlig, men du skal ikke glemme at noen av grunnen til at de ikke har opptakskrav på samme måte er at det koster penger. Hadde dette vært gratis på et universitet hadde det nok vært noe annet. Videre så tror jeg grunnen til at de ikke har realfagskrav (selv om de anbefaler det) Så er det ikke som om folk enten etter å ha endt et år eller en bachelor skal ut å kalle seg lege.

 

Jeg på min side kjenner meg veldig igjen med deg (pussig at vi har så likt navn og ønsker også) Jeg på min side vil bli veterinær, men har lenge tvilet på meg selv. Jeg føler det er litt håpløst å jakte evig på alle sekserne som må til for å komme inn her i Norge. Derfor vurderer jeg å ta et år med medisinsk grunnkurs før jeg søker i øst europa en plass.

 

Lykke til uansett hva det blir til