Torbjørn T. Skrevet 29. april 2010 Del Skrevet 29. april 2010 Må fyrst beklage ein liten ting. Som du kanskje ser har eg skrive cos(50) i staden for sin(50) i teljaren i brøken eg har til slutt. Det rette skal vere Med rett uttrykk, vert vinkelen ~35.5° frå vertikalen. Eg reknar med fasiten (som ikkje er med i PDF-en du linka til) har brukt vinkelen i høve til horisontalen i staden, og den vinkelen er 90° - 35.5° = 54.5°. Lenke til kommentar
13375k1133z Skrevet 29. april 2010 Del Skrevet 29. april 2010 Jeg har vanskeligheter å forstå hvordan Transistor og dioder fungerer. Noen som kan forklare? Lenke til kommentar
dinosauren Skrevet 29. april 2010 Del Skrevet 29. april 2010 Takk for hjelpen torbjørn, men jeg skjønner ikke helt hva du dekomponerer for å få disse x og y-retningene. Altså ligning 1 og 2. Lenke til kommentar
Torbjørn T. Skrevet 30. april 2010 Del Skrevet 30. april 2010 x-retning er horisontalt, y-retning er vertikalt. Eg har dekomponert dei kreftene som er teikna inn på figuren i boka, snorkrafta S, og krafta F som virker frå fallskjermen. Vert kanskje enklare om du ser på figuren eg har lagt ved. Merk at der er ikkje tyngdekrafta, altso G, teikna inn (den virker berre i y-retning). 1 Lenke til kommentar
clfever Skrevet 2. mai 2010 Del Skrevet 2. mai 2010 Er det noen her som vet hvor man kan få tak i løsningsforslag for eksamen 2008 og 2009 i fysikk2? Lenke til kommentar
Henrik C Skrevet 2. mai 2010 Del Skrevet 2. mai 2010 Det er bare løsningene jeg har skrevet, og ikke hele løsningsforslaget med alt av tekst, men det er fra Lokus.no. Hvis du har tilgang til denne med lærerressurser er det greit å få tak i. Eventuelt kan du jo høre med en fysikklærer om han gidder å printe til deg. Lenke til kommentar
No Matter What You Say Skrevet 10. mai 2010 Del Skrevet 10. mai 2010 (endret) Sliter med å løse denne ligningen på VB. Hvis jeg ganger ut paratesene får jeg jo V2, så det er vel en letter måte å gjøre det på? (V-VB)(V-VA) f`A = (V+VA)(V+VB) fA Endret 10. mai 2010 av Earthworm-Jim Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 11. mai 2010 Del Skrevet 11. mai 2010 (Syns ikke dette trenger noen egen tråd) Jeg ligger på vippen mellom to karakterer i Fysikk 2 og kan vippe opp ved å holde et lite foredrag. Problemet: Lærern mente jeg burde velge noe jeg virkelig brenner for, for å virkelig gjøre det bra. Det trenger ikke være vanskelig, sålenge det er spennende for publikum og jeg kan det nøye. Jeg ligger på samme nivå i alle kapitlene og emnene, så jeg vet ikke helt hva jeg skal velge. Syns ikke noe emne er mer spennende enn noe annet. Hva ville vært spennende å høre på i en fysikklasse? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 11. mai 2010 Del Skrevet 11. mai 2010 Hva med den historiske utviklingen av kvantefysikken? Litt starthjelp. Lenke til kommentar
Flin Skrevet 11. mai 2010 Del Skrevet 11. mai 2010 Ta noe storslagent. Pass på å ta noe som ikke blir for tungt. Jeg synes historie er en dårlig ide. Snakk heller om sortehull, mørk energi, stjerner osv. Kule ting imponerer. Skulle jeg holdt et foredrag ville jeg pratet om hvordan å bøye spacetime kan få det til å virke som om vi beveger oss fortere enn lyset, mens vi i virkeligheten ikke beveger oss i det hele tatt. Lenke til kommentar
Newklear Skrevet 11. mai 2010 Del Skrevet 11. mai 2010 Beveg deg bittelitt inn på relativitet! Romtid, tiden er relativ, Einsteins definisjon av gravitasjon vs. Newtons. Problemer med spes relativitet (små masser, da må man ha kvanteteori)+++ Min erfaring er at med sånne emner er det ofte vanskelig for læreren å sitte med en definitiv fasit, og da handler mye av karakteren om måten du legger det frem på! : ) + at jeg personlig synes det er kult da! Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. mai 2010 Del Skrevet 11. mai 2010 Jeg vil foreslå temaet partikkelakselleratoren i Cern, eller fusjonskraftverk. Men historie kan også være gøy. Ta f.eks Christian Birkeland og nordlyset, eller den lange "krangelen" mellom Albert Einstein og Niels Bohr. Lenke til kommentar
iron_knuckle Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Har ett spørsmål til alle smarte hjerner der ute. Som jeg har forstått det så får materie mere masse etter som det akselerer. De fleste er enige om att universet ekspanderer (akselerer). Etter min logikk vil da universet til slutt samles pga. materie oppnår nok masse til og samle hele universet tilslutt? Lenke til kommentar
hockey500 Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Vel, vi vet vel faktisk ikke at dette ikke vil skje en gang. Einstein var inne på tanken (prøv å google "oscillatory universe"), men såvidt jeg vet øker faktisk hastigheten på ekspansjonen, uten at vi vet hvorfor. Les om det på http://en.wikipedia.org/wiki/Accelerating_Universe. Lenke til kommentar
Zerzk Skrevet 15. mai 2010 Del Skrevet 15. mai 2010 Har lagt ved vedlegg av to oppgaver jeg og en kompis ikke får til. På den første prøvde vi oss fram ved hjelp av effektivitetskonstanten som påvirkes av start/slutt temperatur, men fikk langtifra rett... På den andre oppgaven regnet vi ved at N=kg*m/s og rett og slett multipliserte endring i N basert på endring i tida. Feil der og.. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. mai 2010 Del Skrevet 15. mai 2010 Alt er relativt. Fra vårt ståsted akselererer alt annet i universet. Fra et annet ståsted akselererer vi. Vi vil altså oppfatte det som hastighet og masse øker alle andre plasser, mens andre vil oppfatte det som at vår hastighet og masse øker. Lenke til kommentar
bob2718 Skrevet 19. mai 2010 Del Skrevet 19. mai 2010 (endret) Hei, jeg jobber med et prosjekt om sola (noe som egentlig er langt over det vi holder på med i naturfag VG1), men det er en ting jeg sliter litt med å skjønne: Hvordan fungerer fusjonen i sola? Jeg vet at det er hydrogenkjerner som fusjoneres sammen og blir til helium, og jeg vet at i fusjonsreaktorer på jorda må man bruke deuterium og tritium (eller litium egentlig), men har forstått det slik at det ikke er helt slik det foregår i sola? Jeg fant denne illustrasjonen: men jeg vet ikke helt om jeg ble noe klokere av den, for i vanlig hydrogenkjerner er det jo ingen nøytroner, mens i helium er det to nøytroner og to protoner. Når hydrogenatomene er i plasmaform, slik de er i kjernen av sola, så har de jo ingen kontakt med elektronene, og det kan jo derfor ikke skaper nøytroner (ved at et elektron og et proton går sammen, hvis det i det hele tatt er mulig?(vet det går andre veien i alle fall)). For på den illustrasjonen over ser det nesten ut som om elektronene fremdeles er bundet til kjernen, altså at hele hydrogenatomer er med i reaksjonen, og ikke bare kjernen Nei, jeg skjønner ikke Er det noen smarte hjerner der ute som kan prøve å forklare meg? (og ps. hva er et "positron"?) EDIT: ok, jeg tror jeg fant ut at det er den samme reaksjonen som skjer i fusjonsreaktorer på jorda som i sola (tror jeg da) (altså deuterium-tritium reaksjonen) Endret 19. mai 2010 av Major_Tom Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå