Khaffner Skrevet 6. desember 2009 Del Skrevet 6. desember 2009 (endret) Hva var det badahl91 regnet ut i a da? Endret 6. desember 2009 av khaffner Lenke til kommentar
badahl91 Skrevet 6. desember 2009 Del Skrevet 6. desember 2009 mener fremdeles jeg har rett strikken bremser ikke mer enn tyngdekraften med en gang den strekkes Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 6. desember 2009 Del Skrevet 6. desember 2009 Jeg redigerte innlegget mitt for å gjøre det klarere. Badahl91 har rett, hopperen vil fortsette å ha positiv akselerasjon helt til han når likevektsposisjonen (der tyngdekraften er lik kraften fra strikken). Lenke til kommentar
.Lagrange. Skrevet 6. desember 2009 Del Skrevet 6. desember 2009 Har en oppgave som følger: "To 6,5 cm lange parallelle plater er plassert med en avstand på 1,3 cm mellom seg. Potensialforskjellen mellom platene er 250 V. Elektronets masse er m og ladning C. Elektronet plasseres i ro ved den negative platen, og blir akselerert i det elektriske feltet mellom platene. Bestem hastigheten til elektronet når det treffer den positive platen". Problemet her er at jeg kun vet hvordan man regner ut en slik fart om jeg har fått oppgitt det elektriske feltet mellom platene, E (E = F / q). Hvordan gjør man potensialforskjellen på 250 V om til E-verdien? Eller går det an å regne ut farten til elektronet uten å bruke "E-verdien"? (Elektronets masse og ladning er oppgitt i oppgaven men jeg orket ikke skrive de av ) Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 6. desember 2009 Del Skrevet 6. desember 2009 (endret) I det homogene feltet er E = V/d, der d er plateavstanden. Mer generelt har man . Dette gir altså: Endret 6. desember 2009 av Imaginary Lenke til kommentar
clfever Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Dere har sikkert vårt på Thunder coaster, en berg og dal bane laget av tre. Men så skal dere gjøre greie for de kreftene som virker på en person i forskjellige deler av banen. Hvordan gjør jeg det? Lenke til kommentar
.Lagrange. Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 (endret) I det homogene feltet er E = V/d, der d er plateavstanden. Mer generelt har man . Dette gir altså: Tusen hjerteligst! Det sparte meg mange grå hår, læreboka har ikke oppgitt den sammenhengen (selv om jeg nok burde klart å sett den selv. Elektrisitet er ikke min sterkeste side innen fysikk). Clfever: tegn deg en tegning av berg og dalbanen. Det forenkler visualiseringen av krefter. Du vil ha iallefall 4 krefter som jeg i farta ser for meg, hvis vi teller med "hjelpekrafta" for å få vogna til høyeste punkt fra starten. Skal du ta hensyn til friksjon og / eller luftmotstand? (Hvis ikke er det 3 krefter hvorav 1 ikke har innvirkning på netto energi) Endret 7. desember 2009 av .Lagrange. Lenke til kommentar
EB_Veyron Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Dere har sikkert vårt på Thunder coaster, en berg og dal bane laget av tre. Men så skal dere gjøre greie for de kreftene som virker på en person i forskjellige deler av banen. Hvordan gjør jeg det? Svinger til høyre/venstre>sentrifugalkrefter. Samme gjelder for bunner og topper bare at kreftene her virker opp eller ned og radien peker alltid samme vei som kreftene. Ved vektløshet på en topp er kraften sentrifugalkraften lik tyngdekraften bare at den virker motsatt vei av tyngdekraften. I bunnen av en dal adderer man tyngde-og sentrifugalkraften. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 (endret) Sentrifugalkrefter ftw Endret 7. desember 2009 av Herr Brun Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Tror man skal være forsiktig med å snakke om sentrifugalkrefter på en fysikkeksamen. De eneste kreftene som virker i en berg og dalbane er gravitasjonskraften og normalkraften fra underlaget. På toppen av et "berg" er normalkraften mindre (og noen ganger null, da er man "vektløs"), slik at man føler seg lettere. I bunnen av en "dal" er normalkraften større, og man føler seg tyngre. Om du setter opp Newtons andre lov og bruker at a=v^2/r og approksimerer toppen/bunnen med sirkelbuer kan du regne ut størrelsen på kreftene. F.eks hvor fort man må kjøre for å bli "vektløs" over en topp med en gitt radius, eller hvor mange G normalkraften er i bunnen av en dal. Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Har sett flere faglærere skrive sentrifugalkraft på løsningen av deres egne eksamensoppgaver ... Lenke til kommentar
tellicherry Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Jeg skal regne ut momentanakselerasjonen, men jeg skjønner det ikke. Den formelen er helt gresk for meg. Har en tabell full av tall, og her er i hvert fall de to første radene. Så hvis noen bare kunne regnet ut momentanakselerasjonen på den første og vist hvordan de gjorde det(så jeg har et eksempel å se på), så kan jeg greie resten selv =) Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Tror det blir Altså på første blir det Lenke til kommentar
tellicherry Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Er ikke det slik man regner ut gjennomsnittsakselerasjonen da? Eller er jeg fullstendig på jordet? For dette er formelen for momentanakselerasjon: Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Plott en graf over v(t) og bruk regresjon til å finne stigning. Lenke til kommentar
EB_Veyron Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Tror man skal være forsiktig med å snakke om sentrifugalkrefter på en fysikkeksamen. De eneste kreftene som virker i en berg og dalbane er gravitasjonskraften og normalkraften fra underlaget. På toppen av et "berg" er normalkraften mindre (og noen ganger null, da er man "vektløs"), slik at man føler seg lettere. I bunnen av en "dal" er normalkraften større, og man føler seg tyngre. Om du setter opp Newtons andre lov og bruker at a=v^2/r og approksimerer toppen/bunnen med sirkelbuer kan du regne ut størrelsen på kreftene. F.eks hvor fort man må kjøre for å bli "vektløs" over en topp med en gitt radius, eller hvor mange G normalkraften er i bunnen av en dal. Jeje, en sirkulær form for treghet da om du mener det er lettere å skjønne. Kreftene oppstår i alle fall som en følge av sentripetalakselerasjonen. Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Eller omvendt, sentripetalakselerasjonen oppstår på grunn av kreftene Lenke til kommentar
tellicherry Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Plott en graf over v(t) og bruk regresjon til å finne stigning. Nå har jeg laget en graf, og så har jeg puttet de tallene som skal puttes inn, i kalkulatoren og har fått opp dette her: Hva nå? Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Grafen viser farten til en leketøysrakett som blir skutt rett opp, som funksjon av tida. a) Hva er den største farten til raketten? ca 23 m/s b) Bestem akselerasjonen til raketten ved tidspunktet t=3s og t=7s. c) Anslå hvor høyt raketten kom før den datt ned igjen. Vi får ikke oppgitt noe funksjonsutrykk. Hvordan løser man da b og c? Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Det går vel an å bruke regresjon og få et tredjegradsuttrykk for funksjonen på kalkulatoren? Plot inn et par punkter og se hva kalkulatoren klarer. Så kan du jo jobbe videre med formelen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå