Lampen Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Kan noen hjelpe meg med resten av oppgavene ? b) Hvor langt fra startpunktet er ballen når den snur. - de betyr vel at akselerasjonen må være null. skal jeg da sette inn null for "a" i en ligning? Lenke til kommentar
Kapli Skrevet 20. september 2010 Del Skrevet 20. september 2010 Kan noen hjelpe meg med resten av oppgavene ? b) Hvor langt fra startpunktet er ballen når den snur. - de betyr vel at akselerasjonen må være null. skal jeg da sette inn null for "a" i en ligning? Det er farten som blir null, løs for strekning. Lenke til kommentar
black_sheep Skrevet 21. september 2010 Del Skrevet 21. september 2010 må vel ha funnet riktig tråd nå.. kan noen enkelt og greit forklare meg newtons 3 lover? har det skrevet i boka, men trenger eksempler for å skjønne det merker jeg - blir litt vrient bare med formler. praktiske eksempler er gull verdt for min tankegang så, takk takk Lenke til kommentar
Vitenskap Skrevet 21. september 2010 Del Skrevet 21. september 2010 Har et spørsmål jeg har gått rundt og lurt på en stund nå. Stemmer det at lys ikke har noe masse? For hvis lys ikke har noe masse hvordan kan det da bli påvirket av tyngdekraft? Lenke til kommentar
Flin Skrevet 21. september 2010 Del Skrevet 21. september 2010 Det stemmer at lys ikke har masse. Hvis man tror på Einstein så er tyngdekraft krumning av rom. Noe som gjør at banen lyset beveger seg gjennom rommet blir krummet og derfor blir lys påvirket av tyngdekraften. Lenke til kommentar
Vitenskap Skrevet 21. september 2010 Del Skrevet 21. september 2010 Det stemmer at lys ikke har masse. Hvis man tror på Einstein så er tyngdekraft krumning av rom. Noe som gjør at banen lyset beveger seg gjennom rommet blir krummet og derfor blir lys påvirket av tyngdekraften. Så kan man si at lys blir påvirket av tyngdekraft fordi det lyset går gjennom blir det? Eller er jeg helt på jordet? Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 Lurer litt på en ting: Hvis jeg har to kasser med forskjellig masse, m1 og m2. Den ene står på et horisontalt plan, bundet med en ideell snor til den andre som beveger seg langs et skråplan. En kraft F drar m2 oppover skråplanet. Hvordan kan jeg finne kraften som virker mellom kassene? Massen til begge kassene, kraften som drar kasse2 , vinkelen til skråplanet er kjent. Noen tips til hvordan den kan løses? Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 (endret) Heisann. En kloss har tyngde 5.0 N, finn ut hvor stor den ukjente kraften er når du får vite at kraftsummen av de to loddrette kreftene = 0. Et forenklet spørsmål; det jeg lurer på er om tyngden egentlig betyr tyngdekraften? (altså trekkraften klossen opplever loddrett nedover) e: et spørsmål til: "en gjenstand som faller gjennom luften, får etter hvert konstant fart. Hva er grunnen?" Svaret er jo Newtons første lov, men hva slags krefter er det som "drar den oppover"? (er jo tyngdekraften som drar den nedover) Endret 22. september 2010 av mentalitet Lenke til kommentar
compus Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 Heisann. En kloss har tyngde 5.0 N, finn ut hvor stor den ukjente kraften er når du får vite at kraftsummen av de to loddrette kreftene = 0. Et forenklet spørsmål; det jeg lurer på er om tyngden egentlig betyr tyngdekraften? (altså trekkraften klossen opplever loddrett nedover) e: et spørsmål til: "en gjenstand som faller gjennom luften, får etter hvert konstant fart. Hva er grunnen?" Svaret er jo Newtons første lov, men hva slags krefter er det som "drar den oppover"? (er jo tyngdekraften som drar den nedover) Slik som oppgaven med klossen er formulert, er den uløselig så sant det ikke forutsettes at den ukjente krafen er rettet loddrett. Tyngden som er et begrep jeg ikke er særlig glad i må vel bety mg på det aktuelle stedet. Der m er massen og g gravitasjonsaksellerasjonen. Det at en gjenstand som faller gjennom luften etter hvert får konstant fart er nok en sannhet med betydelige modifikasjoner! Dersom farten stabiliseres, er årsaken at luftmotstanden øker raskt med økende fart. Lenke til kommentar
Altobelli Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 Den ukjente kraften er også loddrett, glemte å skrive det opp - beklager. Kan du løse den da? Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 Den ukjente kraften du sikter til kalles normalkraft. Dette er kraften vinkelrett fra underlaget opp mot objektet. Hvis du har et bord som står på bakken, i fred og ro, vil du ha en kraft rettet nedover (tyngden) med størrelse (mg=m*kg*9.80*(m/s^2) og benevning kg*m/s^2 (newton). Samtidig vil du ha en kraft rettet opp fra underlaget, normalkraften. Ved å bruke Newtons andre lov, ser du at størrelsen av denne må være lik tyngden (bordet står i ro, det faller ikke gjennom bakken, så noe må holde det oppe). mg-n=0 mg=n Dette er ikke et kraft-motkraft-par, siden motkraften til tyngdekraften er den kraften bordet trekker på jorden med, og motkraften til normalkraften fra underlaget til bordet, er normalkraften fra bordet til underlaget. Mange tror at mg=n alltid, noe som er feil. Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 Objektet er i ro, - altså må den ukjente kraften ha samme størrelse som- og virke i motsatt retning av tyngdekraften. Det er ikke spesifisert hva denne kraften er, og derfor blir det feil å kalle den for normalkraft. - Kan like godt ha vært snorkraft. Hva Newtons lover angår, er det korrekt å benytte 1. lov. 3. lov angår ikke dette kraft-paret som brukeren over nevner. Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 Heisann. En kloss har tyngde 5.0 N, finn ut hvor stor den ukjente kraften er når du får vite at kraftsummen av de to loddrette kreftene = 0. Et forenklet spørsmål; det jeg lurer på er om tyngden egentlig betyr tyngdekraften? (altså trekkraften klossen opplever loddrett nedover) e: et spørsmål til: "en gjenstand som faller gjennom luften, får etter hvert konstant fart. Hva er grunnen?" Svaret er jo Newtons første lov, men hva slags krefter er det som "drar den oppover"? (er jo tyngdekraften som drar den nedover) Første spørsmål: Dersom summen av kreftene skal bli null, og det er bare tyngdekraften og denne andre kraften som virker må den ukjente kraften være like stor men motsatt rettet. Andre spørsmål: Luftmotstand Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 22. september 2010 Del Skrevet 22. september 2010 (endret) Har en oppgave hvor jeg skal lage frilegemdiagram til to objekt. Får oppgitt i oppgaven at akselerasjonen til b er 5.50 m/s^2 nedover. Ser det kurant ut? Endret 22. september 2010 av Jude Quinn Lenke til kommentar
henbruas Skrevet 23. september 2010 Del Skrevet 23. september 2010 Hvordan er forholdet mellom forlengelsen av en fjær når man henger et lodd på og massen til loddet? Er de proporsjonale? Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 23. september 2010 Del Skrevet 23. september 2010 Hvordan er forholdet mellom forlengelsen av en fjær når man henger et lodd på og massen til loddet? Er de proporsjonale? Altså er Lenke til kommentar
Lidskjalv Skrevet 23. september 2010 Del Skrevet 23. september 2010 (endret) Hvordan regner man dette? Jeg varmer en full 14 liters panne med vann til 100 grader. Når når vannet igjen romtemperaturen på 22 grader? Endret 23. september 2010 av Lidskjalv Lenke til kommentar
Beges Skrevet 23. september 2010 Del Skrevet 23. september 2010 (endret) Hei! Jeg har et lite spørsmål om krefter her. Jeg regner på sum av moment. Positivt momentbidrag er med urviseren. Hvordan skal jeg regne med krefter i x-retning? Hvilke får positive/negativ fortegn, krefter i x-retning som virker mot eller vekk fra punktet vi regner rundt? EDIT: Glem det. Innså nå at jeg prøvde å regne momentet på en helt horisontal flate, hvor krefter i x-retning ikke vil ha noen innvirkning >.< Endret 23. september 2010 av Beges Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 24. september 2010 Del Skrevet 24. september 2010 Hvordan regner man dette? Jeg varmer en full 14 liters panne med vann til 100 grader. Når når vannet igjen romtemperaturen på 22 grader? Du må vite varmetapet. Ingen varmetap - ingen temperaturfall. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå