Sendte fin melding, anmeldt for trusler

[Gjest A Man Apart]

Kommer tilbake hjem etter lang juleferie, og fant brev fra politiet i postkassen. Ikke helt uventet.

 

Jeg har nemlig en potensielt veldig ustabil kvinnelig eks, som (uheldigvis for mange, kanskje) er veldig vakker, elegant og tiltalende.

 

Hun var sammen med meg noen måneder, og klarte å få meg til å gi henne veldig mye hjelp og oppmerksomhet, inkludert kontanter, kontantkort osv. Hun var tidlig i 20-årene da, jeg var ca 30.

 

Jeg flyttet til samme by som henne for noen måneder siden, og traff henne i løpet av mindre enn to uker på en t-banestasjon, på perrongen, sent på kvelden. Vi var begge uten følge. Det ble en absurd situasjon - vi klarte knapt å se på hverandre.

 

Så jeg sendte henne en melding noen uker senere, via Facebook, inkludert julehilsen.

 

Hun har vært hysterisk overfor både meg og andre tidligere (eller av og på) elskere ofte før, og levert en del anmeldelser til politi. Dette inkludert en anmeldelse av voldtekt mot mannen hun senere forlot meg til fordel for (et par år etter voldtektssaken.. ), som snart ble snudd til en siktelse mot henne for falsk anmeldelse av voldtekt.

 

Brevet fra politiet viste seg å være den aller snareste henleggelsen jeg hittil har sett for min egen del - henlagt som intet straffbart forhold en dag senere.

 

Brevet inneholdt jo absolutt ingenting i nærheten av en trussel, snarere så langt mot andre siden man kan komme, så jeg forstår ikke hvorfor den gikk inn under det punktet en gang - andre ganger har det vært "hensynsløs, plagsom oppførsel" (noe hun gjerne truer folk med anmeldelse for om de ringer henne én gang, etter at hun har slått opp via sms, gjerne dagen etter en dag med het elskov - ingenting gir mening eller henger sammen i hennes verden.)

 

Det burde jo kanskje være lett å riste på hodet og glemme denne personen. Mange vil lett si det.

 

Men saken var at hun var mitt livs store kjærlighet hittil, og at jeg har lært så mye om henne at jeg vet hvorfor hun er skadet og oppfører seg hysterisk. (Det skal ha noe med forholdet til faren å gjøre, og visstnok utuktige hendelser dem imellom i barndommen.)

 

Samtidig vet jeg at hun er VELDIG aktiv på nettet, inkl. i diskusjonsforum som dette (har ikke sett henne her - og stol på meg, stilen hennes er svært umiskjennelig), samt på sikkert nesten alle store og mindre flørtenettsteder (hvor man bruker alias/nick) - dette vet jeg ikke, men har all grunn til å anta det.

 

Jeg vet at hun spesielt nærer seg på romantisk anlagte, ikke for høye menn, som aldri har hatt ei som henne før. Hun får dem veldig fort "i lomma", og oppfører seg som en skikkelig vamp/maneater, for å bruke ord fra populærkulturen. Hun får masse oppmerksomheter og penger, for hun klarer alltid å skape en illusjon over at den utvalgte (er vel av og til flere på en gang, som ikke vet om hverandre) er hennes reddende ridder, og hun presenterer forhenværende elskere (en om gangen - kan jo ikke overdrive) som gale psykopater som forfølger henne. Hun virker så skjør og sart, feminin og uskyldig, så man går rett i fellen hennes.

 

Men jeg tror ikke hun selv er bevisst hvordan hun egentlig bare lurer seg selv. Hun lever stort sett på trygd o.l., men deltar rikelig i utelivet grunnet at hun lett som ingenting får menn til å spandere på seg. (En natt spanderte en mann for to tusen i champagne på henne på et utested, før hun takket for seg etter flere timer med et smil, henviste til kjæresten i lokalet, og sa hun måtte gå hjem. Dette er helt typisk atferd for henne.)

 

Når alt kommer til alt så vil hun ende opp som fattig minstepensjonist - om hun lever så lenge (hun nærmer seg etterhvert de 30, men ser akkurat like vakker og ung ut som hun gjorde tidlig i 20-årene, sikkert ved kyndig hjelp av sminke, som hun bruker en del av daglig). Hun vil jo neppe finne en ansvarlig og rik mann som vil gifte seg med henne - og det helt uten klausuler om særavtale e.l.

 

Jeg ser det slik: Hun er offer for uheldig oppvekstsmiljø, og av at hun er svært tiltrekkende på menn, en såkalt "tier". Hun får ikke kontakt med eget følelsesliv, og sier selv hun aldri har elsket noen eller vært forelsket. Enten er dette vel en beskyttelsesmekanisme, eller så er hun "psykopat" (uansett bare et menneskeskapt begrep, lik alle begreper, diagnoser osv.).

 

I alle fall så er hun til både glede og skade for seg selv og omgivelsene (hun slo ut i nymfomani-varianten - som er motstykket til frigiditeten som mange andre som har opplevd tilsvarende i sin barndom havner under - og har et temmelig rikt sexliv). Romantisk anlagte karer får sine illusjoner og hjerter knust, og kan ende opp som svært skeptiske til damer. (Jeg synes jeg ser en del eksempler på slikt bare her i forumet.. ). Folk kan bli nedbrutt, fordi hun hemningsløst later som om hun elsker og/eller er forelsket i dem, helt til de er så på knærne at de behandler henne og investerer i henne som sitt livs store kjærlighet, og livsledsager e.l.

 

Jeg kan aldri glemme henne helt. Jeg har sett henne åpen og ærlig i korte glimt. Hun gjør et sterkt inntrykk. Samtidig er det kvalmende å se alle stereotypiene som utspinner seg rundt henne når hun er på byen, hvordan menn faller pladask, for et utseende, for et innøvd (bevisst eller ubevisst/intuitivt) rollespill.

 

Jeg har ikke egentlig noe spørsmål her. Trenger ikke å spørre hva jeg skal gjøre med/overfor en slik som henne, fordi jeg opplagt vil forholde meg passiv og taus. Ingenting virker jo, selv ikke de mest selvutslettende, åpne, vennlige og ærlige invitasjoner til rent vennskap, til en mer uanstrengt tone oss i mellom. Men kunne vært interessant med frie assosiasjoner.

 

Jeg håper at i alle fall noen har en forståelse for at det er vanskelig å ha en slik eks i sitt liv, og att på til risikere å støte på henne hvorsomhelst, nårsomhelst. Ingenting trenger å bli sagt mellom oss, og blir det ikke heller, men bare det spill og kroppsspråk som oppstår (hun klarer ikke møte blikket mitt - de få jeg makter å sende - og fryser til, lik noen som inderlig håper at de er usynlige), påvirker meg voldsomt der og da, og ødelegger eller forstyrrer mitt liv i dagesvis eller opptil flere uker etterpå.

 

Hun er ikke som folk flest, og jeg har helst for mye innsikt i hennes sjel. Det er nesten en belastning. Kan noe som helst få henne på rett spor? Hun har ikke hatt et eneste solid forhold (naturligvis) på mange år, på tross av veldig mange beilere, selvfølgelig. Kan vi bedre forstå "maneaters" ut i fra dette? Jeg vet hun ikke er en rent utstudert, manipulativ person. Innerst inne trenger hun et forhold, og noen å stole på. Det skjønte jeg tidlig. Men når hun ikke kan få kontakt med egne følelser en gang, så sier det seg selv at hun skifter ut alt og alle som kommer henne for nær, som lærer henne for godt å kjenne - å fortsette å ha dem rundt seg betyr fare for å bli konfrontert med seg selv. Så hun hverken bor eller jobber samme sted lenge. Psykolog har tydeligvis heller ikke hatt effekt, på fem år.

 

Jeg tror for øvrig at hun gjerne "utnytter" mange menn på samme viset som med meg (mer eller mindre ubevisst kanskje, altså). Jeg har sett henne forsøke seg på nattklubb, og jeg har hørt at hun holdt på slik før hun møtte meg også. De fleste menn kommer nok over skuffelsen, men kan gå glipp av andre bra damer - kanskje et møte med det som skulle vært deres livs kjærlighet - mens de kaster bort tid med henne, og hun gjør ikke noe for sin egen fremtid.

 

Vel vel, nok fra min side foreløpig...

[McMuffin]

Som du selv skriver, skjønner jeg ikke helt om dette er et spørsmål, en slags åpenbaring eller bare en advarsel til oss andre.

Dessverre finnes det noen slike mennesker i verden som du bare må styre unna, og la dem finne seg noen andre menn som kan spandere på dem

[brutal_mann]

Dette har jeg lest før.. Husker bar ikke i farten på hvilket forum.

 

Uansett, dette er helt vanlig oppførsel fra kvinner. Intet nytt under solen og livet går videre... At du anonymiserer byen men skriver "t-banestasjon" er forøvrig bare vakkert

[Gjest A Man Apart]

Dette har jeg lest før.. Husker bar ikke i farten på hvilket forum.

 

Uansett, dette er helt vanlig oppførsel fra kvinner. Intet nytt under solen og livet går videre... At du anonymiserer byen men skriver "t-banestasjon" er forøvrig bare vakkert

 

Du likte det ja :-) Jeg syntes selv det var en fin liten detalj... :-)

 

Vel, det er en advarsel til folk, ja. Men samtidig så vet jeg faktisk ikke min arme råd, for jeg klarer faktisk ikke å glemme denne damen.

 

Mener dere virkelig at det er å forvente at damer oppfører seg slik?? Jeg tenkte at hun her er et veldig spesielt tilfelle, i og med at det har skjedd et eller annet mellom faren og henne - at hun kanskje ikke forstår helt hva hun gjør.

 

Det er jo liten og ingen sammenheng mellom hva hun sier og hva hun gjør, hun anmelder til (og misbruker) politiet helt hysterisk, hun husker helt feil om ting som skjedde mellom oss osv. I tillegg, på tross av at jeg hjalp henne til hennes hovedmål, som var å komme til denne byen, og gjorde alt hun ba meg om, inkludert penger i hånden og til konto når hun spurte (jeg elsket henne og ville ikke at hun skulle lide, når jeg hadde mer penger enn henne akkurat da), og at hun selv sa at hun var glad i meg osv, så kan hun ikke snakke med meg, kan ikke se på meg, kan ikke smile og si hei eller noe som helst..

 

Jeg må gjenta: Jeg er virkelig, virkelig glad i denne damen, pga det vi delte sammen, de små øyeblikk av intimitet, der hun virket åpen, ærlig og oppriktig, og klarer ikke helt å bli kvitt henne i "systemet" mitt.

 

I tillegg gjorde jeg et par tabber, og lurer på om det kan ha spilt inn:

 

Hun hadde det med å alltid velge å slå opp (det var 8 brudd mellom oss i de månedene vi var sammen) via sms, mens jeg var på jobb. Dette selv om hun befant seg på en annen kant av landet da. Jeg hadde sagt det til henne flere ganger, at hun ikke måtte forstyrre meg mens jeg var på jobb - spesielt ikke med rystende meldinger, eventuelt krangling osv. To ganger sprakk jeg, i disse sms-kranglene våre, og kalte henne "hønsehjerne".

 

Det har jeg angret veldig mye på siden. Men vi kom tilbake sammen igjen, så vidt det var (noen uker) - akkurat nok til å få alle hennes planer på plass. Mulig hun skjønte jeg hadde dårlig samvittighet for å ha sagt det ordet (to forskjellige ganger), for hun spurte ekstra mye om penger i den perioden. Og jeg hadde ikke allverden, det var kun en sommerjobb jeg hadde da.

 

I alle fall har jeg lurt på om det var dette som gjorde at hun ikke kan snakke med meg lenger, ikke si hei.

 

Etter siste bruddet, som igjen var via sms fra henne (hun slo for så vidt fint opp der, men - det var via *sms*), tok jeg det som vanlig ikke helt seriøst. Men det begynte å gå opp for meg at hun ikke kom til å komme tilbake denne gangen. Hun svarte ikke. Så jeg ringte henne. Da kom klar beskjed om at hun ikke var interessert, dette er siste advarsel (når kom den første? husker ikke om det var noen, måtte i så fall vært via sms, men det hadde hun også gjort ved tidligere brudd, så det tok jeg i så fall ikke så seriøst), hvis jeg ringte henne flere ganger, ville hun gå til politiet. Hun sendte også en sms, hvor hun kom med en tilsvarende ny tone: "Det er ikke slutt fordi du var frekk. Det er fordi jeg ikke tenner på deg!!" (ganske nøyaktig slik). Dette var liksom takken for alt jeg hadde gjort for henne. Jeg tenkte da fort at hun faktisk virkelig var såret, selv om hun hørtes så hard og uinteressert ut på telefonen, og at hun skulle ta igjen med et så urimelig utsagn.

 

Det var også tross alt en del ting underveis som tydet på at hun virkelig så på det som et forhold, så jeg får meg altså ikke helt til å tro at det hele var en planlagt utnyttelse av meg. Hun viste ekte interesse, ekte usikkerhet underveis osv, var ikke glatt.

 

Mener dere altså virkelig å si at en kan forvente all denne oppførselen fra damer? Vi skal jo liksom ha likestilling her til lands. Oppfører menn seg slik, så kan de vel risikere anmeldelse og medieforfølgelse for å være svindlere.

 

Jeg har aldri møtt eller hørt om noen med en slik oppførsel, hverken før eller siden - bortsett fra et veldig perifert bekjentskap, en pinglete, lav tannlege som jeg kjente i studietiden, men aldri snakket med; felles venn fortalte meg om hvordan han som nyansatt tannlege kom bort i ei dame som var som en drøm for ham, spanderte for 50.000 i ferier, spandering og gaver på henne, pluss ei dobbeltseng i tillegg, som kostet 12.000,- - og som hun nå har sex i med "alle bortsett fra ham". Fin måte å takke for hjelpen på...

 

Men dette virker for meg som skrekkhistorier, sære eksempler, klare unntak til regelen? Hun jeg snakker om er jo offer for traumatiske opplevelser i oppveksten, og har null framtidsplaner, er dårlig på å holde økonomien i orden og har en svært løs tilknytning til arbeidslivet. Hun flytter flere ganger i året, og skifter jobber (de få hun har) og partnere enda oftere. Dette må da være en noe forstyrret dame, som egentlig trenger hjelp?

 

Det er for øvrig rett at jeg har skrevet samme historien i et annet forum - et kvinneforum. Der fikk jeg vel et visst flertall av oppbyggelige tilbakemeldinger/konstruktiv kritikk, mens det selvsagt også var enkelte som reagerte kraftig på at det gikk an å tenke på eller ha følelser for ei som jeg var sammen med for fem år siden, at jeg virket "creepy", at stakkars henne som hadde en slik ex - måtte være grusomt osv. Vel, det ante meg jo at jeg ba litt om trøbbel også, når jeg postet i et kvinneforum, intet mindre... Men kun ei fortalte om kjennskap til tilsvarende oppførsel fra damer de kjente, og de færreste hadde egentlig særlig forståelse eller respekt for hennes atferd. Flere mente imidlertid at det helt klart også var synd på henne, og at hun egentlig trenger hjelp - men at det kan være håpløst å gi det til folk som ikke skjønner eller ikke vil erkjenne at de trenger det.

 

Tråden ble for øvrig stengt, grunnet for mange useriøse svarinnlegg/personhets fra enkelte der. Jeg har lest reglene her, og de er langt mer fornuftige og klare på hva som tolereres.

 

Jeg oppdaget imidlertid forumet her i morges, og hadde aldri hørt om det før. Jeg vet ikke hvordan kjønns- og aldersfordeling er her inne. Jeg trodde for øvrig også, senest i forgårs, at jeg var ferdig med saken, men nok en gang blusset den opp igjen i meg. Jeg klarer ikke å bli kvitt den. At jeg alltid vil ha følelser for henne, har jeg nå innsett. Det vi delte, i de korte stunder det gjelder, var for sterkt og intenst til å glemmes. Men også alt det negative er, for meg (mulig jeg er litt vel mye følelsesmenneske), noe som vil prege meg lenge. At en skal kuttes av og isoleres så brutalt fra en person en trodde en skulle dele noe med, lenge. Hun snakket så vidt om barn osv. Men teorien jeg holder meg til, er at hun tar en evig hevn på faren sin. Han gikk ikke under av at hun og søstrene kuttet all kontakt med ham, men lever i beste velgående og er fortsatt suksessfull i næringslivet, så vidt jeg har skjønt. Dermed føler hun et evig og ustoppelig behov for å hevne seg på menn, trekke dem inntil seg, få dem helt på kroken og hekta, og så kutte dem av på samme måten som med faren - for evig og alltid. Et gjentagende mønster, altså.

 

Siste natten vi hadde sammen, sa hun forresten, i en mini-krangel, mens vi lå i skjestilling, "du er akkurat som pappa!". Klart, jeg burde jo kanskje ha skjønt hvilken vei det bar da.. Jeg kjente også at pulsen hennes gikk veldig hardt og fort akkurat da (hadde ene hånden over brystene hennes, og kjente det virkelig), så dette var ikke spill.

[Goophy]

Det finnes mange, mange sånne, både gutter og jenter.

Burde nok ikke legge så altfor mye i hva hun har sagt til deg, enkelte kan finne på mye rart for å klemme litt ekstra penger ut av uvitende stakkarer.

 

Du ble lurt, enkelt og greit. Virker som om du kun "forelsket" deg i utseendet hennes, ikke verdt å tenke mer på det så lenge i ettertid.

[Textar]

Du har havnet ut for noe spesiellt her ja. Les linkene og se om du ikke kjenner henne igjen!

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Borderline_personality_disorder

http://www.sosuave.net/forum/showthread.php?t=134717

 

Og for all del, kom deg langt unna henne. Du kan ikke redde henne. Det eneste du oppnår ved å prøve er at hun ødelegger deg.

[Textar]

Du kan jo sjekke denne også http://www.sosuave.net/forum/showthread.php?t=156264

 

Ellers så kan du jo søke på BPD.. Borderline Personality Disorder.

Tror du vil finne svar på det meste du lurer på ang. henne.

Endret 18. januar 2009 av Textar

[Mirann]

Hun virker psykopatisk. :/

[StormEagle]

............ og at jeg har lært så mye om henne at jeg vet hvorfor hun er skadet og oppfører seg hysterisk. (Det skal ha noe med forholdet til faren å gjøre, og visstnok utuktige hendelser dem imellom i barndommen.)

 

Og dette tror du på?

Til tross for at hun ha levert masser av falske politiannmeldelser og løyet om alle sine eks'er ol.

 

Dette er nokk en psykisk ustabil dame med et stort oppmerksomhetsbehov og kansje noen innslag av psykopati også.

 

Jeg håper du holder deg langt unna henne i fremmtiden og helst advarer andre om henne.

[Blåbær]

Needy gutter blir enten dumpet eller utnyttet, du ble utnyttet. Verker mer enn mindre. At du holdt ut så lenge bør vel kalles en sensasjon i seg selv. Kom deg videre, og la henne leve sitt eget liv.

[aspic]

Kor lenge haldt han ut? Eg drukna i eit hav av tekst.

[Gjest A Man Apart]

............ og at jeg har lært så mye om henne at jeg vet hvorfor hun er skadet og oppfører seg hysterisk. (Det skal ha noe med forholdet til faren å gjøre, og visstnok utuktige hendelser dem imellom i barndommen.)

 

Og dette tror du på?

Til tross for at hun ha levert masser av falske politiannmeldelser og løyet om alle sine eks'er ol.

 

Dette er nokk en psykisk ustabil dame med et stort oppmerksomhetsbehov og kansje noen innslag av psykopati også.

 

Jeg håper du holder deg langt unna henne i fremmtiden og helst advarer andre om henne.

 

Takker for disse gode innspillene. Mange har nevnt dette med personlighetsforstyrrelser og psykopati, og jeg er med på det, ingen tvil om det. Men på den andre siden så er de som kan karakteriseres slik mennesker de også - født nakne inn i denne verden, skal dø alene. Det varierer vel av graden av symptomer etc om de kan bli bedre eller ikke. Har sjekket psykopatidiagnosekriteriene (en liste på 20 stk) flere ganger, med lange mellomrom, og er ikke i tvil - hun oppfyller fra 18-20 av dem, altså så godt som alle. Ja, hun skiller seg virkelig ut. Det er sjelden man finner en så trøblete, problematisk og personlighetsforstyrret person, som samtidig er så vakker, feminin og tilsynelatende elegant, dannet osv. I alle fall i vårt lille land. På film har jeg sett opptil flere som minner svært mye om henne - noen nesten helt identiske - så ute i "den store verden" så er slike velkjent. Femme fatale, kan de kalles. Men: De er også mennesker. De har også følelser, innerst inne. Det så jeg hos henne.

 

Det er klart jeg må holde meg langt unna. Hun trenger nok minst å komme i midten av 30-årene, før en kan regne med å se noen bedring, tror jeg. På 6 år (siden jeg møtte henne første gang) har hun knapt endret seg hverken utseendemessig eller i oppførsel/holdninger - kun blitt noe mer raffinert og hard, så vidt jeg kunne se. Hun sier selv at hun levde svært vilt fram til hun var 21. Vi snakker Mette Marit * X her. Til og med venninner forlot henne, grunnet hennes umoralske livsførsel. Men hun ville nå bli seriøs. Var det hun sa til meg, altså. I stedet ser jeg kun en forverring. Fikk link til en flørteside fra en venn, som hadde møtt på henne, og den var full av seksuelt opphissende/vampete bilder, samtidig som hun skrev at hun ikke ønsket sextilbud, kun seriøse forhold.. Ikke helt velkalibrert der, altså. Litt "out of touch", kan en si. Men så klart, en del menn dropper vel tungen i gulvet, og kan nesten ikke tro hva de ser..

 

Advare mot henne har jeg gjort, den ene gangen jeg så hun var i ferd med å ta med seg en lav, ikke upen, romantisk anlagt kar, med store våte øyne (han var veldig betatt) ut av lokalet. Den stoppet jeg. Jeg sparte ham for en masse unødvendig lidelse, stress og pengeutgifter der - i hjembyen i juleferien. Men i byen vi bor i nå er det så mange utesteder osv at sjansen for å se henne i action en gang i året, ikke er spesielt stor. Dessuten har hun flyttet det meste av sine aktiviteter og partnersøken over på nett nå. Fant vel ut at det var mye enklere, mer ubesværlig, mindre risikabelt og langt mer kostnadseffektivt.

 

Når jeg hører sangene "Easy Lover" og "Maneater", tenker jeg på henne. De tekstene passer nær perfekt.

 

Men merk: Hun kjørte ikke noe glatt, perfekt utspekulert eller manipulativt opplegg på meg - hun var seriøst i villrede om hva hun ville gjøre. Det er også rimelig sikkert at dette med faren er og var helt reellt. For om en tenker seg om: Noe er det jo som skaper slike holdninger, og slike personlighetsforstyrrelser - på et tidlig tidspunkt i livet ble slike jenter traumatisert, fikk sitt farsforbilde knust, og kapslet inn sine vonde følelser for å overleve.

 

Som jeg sikkert har nevnt: Hun er på en mission i å ta en evig hevn på menn, ved å først utnytte dem (tror hun er blitt sikrere og sikrere på at det er dette hun vil, nå) og så å kutte dem av fullstendig. Som et slags gjentagende rituale, for å fortsette sin hevn på faren, for å lappe igjen sårene i hennes sjel, fra barndommen.

[Gjest A Man Apart]

Needy gutter blir enten dumpet eller utnyttet, du ble utnyttet. Verker mer enn mindre. At du holdt ut så lenge bør vel kalles en sensasjon i seg selv. Kom deg videre, og la henne leve sitt eget liv.

 

Jeg kan ha vært needy - i alle fall i ettertid. Jeg var da forelsket og helt hektet. Det blir litt kynisk og kortfattet det du sier, men du er helt klart inne på noe. Vi vet ikke helt hva vi vil - usikre og overflatiske damer (de blir det vel stadig flere av, i vår kultur, lik også menn blir det) ønsker seg karer med følelser, men friker når de faktisk får det.

 

May you get what you want, and may you want what you get...

 

Men under forholdet så dumpet jeg henne tre ganger. Den siste gangen ble hun helt perpleks og "needy", og ringte ned telefonen min, selv da jeg sa jeg skulle i dusjen, samt nedlesset innboksen min med desperate sms-er a la "men det er alt for tidlig i forholdet!", "vi kan ikke gi oss nå, på denne måten" osv. Kanskje hun kom tilbake sammen med meg kun for å hevne seg for dette, med å loppe enda mer penger og gaver fra meg, og så sette inn det endelige nådestøtet selv. Hun fikk nemlig én langhelg til på besøk hos meg i storbyen, inkludert full whining and dining, og så skrev hun sms mandagskvelden om at "det var bra vi hadde denne helgen sammen, for nå vet vi at vi ikke passer sammen osv".

 

At jeg holdt ut så lenge hadde vel for øvrig mest med kvaliteter ved henne å gjøre: Hun var veldig, veldig spesiell.

[Gjest A Man Apart]

Kor lenge haldt han ut? Eg drukna i eit hav av tekst.

 

Tok 7 måneder fra første gang vi møttes, og til det ble definitivt slutt. (Hun satte strek, uten at jeg kunne vite at hun virkelig mente det den gangen.) Deretter flere år med diverse kostbare runder i rettsvesenet (på statens regning) hvor hun anmeldte ethvert forsøk på kontakt fra meg, eller den minste mail om å få tilbake pengene hun fikk rett til konto - og hvor hun aldri har fått meg straffet. Men hun er jo NAV-klient, og har all verdens tid til å bedrive slikt. Det som overrasker meg mest, er at det tok flere år før politiet nå altså siste året virkelig har skjønt hvor useriøs hun er, og bare henlegger på en til to dager alt som kommer fra henne.

 

Men da jeg så på Facebook-profilbildet hennes før jul, kunne en overhodet ikke se på henne at hun er preget av slike ting, kynisk, bitter e.l. Hun så tvert imot ut som verdens lykkeligste og sunneste dame, og ganske så vakker/fresk.

 

Jeg tror hun i alle fall kan sies sikkert å ha et umettelig behov for oppmerksomhet, og gjerne en del drama.

[Gjest A Man Apart]

Du kan jo sjekke denne også http://www.sosuave.net/forum/showthread.php?t=156264

 

Ellers så kan du jo søke på BPD.. Borderline Personality Disorder.

Tror du vil finne svar på det meste du lurer på ang. henne.

 

Steike Textar... Verdien i ditt korte innspill her er astronomisk! Den amerikanske forumtråden er priceless - dette ER henne! Og det stiller spørsmål også ved karer som meg, som faller for sånne, og ikke opprettholder dumpingen..

 

Denne her er utrolig, dette er som å lese om akkurat henne:

 

"I know I fell for mine because of:

 

-She was drop dead gorgeous

-Amazing and insatiable in bed.

-Adventurous (not just sexually either)

-good hearted (towards everyone but me, basically)

-world traveled and cultured.

-rich, and high class (pretty much out of my league)

-treated me like a KING, in her normal mode, anyway. She worshipped me.

-mad me feel better than anything I've ever felt before, or since, actually

-sexiest voice I've ever heard, and her words would always melt me

-always tried to be positive, and found beauty in everything

 

If I were to balance the good and bad with her, the good side would win. Now I know that the balance doesnt matter, some things are unnacceptable. It was worth all the pain I felt, and still feel. I only regret not dropping her sooner, as I missed a chance with a great girl because of it.

 

There is NOTHING wrong with me falling for her. I firmly believe ANY guy out there would have. Keeping her around through the disrespect is another story, but she had me hooked good."

 

Eneste forskjellen var at min ikke var rik, men hun kom fra et øvre middelklasse hje. Absolutt alt stemte, helt ned til dette med verdens mest sexy og innsmigrende stemme... Og ja, veldig mange menn faller for henne, uten tvil!

[Allighiero]

Ok, ikke for å være frekk, men har det blitt mange damer på deg etter hu? Virker som du holder på hu fordi hu rt fysisk attraktiv, og at hu lovet deg/fikk deg til å tro at dere hadde noe spesiellt som du ikke har fått/eller ikke tror du kommer til å få i ettertid.

 

Hvis alt du assosierer med hu er at hu er en meget forstyrret, crazy bitch, og finner deg ei ny og normal dame som du faktisk kan ha et ordentlig forhold med så tar det nok ikke lang tid før hu er glemt. Nå vet jeg forsåvidt ingen ting om din situasjone, og jeg vet at det jeg nevner ikke er så lett som det høres ut som, men mine 2 cents anyway.

[Gjest A Man Apart]

Ok, ikke for å være frekk, men har det blitt mange damer på deg etter hu? Virker som du holder på hu fordi hu rt fysisk attraktiv, og at hu lovet deg/fikk deg til å tro at dere hadde noe spesiellt som du ikke har fått/eller ikke tror du kommer til å få i ettertid.

 

Hvis alt du assosierer med hu er at hu er en meget forstyrret, crazy bitch, og finner deg ei ny og normal dame som du faktisk kan ha et ordentlig forhold med så tar det nok ikke lang tid før hu er glemt. Nå vet jeg forsåvidt ingen ting om din situasjone, og jeg vet at det jeg nevner ikke er så lett som det høres ut som, men mine 2 cents anyway.

 

Heisann,

 

det har vært to perioder i mitt liv hvor jeg har hatt spesielt mye damer (på alle måter: dans, flørt, klining, lays - selv teller jeg kun lays) og det var da jeg hadde ledervervet i en populær studentorganisasjon, og etter henne.

 

Etter henne hadde jeg 5-10 nye sexpartnere hvert år i tre år, og noen av disse ble gjengangere. (Jeg er ikke så hipp på forkortelser og uttrykk a la FGF - det er ikke min verden. )

 

Jeg har tenkt de tankene du nevner, om det var noe med hennes fysiske tiltrekningskraft. Det er ikke lett å si. Det er jo aldri bare én faktor som spiller inn, når man virkelig faller hardt. Det var noe med hele hennes væremåte. Hun er en veldig sexy dame, en del folk sier 10-er, men jeg tok meg i å tenke, i det jeg tok henne bakfra og så ut over hennes perfekte timeglassform, og det velduftende, blonde håret som lå mykt over hennes skuldre, at dette føles jo akkurat som å knulle hvem som helst. Det er ett moment. Men på andre siden hadde hun et skritt og en intimhygiene som var helt enestående. Munnsex var en drøm, med henne (har vært borti mye rart med damer generelt der.. ). Men dette igjen er bare nok et utslag av noe jeg virkelig likte og delte med henne: estetisk sans. Jeg er veldig estetisk anlagt, født i tyren, og har kjøpt utallige GQ (amerikansk utgave), Vanity Fair, Arena etc. Hun er født i fiskene, og merkelig nok er over halvparten av alle damer jeg har falt for, født i det tegnet.

 

Jeg vil si det var personligheten hennes mest av alt. I ettertid tenker jeg 1-2% på sexen, og rundt 98% på ansiktet hennes, på stemmen, på væremåten, på alt hun brakte inn i livet mitt. Hun satt som støpt på meg, føler jeg, i ettertid. Mens vi faktisk var sammen, så var det litt tilpasningsproblemer - hun virket rett og slett FOR god til å være sann... Og jeg kom fra et universitetsmiljø, og var ikke vant med så elegante og samtidig løsslupne damer som hun.

 

Men merk at hun må ha vært/er en BPD (borderline personality disorder)-lidende dame. Aldri har jeg kjent meg så mye igjen, som da jeg leste i den tråden som Texant eller hva han het, postet her. Har også lest Wikipedia-artiklene om BPD, splitting osv (underartikler til den om BPD) og det stemmer perfekt. Hva jeg har hørt/lært om barndommen hennes, passer perfekt inn i det bildet. Hun er kronisk på flyttefot, bort fra alt. Bor aldri mer enn 6 mnd ett sted, skifter arbeidsplasser og partnere oftere enn det. Passer perfekt med BPD-mønsteret/beskrivelsene - hun skyver bort alle som kommer for nær, takler ikke at folk begynner å kjenne henne. Så et forhold er og ville vært umulig uansett.

 

I meldingen jeg sendte så spurte jeg basically om vi kunne være snillere med hverandre, hilse når vi møttes (siden vi likevel ikke skal ha forhold) eller i alle fall smile, anerkjenne den andres tilstedeværelse, at ikke alt skal være så anstrengt og anspent når vi tilfeldigvis støter på hverandre. (Jeg møtte henne alene og edru, og det er bare blåbær i forhold til å møte henne pussa og sammen med andre - tro meg - selv om det føles belastende nok i seg selv.)

 

Jeg tilbydde meg også å være der for henne som en venn, om/når hun trengte det. Og ønsket henne og hennes en fin og fredfull jul. Dette anmeldte hun altså som trusler.

 

Vel vel. Jeg har tenkt mye på dette. Føler meg stort sett ferdig i denne omgang - brikkene falt på plass etter at jeg leste de lenkene som han karen i tråden her postet - men har kommet til den konklusjonen at det er og blir et problem for meg at jeg har vært sammen med ei som så til de grader er drømmedamen (nå tenker jeg mest personlighet, når hun var i de gode luner, og ikke utseendet - jeg faller normalt ikke for bimboaktige damer - men også på hvor fantastisk hun var å ha i sengen, bedre enn de fleste, så velduftende og ren og perfekt).

 

Grunnen til det er at jeg måler alle damer jeg møter opp mot henne, enten jeg vil eller ikke, og da faller 99% gjennom. Dette gjør meg mer kresen enn hva jeg har godt av, skal jeg love deg.

 

På den andre siden så har jeg bestemt meg for å kutte ut å tenke på damer i denne omgang, og gjøre det jeg alltid har gjort like før jeg har nådd de store gjennombrudd på damefronten: Konsentrere meg om meg selv, øke min horisont, få inngående kunnskaper om samfunn, politikk, litteratur osv, trene, stelle meg pent, leve et mest mulig interessant liv og være fornøyd med meg selv. Snart er det vår. Dette blir bra.

[Mirann]

TS: Med tanke på lengde på innlegg du skriver, så virker det som du trenger noen å prate med om dette. Psykolog?

[Allighiero]

Heisann,

 

det har vært to perioder i mitt liv hvor jeg har hatt spesielt mye damer (på alle måter: dans, flørt, klining, lays - selv teller jeg kun lays) og det var da jeg hadde ledervervet i en populær studentorganisasjon, og etter henne.

 

Etter henne hadde jeg 5-10 nye sexpartnere hvert år i tre år, og noen av disse ble gjengangere. (Jeg er ikke så hipp på forkortelser og uttrykk a la FGF - det er ikke min verden. )

 

Men har du hatt et ordentlig forhold etterpå?

 

Vel vel. Jeg har tenkt mye på dette. Føler meg stort sett ferdig i denne omgang - brikkene falt på plass etter at jeg leste de lenkene som han karen i tråden her postet - men har kommet til den konklusjonen at det er og blir et problem for meg at jeg har vært sammen med ei som så til de grader er drømmedamen (nå tenker jeg mest personlighet, når hun var i de gode luner, og ikke utseendet - jeg falGrunnen til det er at jeg måler alle damer jeg møter opp mot henne, enten jeg vil eller ikke, og da faller 99% gjennom. Dette gjør meg mer kresen enn hva jeg har godt av, skal jeg love deg.

 

Nå skal ikke jeg påstå at jeg er noen ekspert her, men at du hele tiden fokuserer på henne som drømmedama, og at du ikke tror du kommer til å finne noen som er like bra for deg gjør at du ikke klarer å gi slipp på henne, for hun er på en måte din siste utvei ellers kan du bare drite i damer, for å sette det litt på spissen.

 

Hun trenger ikke nødvendigvis å være noe som helst bedre enn andre damer, det er bare dine assosiasjoner til henne, minnene og det at du er så overbevist om det som virker som det setter en sperre e.l. Virker som du må omstille måten du tenker på det på, at du ikke "er ferdig med det, men hun var drømmedama", men til at du "gir faen i den jævla crazy bitchen, hu var ikke noe å samle på".

 

Spør deg selv, syns du at den dama er verdt så mye trøbbel, både det som var i forholdet, og alt du har tenkt på etterpå, er det verdt at hun ødelegger så mye for deg? (Retorisk spørsmål, eneste riktig svar er nei ) Det er en del damer der ute, og jeg tør vedde mye på at det er en del av de som kan være en bedre drømmedame for deg, du må bare la dem få lov.

[Petrvs Romanvs]

Som noen andre her i tråden påpeker så skriver du vel mye om denne dama, håper dette er en del av prosessen som går ut på å få henne ut av systemet. Nå er det hverken mulig å glemme eller direkte gå videre, ser ut som man her må gå igjennom. En mulighet er å fokusere på de negative sidene ved henne, da på en slik måte at ens sinnsstemmning ikke slurer over lengre perioder på hennes potensiale.

 

Nå er det vel egentlig samme hva som sies, men skriver du mer om dette må du nok regne med at flere rævspark kommer.