Sendte fin melding, anmeldt for trusler

[Textar]

Må bare henge meg på resten her. Trådstarter, du er ikke ferdig med henne. Hun er under huden på deg ennå. Gir deg en ny link, les og lær. http://www.sosuave.net/forum/showthread.php?t=155686

 

Trøsten din får være at du er ikke den eneste hun er under huden på Hun har nok knust hjertene til en hærskare menn. Og til alle som ikke har møtt en slik kvinne, pris dere lykkelige

 

Nei, jeg har har ikke vært utsatt for dem, men traff ei i høst som jeg har mistanke om var BPD. Men hun tålte ikke å bli motsagt i en diskusjon jeg hadde med henne og stakk før det ble noe mer. Mest sannsynlig så kan jeg være glad for det

[Gjest A Man Apart]

Trøsten din får være at du er ikke den eneste hun er under huden på Hun har nok knust hjertene til en hærskare menn. Og til alle som ikke har møtt en slik kvinne, pris dere lykkelige

 

Det har du nok helt rett i, Textar. Beklager at jeg ikke husket nicket ditt tidligere, for øvrig.

 

Ja, hun der har nok, som jeg sikkert selv nevnte (går ikke rundt og husker alle detaljene om hva jeg har lesset av meg her - har mye annet å fokusere på, selvsagt), svindlet en hel del andre menn, og knust endel hjerter.

 

Hun er veldig lett å forelske seg i, sa en annen til meg, og da jeg trakk rundt på henne i Oslo midt på sommeren så snudde en del menn seg i gaten - hun vekket virkelig oppsikt, enkelte vridde nesten nakken der de gikk.

 

Don't be a sucker for a pretty face, er eneste tipset jeg kan gi. Mem hva hjelper det, egentlig - å skrive her inne hjelper ikke en promille av landets ledige, romantisk anlagte menn en gang.

 

Men et tips til, likevel: Hvis dere møter ei dame som er godt over gjennomsnitts vakker, et sted i 20-årene, som ikke har seriøs jobb eller utdannelse, og som ikke står listet på 1881 med hverken mobilnummeret sitt, eller navnet, skal en generelt være veldig skeptisk til. Det finnes nok en del slike. De færreste av dem har vel annen legitim grunn til å skjule mobilnummeret sitt, enn for å slippe å forholde seg til kreditorer/stå til ansvar.

 

En BPD kommer en veldig fort i kontakt med, og en kan bli hennes ridder i hvit rustning en stund - er en romantisk anlagt, tror en kanskje slik jeg trodde den gang da, at endelig har den store kjærligheten ankommet, skjebnen har skjenket en en gave osv - alt det romantiske sludderet. Men en blir like fort, og pga den minste bagatell, hennes fiende og monster etc (om noen virkelig interesserer seg for dette, slå opp "Splitting"-artikkelen på det skikkelige Wikipedia, altså det engelskspråklige).

 

Takker for dine glimrende tips her i tråden, Textar. Du virker som en smarting og en oppvakt kar i livet.

 

Takk også til alle andre bidrag, mye bra. Jeg tenker som sagt lite på henne nå - Textar fikk virkelig brikkene til å falle på plass. Ellers, angående psykolog: Dette ser jeg alt for mye av rundt på forum, som råd gitt til hvem som helst som skriver inn, deler litt fra sitt liv. Dette er en lettvinthetskultur som vi ikke bør importere fra USA. I så fall risikerer vi å gestalte en ny snylterklasse i samfunnet: Livsstils- og emosjonspsykologene - terapeuter for de rike og selvopptatte.

 

For mange (sikkert de fleste) holder det lenge å lesse litt av seg i et forum. Det er det mange kommer til et forum for, skulle jeg tro. (Men så har man også alle de som er overfladiske, voyeurister eller nysgjerrige på andre.)

 

I alle fall, dette er en eksemplarisk tråd, og jeg synes alle som har skrevet her er en stor takk skyldig, både for gode råd, og for å bidratt til å holde tråden ren for usakligheter og kverulering. Det er mer enn hva jeg kan si om kvinneforumet (som for øvrig hadde samme lay out, men mindre klare og mindre strenge forumregler - noe som igjen tydeligvis hadde tildels gjort forumet om til et oppsamlingssted for folk som liker å flame andre, for å få ut egne frustrasjoner i hverdagen, på en feig måte, og da ikke minst etter midnatt).

 

Dette virker som et bra forum. Mulig jeg regger meg senere.

 

Takk, folkens! Godt jobba!

 

Ikke bekymre dere for meg ;-)

[Gjest Guest_anonym_*]

Dette har jeg lest før.. Husker bar ikke i farten på hvilket forum.

 

Uansett, dette er helt vanlig oppførsel fra kvinner. Intet nytt under solen og livet går videre... At du anonymiserer byen men skriver "t-banestasjon" er forøvrig bare vakkert

¨du har lest den på kvinneguiden

[Gjest A Man Apart]

Textar, disse trådene fra det engelskspråklige forumet, som du lenker til, er helt utrolige. Å lese i dem grenser til det absurde: Jeg kjenner meg så til de grader igjen. Så igjen, du er kløktig, og ikke minst treffsikker, og de lenkene der er svært hjelpsomme og interessante for meg.

 

Jeg kom til å tenke, mens jeg satt og så på Arja Saijonma og gjengen av svenske kjendiser på et slott (en TV-serie, kjendisreality), at de som har lest hele tråden her, har investert en del tid i den. Og siden åpningsinnlegget som jeg postet i det andre forumet (med samme lay-out/forumsløsning, men slappere brukerregler - dog ikke dårlige moderatorer, slett ikke, de følger de reglene som foreligger til punkt og prikke, så vidt jeg kunne se) var nesten helt identisk, så kan jeg poste lenken her. Jeg har veldig mye annet å fokusere på akkurat nå, og har merket i tråden her på forumet at jeg sliter med å holde fra hverandre hva jeg har skrevet her, og hva jeg diskuterte der (eller i samtaler med venner). Det er nemlig veldig mye mer med denne historien/opplevelsen, enn hva jeg har skrevet her. Så jeg kom til å tenke at dersom noen som har investert en del på å lese det som står i tråden her så langt, og sitter med spørsmål, eventuelt bare har lyst til å lese mer, fordi de identifiserer seg med det jeg skriver, eller rett og slett bare synes det er interessant, og ønsker å gå i dybden på det, så kan jeg for det første anbefale dem å lese trådene textar lenket til (de fleste karene som debatterer der har opplagt hatt veldig nært tilsvarende opplevelser - i alle fall essensen i disse opplevelsene; nærkontakt av tredje/fjerde grad med en kvinnelig BPD, eller noen som ligger tett opp mot BPD (min er renskåren, og har et rykte langt som et vondt år, inkludert en rekke kjendiser og halvkjendiser hun datet/var sammen med i hjembyen vår osv)), ELLER de kan lese tråden fra det andre forumet:

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=384719

 

Av alle underlige sammentreff, så har noen nå kommet inn i mellomtiden og nevnt hvor denne tråden står. Det var ikke meg. Jeg signerer kun under A Man Apart. Men det er helt riktig at det var kvinneguiden. Bra at jeg fortsatt var oppe nå, og hadde denne ideen, for da slipper folk eventuelt å lete lenge i det forumet for å finne fram til tråden mens jeg var borte/sov fra forumet her. (Hvis det finnes noen som ville ha brydd seg så mye, men nå slipper de tidbruken på selve letingen i alle fall.)

 

En liten advarsel: Det var en del irrelevante innlegg i den tråden. Et par håndfuller innlegg ble slettet i sin helhet, fordi en del folk ikke kunne dy seg fra å misbruke anledningen når noen åpner seg og forteller/deler ærlig fra sitt eget liv - og kom med diverse mer eller mindre grove forsøk på karakterdrap av trådstarter, i dette tilfellet meg, antagelig fordi de hadde behov for å ventilere pga frustrasjoner i eget liv (det kjente fenomenet), eller eventuelt av andre psykologiske årsaker som ikke hadde noe med mitt åpningsinnlegg å gjøre. Mitt inntrykk er at forumdeltagerne her på diskusjon virker generelt mer saklige, og vurderer regelverket her som bedre enn der. Jeg ville aldri ha skrevet en personlig tråd i det andre forumet igjen - alt for mange flamere der, til at jeg finner det verdt min tid i alle fall. Men, når det er sagt, så var det enkelte temmelig bra og/eller interessante innspill der også.

 

Men det viktige her er at jeg gikk langt mer i dybden på en del aspekter ved relasjonen der, enn jeg har gjort her, og det ville vært altfor tidkrevende for meg å gå inn på det på ny.

 

Så, da kan de som eventuelt sitter med spørsmål etter å ha lest her, eller bare ønsker å lese mer, gå i dybden der.

 

Hvis noen spørsmål skulle oppstå om forholdet mellom meg og henne (relasjonsdynamikken), etter å ha lest der, så tilbyr jeg meg å besvare dem her. Dette fordi det er det hederlige å gjøre, overfor de som måtte være interesserte og som har engasjert seg/investert tid i teksten. Men om ingen har noen flere spørsmål, lar vi bare tråden dø ut nå - jeg er så til de grader fornøyd med innspillene (og den uuttalte innsikten som ligger bak) fra textar, og samtidig allerede relativt ferdig med å bearbeide påkjennelsen fra tidligere i måneden (temaet i trådtittelen), at jeg selv som nevnt ikke har behov for det. Merk at jeg besvarer saklige spørsmål, ikke useriøse. Jeg begikk tildels den sistnevnte tabben i det andre forumet, og lærte av det. Men som nevnt mener jeg å se at nivået på debattantene ligger enda høyere her enn der.

 

Merk ellers at jeg tilbyr dette av en slags pliktfølelse og høflighet overfor de som har involvert seg her, og som takk for deres innspill, så jeg setter pris på at en avgrenser seg til saklige og gjennomtenkte spørsmål eller kommentarer. Selv er jeg muligens litt i overkant omstendelig i stilen (men får høre utenom forumsammenheng at det er veldig informativt og oppklarende, så det er forhåpentligvis til nytte/glede, for de som liker å ta ting seriøst), så jeg vil ikke reagere på om andre er akkurat det, så lenge en holder seg til sak og følger normale debattregler generelt, samt reglene i forumet her spesielt. Jeg har aldri klaget til moderator i det andre forumet, og heller ikke her, men kommer til å unnlate å svare dersom det kommer useriøse innspill. Jeg har lagt en del sjel i dette, og delt av mitt eget liv, og håper folk setter pris på det, verdsetter det tilsvarende. Jeg er ikke ute etter oppmerksomhet eller sympati, og diskuterer ikke temaet i noe annet forum for tiden. Jeg trengte til en viss grad å bearbeide en emosjonell belastning av lav til middels styrke - klart innenfor rammene av hva det holder med et forum til å få luftet. Jeg er ikke noe for å lide i stillhet/holde ting inne/være taus og sterk eller andre mannsklisjeer - jeg vet veldig godt at det hjelper å snakke med helt vanlige (og de mer spesialiserte, som måtte finne på å lese/delta her) folk for å bearbeidet ting, og bruker den muligheten de gangene omstendighetene tilsier det. Det betyr ikke at mitt uttrykksbehov er abnormt eller uttrykk for noe mer enn jeg skriver. Jeg er ferdig med saken i denne omgang (forhåpentligvis for alltid, men en skal aldri si aldri), men av respekt for andres engasjement og innsats - det jeg vil kalle normal høflighet - så tilbyr jeg altså en viss tilbakemelding her om noen har interesse av det. Hvis ikke lar vi det altså ligge, og ferdig med det.

[Gjest A Man Apart]

Ps. Dette er fra siste tråden du postet, textar. I likhet med nesten alt det andre som står i den og i den forrige tråden, så er dette helt sinnsvak lesning, totalt absurd - tro meg, dette ER henne, det er nøyaktig slik det utspant seg, jeg finner ikke EN forskjell noe sted, denne essensen er utrolig, og folkene som skriver i det forumet har vært gjennom akkurat det samme jeg har (og som jeg vet andre har) med henne (min henne, altså) og skriver veldig bra - får anta det er de mer verbalt anlagte ofrene for slike damer som skriver i forum, mens de mer handlingsorienterte spenner inn dører og slike ting:

 

- - - - - - -

 

"The coy blonde looks, the "china doll" persona, the sweet "girl next door" presentation which is totally contrived and designed to hook men into falling for them IMMEDIATELY. It works, doesn't it ?

Did she smile so cutely and tilt her head a little when you first met? Was she so compliant, so helpful and eager to be with you for the first month or so? Was she uber feminine, beyond sweet, and always available for the first 4 to 6 weeks ? Was it great with her initially and then the red flags started to pop up and her fangs started to bite. Did she portray herself as a little lonely or sad and isolated in some way - and you rescued her and she loved you for your strength and confidence. Did she play the " lost child " or the sad lonely" Rapunzel" who had been locked in the tower and liberated by her connection with you. Did she tease you with sexual hints and subtle promises in the first couple weeks?

 

And then it all started to change when she knew that you were "hooked" didn't it. Did she then start to act differently as if you "wanted too much" from her....

 

She pushed you away by creating drama and arguements. You had numerous petty disagreements in which you NEVER really knew,or grasped why you and she were great one minute, but broken up the next..You tried to "reason" with her but it never worked. SHe twisted and spun everything against you .. Confusing and bewildering wasn't it ? ANd she continued to use her sexuality and her connection with other men to hurt you and control you..you wanted to walk away but wanted to stay with her more....and even if you did walk away she would contact you in a few days or a weeks and the sweet loving woman would draw you back in and then the cycle of drama would happen over and over. You endlessly replayed the same short movie.

YOu lived in a state of nervous exhaustion but exhilaration at the same time ,right ?

Surely (you thought ) there was a "way" of fixing this, and you and she would be "happy" together. AS fast as you tried to set it all upright, she would undermine your efforts and the sail boat tipped over again.

YOu heard the horror stories from her past and her childhood. Drunkeness, infidelity, child abuse, drugs, money and wealth, a lifestyle of stupid indulgence by her, her parents and her current "friends" ....

And your lust and gullibility created a belief in you that YOU could transform this woman into the perfect wife, lover and companion didn't you ?"

 

- - - - - - - -

 

I ett ord: JEPP! Og hun finnes altså også her, i Norge. Og står på ingen som helst måte tilbake for det som beskrives i disse engelskspråklige trådene. Jeg anbefaler ingen å forsøke seg. Selv er jeg slik: Jeg bare MÅ teste ut det som virker litt skummelt, men lokkende (bortsett fra stoff og nikotin, som jeg alltid har holdt meg totalt borte fra, faktisk i likhet med denne eksen - så jeg tenkte at hun må da være fornuftig, tross alt, og så fint at jeg møtte ei som er like sober som meg på de punktene - hun har en rekke gode kvaliteter, tross alt.. ). Og som sagt: Møter man lekre damer i 20-årene, som er som jeg beskrev tidlig i kveld, og ser ut som filmstjerner, men som altså ikke er å finne noe som helst sted på nettet (annet enn ligningsdataene, siden disse ble åpnet permanent igjen i fjor, forfjor eller når det var), så ta det som et relativt seriøst tegn: Gå til bunns, finn ut hvorfor de er så hemmelighetsfulle og skjuler sin identitet, og godta for all del ikke de første forklaringene de gir, for disse er naturlige/patologiske løgnere, og kan spinne viser til deg om alle mulige finurlige forklaringer - som oftest noe som stiller dem i en offerrolle, og som gjør at de trenger akkurat DIN hjelp, DU må være ridderen som nedkjemper dragene hennes...

 

Treffer du noen som passer denne beskrivelsen, så er du herved advart (enten det er min BPD, eller ei annen - de er jo tydeligvis veldig like i sitt mønster hele gjengen, men du blir først og fremst hektet fordi de er eksepsjonelt vakre og feminine - jeg vet ikke hva som blir av de av BPD-damene som ikke er over gjennomsnitts vakre, og vil helst ikke vite det heller). Sånn, da har jeg gjort mitt, delt av erfaringene. Som klisjeen sier: Hvis dette kan hjelpe én person der ute til å unngå å gå gjennom det samme, så har noe godt kommet ut av det. Og til slutt: Tro IKKE at akkurat DU er den som kan hjelpe henne, noe ingen andre har klart, fordi skjebnen ville at hun skulle treffe akkurat deg. Det er akkurat slike pretensiøse, selvforherligende og overlegne fjols som meg, som begår akkurat den tabben, og som derfor nærmest fortjener det vi etterpå går gjennom - siden vi suverent overstyrer alle advarsler fra venninner osv, som ikke er blindt forelsket i henne, og som allerede tidlig tipser om at en har hektet seg på en "psykopat" (BPD er ikke i alminnelig bruk i Norge ennå). Et stort ego og veldig tiltro til egne evner kan være en fordel i en del av livets situasjoner og utfordringer, men ikke når man treffer på en veldig vakker BPD altså.

 

Don't be a sucker for a pretty face.*

 

Peace out.

 

 

* Det gjelder selvsagt for damer også - noe lesning i den der kvinneguiden fort avslører at mange sliter med, selv om de fleste damene velger å skjerme sine egne egoer ved å ikke beskrive hvor vakker/røff han som de godtar alt det rare og unormale fra er.

[Chad Thundercock]

...dette var dypt mann...meget dypt... Tråden er fascinerende på så mange plan, dine velartikulerte beskrivelser av følelser og tanker avslører dype deler av den menneskelige psykologien samtidig som det emosjonelle aspektet til historien er til å ta på. Likte særskilt delen hvor du beskrev hvorfor du fant henne så særegen, feminiteten, renheten, måten hun fikk deg til å føle på. Kan ikke være lett å glemme nei.

Endret 22. januar 2009 av dicktator

[Gjest A Man Apart]

...dette var dypt mann...meget dypt... Tråden er fascinerende på så mange plan, dine velartikulerte beskrivelser av følelser og tanker avslører dype deler av den menneskelige psykologien samtidig som det emosjonelle aspektet til historien er til å ta på. Likte særskilt delen hvor du beskrev hvorfor du fant henne så særegen, feminiteten, renheten, måten hun fikk deg til å føle på. Kan ikke være lett å glemme nei.

 

I den siste engelsktråden textar lenker til, beskrives det hvordan dette veldig mye er en del av hvordan de er, deres bevisste eller ubevisste spill, for å si det slik. Et "game". De gjør seg veldig lekre, lever opp til menns innerste ønsker og drømmer, for å trekke deg inn i deres verden, få deg til å falle for dem. Når de er sikre på at de har fått dette til, så snus det hele rundt - du kan plutselig ikke gjøre noe som helst rett, du er verdens usleste menneske osv. Alt dette står veldig bra beskrevet i engelsktråden, og utgjør karakteristiske hovedtrekk ved BPD-ere.

 

De skal alle ha til felles (helst alvorlige) daddy issues/farskomplekser. Gjerne incest eller utukt, og i alle fall et lite fungerende eller avklart forhold til faren. Dette stemmer perfekt i mitt tilfelle. Det er også sterkt å lese Wikipedia-artikkelen (på engelsk, selvsagt - det norske er jo fattigslig i forhold) om "Cluster B"-personlighetsforstyrrelser. Der står det at de som utviser mest markant og varig grad av psykopati ("psychopathology" = generelt lidelser på sjelen/mer eller mindre sykelige avvik fra normal atferd), er de som har vært seksuelt misbrukt i oppførselen.

 

Får en altså høre at en dame har et elendig, for ikke å si ikke-eksisterende forhold til sin far, så bør en være obs med en gang. Disse er nesten umulige å hjelpe. Ingen av de få damene jeg kjenner til som sliter med dette, klarer å ha stabile forhold, og når tiltrekkende damer nærmer seg de 30, eller til og med de 40 så smått, uten å ha hatt skikkelige, stabile og seriøse forhold av varighet å snakke om, og stort sett snakker veldig mye om menn og alt det gale disse har gjort mot dem, så skal en være veldig obs. Sjansen er stor for at en blir hennes helt i en periode, for så å havne på en slik "shitlist" senere, og bli med i denne katalogen over "råtne"/dårlige menn som hun snakker med folk om, klager sin store nød over. Det krever virkelig sin mann å holde hodet kaldt over tid sammen med slike damer - når de vet at du er hektet, så gjør de absolutt alt tenkelig for å "teste" deg, finne ut dine grenser osv.

 

Hvis du i tillegg kjenner på deg selv at du har funnet din "sjelevenn" (de bedriver speiling av din personlighet, nærmest helt ubevisst - det er en del av syndromet/lidelsen deres, de har ingen ekte, fast personlighetskjerne selv, og er derfor alltid søkende, og helt avhengige av å ha intime forhold løpende til enhver tid, de er avhengig av å ha noen å speile), og føler på det at du virkelig er en helt i hennes liv, og at du, akkurat du, skal klare det som ingen andre har klart, på tross av at hun er så utrolig lekker, feminin osv (du lurer av og til på hvordan hun kunne være singel, så flott og spesiell som hun var), så er du virkelig i faresonen.

 

Men det nytter ofte ikke å fortelle andre at de skal være forsiktige og lære av ens egne feil. Ofte må man bare begå feilen selv, før man forstår hvor galt det stod til. Det manglet ikke på advarsler hos meg heller, underveis.

[Petrvs Romanvs]

De bedriver speiling av din personlighet, nærmest helt ubevisst - det er en del av syndromet/lidelsen deres, de har ingen ekte, fast personlighetskjerne selv

 

Fascinerende det med speiling og ingen kjerne. Nowhere to be found, but everywhere around, tenker da på kjønnsdynamikken slik den er forklart i Liber AL.