Frexxia Skrevet 16. april 2010 Del Skrevet 16. april 2010 Ok, dette kan virke ganske dumt å spørre om, med tanke på tidspunktet, men hva slags R-Matte trenger jeg å kunne til en eventuell FY2-eksamen på videregående skole? Grunnen til at jeg spør, er fordi at jeg har dette faget og matematikk S2. Læreren min sier at integrasjon, noe vektorregning og noe derivasjon er alt jeg trenger fra R-matten, men føler at det muligens ligger noe mer under. På forhånd takk! Saond Jeg vil anbefale deg å kikke på tidligere års eksamener, men Imaginary har nevnt det meste. Matematikken i Fysikk 2 er ikke spesielt krevende. Lenke til kommentar
wingardium Skrevet 16. april 2010 Del Skrevet 16. april 2010 (endret) Enkel trigonometri, vektorregning og noe derivasjon vil jeg tro utgjør det meste. Kunne du (eller Frexxia eller noen andre )være så snill og fortelle meg mer spesifikk om disse (altså hvilke delkapitler i R, emnene innen trigonometri, vektorregning og derivasjon osv.)? Går kun S2, så har det travelt med å få i meg matte jeg ikke har lært, på litt over en måned til eksamen (om jeg kommer opp, som det er 98,2 % sannsynlighet for :!: ) og litt over en uke til heldagsprøven . Takk for hjelpen sålangt! Saond Endret 16. april 2010 av Saond Lenke til kommentar
kj_ Skrevet 16. april 2010 Del Skrevet 16. april 2010 Du kan jo prøve å trykke litt på hjemmesiden til cappelen: http://sinusr1.cappelendamm.no/ http://sinusr2.cappelendamm.no/ Lenke til kommentar
wingardium Skrevet 16. april 2010 Del Skrevet 16. april 2010 (endret) Du kan jo prøve å trykke litt på hjemmesiden til cappelen: http://sinusr1.cappelendamm.no/ http://sinusr2.cappelendamm.no/ Har sett på disse, men jeg lurer på mer spesifikk hvilke delkapitler, formler, type regninger som blir brukt i FY2. Etter å ha tatt en kjapp titt på eksamenseksemplarer, har jeg funnet ut at derivasjon (og antakelig integrasjon også )av sinus-, cosinus- og eksponentialligninger er noe jeg skal kunne. Men hva mer innen dette ? Trenger i tillegg å vite hva som er nødvendig av trigonometri og vektorregning også. Beklager maset, men jeg har liten peiling på denne matten egentlig, og er virkelig desperat etter å vite hva som må bankes inn i huet den neste uken fremover :!: Ellers takk for hjelpen! Saond Endret 16. april 2010 av Saond Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 16. april 2010 Del Skrevet 16. april 2010 Vektorforståelsen og trigonometrien ville jeg lagt mest innsats i, gitt at alle de nevnte emnene er ukjente. Lenke til kommentar
wingardium Skrevet 17. april 2010 Del Skrevet 17. april 2010 (endret) Vektorforståelsen og trigonometrien ville jeg lagt mest innsats i, gitt at alle de nevnte emnene er ukjente. Ok, er vell bare å lære om absolutt alt sammen innen disse da Blir en haug med arbeid fremover, men men. Fant heldigvis ut mer spesifikk om trigonometrien, nemlig at cosinussetningen i alle fall vil bli bruk for. (Skulle dog gjerne visst av mer spesifikk innen både trigonometrien og vektorregningen ) Takk for all hjelpen! Saond Endret 17. april 2010 av Saond Lenke til kommentar
justinvernon Skrevet 17. april 2010 Del Skrevet 17. april 2010 Vektorforståelsen og trigonometrien ville jeg lagt mest innsats i, gitt at alle de nevnte emnene er ukjente. Ok, er vell bare å lære om absolutt alt sammen innen disse da Blir en haug med arbeid fremover, men men. Fant heldigvis ut mer spesifikk om trigonometrien, nemlig at cosinussetningen i alle fall vil bli bruk for. (Skulle dog gjerne visst av mer spesifikk innen både trigonometrien og vektorregningen ) Takk for all hjelpen! Saond Du må være gud i å dekomponere vektorer. Lenke til kommentar
