Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvis man har en bil som kjører utfor en bro som er 343 meter høy. Bilen kjører i 110 km/t. Hvordan kan man regne ut hvor bort bilen faller og hvor stor fart den har når den lander?

 

mulig de setter 110 km/h som startfart. akselerasjonen vil være 9,81 m/s^2 og strekningen blir 343 m. da kan du bruke den "tidløse"-formelen v^2 = v0^2 + 2as

 

(om jeg tolker oppgaven riktig.)

Lenke til kommentar

Hvis du mener trykk-sjokkbølge i løse lufta ved vanlige eksplosjoner så går den like raskt som lysen. Hvis du tenker på eksplosjoner med dynamitt eller lignende på bakken så kan lydens hastighet i bakken være høyere enn i lufta. Dermed beveger sjokkbølgen i bakken seg raskere enn i lufta.

 

Presiser gjerne hva du mener med sjokkbølge.

 

Jeg mener lyd-sjokkbølge, som den som blir hengende etter et fly som flyr over lydens hastighet.

Lenke til kommentar
Jeg mener lyd-sjokkbølge, som den som blir hengende etter et fly som flyr over lydens hastighet.

Den sjokkbølgen beveger seg ikke fremover med flyets hastighet. Den oppstår der. Hastigheten fra der den oppstår er fortsatt "bare" lik lydens hastighet.

 

Et eksempel: Et fly flyr horisontalt i 2 mach. Flyet befinner seg i punkt A på et gitt tidspunkt. Ett sekund senere befinner det seg 660 meter horisontalt unna punkt A. Sjokkbølgen fra punkt A har på samme tidspunkt beveget seg 330 meter i alle retninger.

Lenke til kommentar

Feil.

 

Se på det i x og y retning. Den vil ha en 110km/h start fart i x-retning og 0 i y-retning.

Så har man en akselerasjon i y-retning. Regn ut hvor lang tid bilen bruker på å bevege seg 343 meter i y-retning. Så bruker du det til å finne ut hvor langt den har kommet i x-retning.

Lenke til kommentar
Jeg mener lyd-sjokkbølge, som den som blir hengende etter et fly som flyr over lydens hastighet.

Den sjokkbølgen beveger seg ikke fremover med flyets hastighet. Den oppstår der. Hastigheten fra der den oppstår er fortsatt "bare" lik lydens hastighet.

 

Et eksempel: Et fly flyr horisontalt i 2 mach. Flyet befinner seg i punkt A på et gitt tidspunkt. Ett sekund senere befinner det seg 660 meter horisontalt unna punkt A. Sjokkbølgen fra punkt A har på samme tidspunkt beveget seg 330 meter i alle retninger.

 

Grunnen til at jeg lurer på det, er pga denne fysikk oppgaven

Lenke til kommentar

Aha. Jeg regner med du tar avstanden 8000 meter og deler på fasitsvaret 20,5s og får overlydshastighet. Det er feil måte å tenke på fordi avstanden 8000 meter og strekningen lyden tilbakelegger fra t=0 til huset ikke er samme lengde. Lyden som treffer huset kommer ikke fra punktet flyet befant seg i ved t=0.

 

Tegn en strek fra huset og normalt på den sjokkbølgen som er tegnet inn. Krysningspunktet er det punktet lyden kommer fra. Tegn gjerne en pil langs denne normalen. Fortsett gjerne med å tegne en full trekant mellom huset, krysningspunket og posisjonen til flyet ved t=0, slik at du får en rettvinklet trekant.

 

Så tegner du i et helt annet diagram hastigheten til flyet (x-retning) og lydens hastighet (y-retning). Lag en rettvinklet trekant i dette diagrammet. Denne trekanten er formlik med trekanten fra avstands-diagrammet. Det betyr at du kan kjøre tangens på forholdet mellom de to hastighetene (1,75) og finne vinklene i trekantene. Bruk vinklene sammen med avstanden 8000 meter (hypotenus) til å finne de andre avstandene i diagrammet. Så bruker du avstanden fra krysningspunktet til huset og lydens hastighet for å finne ut tiden fra t=0 som det tar før lyden treffer huset.

Lenke til kommentar

Vel, egentlig ikke.

 

- Sjokbølgen beveger seg ikke kun i y-retning. (y er bare en av komponentene i retninga)

- Hastigheten til en sjokkbølge vil alltid være lik lydens hastighet.

 

Jeg mener det forvirrer mer enn det forklarer ved å tenke sånn.

Lenke til kommentar

Sitter nå og jobber fram mot fysikktentamen på mandag. Regner over gamle prøver og står fast på denne oppgaven:

 

En skiløper med massen 80kg kjører nedover en jevn bakke med helningsvinkel på 35 grader. Friksjonsfarten fra underlaget setter vi til 65N og luftmotstanden til 175 N.

 

Har klart a, b og c. d-oppgaven er det verre med:

 

Bestem den samlede kraften fra underlaget på skiløperen.

Lenke til kommentar

Noen som kan assistere på følgende oppgave:

En liten kule med massen 1,00g henger i en 10cm lang og masseløs snor mellom to parallelle loddrette metallplater. Kula har ladningen 5,0nC og snora danner vinkelen a med en loddlinje. Spenningen mellom platene er 5,6kV og avstanden mellom dem er 5,00cm.

 

Bestem vinkel a)

 

- Fant først den elektriske feltstyrken: E = U/d = 112000 N/C

- Deretter fant jeg den elektriske kraften som virker på kulen: Fe = E * q = 5,6 * 10^-4N.

 

Men kan noen forklare hvorfor løsningen er gitt ved følgende formel: mgsin(a) = ma ?

Jeg er så dårlig på å se de trigonometriske sammenhengende i slike oppgaver..

Lenke til kommentar

Takk! :) Der gikk det opp et lys gitt.

 

Fyrer avgårde med et annet spørsmål, sittet og grublet litt på denne:

Vi fører en kvadratisk ledersløyfe med sidekant 5,0cm med farten 1,5m/s fra P til Q gjennom et homogent magnetisk felt (punktene ligger utenfor feltet). Feltstyrken er 10mT.

 

a)Hvor store er de induserte strømmene i ledersløyfen under denne forflytningen? Resistansen til ledersløyfen er 15mOhm.

 

b)Hvor stort er arbeidet vi har gjort for å føre ledersløyfen fra P til Q?

 

a) er grei, siden det bare er å sette inn i formelen for indusert ems, og deretter finne strømmen ved å se på forholdet mellom emsen og resistansen.

 

Jeg klarer ikke å finne arbeidet..

Lenke til kommentar

Kaller vinkelen mellom vertikalen og F for chart?cht=tx&chl=\alpha, og set opp Newtons 2. lov i x- og y-retning.

 

For x-retning:

chart?cht=tx&chl=S\sin(50^\circ)-F\sin\alpha=0 \qquad\qquad\qquad\qquad\qquad \qquad(1)

 

For y-retning:

chart?cht=tx&chl=F\cos\alpha-S\cos(50^\circ)-G =0\qquad\qquad\qquad (2)

 

Likning (1) gjev at

chart?cht=tx&chl=F\sin\alpha=S\sin(50^\circ) \qquad\qquad\qquad\qquad\qquad \qquad\qquad(3)

 

medan likning (2) gjev

chart?cht=tx&chl=F\cos\alpha=S\cos(50^\circ)+G \qquad\qquad\qquad \qquad\qquad(4)

 

Om du no deler likning (3) på likning (4), får du chart?cht=tx&chl=\alpha, gitt ved chart?cht=tx&chl=\tan\alpha:

p><p>\alpha = \arctan\left(\frac{S\cos(50^\circ)}{S\cos(50^\circ)+G}\right)

 

arctan er den inverse tangensfunksjonen, det er berre å trykke inn på kalkulator. Etter å ha funne chart?cht=tx&chl=\alpha putter du den verdien inn i t.d likning (3), so finn du F.

Endret av Torbjørn T.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...