hli Skrevet 31. oktober 2010 Del Skrevet 31. oktober 2010 Da gjør du antakelsen at klossen med masse 2m står stille etter støtet, og ikke beveger seg motsatt retning av hva den gjorde til å begynne med. Uttrykket PricepBaker kom frem til er riktig. Mistenker at trikset er å se på et elastisk støt (bevaring av kinetisk energi) (som vil gi den største farten for kloss 2). Ved å vise at farten ikke kan bli 3v i dette tilfellet vil man dermed ha vist at den aldri kan bli det. Det er dette som er den optimale tilstanden. All kinetisk energi, ergo all bevegelsesmengde, befinner seg nå i B. Vi har med dette bevist at den aldri vil kunne få en fart lik 3v, men maksimalt 2v. Jeg er enig i at dette er den optimale tilstanden når man ser på energien og, men ikke om man kun hadde sett på bevegelsesmengde. Jeg er enig i at farten ikke kan bli 3v. Den kan vel forøvrig ikke bli dobbelt så stor, da dette vil tilsi en fordobling av systemets energi. Ekfør=0.5*2m*v^2 Eketter=0.5*m*(2v)^2=2*Ekfør Mulig jeg tar helt feil her, men det vil vel begrense farten til v2=v*sqrt(2 Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 31. oktober 2010 Del Skrevet 31. oktober 2010 Selvfølgelig, der var det jeg som skrullet litt. Lenke til kommentar
PrincepBaker Skrevet 31. oktober 2010 Del Skrevet 31. oktober 2010 Så konklusjonen er at kinetisk energi ikke kan bli høyere etter støtet enn før støtet, og derfor begrenses farten til klossen etterpå til kvadratroten av 2? Greit. Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 (endret) En vulkan kan sende vannmassen 60m rett til værs. Hvor stor fart starter vannet med? Hvordan kan jeg regne meg frem til dette? (Temaet er Mekanisk energi som blir bevart) Glem det. Endret 2. november 2010 av mentalitet Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 Blir vel riktig å "snu" hele figuren? Altså å sette farten på toppen lik null og farten på bunnen som den ukjente. Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 Det er det jeg gjør ... Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 (endret) Sliter med oppgave b her. Har funnet ut at kulen må ha en sentripetalakselerasjon ∑F = M*(v^2)/R <=> 2Mg=M*(v^2/R) 2g=v^2/R => v=sqrt(2g*R) Bruker så bevaring av mekanisk energi: Edit: Tror jeg fant ut av det: ∆Emek=∆K + ∆Ug Fikser på dette, setter inn for V^2, og får: Mg((beta + 1)/2*2r-h)=0 (beta+1)r=h beta=h/r + 1 Sr det korekt ut? Endret 2. november 2010 av Jude Quinn Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 2. november 2010 Del Skrevet 2. november 2010 Det er det jeg gjør ... Beklager, så ikke svaret ditt før jeg postet. Lenke til kommentar
PrincepBaker Skrevet 3. november 2010 Del Skrevet 3. november 2010 Sliter med oppgave b her. Har funnet ut at kulen må ha en sentripetalakselerasjon ∑F = M*(v^2)/R <=> 2Mg=M*(v^2/R) 2g=v^2/R => v=sqrt(2g*R) Bruker så bevaring av mekanisk energi: Edit: Tror jeg fant ut av det: ∆Emek=∆K + ∆Ug Fikser på dette, setter inn for V^2, og får: Mg((beta + 1)/2*2r-h)=0 (beta+1)r=h beta=h/r + 1 Sr det korekt ut? 2Mg=M*(v^2/R) Er ikke kulen også påvirket av en tyngdekraft mg som er rettet nedover? Lenke til kommentar
Loff1 Skrevet 3. november 2010 Del Skrevet 3. november 2010 Dersom dreiemoment er definert som kryssproduktet av kraft og arm, altså: Hvorfor kan da skalarproduktet regnes ut med formelen nedenfor? er her vinkelen mellom kraften og armen. Hvorfor bruker man sinus, og ikke cosinus? Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 3. november 2010 Del Skrevet 3. november 2010 (endret) Det er kryssproduktet, og ikke skalarproduktet. Kraftmomentet om en akse er gitt som verdien av kraften multiplisert med den perpendikulære avstanden fra aksen til punktet der kraften virker, som er Fsin∂ Hvis du tegner det opp, så ser du det. Det er størrelsen på vekotren som er definert slik. Retningen finner du ved å bruke høyrehåndsregelen -- evt. regne ut kryssproduktet. Princepbaker: Stemmer nok det. Gikk litt fort i svingene. Endret 4. november 2010 av Jude Quinn Lenke til kommentar
Loff1 Skrevet 3. november 2010 Del Skrevet 3. november 2010 Mange takk. Da skjønner jeg det. Lenke til kommentar
Rumlaheim Skrevet 4. november 2010 Del Skrevet 4. november 2010 Hei, lurte på om noen kunne hjelpe meg med en oppgave her: To klosser, hver med masse m, er sammenbundet med en masseløs snor. Klossene er plassert på et skråplan med hellingsvinkel α. Den fremste klossen sklir uten friksjon. Den bakerste sklir med friksjon, og friksjonstallet er μ. Finn et uttrykk for snordraget mellom klossene mens de sklir nedover skråplanet, uttrykt ved m, μ, g og α. Jeg har prøvd å bruke summen av kreftene = ma, og gå utifra det, men jeg får aldri alle uttrykkene i samme likning. Noen som vet hvordan man gjør det, eller har noen ideer? Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 4. november 2010 Del Skrevet 4. november 2010 Generelt på slike oppgaver: - Tegn frilegemediagram for hver klosse, velg koordinatsystem slik at en av aksene går prallellt med bevegelsesretningen. - Velg positiv retning. Det er greiest å velge positiv retning i hvert koordinatsystem slik at poitiv retning blir lik i begge - Anvend newtons 2. lov Her har du en ideell snor som forbinder massene. Snordraget mellom kassene er det samme. Du løser den ene mhp snordraget T og setter inn i den andre. En slik oppgave er ikke så enkel å vise på skjermen, det er egentlig best å tegne opp. Lenke til kommentar
Rumlaheim Skrevet 4. november 2010 Del Skrevet 4. november 2010 Takker, skal se om jeg får det til nå. Lurte på en annen ting også. Jeg jobber med en annen oppgave, hvor en kule A med masse m = 2,0 g henger i ro i en ikke-ledende og masseløs snor i et horisontalt, homogent elektrisk felt. Kula har ladning 3.0 *10^(-7) C . Snora danner 15 grader med loddlinjen. Jeg skal her tegne kreftene som virker på kula, og finne snordraget. Det jeg lurer på er rett og slett hvilke krefter som virker på kula. Slik jeg ser det er det jo både tyngdekraften og snordraget, men hvordan er det med den elektriske kraften? Den virker vel mot kula, fordi kula er i ro når snora danner 15 grader? Eller er jeg helt på jordet? Lenke til kommentar
sneipen92 Skrevet 4. november 2010 Del Skrevet 4. november 2010 Hei folkens: Har kjapt spørsmål: Ved ekvator på en planet som er ganske lik jorda (samme masse og radius) står en romfarer fra jorda på en badevekt. Han leser av et tall på badevekta som bare er 75 % av hans vekt på jorda. Finn planetens rotasjonstid. Jeg vil ikke ha svaret, bare formelen som utrykker dette anyone? Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 6. november 2010 Del Skrevet 6. november 2010 To lodd med massene 1kg og 1.5kg er bundet sammen med en tynn tråd som går friksjonsfritt gjennom to faste ringer. Først holder vi det tyngste loddet slik at loddene er i ro i samme høyde. Så tar vi bort hånden, og loddene kommer i bevegelse. Hvor stor fart har loddene når det ene loddet er kommet 0.26M høyere enn det andre? Skal løses ved at systemet har konstant mekanisk energi - noen som kan hjrlpe? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 6. november 2010 Del Skrevet 6. november 2010 Tror disse ligningene skal bli korrekte: Resten klarer du nok selv (standard bevegelsesligning). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå