Den store fysikkassistansetråden

[Simen1]

Et proton har større "hvilemasse" enn et nøytron. Det vil si at det er noe "mer" enn nøytonet. Rettere sagt er et proton et nøytron pluss et positron og et nøytrino. Protonet kan altså miste sin elektriske ladning ved å frigi positronet. Samtidig gir det slipp på nøytrinoet. Det nøytralt ladde resultatet er et nøytron.

 

Et positron er elektronets antipartikkel. Et "speilvendt" elektron. Det har samme spinn og masse, men motsatt ladning. Når en partikkel og en antipartikkel møtes så utsletter de hverandre og utløser energi. All massen frigjøres som energi i form av elektromagnetisk stråling (gamma) i henhold til E=mc^2.

 

Tenk på et nøytrino som et elektron uten lading. Resten av plansjen er ganske selvforklarende.

 

Her vises ulike fusjonsreaksjoner som brukes i reaktorer.

 

Ut i fra tabellen kan man se hvorfor Helium3 er en ettertraktet isotop til bruk i fusjonskraftverk.

[SirDrinkAlot]

Et proton har større "hvilemasse" enn et nøytron. Det vil si at det er noe "mer" enn nøytonet.

Nei, et nøytron har større masse enn et proton.

 

Rettere sagt er et proton et nøytron pluss et positron og et nøytrino. Protonet kan altså miste sin elektriske ladning ved å frigi positronet. Samtidig gir det slipp på nøytrinoet. Det nøytralt ladde resultatet er et nøytron.

Det er på ingen måte rettere sagt, et proton består av to oppkvarker og en nedkvark, og er slett ikke et nøytron + et positron og et nøytrino...

 

Det er mye mer subtilt hva som foregår enn hva illustrasjonen antyder.

[masb]

Klossene på figuren beveger seg med konstant akseleraskjon. Det virker friksjon fra bordet bakover på kloss A. Vi ser bort fra massen av snoren. På de første 0,95 s etter starten fra ro, flytter kloss A seg 0,60 m.

 

Se vedlegg

 

a. Finn akselerasjonen. Denne har jeg klart. Svaret blir 1,3 m/s^2

 

b. Finn snorstrammingen

 

c. Finne friksjonskraften på kloss A

 

d. Vi skifter kloss B ut med en kloss C som har masse 3,0 kg. finn den akselerasjonensom kloss A får nå.

 

Takker for hjelp

 

Sitter med denne rakkeren igjen. Klarte vel aldri å løse c og d. Hadde vært nice med litt hjelp

[ATWindsor]

Regn ut hva slags kraft som må til for å akselerere 12 kg med 1.3 m/s^2, trekk fra kraften du får av en 2kgs kloss som dras av tyngdekraften, resultatet er friksjonkraften, deretter regner du kraften på en 3 kgs kloss, trekker fra friskjsonkraften, og finner ut hvor mye det skalerer en masse på 13 kg.

 

AtW

[Arriba]

Her er en oppgave om termofysikk.

 

En gass har temperaturen 2,0 C. Hvor mye må vi øke temperaturen for å:

 

a) Doble den kinetiske energien til gassmolekylene? (denne har jeg klart)

b) Doble gjennomsnittsfarten til gassmolekylene?

 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal regne ut b) uten massen til gassmolekyelen...

[atxo]

Fra Telemark Opplevelser får vi opplyst at en person med masse

m = 100 kg kommer til ro ca. 48 m under brua.

 

hva betyr dette? 48 under brua? er det 48m fra brua eller er det 48m over jordoverflaten??

Endret 23. mai 2010 av atxo

[Yumekui]

Interferens - Hvorfor oppstår interferensmønsteret selv når bare ett og ett foton passerer gjennom en dobbeltspalte?

[Imaginary]

Partikler har også bølgenatur.

[Yumekui]

Partikler har også bølgenatur.

 

Men partiklene må jo reagere med noe for å kunne spre seg slik, nei?

[wingardium]

Nyah: Altså, EM-bølger (som eks. synlig lys) er jo fotoner, så det er da klart at de danner et inteferensmønster ved passering gjennom dobbeltspalten?

[Flin]

Nyah: Altså, EM-bølger (som eks. synlig lys) er jo fotoner, så det er da klart at de danner et inteferensmønster ved passering gjennom dobbeltspalten?

 

Men hvis du setter en detektor der som teller antall elektoren så forsvinner mønstret, kan du forklare det? Ikke noe av dette er åpenbart.

 

Man vet ikke helt hvorfor partikler oppfører seg som bølger, men de gjør nå det. Og da har du grunnen til at du får et mønster.

[Yumekui]

Nyah: Altså, EM-bølger (som eks. synlig lys) er jo fotoner, så det er da klart at de danner et inteferensmønster ved passering gjennom dobbeltspalten?

 

Men det står i min fysikkbok at (omtrentlig): "Forsøk har blitt gjort der lysstyrken på lys sendt igjennom dobbeltspalter var svak nok til at kun ett og ett foton traff spaltene. Uten noen andre fotoner enkeltfotonene imellom spalten og skjermen kunne overlagre med, oppstod likevel interferensmønsteret".

 

Boken begrunner ikke dette, teksten er simpelthen slengt på plass uten videre utdypning.

Endret 23. mai 2010 av Nyah

[Imaginary]

Partikler har også bølgenatur.

 

Men partiklene må jo reagere med noe for å kunne spre seg slik, nei?

Så vidt jeg vet er dette umulig å sjekke. Ved å f.eks. måle hvilken spalte partikkelen passerer, påvirker man tilstanden (kvantemekanisk effekt) slik at det opprinnelige interferensmønsteret forsvinner.

 

Prøver en å observere hvilken spalte elektronet går gjennom, så er dette mulig. En vil da enten observere elektronet ved spalte 1 eller ved spalte 2, aldri på begge steder samtidig. Men, en slik registrering forstyrrer elektronet så mye at interferensmønsteret blir borte: Vi har med andre ord et helt annet eksperiment. For et eksperiment der interferensmønsteret observeres kan vi derfor ikke svare på spørsmålet ovenfor. Dette er ett av mange eksempler på at spørsmål som det er helt naturlig å stille ifølge klassisk og “makroskopisk” tankegang, ikke lar seg besvare for den submikroskopiske og kvantefysiske verden. Det er også et eksempel på at en observasjon på et kvantefysisk system nesten alltid forstyrrer (endrer) tilstanden til systemet.

Endret 23. mai 2010 av Imaginary

[wingardium]

Nyah: Altså, EM-bølger (som eks. synlig lys) er jo fotoner, så det er da klart at de danner et inteferensmønster ved passering gjennom dobbeltspalten?

 

Men hvis du setter en detektor der som teller antall elektoren så forsvinner mønstret, kan du forklare det? Ikke noe av dette er åpenbart.

 

Man vet ikke helt hvorfor partikler oppfører seg som bølger, men de gjør nå det. Og da har du grunnen til at du får et mønster.

 

Øm, ikke helt sikker på hva du spør om. Elektroner har jo bølgeegenskaper og? De danner i alle fall inteferensmønster ved dobbeltspalten.

 

Er ærlig talt litt ustø på dette :S

[Yumekui]

Så det er her den "Schrödingers Katt" fortellingen kommer inn?

Endret 23. mai 2010 av Nyah

[EB_Veyron]

Fra Telemark Opplevelser får vi opplyst at en person med masse

m = 100 kg kommer til ro ca. 48 m under brua.

 

hva betyr dette? 48 under brua? er det 48m fra brua eller er det 48m over jordoverflaten??

Hvis du tenker litt logisk vil du skjønne at det må være avstanden fra person til bru. Vi vet ikke hvor høyt brua er over jordoverflaten så da ville ikke oppgaven vært løselig.

[wingardium]

Bare for å ha ting klart: Det er vell fotoner det var snakk om (i utgangspunktet)?

[Imaginary]

Øm, ikke helt sikker på hva du spør om. Elektroner har jo bølgeegenskaper og? De danner i alle fall inteferensmønster ved dobbeltspalten.

 

Er ærlig talt litt ustø på dette :S

Hvis du synes dette er vanskelig, kan du prøve å bare huske følgende: Dobbelspalteforsøket viser at partikler også har bølgenatur. Ved å sende et stort antall partikler inn mot dobbeltspalten, framkommer det et interferensmønster som om det var en bølge.

 

http://www.youtube.com/watch?v=DfPeprQ7oGc

[wingardium]

Øm, ikke helt sikker på hva du spør om. Elektroner har jo bølgeegenskaper og? De danner i alle fall inteferensmønster ved dobbeltspalten.

 

Er ærlig talt litt ustø på dette :S

Hvis du synes dette er vanskelig, kan du prøve å bare huske følgende: Dobbelspalteforsøket viser at partikler også har bølgenatur. Ved å sende et stort antall partikler inn mot dobbeltspalten, framkommer det et interferensmønster som om det var en bølge.

 

 

Jo da, det vet jeg, men det var den tingen med at en detektor, så forsvinner mønsteret. Vet fra før at doppeltspalteforsøket med elektroner viser inteferensmønster = bølgeegenskaper (tror jeg )

 

Edit: Ok, tror jeg fattet det nå, bølgeegenskapene ser man bare ved dobbelspalteforsøket, eller?

Endret 23. mai 2010 av Saond

[Imaginary]

Nei, men blant annet der.