Den store fysikkassistansetråden

[wingardium]

Åja, ok, er vell andre måter det kan påvises på også da

 

For skylde på tretthet og dårlig hukommelse her altså

Endret 23. mai 2010 av Saond

[Yumekui]

 

http://www.youtube.com/watch?v=DfPeprQ7oGc

 

 

 

Jeg fant den siste delen av videoen du la ved interessant. Den "svarte" mer eller mindre på spørsmålet mitt.

Endret 23. mai 2010 av Nyah

[Yumekui]

Tar bølgene som kommer ut fra spaltene sirkulær/sfærisk form fordi dette er den mest effektive bruken av plass (derav slippes en større mengde av whatever igjennom spaltene)?

[Emberley]

Jepp, jeg var da så heldig at jeg kom opp i Fysikk 2 til eksamen... Satt meg nettopp ned for å lese og kom frem til at jeg strengt tatt ikke helt vet hvordan... Hvordan skal jeg gå frem? Skal jeg løse flere oppgaver fra hvert kapittel? Skal jeg gå igjennom alle kapittelene og lese det som står der?

 

Hva mener folk er den beste taktikken? Og hvilke kapitler tror dere det er verdt å fokusere på? Selv tror jeg vel strengt tatt at Relativitetsteori og kvantefysikk er to emner som det er smart å kunne noe om, og jeg føler samtidig at rett/krumlinet bevegelse, induksjon, og magnetiske felt er mest aktuelle på del 1.

 

Noen som har gjort seg opp noen tanker ang eksamen og forberedelser?

 

[.Marcus]

Nå har jeg ikke vært oppe til Fysikk 2 skriftlig eksamen, men jeg hadde mekanikk sist semester, og har alltid likt fysikk.

 

Det jeg ville gjort er å se igjennom hele pensum, og "krysse av" der du har kontroll. Har du kontroll på et helt kapittel er det ingen grunn til å gjøre noe annet enn å se på oppgaver du allerede har gjort i forbindelse med kapittelet, slik at du får repetert det du allerede kan relativt raskt.

 

Så kan du begynne å jobbe deg igjennom resten av pensum, kryss av etter hvert som du blir ferdig med kapitler og delkapitler. Les først teorien, forstå teorien, og gjør et par oppgaver for å bekrefte forståelsen din, eventuelt for å forstå det bedre. Fysikk handler for min del om å kunne ta et konsept fra én oppgave, og bruke det om igjen i en annen - og forståelsen er nøkkelen.

 

I del 1 får du som regel relativt enkle oppgaver. Det er nok til denne delen det blir vanskeligst å lese til etter mine erfaringer med VGS. Rett som det er får du spørsmål med liten skrift, selv om du fint kan få en eksamen som utelater de aller ekleste spørsmålene! Nøkkelen er forståelse og repetisjon, heng kunnskapen din opp på knagger, se sammenhenger. Slik blir det lettere å huske ting, for eksempel ved assosiasjoner. Leser du at farten er konstant assosierer du opp med at det ikke er akselerasjon med i bildet, slik vet du at kreftene er like store eller at det ikke er noen krefter inni bildet - slik ruller snøballen og du husker mer og mer etter hvert.

 

Del 2 får du tyngre regneoppgaver, garantert sammensatte for å gjøre vondt verre. Her må du huske på å være flink å tegne opp eventuelle systemer slik at du har full oversikt, og enkelt kan plukke ut de tallene du trenger for å løse oppgaven. Ha de enkle tingene i bakhodet hele veien slik at du ikke kaster bort tid ved å tenke på ting du bør kunne med en gang. For å finne snitthastighet trenger du tid og distanse, eventuelt kan du bruke at momentan hastighet er strekning derivert på tid, eller akselerasjon integrert over tid. Vær løsningsorientert, tenk nøye igjennom oppgaven og dobbelsjekk at du ikke trykker feil på kalkulatoren.

 

Husk også på at hvis en kloss på skråplan beveger seg i tre ganger lysfart, har du nok gjort en feil et eller annet sted, ellers er det på tide å regne relativistisk. Drøft raskt med deg selv om svaret du har fått virker logisk! Skal du finne akselerasjonen til et objekt som går mot stillestående bør nesten verdien din være negativ relativ hastigheten til objektet. Er du fullt klar over at svaret ditt virker helt banalt skriver du det ned på eksamen. Det trekker ikke ned å skrive at du er sikker på at det er en feil i regningen din siden svaret ditt virker ulogisk - men at du ikke har tid til å finne ut eksakt hvor det er feil.

 

Så, jobb igjennom pensum, repeter, se over oppgaver, se på prøvene du har hatt, se på løsningsforslag, se hvordan andre løser oppgaven og se sammenhenger. Fysikk er null problem når du forstår hva som skjer, og hvordan ting virker!

[Nebuchadnezzar]

Sitter og leser til heldagsprøve i fysikk i morgen. Kunne noen forklare meg om transistorer, halvledere ? Sliter virkelig med å forstå det i boken.

 

Har også problemer med definisjonen av ulike definisjoner innen kapitelet om bølger og det om Termofysikk. Kunne noen vært en engel og prøvd å forklare dette på en oversiktlig måte ?

[masb]

Sitter og leser til heldagsprøve i fysikk i morgen. Kunne noen forklare meg om transistorer, halvledere ? Sliter virkelig med å forstå det i boken.

 

Har også problemer med definisjonen av ulike definisjoner innen kapitelet om bølger og det om Termofysikk. Kunne noen vært en engel og prøvd å forklare dette på en oversiktlig måte ?

 

hvilke definisjoner er det du stusser på?

 

Transistorer og halvledere har vi ikke hatt så mye om. Ble lagt etter siste vurdering

[atxo]

vet noen om hva annet enn medisin undersøkelser/lydsampling kan komme på oppgave 2, del 1? hva annet er aktuelt?

[PinneVed]

Eksamen 2005

 

Lurer på fremgangsmåte på oppgave 5d.

 

Hva jeg selv tenker:

Energi som kreves = 2mgl

 

Energi som kula gir, etter at den har v/2 etter å ha truffet kula = 3/4(1/2mv^2)

 

Skjønner ikke hvordan de får faktorisert Mg og mk utenfor roten.

[Torbjørn T.]

Mekanisk energi er ikkje bevart i kollisjonen. Bruk bevaring av rørslemengd (bevegelsesmengde) til å finne farta ballen har etter kollisjonen med kula, uttrykt ved massane og farten til kula. So bruker du bevaring av mekanisk energi på ballen, for å finne ut kva farta til kula vert.

[Hunterz]

Sliter litt med følgende oppgave. Noen som kan hjelpe meg med fremgangsmåte?

 

Oppgave 2.345 i RST-oppgaveboka:

 

En kloss med massen m = 0,20 kg kan gli på et horisontalt underlag. Det er friksjon mellom klossen og underlaget.

Ei uelastisk snor er festet til klossen. Den andre enden av snora er festet til ei elastisk skruefjær som har stivheten k = 17 N/m. Skruefjæra er igjen festet til en vegg. Klossen trekkes i retning ut fra veggen slik at skruefjæra blir forlenget 0,10 m fra likevektsstillingen. Så slipper vi klossen, som uten å vri seg glir 0,175 m før den stopper. Klossen kommer ikke nær skruefjæra, og snora er ikke stram når klossen stopper.

 

c) Hvor stor er friksjonen mellom klossen og underlaget når vi regner med at den holder seg konstant?

 

Vi trekker på ny klossen i retning ut fra veggen og slipper den, men nå trekker vi den så kort ut at den stopper mens fjæra ennå er forlenget 0,010 m.

 

d) Hvor stor friksjon virker på klossen når den er kommet til ro i denne stillingen?

Hvor mye må fjæra være forlenget når vi slipper klossen dersom den skal stoppe på denne måten?

 

 

Svar:

 

c) 49 N

d) 17 N, 47 mm

 

Endret 30. mai 2010 av Hunterz

[masb]

Jeg stusser litt på newtons 3. lov og ber dere se om løsningene mine er korrekte.

 

Nl og Gl er like store, motsatte krefter, men er ikke motkrefter fordi de virker på samme legeme.

 

Nk og Gk er like store, motsatte krefter, men er ikke motkrefter fordi de virker på samme legeme.

 

Loddet trekker på jorda med en kraft lik Gl, kaller denne Gl*. Gl og Gl* er kraft og motkraft fordi de virker på hvert sitt legeme, er motsatt rettet og er like store.

 

Akkurat det samme kan sies om Gk og Gk*. Klossen trekker på jorda med en kraft som tilsvarer Gk (summen av jorddraget og loddets tyngde(stemmer dette?). Gk og Gk* er kraft og motkraft. De virker på hvert sitt legeme, er like store og motsatt rettet.

 

Har ikke tegnet på disse kreftene på tegningene, men jeg ber om at tekstsvaret sees over.

 

- masb

[Senyor de la guerra]

En kompakt kule (I = 0.4MR2) med radius 0.06 m og masse 0.50 kg ruller uten å gli 14 m nedover et 30º skråplan. Etter dette er translasjonshastigheten for massesenteret i kula tilnærmet lik?

[Frexxia]

Bruk bevaring av mekanisk energi.

 

 

Du vet at og at treghetsmomentet for en massiv kule er . Høyden blir .

Endret 1. juni 2010 av Frexxia

[Senyor de la guerra]

Genialt.

[Senyor de la guerra]

En spole har en diameter på 4 cm og har 110 vindinger over en lengde på 50 cm. Strømmen i spolen gir et magnetfelt i spolen på 2.5 mT i sentrum av spolen. Strømmen i vindingene er

[Frexxia]

Spolen er mye lenger enn sin diameter, så du kan finne feltet fra Amperes lov. Bruk en rektangulær amperekurve som ligger delvis innenfor spolen. Feltet utenfor er null, og på grunn av symmetrien må feltet inne i spolen gå langs aksen. Alt bidrag kommer derfor på den ene siden (L).

 

 

Så er det bare å sette inn tallene dine.

 

(Det går selvfølgelig an å kjøre igang med Biot-Savart, men det blir et grusomt integral. Midt inne i spolen vil forskjellen være mikroskopisk.)

 

 

edit: Hvilket fag er dette fra?

Endret 1. juni 2010 av Frexxia

[kvantefysikk]

Hei!

Tar fysikk som skal tilsvare 1 FY i England for tiden. Skal ha eksamen neste uke og er veldig bekymret.

 

Temaene vi har på tentamen er:

 

 

Mapping speed and time (om fartsgrafer og lignende)

Computing the next move (om vektorer, "hvor langt unna lander ballen" osv)

Wave behaviour (om superposisjon, interferens og lignende

Quantum behaviour (om resultantvektorer til fotoner, Youngs dobbelspalte eksperiment med mer)

 

Har allerede hatt eksamen om;

Imaging (Oppløsning av bilder, logaritmer, "bits and bytes" (01010101 greia), bildebehandling)

Sensing (sensorer og elektrisitet)

Signalling (mye om EM bølger og lignende)

Testing materials (Hooks lov osv, resistans med mer. Brukte mye tid på å feste vekter i vaiere for å se hvor mange N det tok før vaieren ble ødelagt samt målte hvor mye den strekte seg)

Looking inside materials (hvordan materialer brekker, blir slitt, hvordan sprekker sprer seg osv)

 

 

Skal fortsette med 2FY i Norge... lurer litt på hvordan dette skal gå. Hva tror dere? Har jeg hatt nok pensum til å fortsette i Norge? Beklager at det ikke er særlig detaljert.

 

EDIT: Vi har hatt om kinematiske likninger forresten. v = u + at og de andre

Endret 1. juni 2010 av kvantefysikk

[operg]

Så lenge du har hatt kraft, bevegelse, arbeid, energi og den slags går det fint. Mye av det man lærer i Fysikk 1 brukes ikke videre i Fysikk 2, blant annet termodynamikk og kretser. Noe av det du nevnte er Fysikk 2-pensum, blant annet Hookes lov.

[Yumekui]

Så lenge du har hatt kraft, bevegelse, arbeid, energi og den slags går det fint. Mye av det man lærer i Fysikk 1 brukes ikke videre i Fysikk 2, blant annet termodynamikk og kretser. Noe av det du nevnte er Fysikk 2-pensum, blant annet Hookes lov.

 

 

Er halvledere slik som transistorer, kondensatorer og mostander Fysikk 2-pensum?