fremtiden til nynorsk og bokmål?

[marcusss]

Jeg har lest litt om de ulike reformene av bokmål og nynorsk, spesielt 1938-reformen.

Bokmål ble mer "fornorsket", med bl.a. å bytte ut ordene "frem, sne, bjerk, vann, bunn, ravn, løv, rep, høst og mand" med ordene "fram, snø, bjørk, vatn, botn, ramn, lauv, reip, haust og mann".

De innførte også kløyvd infinitiv, og gjorde den nynorske bøyinga av A-verb mulig: å kaste/kasta - kaster/kastar - kastet/kasta - har kastet/kasta!

 

På nynorsken sin side ble det mulig å si "sola, husa, jenter" istedenfor "soli, husi, jentor".

 

I de senere reformene av bokmål, ble kløyvd infinitiv, A-verb og bl.a. ordene haust, lauv, ramn og vatn fjernet, og hunkjønn har blitt valgfritt, som på riksmål.

I dag er bl.a. "uke, vi og å kaste" hovedformene i nynorsk, mot de gamle hovedformene "veke, me og å kasta".

 

Så kommer spørsmålet: Blir bokmål mer og mer likt riksmål, og blir nynorsk mer og mer likt bokmål? Og hvor langt skal dette gå?

 

Jeg synes det er litt dumt, for 1938-bokmålen ser mer norsk ut for meg, men på en annen side er det jo bare bra at språket vårt utvikler seg, for det betyr at det er levende og brukt språk.

 

PS! er formene soli (sola), husi (husa) og ei jenta - jentor (ei jente - jenter) fortsatt klammeformer på nynorsk?

 

jeg takker for svar.

 

kilder:

http://www.flodda.com/norsk/oversiktlitter...skrift.htm#1938

http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/spra...r/reform38.html

http://www.språkrådet.no/nb-no/Toppmeny/Ak...ndringer_fra_1/ (2005-reformen av bokmål).

[frevild]

Fra gammelt av (sikkert før 1938-reformen) har tanken vært at de to språkformene med tiden skulle smelte sammen. Det var derfor bokmålet ved denne reformen beveget seg mot nynorsken og vice versa.

 

På 50-tallet en gang gikk man et betydelig skritt videre og innførte samnorsken. Det var en forferdelig oppfinnelse som ingen andre enn enkelte språkforskere og politikere likte. Det ble arrangert svære protesttog, og samnorsken ble moderert.

 

Senere, det var vel på 80-tallet (?), besluttet man like gjerne å gå helt bort ifra tanken om å forene nynorsk og bokmål. Man kunne jo like gjerne la de to språkformene eksistere ved siden av hverandre. Som et resultat av dette ble en del av de gode, gamle bokmålsformene gjeninnført mens sære samnorskvarianter ble strøket (dette skjedde især ved 2005-reformen). Derfor ligner bokmål nå ganske mye på riksmål. Forskjellene er rimelig små.

 

Nynorsken, derimot, har dessverre blitt mer og mer utvannet. Dette skyldes antagelig i stor grad at folk flytter til urbane strøk (hvor man gjerne snakker mer likt bokmål) og ikke minst påvirkningen fra radio og tv. Og denne tendensen er tydelig fremdeles.

[Anarkhos]

Ein fær orsaka meg for at eg skriv til ein relativt gamal tråd..

 

I dag er bl.a. "uke, vi og å kaste" hovedformene i nynorsk, mot de gamle hovedformene "veke, me og å kasta".

 

Dat er ikkje rett. Dat er ikkje lov å skriva 'uke' på nynorsk, og formene me/vi og kasta/kaste er jamstelte.

 

PS! er formene soli (sola), husi (husa) og ei jenta - jentor (ei jente - jenter) fortsatt klammeformer på nynorsk?

 

Ja, sjå gjerne eit grammatikkoversyn i nynorsk her. Sjølv om former som 'ei jenta' og 'ei veka' er vanlege i norsk daglegtale i dag, verter dei knapt nytta i dat heile teke. Dette kjemer nok av at dan jamne nynorskbrukaren ikkje har so altfor mykje kunnskap om koss dei kan nytta dat rike utvalet av rettskrivingsformer til å få språket sitt til å liggja nærare dialekten.

Du ser det same i bokmålet: dei aller fleste norske dialektar i dag har tre kjønn; men likevel vel mange å leggja seg tett på konservativt bokmål, og vil skriva 'en bok' og 'boken' i staden for 'ei bok' og 'boka'. I tillegg har ein bokmålsformer som t.d. 'kvit' og 'tru', som nok ligg i dialekten til mang ein tradisjonell bokmålsbrukar.

[SGE7000]

Beklager OT her, men er det virkelig korrekt å skrive som du gjør, Anarkhos?

[Anarkhos]

Beklager OT her, men er det virkelig korrekt å skrive som du gjør, Anarkhos?

 

Dat finst to skrivefeil i innlegget mitt, 'dat' og 'dan'. Dan første forma passar til dialekten min, dan andre fylgjer med for at eg skal vera konsekvent. Viss du reagerer på ord som 'kjemer' og 'teker', er dat berre til å sjå i ordboka. Dei er "lovlege". :-)

 

(Kanskje OT, men formene 'dat', 'dar' og 'dan' var alle med i dan opphavlege rettskrivinga til Aasen, men han vraka dei til fordel for dei austnorske formene 'det', 'den' og 'der'. Formene eg nyttar kjemer ifrå dei norrøne formene þat, þar og þann, som du kan finna att i norrøne tekstar)

[Alinoe]

Nynorsken begynner å ligne mer og mer på samnorsken, og når den utviklingen går for langt tror jeg ikke det er mye vits å ha nynorsk lenger.

[marcusss]

Hvorfor sluttet vi med Høgnorsk?

Computer = telja

Laptop = beretelja

Blog = vevrìr

[frevild]

Nynorsken kan ta to veier.

 

1: Man bestemmer seg for å la nynorsken gjenspeile det "folkemål" som faktisk brukes rundt om i landet. Det skulle innebære at nynorsken endres ettersom folks talespråk endres. Så langt er det denne veien man har fulgt. Det er ikke lenger lett å se forskjell på nynorsk og bokmål. Det er neppe tilfeldig at dette har skjedd samtidig med at en god del dialektale særpreg er svekket eller forsvunnet. (Dessverre!)

 

2: Man bestemmer seg for å dyrke et "rent" og opprinnelig nynorsk. Nynorsken fikseres i tid og forblir en statisk størrelse, omtrent som riksmål.

 

Skal nynorsk ha en fremtid, må man etter min mening velge alternativ nr. 2. Ellers vil jeg tippe at nynorsk vil miste sin offisielle status og kun benyttes i private sammenhenger. Evt. vil de spesielt levedyktige nynorskformene bli innført som tillatte bokmålsalternativer. Noen mening i å ha to ulike skriftspråk som er nesten helt like, er det iallfall ikke.

[marcusss]

Er det lov å bruke Høgnorsk/Landsmål og Riksmål her på forumet?

[9E2]

Jeg er HELT enig i det du skriver om at 1938-reforma av bokmålet er mer norsk. Jeg vil derfor opplyse om at det meste, unntatt bl.a. kløyvd infinitiv fortsatt er lov (). Ord som «tala» (tallene), «kvit», «vart» (blei), «frå» (fra), «kor» (hvor), «raud», «grøn», «stele» (stjele), «boka», «verba» (verbene) og «til dømes» er derfor helt lovlige å nytte. Desto bedre er at nå som skillet mellom hoved- og sideformer er opphevd, kan en nytte t.d. «tal» uansett om du er offentlig ansatt eller ikke. Tidligere, da «tal», «grøn» og «raud» var sideformer, kunne de ikke nyttes i enkelte områder, slik det fortsatt er med nynorsk. Slår du «tal», «grøn» og «raud» opp i bokmålsordboka, dukker de riktig nok nå opp bare som bøyingsformer av «tall», «grønn» og «rød», på samme måte som a-infinitiv i verb på nynorsk dukker opp som bøyingsformer av det samme verbet med e-infinitiv (vera dukker opp som bøying av vere). Men ettersom det står «normert» på dem, regner jeg med at det er mulig å nytte dem. Det samme gjelder for haust og ramn, men lauv og vatn er fortsatt eigne oppslagsord («lauv el. løv», «vann el. vatn» i Bokmålsordboka).

 

I nynorsk har du fortsatt lov til å skrive soli, husi, ei jenta og jentor, men de er klammeformer (ei jenta holdt på å bli borte i 2005). Dessverre opplever jeg at folk ønsker dem ut av skriftspråket, og da er intet bedre enn å ta dem i bruk (noe jeg sjøl gjør på nynorsk).

 

Når det gjelder høgnorsk, trur jeg ikke at moderatorer kaster ut folk som skriver «um», «upp», «fyrr» og «fyr» til «om», «opp», «før» og «for». Jeg kan heller ikke tenke meg at det er strengt forbudt å kløye infinitiven på de 149 verba som tidligere hadde kløyvd infinitiv i bokmål.

 

Når det gjelder framtida til bokmål og nynorsk, ser det ut som begge går mot riksmål. Folk veit ikke hva de kan gjøra og ikke gjøra. T.d. skriver mange «boken» enda de sier «boka» på bokmål og «jenter» sjøl om de sier «jentor» på nynorsk. Det rare er at det ser ut som at de som skriver dialekt nytter ei jenta, jentor, jentone osv. mer enn de som bryr seg om å skrive rett nynorsk. Jeg trur dette er uvitenhet pga. dårlig opplæring i skolen.

 

Det her blei kanskje litt mye, men hovedpoenget er at det fortsatt er lov med mange av orda som blei tillatt i 1938 og at nynorsken fortsatt har soli osv.

[Douglas Quaid]

Når det gjelder framtida til bokmål og nynorsk, ser det ut som begge går mot riksmål. Folk veit ikke hva de kan gjøra og ikke gjøra. T.d. skriver mange «boken» enda de sier «boka» på bokmål og «jenter» sjøl om de sier «jentor» på nynorsk. Det rare er at det ser ut som at de som skriver dialekt nytter ei jenta, jentor, jentone osv. mer enn de som bryr seg om å skrive rett nynorsk. Jeg trur dette er uvitenhet pga. dårlig opplæring i skolen.

På skulen lærer vi ei standardform, og då er det sjølvsagt denne dei aller fleste kjem til å bruke. Om ein går litt ut om denne standardforma som vert brukt i lærebøkene er det snart å få raude strekar fordi lærarane ikkje veit kva som er lov og ikkje lov. Det er i alle fall mi erfaring.

[9E2]

Om ein går litt ut om denne standardforma som vert brukt i lærebøkene er det snart å få raude strekar fordi lærarane ikkje veit kva som er lov og ikkje lov. Det er i alle fall mi erfaring.

Det er mi erfaring òg; eg hev fengi kritikk for a-infinitiv, i-mål og elles ikkje-bokmålsk nynorsk. Det er litt leitt at det hev vorti slik, då dette gjerer at nynorsken verter meir bokmålsk (noko som igjen gjerer bokmål meir riksmålsk). I hovudmålsundervisingi (bokmål) hev eg ikkje éin gong høyrd at «boka» og «boken» er jamstilte former, eg vart lærd opp til at det skulle heita «boken» (òg før bokmålsreformi i 2005). Trass i at lærarar ynskjer å gjera nynorsken bokmålsk, fekk eg sniki inn «hev» til «har» i ei skuleoppgåva nyleg...

Endret 20. mars 2009 av 9E2

[marcusss]

Jeg tror Aasen hadde større tanker om nynorsken enn at det skulle bli slik...

[frevild]

Eg trong ikkje lenger nytta nynorsk då eg er ferdig med skulen. Men då eg var elev, freista eg reindyrka nynorsken og nytta eit mål som grensa mot høgnorsk. Det vart ikkje særs vel motteke av Oslo-frøkna som var lærar. Eg trur ikkje den jamne lærar har særleg hug åt nynorsken i det heile teke.

 

Um ein ikkje veit korleis nynorsken var upphavleg, kan ein lesa noko av Aasen, til dømes dette:

 

Fyrr var det sagt, at alle stod lika høgt i Verd;

ein skulde vyrda Mannen etter Dygd og etter Gjerd.

No er det helder Pengar, som gjera Folket gjævt;

dei rike skulde raada, og hine halda Kjeft.

 

Ei Stund det var ei Æra aa hævda Landsens Sed

i Tungemaal og Munntam og alt, som kom derved.

No lyt du fyrst i Skulen, og franske Namn du fær

paa Vegt og Maal og Klædnad, paa Koppar og paa Kjer.

 

Ei Stund det var i Vane aa syngja um sitt Land

og minnast gamle Tider og Landsens gode Stand.

No er det Skam aa rosa sitt Land i Song og Dikt;

d’er berre vaare Grannfolk, som hava Lov til slikt.

 

So er no allting utrygt; det vender seg so braadt,

det smaae verder stort, og det store verder smaatt.

Og det, som nyst var Æra, det snart kann verda Skam.

Kven veit kvat næst vil fylgja? Det gjeng so att og fram.

 

D’er endaa godt, at Storheimen sjølv er seg lik,

at Soli skiner jamblidt paa fatig Mann og rik,

at Havet fløder jamhøgt, og Jordi ligger kyrr,

og Bergi standa trygt, som dei hava stadet fyrr.

[Skagen]

Innlegg med usaklige utbrudd er slettet. Jeg minner om retningslinjene #2 angående saklighet og høflighet.

 

(Vennligst ikke kommenter dette innlegget. Reaksjoner på moderering gjøres pr. PM/melding)

[S_J]

Eg trong ikkje lenger nytta nynorsk då eg er ferdig med skulen. Men då eg var elev, freista eg reindyrka nynorsken og nytta eit mål som grensa mot høgnorsk. Det vart ikkje særs vel motteke av Oslo-frøkna som var lærar. Eg trur ikkje den jamne lærar har særleg hug åt nynorsken i det heile teke.

 

Jeg gjorde også det, og om jeg skal bruke nynorsk igjen, kommer jeg til å gjøre det igjen.

Og av lærerne var det noen som likte det, og noen som ikke gjorde det.

[marcusss]

Her fant jeg en artikkel fra "Målmannen" (skrevet på høgnorsk), som handler om fremtiden til nynorsk. Jeg er helt enig i det han skriver. Endret 6. april 2009 av marcusss

[dettakaneg]

"I nynorsk har du fortsatt lov til å skrive soli, husi, ei jenta og jentor, men de er klammeformer (ei jenta holdt på å bli borte i 2005). Dessverre opplever jeg at folk ønsker dem ut av skriftspråket, og da er intet bedre enn å ta dem i bruk (noe jeg sjøl gjør på nynorsk)."
 

Eg har sjølv bruka nynorsk i heile mitt, og eg har aldri lært at det er lov å skrive soli, husi, ei jenta og jentor. Det skrivast sola, husa og ei jente. Soli, husi, ei jenta og jentor er ord som blir sagt i ulike dialektar, men blir ikkje skriven på same måte. Det er viktig å ikkje forveksle talemåte og skrivemåte.