clfever Skrevet 20. april 2010 Del Skrevet 20. april 2010 (endret) Jo, det jeg lurer på, er strømretningen. For hvis vi skal anvende lenz lov-så sier den at retningen på strømmen er slik at strømmens magnet felt prøver å hindre forandring i fluksen innenfor strømsløyfen. Hva er strømretning for bilde et der magnetfeltet har retningen ut av papirplanet, og bilde 2 der magnetfeltet har retningen inn i papirplanet? Endret 20. april 2010 av clfever Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 20. april 2010 Del Skrevet 20. april 2010 Henholdsvis indusert magnetfelt inn i papirplanet (indusert strømretning med klokka) og ut av papirplanet (indusert strømretning mot klokka). Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 21. april 2010 Del Skrevet 21. april 2010 Se for dere en tennisbane. Du står på den ene siden, 15 meter unna nettet. Nettet er 0.92 meter høyt, og ballen slås fra en høyde på 2.5 meter. Du slår ballen(med horisontal begynnelsesfart), og den passerer akkurat over nettet. Hvordan finner man tiden ballen har brukt fra slag til passering av nettet? Hadde vi fått vite en hastighet eller kraft av noe slag kunne jeg kanskje klart den selv, men denne var vanskelig. Tid er definert som for eksempel v/a eller s/v, men vi får kun oppgitt s og vertikal a Noen tips? Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 21. april 2010 Del Skrevet 21. april 2010 Nevermind, skrev om en bevegelsesligning til dette for å finne ut hvor lang tid det tok ballen å falle vertikalt 1.58 meter, det tilsvarer nemlig tiden det tok ballen å passere nettet Lenke til kommentar
Daniel Skrevet 21. april 2010 Del Skrevet 21. april 2010 Ignorer den horisontale bevegelsen. Du vet hvor langt den falt, og med konstant akselerasjon er det lett å regne ut hvor lang tid det tok. Lenke til kommentar
Nerowulf Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 (endret) Lurer litt på hvilke krefter som skjer på en tilhengerkule. Jeg tar i utgangspunktet i at en bil står stille, og deretter akselerer opp til 100 km/t på 15 sek. Hengeren er på 750 kg. 26,8 m/s og deler det på 15sek. Og får aks på 1,85m/s^2. F = m*a = 750kg * 1.85 Ut i fra dette får jeg 1.39kN, altså ca 140 kg. Er dette riktig kraft på tilhengerkula? (sett bort i fra friksjon). Må jeg plusse på 7500 N fra tilhengeren? Og et spørsmål til. Hva blir den størst mulige kraften som kan oppstå (innenfor at en bil kjører i maks 100km/t, og ikke kan brå bremse/akselerere usannsynlig) Endret 22. april 2010 av Nerowulf Lenke til kommentar
Martin-sama Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 Skulle gjerne hatt noen som kunne kontrollert om løsningen av denne oppgaven er riktig. Hopper rett til oppgave b, siden a) er nokså grei og har ikke noe med resten av oppgaven å gjøre. "Et uelastisk tau med fast lengde = 10m er festet til en bro. En elastisk strikk er festet med den ene enden i tauet, og den andre enden i en person som hopper fra broen. Strikken har lengde = 12,4m når den ikke er belastet. Fra broen til bakken er det 84m. Anta at det er proposjonalitet mellom den kraften strikken utsettes for, og forlengelsen av den. Proposjonalitetskonstanten er k = 38,3N/m. En person som hopper, vil svinge opp og ned mange ganger for han kommer til ro. Fra Telemark opplevelser får vi opplyst at en person med masse m = 100kg kommer til ro ca. 48m under broen. b) Kontroller ved regning at opplysningen fra Telemark opplevelser er rett. Hvor mye mekanisk energi er da lagret i strikken? c) Gjør greie for energiomforinger som skjer i løpet av hoppet. Hvor mye mekanisk energi er gått over til andre energiformer? I resten av oppgaven kan du se bort fra friksjon. d) Hvor langt under broen er en person med massen m = 100kg når han har størst fart, og hva er den største farten han får? " Svar: b) Her tenkte jeg at det punktet der hopperen kommer til ro, der må kraften fra strikken, som virker oppover, være like stor som G-kraften. Det vil si at Fs = G Dette er da forlengelsen av strikken, og da må lengden av ubelastet strikk og tau legges til. Dette er 10m + 12,4m = 22,4m. Summen blir da 25,6m + 22,4m = 48m. Jeg regner med at denne er riktig. (?) Mekanisk energi som er lagret i strikken, er da gitt ved formelen: Da får jeg energi på 12550J. c) Her er jeg usikker. Er det snakk om hvor mye energi som blir lagret i strikken, og hopperens potensielle energi ved snupunktet i forhold til ved startposisjon? d)Her tenkte jeg at farten er størst etter hopperens frie fall. Dvs det punktet idét strikken begynner å bremse opp. Siden tauets lengde er 10m, så er hopperens høyeste fart 10m under broen. Og er farten er gitt ved formelen: V = 14m/s Lenke til kommentar
Flin Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 Svar: b) Her tenkte jeg at det punktet der hopperen kommer til ro, der må kraften fra strikken, som virker oppover, være like stor som G-kraften. Det vil si at Fs = G Dette er da forlengelsen av strikken, og da må lengden av ubelastet strikk og tau legges til. Dette er 10m + 12,4m = 22,4m. Summen blir da 25,6m + 22,4m = 48m. Ser rett ut. Mekanisk energi som er lagret i strikken, er da gitt ved formelen: Da får jeg energi på 12550J. Ser også rett ut. Ganske sikker på at den formlene du bruker er korrekt. c) Her er jeg usikker. Er det snakk om hvor mye energi som blir lagret i strikken, og hopperens potensielle energi ved snupunktet i forhold til ved startposisjon? Tenker du kan begynne med å se på hvor mye potensial energi han har før og etter hoppet. Hvor ble differansen av? d)Her tenkte jeg at farten er størst etter hopperens frie fall. Dvs det punktet idét strikken begynner å bremse opp. Siden tauets lengde er 10m, så er hopperens høyeste fart 10m under broen. Og er farten er gitt ved formelen: V = 14m/s Så lengden av strikken når ingen ting drar i den er null? Det er ikke det du får oppgitt i oppgaven. Lenke til kommentar
Martin-sama Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 Det er et veldig godt poeng! Takk skal du ha Takker også for hjelp på c) Lenke til kommentar
No Matter What You Say Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 Hvorfor beveger sjokkbølger seg raskere gjennom luft enn lyd? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 Hvorfor beveger sjokkbølger seg raskere gjennom luft enn lyd? Det er vel i utgangspunktet fordi det som eksiterer sjokkbølgen har beveget seg fortere enn lyden. AtW Lenke til kommentar
No Matter What You Say Skrevet 22. april 2010 Del Skrevet 22. april 2010 Jeg tenkte de fikk økt hastighet siden, man får en opphoping av "bølgetopper". Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 23. april 2010 Del Skrevet 23. april 2010 Hvis du mener trykk-sjokkbølge i løse lufta ved vanlige eksplosjoner så går den like raskt som lysen. Hvis du tenker på eksplosjoner med dynamitt eller lignende på bakken så kan lydens hastighet i bakken være høyere enn i lufta. Dermed beveger sjokkbølgen i bakken seg raskere enn i lufta. Presiser gjerne hva du mener med sjokkbølge. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå